Stranda

Faktaboks

landareal:
845 km²
innbyggertall:
4 565
administrasjonssenter:
Stranda
fylke:
Møre og Romsdal
innbyggernavn:
strandar
målform:
nynorsk
kommunenummer:
1525
høyeste fjell:
Blåfjellet (1775 moh.)

Kommunevåpenet til Stranda kommune har to spisse blå flanker mot en gull bakgrunn

Stranda. Hellesylt sentrum ligger innerst i Sunnylvsfjorden ved Hellesyltfossen. Veien langs Sunnylvsfjorden hører til Vestlandets store fjordveier, med praktfull utsikt innover Geirangerfjorden. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Kart som viser hvor Stranda kommune ligger i Møre og Romsdal
Av /Store norske leksikon ※.
Sjøforsvarets fregatt KNM Roald Amundsen på seilas i Sunnylvsfjorden.
Av /Forsvaret.

Stranda er en kommune i Møre og Romsdal fylke, på Sunnmøre, omfatter områdene omkring indre del av Storfjorden med dens armer, Sunnylvsfjorden og Geirangerfjorden, og fjelltraktene omkring. Disse strekker seg i sørøst og sør til grensen mot henholdsvis Innlandet og Vestland fylker.

Stranda ble opprettet som kommune i 1837 ved etableringen av det lokale selvstyret. Kommunen ble i 1892 delt ved utskilling av Stordal; etter denne delingen utgjorde Stranda 276 km² og hadde 1521 innbyggere. Stranda fikk sine nåværende grenser i 1965 ved en sammenslåing med Sunnylven. Da var Strandas befolkning økt til 3437 innbyggere.

Stranda grenser i nordøst og øst til Fjord, i sørøst til Skjåk i Innlandet, i sør til Stryn i Vestland, i sørvest til Hornindal, i vest til Ørsta og i nordvest til Sykkylven.

Natur

Berggrunnen i Stranda hører til grunnfjellet, men har en struktur som er sterkt påvirket av den kaledonske fjellkjedefoldingen (kaledonske orogenese). Gneis av ulike typer er dominerende bergart. Enkelte steder er det mindre forekomster av mørkere (ultramafiske) dypbergarter, (blant annet sør for Stranda tettsted) og eklogitt (øverst i Strandadalen); det er likeledes forekomster av olivin. Dette er bergarter som har trengt seg opp gjennom gneisdekkene eller blitt blottlagt ved erosjon i disse dekkene.

Landskapet i kommunen har alpin karakter med topper som i vest når 1691 meter over havet (Kvitegga i Strandas del av Sunnmørsalpane), i øst 1775 meter over havet (Blåfjellet øst for Geiranger, kommunens høyeste fjell), og med fjellsider som stuper bratt ned i fjorden fra 700–900 meter over havet i ytre del av kommunen og opptil 1500 meter over havet lengst inne. Utformingen av det kraftige relieffet i landskapet er et resultat av særlig fire forhold: de harde bergartene i grunnfjellet, strukturene i berggrunnen skapt av foldingen i kaledonsk tid, den senere landhevingen i tertiær og ikke minst iserosjonen gjennom flere istider i de siste rundt 900 000 år.

Åkneset, midt på vestsiden av Sunnylvsfjorden, er det et meget rasfarlig parti som vil kunne forårsake en katastrofal flodbølge når det en gang raser ut i fjorden. Sprekkdannelsen ble oppdaget i 1983 og fjellpartiet har siden vært under kontinuerlig overvåking ved hjelp av stadig mer avansert måleutstyr.

Geirangerfjorden er en verdenskjent turistattraksjon som i 2005 ble oppført på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv.

Lavere land finnes i trange daler ved botnen av fjordene og i Strandadalen. Av kommunens areal ligger 70 prosent høyere enn 600 meter over havet.

Bosetning

Bosetningen i Stranda viser en sterk konsentrasjon til tettstedet og administrasjonssenteret Stranda og i det gode jordbruksdistriktet i Strandadalen ovenfor. Her bor rundt 76 prosent av kommunens befolkning (2020). Det er relativt tett bosetning også i grenda Liabygda på østsiden av Storfjorden og i Geiranger innerst i Geirangerfjorden; begge steder med rundt fem prosent av kommunens befolkning. Resten av befolkningen, rundt 15 prosent, er fordelt mellom Hellesylt med de korte dalene innenfor og vestsiden av Sunnylvsfjorden med henholdsvis 13 og 2 prosent.

I 2019 bodde 71 prosent av Strandas befolkning i tettsteder; foruten kommunesenteret Stranda gjelder dette Hellesylt i botnen av Sunnylvsfjorden. Samme år bodde til sammenligning 73 prosent av befolkningen i fylket som helhet i tettsteder.

Folketallet i kommunen viste jevn vekst fra krigen og frem til omkring 1970. Det lå nokså stabilt på 1970-tallet, men viste noe nedgang på 1980-tallet. Fra rundt 1990 har folketallet stort sett vært stabilt, så også i tiårsperioden 2010–2020, mot en vekst på gjennomsnittlig 1,1 prosent årlig for Sunnmøre og 0,7 prosent i fylket som helhet (basert på kommune- og fylkesinndelingen i 2020).

Næringsliv

Jordbruket er i stor grad basert på melkeproduksjon og saue- og geitehold. Stranda har størst geitehold blant kommunene på Sunnmøre, og har også et betydelig sauehold (2019). I de luneste stedene ved fjorden dyrkes frukt. I 2019 var tre prosent av Strandas arbeidsplasser i primærnæringene.

Stranda er imidlertid først og fremst en industrikommune; i 2019 var 32 prosent av kommunens arbeidsplasser i industri, 46 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon.

Industriutviklingen i Stranda begynte i 1907 med et kurvmøbelverksted. En rekke møbelfabrikker ble etter hvert etablert, og i 2019 utgjorde møbelindustrien 15 prosent av industrisysselsettingen. Dominerende industribransje etter sysselsetting er likevel næringsmiddelindustrien (blant annet Stabburet Stranda (pizza) og Grilstad AS avdeling Stranda (kjøttvarer)) med 70 prosent av industriens sysselsatte dette året. Ellers har kommunen mindre innslag av verkstedindustri (i alt elleve prosent, hvorav maskinindustri seks og metallvareindustri fem prosent) og gummi-, plast- og mineralsk industri (tre prosent).

Turisttrafikken har stor økonomisk betydning flere steder i kommunen, men har en særlig betydning i Geiranger. I Hevsdalen vest for kommunesenteret ligger Strandafjellet Skisenter.

Stranda er en relativt liten kraftkommune med i alt tolv kraftverk som har en samlet maskininstallasjon på 49 MW og en midlere årsproduksjon på 198 gigawattimer (GWh) per 2019. Største kraftverk etter årlig produksjon er Fausa II på østsiden av Storfjorden nord for kommunesenteret med 44 GWh, største fallhøyde har Embla i Strandadalen med 412 meter.

Stranda har nettoinnpendling, det vil si at kommunen har flere arbeidsplasser enn bosatte yrkestakere. Stranda har på denne bakgrunn svært lav utpendling, og av samme årsak større innpendling enn vanlig for kommuner på Strandas størrelse. Av Strandas bosatte yrkestakere har 17 prosent arbeid utenfor kommunen; fire prosent i Sykkylven og tre prosent i både Ålesund og Fjord (2019 etter kommuneinndelingen fra 2020). De fleste innpendlerne kommer fra de samme tre kommunene.

Samferdsel

Stranda sentrum med fergeleiet og Storfjorden utover i bakgrunnen
Stranda sentrum
Lisens: CC BY SA 3.0

Fylkesvei 60 fra Ålesund går via Sykkylven gjennom Stranda og Hellesylt til E39 i Grodås i Volda og videre via Stryn tilbake til E39 i Byrkjelo i Vestland. Stranda tettsted har fergeforbindelse med Liabygda på østsiden av Storfjorden; derfra går fylkesvei 650 langs fjorden til Sjøholt og E39 (Kristiansand–Trondheim) og E136 (Ålesund–Dombås). Fra Hellesylt er det fergeforbindelse inn Geirangerfjorden til Geiranger.

Fra Geiranger går fylkesvei 63 i et imponerende veianlegg opp de stupbratte dalsidene mot sørøst over fjellet til Grotli i Skjåk kommune i Oppland, likeledes opp den stupbratte fjellsiden på nordsiden av Geirangerfjorden (Ørneveien) og over fjellet til Eidsdal ved Norddalsfjorden. Fra fylkesvei 63 ved Djupvasshytta fører den private Nibbevegen til toppen av Dalsnibba (1476 meter over havet) med en storslått utsikt.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Stranda hører til Møre og Romsdal politidistrikt, Sunnmøre tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Sunnmøre regionråd.

Stranda kommune tilsvarer de fire soknene Geiranger, Liabygda, Stranda og Sunnylven i Nordre Sunnmøre prosti (Møre bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Stranda til Søndmør fogderi i Romsdals amt.

Delområder og grunnkretser i Stranda

For statistiske formål er Stranda kommune (per 2019) inndelt i to delområder med til sammen 18 grunnkretser:

  • Stranda/Liabygda: Liabygda, Ødegard/Langlo, Langlo, Storgjerde, Sløgstadmarka/Ringstad, Ringstad, Sløgstad, Kjølås, Hagen/Helsemfeltet, Bygda, Furset, Helstad, Fjørstad
  • Sunnylven/Geiranger: Hellesylt, Tronstad, Hauge, Bjørdal/Frøysa, Geiranger

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent 1986) har to spisse blå flanker mot en gull bakgrunn; illuderer fjord og fjell.

Navnet er bestemt form entall av strand.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Kjølås, Gerhard og Olav Langlo: Stranda bygdebok, 1954–1964, tre bind
  • Lillebø, Peter Andreas med flere: Sunnylven og Geiranger, andre utgave, 1993–1999, to bind, isbn 82-992249-6-9, Finn boken

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg