Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

av Lars Mæhlum. CC BY SA 3.0

Tønsberg, kommune i Vestfold fylke, ligger på vestsiden av Oslofjorden, og omfatter kyststrekningen fra Åsgårdstrand via Tønsberg sentrum til Vear i Tønsbergfjorden. Bysenteret ligger rett nord for Nøtterøy, på halvøya mellom Byfjorden i vest og fjordbassenget Træla i øst. Kommunen fikk sine nåværende grenser 1988 da Sem kommune ble innlemmet i Tønsberg.

Fram til 31. desember 2016 var Vear og Hognes/Bjelland en del av både kommunene Tønsberg og Stokke. I forbindelse med sammenslåingen av kommunene Sandefjord, Andebu og Stokke til Sandefjord kommune per 1. januar 2017 vedtok Kommunal- og moderniseringsdepartementet 18. desember 2015 at Vear og Hognes/Bjelland fra 1. januar 2017 skulle være en del av Tønsberg kommune. Dette er en av de største grensejuseringer som er foretatt mellom norske kommuner.

I forbindelse med regjeringens Solbergs kommunereform vedtok Stortinget 8. juni 2017 at Re kommune og Tønsberg kommune slås sammen senest fra 1. januar 2020.

Berggrunnen i kommunen består i sin helhet av Oslofeltets magmatiske bergarter, lava fra bysenteret og nordover, dypbergarter (syenitt, granitt) ved Tønsbergfjorden i sørvest, på Nøtterøy og småøyene i sørøst. Fra bysenteret og nordover har jordskjelv, forkastninger og lavautbrudd dannet småkuperte, langstrakte og skogkledde porfyråser med sprekkedaler nord-sør. Istidene i kvartær har slipt og skurt ned landskapet til dagens form. De fleste steder er berggrunnen dekket av marin sand og leire, særlig i vest. (Se også Vestfold - geologi og landformer). Gjennom Tønsberg fra nordøst til sørvest går Raet (over Barkåker og Sem tettsted). Dette gjennombrytes av Aulielva som munner ut i Byfjorden vest for bysenteret. Høyeste punkt er Undrumsåsen (145 moh.) på grensen til Re i nordvest. Det er i alt fem naturreservater i kommunen: Akersvannet (våtmark, også i Stokke), Bliksekilen (våtmark), Gullkronene (edelløvskog), Ilene (våtmark) og Presterødkilen (våtmark). Ved Karlsvika er det et plantefredningsområde hvor verneformålet er å bevare den nasjonalt svært sjeldne og truede arten hestekjørvel og dens livsmiljø.

Foruten Tønsberg tettsted (51 061 innbyggere 2016, hvorav 17 073 innbyggere i Nøtterøy kommune, finnes tettstedene Barkåker (1 696) og Sem (2 392). Tettstedet Åsgårdstrand på grensen til Horten i nord har 176 innbyggere i Tønsberg kommune. Inkludert omland er Tønsberg Norges niende største by.

Nyere boligområder i sør, Husøy, i øst Ringshaug og Basbergrønningen og i vest Hogsnes/Bjelland-området samt Kongsåsen. Fra 1990-årene økende byggeaktivitet i de sentrale strøk av byen, også på tidligere næringsområder, blant annet på tidligere Kaldnes Mek. Verksted ved Byfjorden, nedlagt 2001 (Kaldnes Brygge). I de senere år har det vært en vesentlig utbygging av boliger på Jarlsø. I perioden 2000–15 hadde Tønsberg en befolkningsvekst på 20,8 % mot 14,0 % i fylket som helhet. Tønsberg og Horten kommuner har størst andel av befolkningen i Vestfold fylke bosatt i tettbygde strøk: 94,6 % mot 84,8 % for fylket som helhet. Se også Vestfold-befolkning.

Tønsberg har lange tradisjoner innenfor shipping, industri og handel. Næringslivet i dag er preget av allsidighet og bedriftene er for en stor del små og mellomstore. I alt hadde Tønsberg i 2014 27 883 arbeidsplasser. I I 2014 var den prosentvise andelen av den totale sysselsettingen i kommunen i de største næringene som følger: helse og sosialtjenester 25,4, varehandel og motorvognreparasjon 15,3, offentlig administrasjon og forsvar 10,0 og industri 8,1. Viktigste industribransjer er næringsmiddelindustri, blant annet et større slakteri og et større meieri, samt en flatbrødfabrikk. Nortura Tønsberg er Norges største pølsefabrikk. Også verkstedindustrien er betydelig, særlig metallvareindustri, likeledes kjemisk industri med blant annet Essos raffineriSlagentangen. Ellers merkes en større sølvvarefabrikk og landets eneste klokkestøperi på Nauen i Sem. Noe industri på området til tidligere Kaldnes Mek. Verksted, der det i de senere år har skjedd en større utbygging av bolig- og næringsbygg (Kaldnes Brygge). De viktigste industriområdene ligger langs Kanalen og de tilstøtende områder av Byfjorden, både på fastlands- og Nøtterøysiden. Viktige industriområder finnes også langs Oslofjorden fra Husøy og nordover til Valløy og Slagentangen. Mindre industriområder i tettstedene ellers, særlig Sem og Barkåker. Se også Vestfold - industri. På kysten er det atskillig sommerturisme.

Jordbruket spiller stor rolle i det tidligere Sem. Rundt 3/4 av jordbruksarealet benyttes til korndyrking. Det drives ellers et allsidig husdyrhold og et betydelig hagebruk, særlig grønnsakdyrking på friland (gulrot, blomkål, løk) og produksjon av blomster i drivhus. Av husdyr betyr hønseholdet mye, det holdes også noe storfe.

Tønsberg var i 2014 den eneste kommunen i Vestfold som hadde netto innpendling. 15 271 arbeidstakere pendlet til Tønsberg, mens 8 500 pendlet fra Tønsberg. Innpendlingen fra Nøtterøy kommune er spesiell stor.

I byen utkommer dagsavisen Tønsbergs Blad, som i 2016 hadde et opplag på 18 159.

Historisk oversikt Forstørr Forminsk

  1. 871

    Offisielt grunnleggelsesår for Tønsberg. Før dette var det, ifølge Snorre Sturlasson, kjøpstad på stedet.

  2. 912

    Bjørn Farmann, den første Vestfold-konge, sitter i Tønsberg.

  3. 970

    Den første kongehylling på Haugating. Senere blir 16 andre konger hyllet her.

  4. 1191

    Tønsberg får sin første kirke (Mikaelskirken på Slottsfjellet).

  5. 1277
  6. 1503

    Byen plyndres og alle bygninger på Slottsfjellet brennes av svenskene.

  7. 1536

    Hele byen med unntak av to kirker brenner.

  8. 1671

    Norges stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve foreslår å nedlegge Tønsberg og overføre befolkningen til Larvik. Forslaget faller etter sterke protester.

  9. 1796

    Tønsberg Reberbane (nå ScanRope) grunnlegges.

  10. 1839

    Den første avisen (Tønsberg Ugeblad) etableres.

  11. 1859

    Tønsberg Sjømannsskole åpnes.

  12. 1875

    Dampskipsforbindelse med Oslo.

  13. 1876

    Byutvidelse. Ny blomstringstid.

  14. 1881

    Jernbaneforbindelse; Vestfoldbanen åpnes.

  15. 1899
  16. 1919

    Fylkessykehuset innvies.

  17. 1939
  18. 1948

    Tønsberg blir bispesete i det nye Tunsberg bispedømme.

  19. 1988

    Tønsberg og Sem kommuner slås sammen til nye Tønsberg kommune.

  20. 1992

    Skipsbyggingsvirksomheten ved Kaldnes Mek. Verksted legges ned.

  21. 2005

    Tønsberg blir hovedsete for det nye Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Gjennom byen går Vestfoldbanen med hyppige avganger til Oslo. Utenfor bysenteret går gamle E18 stort sett på Raet. Ny firefelts motorvei i 2014 på innsiden av Raet. Fra denne fører Fv. 308 fra Gullikrysset inn til bysenteret og videre til Nøtterøy og Tjøme. Vest for Hesbykrysset på E18 fører Fv. 312 til tettstedet Andebu og og øst for dette krysset til Sem. Fra Aulerødkrysset på E18 fører Fv. 300 til bysenteret. Langs kysten fører Fv. 311 nordover til Åsgårdstrand. Fv. 35 går nordover gjennom Indre Vestfold til Hokksund og Hønefoss, Fv. 303 øst for E18 fører til tettstedene Stokke og Sandefjord. Nordover går Fv. 325 til Horten. Tønsberg havn har stor aktivitet og hadde 2005 over 1 250 anløp med en varemengde på 250 000 tonn. I tillegg kommer trafikken ved de øvrige havnene i Tønsberg havnedistrikt, Slagentangen (oljeraffineri), Vallø, Jarlsø og Husøy. Tønsberg gjestehavn har 250 plasser. Byen er en av Norges største gjestehavner i sommermånedene. Se artikkelen om Jarlsberg flyplass. Det går hurtigbåt onsdag, fredag, lørdag og søndag fra påske til oktober mellom Tønsberg, Østre Bolærne og Vestre Bolærne.

Foruten biskopen i Tunsberg og Agder lagmannsrett har den fylkeskommunale administrasjonen, fylkesmannen i Vestfold og andre fylkeskontorer på statlig nivå, samt HELFO servicesenter og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), sete i Tønsberg. Fra 2016 ble Tønsberg også hovedsete for Sør-Øst politidistrikt, som omfatter fylkene Buskerud, Telemark og Vestfold. Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS har sitt administrasjonskontor i Tønsberg og brannstasjoner i Horten (Kopstad), Nøtterøy og Tønsberg.

Valgdirektoratet ble etablert i 2016 og har sete i Tønsberg, samlokalisert med DSB. Direktoratet skal støtte kommunene og fylkeskommunene i den praktiske gjennomføringen av valg, samt ha ansvar for informasjon til velgerne og opplæring av fylkeskommuner og kommuner.

Tønsberg hører til Sør-Øst politidistrikt, Tønsberg tingrett og Agder lagmannsrett.

Kommunen er med i Vestfold regionråd sammen med Hof, Holmestrand, Horten, Lardal, Larvik, Nøtterøy, Re, Sandefjord og Tjøme.

Tønsberg kommune tilsvarer de fire soknene Nordre Slagen, Sem, Søndre Slagen og Tønsberg i Tønsberg domprosti (Tunsberg bispedømme) i Den norske kirke.

For statistiske formål er Tønsberg kommune (per 2016) inndelt i 13 delområder med til sammen 94 grunnkretser.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Tønsberg til Jarlsberg fogderi i Jarlsberg og Larviks amt.

Tønsberg er Norges eldste by, grunnlagt 871. Fram til 1671 var Tønsberg den eneste byen i Vestfold. Byen ble opprinnelig anlagt like nedenfor det 63 meter høye Slottsfjellet ned mot Byfjorden. I dette området finner man ruiner av flere kirker, St. Olavs kloster og en kongsgård fra 1200-tallet. Byen hadde sin storhetstid i middelalderen. I Norge er Tønsberg, Trondheim, Bergen, Stavanger, Sarpsborg og Oslo middelalderbyer. I 1201 ble Tunsberghus festning beleiret av kong Sverre og til slutt oppgitt av baglerne. I senmiddelalderen var Tønsberg en av landets tre hansabyer (ved siden av Bergen og Oslo). Byens posisjon ble svekket etter svartedauden, og nedgangen ble forsterket av plyndringen og brenningen av Tunsberghus i 1503 og en svært ødeleggende bybrann i 1536. Særlig etter reformasjonen mistet Tønsberg mye av sin betydning. Men byen fikk litt etter litt et nytt økonomisk oppsving, på 1700-tallet ble det bygd saltverkValløy, og særlig fra midten av 1800-tallet, da skipsfarten satte sitt preg på byen (flere rederier, blant annet Wilh. Wilhelmsens rederi). Fra slutten av hundreåret også sel- og hvalfangst, som ble startet av Svend Foyn. Hans barndomshjem fra 1750 i Nedre Langgate 18 er fredet. Det samme gjelder hans bolig fra ca. 1700 i Storgaten 54 og Svend Foyns arbeiderboliger fra 1857 til 1870, som nå er et leiegårdsanlegg. Kaldnes Mek. Verksted, åpnet i 1899, førte til ytterligere vekst og utvikling. Under den første verdenskrig var inntekter fra skipsfarten av stor betydning, og i mellomkrigstiden betydde hvalfangsten i Sørishavet meget for byens økonomiske situasjon.

Slottsfjellet har ruiner av Tunsberghus og rester av Mikaelskirken. Et tretårn fra 1856 på Slottsfjellet brant ned i 1874. I 1888 ble det nye tårnet innviet. Tårnet som er Tønsbergs viktigste ikon, symboliserer Slottsfjellsområdets tilknytning til middelalderen, se artikkelen Tunsberghus. På Haugar er det gravhauger som skal være reist over Harald Hårfagres to sønner Olav og Sigurd. I Storgaten er det ruiner etter Olavskirken, engang Nordens største rundkirke. Kommunen har mange rike fornminner. Osebergfunnet, et av de betydeligste gravfunn fra vikingtiden, er fra gården Oseberg i Slagen. En kopi av vikingskipets baug er utstilt på Vestfold fylkesmuseum. Sem kirke er Vestfolds eldste kirke, bygd på 1100-tallet. Ved kirken ligger Jarlsberg hovedgård med hovedbygning fra 1683. Her finner en Farmannshaugen, en av landets største gravhauger.

Øst for byens sentrum ligger høydedraget Haugar (Møllebakken), tingsted fra Harald Hårfagres tid og kroningsplass for konger i middelalderen. Sørøst for Haugar ligger byens gamle rådhus Gunnarsbø. Byens nåværende rådhus ligger øst for Slottsfjellet ved jernbanestasjonen. Tønsberg domkirke er en langkirke i nygotisk stil fra 1858, bygd i upusset rød teglstein og tegnet av arkitekt Christian Heinrich Grosch. Domkirken bleoppført på den tidligere Lavranskirkens grunn. Nord for Slottsfjellet ligger Vestfold fylkesmuseum, og på høydedraget nord for byens sentrum er det en stor idrettspark. Ved foten av Slottsfjellet ligger Slottsfjellsmuseet IKS, som med tiden vil bli et sentralt middelaldermuseum hvor byens og Vestfolds historie sees i sammenheng med nasjonale og internasjonale interesser. I museets Vikinghall er Norges fjerde vikingskip, handelsskipet fra Klåstad, som er det eneste bevarte vikingskip plassert utenfor Oslo. Haugar Vestfold Kunstmuseum, regionmuseum for billedkunst og kunsthåndverk, åpnet for publikum 1995. Nytt bibliotek med særpreget arkitektur stod ferdig 1993. Jarlsberg travbane. Tønsberg Kystkultursenter åpnet i 1996 på Teie i en tidligere ubåtstasjon.

Kommunevåpenet (i bruk fra 1200-tallet) har et steintårn og en mur på et fjell (alt i sølv) med et sølv skip mot blå bølger; alt mot en blå bakgrunn. Våpenet har utgangspunkt i et segl fra middelalderen og henspiller på Slottsfjellet, men er først i nyere tid tatt i bruk som opprinnelig.

Navnet kommer av norrønt Túnsberg, der førsteleddet er tún, opprinnelig 'gård, gjerde' senere 'inngjerdet sted', her muligens i betydningen 'borg'. Sisteleddet sikter til Slottsfjellet og navnet Túnsberg forteller om borg- eller festningsverket da byen ble til.

  • Gjessing, Helge: Tunsbergs historie i middelalderen til 1536, 1913, Finn boken
  • Hoff, Johan Albert: Tønsberg: bidrag til byens historie, 1900, Finn boken
  • Johnsen, Arne Odd: Tønsberg gjennom tidene, 1971, Finn boken
  • Johnsen, Oscar Albert, red.: Tønsbergs historie, 1929–54, 3 b. i 4
  • Paulsen, Carl E.: Gamle Tønsberg: boken om folk og de gamle gater, 1953, Finn boken
  • Sem og Slagen: en bygdebok, 1945–63, 4 b. i 5, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

26. juni 2010 skrev Thor Kleppe

Det står i artikkelen at Tønsberg er Norges eldste by. Senere forskning viser at det er en meget tvilsom påstand, som først og fremst baseres på usikre kilder (Snorre). Arkeolog og byantikvar i Bergen Siri Myrvold mener det er lite sannsynlig at Tønsberg er eldst.
Det ville være langt mer seriøst å skrive at Tønsberg er en av Norges eldste byer.

26. juli 2010 svarte Arne Bjørn Gjernes

Takk for kommentar(er). Tønsbergs status som Norges eldste by har vært og er omdiskutert. Tidligere leksika har vel også operert med betegnelsen Nordens eldste by. Når det gjelder Tønsberg som by er dette diskutert i " De første 200 årene - nytt blikk på 27 skandinaviske middelalderbyer" (UBAS - universitetet i Bergen arkeologiske skrifter nr 5 2008)Innfallsvinkelen er bl.a. : Kan man arkeologisk definere urbanisering? Kan man med arkeologisk materiale egentlig skille en landsby fra en by? Hvilke forutsetninger for urbanisering finnes ?
<br />
<br />Historiefaget bygger på ulike kilder og Eli Ulriksen viser i artikkelelen om Tønsberg til at det er få arkeologiske spor før år 1000 bortsett fra jordbruk (ardspor)og gravhaugene på Haugar fra 400-500-tallet.
<br />En sitter da igjen med Snorre som skriftlig kilde til betegnelsen "Norges eldste by", basert på hans beskrivelse fra 1230-årene, i forbindelse med kong Harald Hårfagres reise til slaget ved Hafrsfjord på slutten av 800-tallet. Første gang byen omtales i en samtidskilde er ca 1130 og i 1191
<br />
<br />En presisering ut fra dagens forskning kunne dermed være å knytte betegnelsen "Norges eldste by" til Snorre.

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.