Kommunevåpenet til Stranda kommune har to spisse blå flanker mot en gull bakgrunn

. Begrenset gjenbruk

Stranda, kommune i Møre og Romsdal fylke, på Sunnmøre, omfatter områdene omkring de indre delene av Storfjorden, Sunnylvsfjorden og Geirangerfjorden, og fjelltraktene omkring, i sørøst og sør til grensen mot henholdsvis Oppland og Sogn og Fjordane.

Stranda ble i 1837 opprettet som kommune ved etableringen av det lokale selvstyret. Kommunen ble i 1892 delt ved utskilling av Stordal; etter denne delingen utgjorde Stranda 276 km2 og hadde 1521 innbyggere. Stranda fikk sine nåværende grenser i 1965 ved en sammenslåing med Sunnylven.

Stranda grenser i nordøst til Stordal, i øst til Norddal, i sørøst til Skjåk i Oppland, i sør til Stryn og i sørvest til Hornindal, begge i Sogn og Fjordane, i vest til Ørsta og i nordvest til Sykkylven.

Berggrunnen i Stranda hører til grunnfjellet, men har en struktur som er sterkt påvirket av den kaledonske fjellkjedefoldingen (kaledonsk orogenese). Gneis av ulike typer er dominerende bergart. Enkelte steder er det mindre forekomster av mørkere (ultramafiske) dypbergarter, (blant annet sør for Stranda tettsted) og eklogitt (øverst i Strandadalen); det er likeledes forekomster av olivin. Dette er bergarter som har trengt seg opp gjennom gneisdekkene eller blitt blottlagt ved erosjon i disse dekkene.

Kommunen er preget av et alpint landskap med topper som i vest når 1691 moh. (Kvitegga i Strandas del av Sunnmørsalpene), i øst 1775 moh. (Blåfjellet øst for Geiranger, kommunens høyeste fjell), og med fjellsider som stuper bratt ned i fjorden fra 700–900 moh. i ytre del av kommunen og opp til 1500 moh. lengst inne. Utformingen av det kraftige relieffet i landskapet er et resultat av særlig fire forhold: de harde bergartene i grunnfjellet, strukturene i berggrunnen skapt av foldingen i kaledonsk tid, den senere tertiære landhevingen og ikke minst iserosjonen gjennom flere istider i de siste rundt 900 000 år.

Åkneset, midt på vestsiden av Sunnylvsfjorden, er det et meget rasfarlig parti som vil kunne forårsake en katastrofal flodbølge når det en gang raser ut i fjorden.

Geirangerfjorden er en verdenskjent turistattraksjon som i 2005 ble oppført på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv.

Lavere land finnes i trange daler ved botnen av fjordene og i Strandadalen. 70 prosent av arealet ligger over 600 moh. 

Bosetningen i Stranda viser en sterk konsentrasjon til tettstedet og administrasjonssenteret Stranda og i det gode jordbruksdistriktet i Strandadalen ovenfor. Her bor rundt 78 prosent av kommunens befolkning (2015). Det er relativt tett bosetning også i grenda Liabygda på østsiden av Storfjorden og i Geiranger innerst i Geirangerfjorden; begge steder med rundt fem prosent av kommunens befolkning 2015. Resten av befolkningen, rundt tolv prosent, finner vi i Hellesylt og de korte dalene innenfor.

I 2014 bodde 69 prosent av Strandas befolkning i tettsteder; foruten Stranda gjelder dette Hellesylt i botnen av Sunnylvsfjorden. Til sammenligning bodde dette året 70 prosent av befolkningen i fylket som helhet i tettsteder.

Folketallet i kommunen viste jevn vekst fra krigen og frem til omkring 1970. Det lå stabilt på 1970-tallet, men viste noe nedgang på 1980-tallet. Fra rundt 1990 har folketallet stort sett vært stabilt, så også i tiårsperioden 2005–2015, mot en vekst på gjennomsnittlig 1,0 prosent årlig for Sunnmøre og 0,8 prosent i fylket som helhet.

Jordbruket er i stor grad basert på melkeproduksjon og saue- og geitehold; Stranda har størst saue- og geitehold blant kommunene på Sunnmøre (2013). I de lune stedene ved fjorden dyrkes frukt. I 2014 var fire prosent av Strandas arbeidsplasser i primærnæringene.

Stranda er først og fremst en industrikommune; i 2014 var 34 prosent av kommunens arbeidsplasser i industri, 46 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning.

Industriutviklingen begynte i 1907 med et kurvmøbelverksted. En rekke møbelfabrikker ble etter hvert etablert, og i 2013 utgjorde møbelindustrien 16 prosent av industrisysselsettingen. Viktigste bransje etter sysselsetting er imidlertid næringsmiddelindustri (blant annet Stabburet Stranda (pizza) og Grilstad AS avd. Stranda (kjøttvarer)) med 71 prosent av industriens sysselsatte dette året. Ellers har kommunen mindre innslag av verkstedindustri (i alt sju prosent, hvorav metallvareindustri fire prosent) og gummi-, plast- og mineralsk industri (fire prosent).

Turisttrafikken har stor økonomisk betydning flere steder i kommunen, men særlig i Geiranger. På Strandafjellet finnes et alpinanlegg.

Stranda er en relativt liten kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 200 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er 12 kraftverk i kommunen, største fallhøyde er 80 meter.

Av Strandas bosatte yrkestakere har 19 prosent arbeid i andre kommuner, i alt åtte prosent i nabokommunene Sykkylven, Ørsta, Norddal og Stordal og tre prosent i Ålesund (2014). Stranda har sammen med Sykkylven den laveste utpendlingen blant Sunnmørskommunene.

Fv. 60 fra Ålesund går via Sykkylven gjennom Stranda og Hellesylt til Stryn og Byrkjelo i Sogn og Fjordane. Stranda tettsted har fergeforbindelse med Liabygda på østsiden av Storfjorden; derfra går Fv. 650 langs fjorden til Sjøholt i Ørskog med tilknytning til E 136 Ålesund–Dombås. Fra Hellesylt er det fergeforbindelse inn Geirangerfjorden til Geiranger.

Fra Geiranger går Fv. 63 i imponerende veianlegg opp de stupbratte dalsidene mot sørøst over fjellet til Grotli i Skjåk kommune i Oppland, likeledes opp den stupbratte fjellsiden på nordsiden av Geirangerfjorden (Ørneveien) og over fjellet til Eidsdal ved Norddalsfjorden. Fra Fv. 63 ved Djupvasshytta fører den private Nibbeveien til toppen av Dalsnibba (1476 moh.) med en storslått utsikt.

Stranda hører til Møre og Romsdal politidistrikt, Sunnmøre tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Sunnmøre regionråd.

Stranda kommune tilsvarer de fire soknene Geiranger, Liabygda, Stranda og Sunnylven i Austre Sunnmøre prosti (Møre bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Stranda til Søndmør fogderi i Romsdals amt.

For statistiske formål er Stranda kommune (per 2016) inndelt i to delområder med til sammen 18 grunnkretser:

  • Stranda/Liabygda: Liabygda, Ødegard/Langlo, Langlo, Storgjerde, Sløgstadmarka/Ringstad, Ringstad, Sløgstad, Kjølås, Hagen/Helsemfeltet, Bygda, Furset, Helstad, Fjørstad
  • Sunnylven/Geiranger: Hellesylt, Tronstad, Hauge, Bjørdal/Frøysa, Geiranger

Kommunevåpenet (godkjent 1986) har to spisse blå flanker mot en gull bakgrunn; illuderer fjord og fjell.

Navnet er bestemt form entall av strand.

  • Kjølås, G. & O. Langlo: Stranda bygdebok, 1954–64, 3 b.
  • Lillebø, P.A. m.fl.: Sunnylven og Geiranger, 2. utg., 1993–99, 2 b., isbn 82-992249-6-9, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.