Tønsberg

Faktaboks

Landareal
331 km²
Innbyggertall
55 706
Fylke
Vestfold og Telemark (fra 01.01.2020, tidligere Vestfold)
Innbyggernavn
tønsbergenser
Målform
bokmål
Kommunenummer
3803 (fra 01.01.2020, tidligere 0704)
Høyeste fjell
Snippane (400 moh.)
Tønsbergs nye kommunevåpen fra 2020: En stavn og en spire

Tønsberg. Byen sett fra sørvest med Slottsfjellet og tårnet til venstre og bak dette, jernbanestasjonen. Til høyre for Slottsfjellet sees domkirkens spir, og til høyre for dette igjen Hotell Klubben. I forgrunnen sees Kaldnes næringspark. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Tårnet på Slottsfjellet er Tønsbergs landemerke og ble bygget i 1888.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0
Nordbyen med Tønsbergs eldste hus
.

Tønsberg er en kommune i Vestfold og Telemark fylke som ligger på vestsiden av Oslofjorden og omfatter kyststrekningen fra Åsgårdstrand via Tønsberg sentrum til nordspissen av Nøtterøy. Kommunen grenser i nord til Holmestrand, i øst til Horten og Oslofjorden, i sør til Færder og Sandefjord, i vest til Larvik.

Til 1988 var Tønsberg en ren bykommune med trange grenser. I 1988 ble Sem kommune på nordsiden av byen innlemmet i Tønsberg, og i 2020 ble det meste av Re kommune en del av Tønsberg. I 2017 ble tettstedet Vear overført fra tidligere Stokke kommune til Tønsberg.

Natur

Berggrunnen i kommunen består i sin helhet av Oslofeltets magmatiske bergarter. Fra bysenteret og nordover dominerer lavabergarter, mens traktene ved Tønsbergfjorden, på Nøtterøy og småøyene i sørøst har dypbergarter (tønsbergitt, granitt). Landskapet preges av småkuperte, langstrakte og skogkledde åser med sprekkedaler nord–sør og med høyder lengst i vest på 400 moh. (Snippane). Bekker og elver følger de nord–sørgående dalene. Storelva som renner sentralt gjennom kommunen fra nord til sør og Merkedamselva i vest forener seg og blir til Aulielva, som munner ut innerst i Tønsbergfjorden. De lavereliggende partiene i landskapet er dekket av marin silt og leire og er oppdyrket, mens skogkledde åser og koller har et svært sparsomt løsmassedekke. Kommunens aller vestligste del, åsene mellom Vivestad og Lågendalen, ligger over marin grense og har morenedekke. Gjennom kommunens østlige del fra nordøst til sørvest går den mektige moreneryggen Raet (over Barkåker og Sem tettsted). Raet gjennombrytes av Aulielva, som munner ut i Byfjorden vest for bysenteret.

Det er i alt fem naturreservater i kommunen: Akersvannet (våtmark, også i Sandefjord), Bliksekilen (våtmark), Gullkronene (edelløvskog), Ilene (våtmark) og Presterødkilen (våtmark). Ved Karlsvika er det et plantefredningsområde hvor verneformålet er å bevare den nasjonalt svært sjeldne og truede arten hestekjørvel og dens livsmiljø.

Befolkning og bosetning

Foruten Tønsberg tettsted (52 419 innbyggere i 2019, hvorav 17 353 i Færder kommune), finnes tettstedene Vear (3612 innbyggere), Revetal/Bergsåsen (2399 innbyggere), Barkåker (1784 innbyggere), Sem (2613 innbyggere), Kirkevoll/Brekkeåsen (967 innbyggere), Solerød (482 innbyggere), Linnestad (319 innbyggere) og Gretteåsen (206 innbyggere). Tettstedet Åsgårdstrand på grensen til Horten i nord har 176 innbyggere i Tønsberg kommune. Inkludert omland er Tønsberg Norges niende største by.

Nyere boligområder er reist utenfor sentrum: I sør Husøy, i øst Ringshaug og Basbergrønningen og i vest Hogsnes/Bjelland og Kongsåsen. Fra 1990-årene har det skjedd en økende byggeaktivitet i de sentrale strøk av byen, også på tidligere næringsområder, blant annet på tidligere Kaldnes Mek. Verksted ved Byfjorden (Kaldnes Brygge). I de senere år har det vært en vesentlig utbygging av boliger på Jarlsø. I perioden 2010–2019 hadde kommunen (Tønsberg og Re samlet) en befolkningsvekst på 16 prosent mot 10 prosent i landet som helhet. 95 prosent av befolkningen er bosatt i tettbygd strøk.

Næringsliv

Raffineriet på Slagentangen er Norges eldste raffineri, og ett av to raffinerier i landet.
Av /NTB Scanpix.

Jordbrukslandskap ved Ramnes kirke. Tønsberg er fylkets største landbrukskommune.

Av /KF-arkiv ※.
Kanalen med bryggene. Flere av de gamle bryggene er i dag omgjort til restauranter og serveringssteder. Slottsfjellet i bakgrunnen.

Tønsberg har lange tradisjoner innenfor sjøfart, industri og handel. Næringslivet er i dag preget av allsidighet med overveiende små og mellomstore bedrifter. De viktigste industribransjene er næringsmiddelindustri, med blant annet et større slakteri (Nortura) og et større meieri (Tine), samt en flatbrødfabrikk. Også verkstedindustrien er betydelig, særlig metallvareindustri, likeledes kjemisk industri med blant annet Essos raffineriSlagentangen. Ellers finnes en større sølvvarefabrikk og landets eneste klokkestøperi på Nauen i Sem. De viktigste industriområdene ligger langs Kanalen og de tilstøtende områder av Byfjorden, både på fastlands- og Nøtterøysiden. Viktige industriområder finnes også langs Oslofjorden fra Husøy og nordover til Valløy og Slagentangen. På kysten er det atskillig sommerturisme.

Tønsberg er fylkets største jordbrukskommune, med et jordbruksareal på 117 000 dekar (2018). Korndyrking dominerer, men produksjon av grønnsaker er betydelig. Tønsberg er den kommunen i Vestfold og Telemark som har høyest antall storfe, både mjølkekyr og ammekyr. I skogbruket ble det i 2018 avvirket 43 000 m3. Fire femdeler av dette er gran.

I byen utkommer dagsavisen Tønsbergs Blad, som i 2016 hadde et opplag på 18 159.

Samferdsel

Gjennom byen går Vestfoldbanen med hyppige avganger til Oslo. Utenfor bysenteret går gamle E 18 stort sett på Raet. Ny firefelts motorvei ble anlagt i 2014 på innsiden av Raet. Fra denne fører Fv. 308 fra Gullikrysset inn til bysenteret og videre til Nøtterøy og Tjøme. Til de indre strøk av kommunen fører Fv 35 mot Revetal og Fon og Fv 312 over Sem og Andebu til Vivestad. På utsiden av E 18 går Fv 303 over Vear til Sandefjord og Fv 308 til Nøtterøy og Tjøme.

Tønsberg havn har stor aktivitet, og i 2005 hadde den over 1250 anløp med en varemengde på 250 000 tonn. I tillegg kommer trafikken ved de øvrige havnene i Tønsberg havnedistrikt, Slagentangen (oljeraffineri), Vallø, Jarlsø og Husøy. Tønsberg gjestehavn har 250 plasser og er en av Norges største gjestehavner i sommermånedene. Jarlsberg flyplass har tidligere hatt stor sivil og militær aktivitet, men brukes i dag bare til ulike former for luftsport. Det er hurtigbåtforbindelse i sommermånedene mellom Tønsberg og Bolærne.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Foruten biskopen i Tunsberg og Agder lagmannsrett har fylkesmannen i Vestfold og Telemark, samt HELFO servicesenter og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sete i Tønsberg. Fra 2016 ble Tønsberg også hovedsete for Sør-Øst politidistrikt, som omfatter Buskerud, Vestfold og Telemark. Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS har sitt administrasjonskontor i Tønsberg.

Valgdirektoratet ble etablert i 2016 og har sete i Tønsberg, samlokalisert med DSB. Direktoratet skal støtte kommunene og fylkeskommunene i den praktiske gjennomføringen av valg, samt ha ansvar for informasjon til velgerne.

Kommunen er med i Vestfold regionråd sammen med Holmestrand, Horten, Larvik, Sandefjord og Færder.

Tønsberg kommune tilsvarer de fire sokna Fon, Ramnes, Undrumsdal, Vivestad og Våle i Nord-Jarlsberg prosti og Nordre Slagen, Sem, Søndre Slagen og Tønsberg i Tønsberg domprosti (Tunsberg bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Tønsberg til Jarlsberg fogderi i Jarlsberg og Larviks amt.

Historie

Historisk oversikt

871

Offisielt grunnleggelsesår for Tønsberg. Før dette var det, ifølge Snorre Sturlasson, kjøpstad på stedet. Årstallet er imidlertid omdiskutert, og det finnes ingen arkeologiske bevis for at byen er eldre enn 900-tallet.

1191

Tønsberg får sin første kirke (Mikaelskirken på Slottsfjellet).

1503

Byen plyndres og alle bygninger på Slottsfjellet brennes av svenskene.

1536

Hele byen med unntak av to kirker brenner.

1671

Norges stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve foreslår å nedlegge Tønsberg og overføre befolkningen til Larvik. Forslaget faller etter sterke protester.

1796

Tønsberg Reberbane (nå ScanRope) grunnlegges.

1839

Den første avisen (Tønsberg Ugeblad) etableres.

1859

Tønsberg Sjømannsskole åpnes.

1875

Dampskipsforbindelse med Oslo.

1876

Byutvidelse. Ny blomstringstid.

1881

Jernbaneforbindelse; Vestfoldbanen åpnes.

1899

Kaldnes Mek. Verksted grunnlegges.

1919

Fylkessykehuset innvies.

1939

Vestfold Fylkesmuseum opprettes.

1948

Tønsberg blir bispesete i det nye Tunsberg bispedømme.

1988

Tønsberg og Sem kommuner slås sammen til nye Tønsberg kommune.

1992

Skipsbyggingsvirksomheten ved Kaldnes Mek. Verksted legges ned.

2005

Tønsberg blir hovedsete for det nye Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Fra Slottsfjellet vid utsikt over byen og jordbrukslandskapet i Sem. I forgunnen ruinene av Mikaelskirken.

Tønsberg er en av Norges eldste byer. Snorre nevner byen i Harald Hårfagres saga før slaget ved Hafrsfjord, som historikere tradisjonelt har tidfestet til år 872. Denne tidfestingen bygger igjen på Are Frodes Íslendingabók. På dette grunnlaget feiret Tønsberg tusenårsjubileum i 1871 og 1100-årsjubileum i 1971. Arkeologiske funn bekrefter at det var gårdsbosetning i Tønsberg på slutten av 800-tallet, men det er ikke funnet spor etter noen by så tidlig. I 2011 ble det under grunnen i sentrum funnet treverk som tyder på bymessige kulturlag fra 900-tallet. I skriftlige kilder nevnes Tønsberg første gang i 1135, hos den engelske historieskriveren Orderic Vitalis.

Byen ble opprinnelig anlagt like nedenfor Slottsfjellet ned mot Byfjorden. I dette området finner man ruiner av flere kirker, St. Olavs kloster og en kongsgård fra 1200-tallet. Byen hadde sin storhetstid i middelalderen. I 1201 ble Tunsberghus festning beleiret av kong Sverre og til slutt oppgitt av baglerne. I senmiddelalderen var Tønsberg en av landets tre hansabyer (ved siden av Bergen og Oslo). Fram til 1671 var Tønsberg den eneste byen i Vestfold.

Byens posisjon ble svekket etter svartedauden, og nedgangen ble forsterket av plyndringen og brenningen av Tunsberghus i 1503 og en svært ødeleggende bybrann i 1536. Særlig etter reformasjonen mistet Tønsberg mye av sin betydning. Men byen fikk litt etter litt et nytt økonomisk oppsving, på 1700-tallet ble det bygd saltverkValløy, og fra midten av 1800-tallet satte skipsfarten sitt preg på byen med flere rederier, blant annet Wilh. Wilhelmsens rederi. Fra slutten av hundreåret kom også sel- og hvalfangsten, som ble startet av Svend Foyn. Hans barndomshjem fra 1750 i Nedre Langgate 18 er fredet. Det samme gjelder hans bolig fra cirka 1700 i Storgaten 54 og Svend Foyns arbeiderboliger fra 1857 til 1870. Kaldnes Mekaniske Verksted, åpnet i 1899, førte til ytterligere vekst og utvikling. Under første verdenskrig var inntekter fra skipsfarten av stor betydning, og i mellomkrigstiden betydde hvalfangsten i Sørishavet mye for byens økonomiske situasjon.

Oldtidsfunn fra steinalderen og de mange gravhauger fra bronsealder og jernalder vitner om tett bosetning i førhistorisk tid. Ved Søndre Linnestad gård slo Erling Skakke Sigurd jarl i 1163. Senere under borgerkrigene, i 1177, stod slaget på Re mellom Magnus Erlingsson og birkebeinerne under sin leder Øystein Møyla. Dette slaget fant sted ved Linnestad. Med dette historiske bakteppet har det siden 2008 hvert år i februar blitt arrangert middelalderdager på Re.

Kulturminner

Jarlsberg hovedgård.

I bysentrum er avdekt minner fra byens eldste historie. Olavsklosterets kirke var den største rundkirken i Norden i middelalderen, og den eneste kjente i Norge. Ruinene av selve klosteranlegger er avdekt inne i Tønsberg bibliotek.

Slottsfjellet har ruiner av Tunsberghus og rester av Mikaelskirken. Et tretårn fra 1856 på Slottsfjellet brant ned i 1874. I 1888 ble det nye tårnet innviet. På Haugar er det gravhauger som skal være reist over Harald Hårfagres to sønner Olav og Sigurd. I Storgaten er det ruiner etter Olavskirken, som en gang var Nordens største rundkirke.

Kommunen har mange rike fornminner. Osebergfunnet, et av de betydeligste gravfunn fra vikingtiden, er fra gården Oseberg i Slagen. En kopi av vikingskipets baug er utstilt på Slottsfjellsmuseet. Klåstadskipet omtales som Norges fjerde vikingskip. Det ble funnet på et jorde innerst i Viksfjorden i Larvik i 1893, men først gravd ut i 1970. Skipet er utstilt på Slottsfjellsmuseet, og er det eneste vikingskipet som er plassert utenfor Oslo.

Stiftelsen Nytt Osebergskip i Tønsberg ble opprinnelig etablert for å bygge en fullskala kopi av Osebergskipet. Skipet ble sjøsatt i 2012. Et nyere prosjekt i stiftelsens regi er byggingen av en kopi av Klåstadskipet, som ble sjøsatt i 2018.

Sem kirke er Vestfolds eldste kirke, bygd på 1100-tallet. Ved kirken ligger Jarlsberg hovedgård med hovedbygning fra 1683. Her finner en Farmannshaugen, som er en av landets største gravhauger. Både Ramnes, Fon og Våle kirker er steinkirker fra 1100-tallet.

Øst for byens sentrum ligger høydedraget Haugar (Møllebakken), med tingstedet Haugating, som var kroningsplass for konger i middelalderen. Sørøst for Haugar ligger byens gamle rådhus Gunnarsbø. Byens nåværende rådhus ligger øst for Slottsfjellet ved jernbanestasjonen. Tønsberg domkirke er en langkirke i nygotisk stil fra 1858, bygd i upusset rød teglstein og tegnet av arkitekt Christian Heinrich Grosch. Domkirken ble oppført på den tidligere Lavranskirkens grunn.

Nord for Slottsfjellet ligger Vestfold fylkesmuseum, og på høydedraget nord for byens sentrum er det en stor idrettspark. Ved foten av Slottsfjellet ligger Slottsfjellsmuseet IKS, som med tiden vil bli et sentralt middelaldermuseum hvor byens og Vestfolds historie sees i sammenheng med nasjonale og internasjonale interesser. Haugar Vestfold Kunstmuseum, regionmuseum for billedkunst og kunsthåndverk, åpnet for publikum i 1995.

Nytt bibliotek med særpreget arkitektur stod ferdig i 1993. Tønsberg Kystkultursenter åpnet i 1996 på Teie i en tidligere ubåtstasjon.

Kommunevåpenet

Tønsbergs gamle kommunevåpen fram til 2020

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Kommunevåpenet (i bruk fra 1200-tallet) har et steintårn og en mur på et fjell (alt i sølv) med et sølv skip mot blå bølger; alt mot en blå bakgrunn. Våpenet har utgangspunkt i et segl fra middelalderen og henspiller på Slottsfjellet, men er først i nyere tid tatt i bruk som opprinnelig.

Navnet kommer av norrønt Túnsberg, der førsteleddet er tún, opprinnelig ‘gård, gjerde‘ senere ‘inngjerdet sted’, her muligens i betydningen ’borg’. Sisteleddet sikter til Slottsfjellet og navnet Túnsberg forteller om borg- eller festningsverket da byen ble til.

Kart

Tønsberg. Kart over sentrum. Tallene viser til: 1) Rådhus. 2) Jernbanestasjon. 3) Busstasjon. 4) Kongsgård (ruin). 5) Tønsberg domkirke. 6) Haugar Vestfold Kunstmuseum, kongegraver. 7) Klubben. 8) Tønsberg brygge. 9) Sjøbodkvartalet. 10) Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. 11) Bibliotek. 12) Olavsklosteret (ruin). 13) Sykehus. 14) Katolsk kirke. 15) Fylkeshuset. 16) Svømmehall. 17) Vestfold Fylkesmuseum. 18) Fylkesmannen.

Av /KF-arkiv ※.
Tønsberg kommune.

Eksterne lenker

Litteratur

  • Frøland, Kaare og John Rønningen: Ramnes i hundre år: 1867–1967, 1967
  • Gjessing, Helge: Tunsbergs historie i middelalderen til 1536, 1913, Finn boken
  • Hoff, Johan Albert: Tønsberg: bidrag til byens historie, 1900, Finn boken
  • Johnsen, Arne Odd: Tønsberg gjennom tidene, 1971, Finn boken
  • Johnsen, Oscar Albert, red.: Tønsbergs historie, 1929–54, 3 b. i 4
  • Paulsen, Carl E.: Gamle Tønsberg: boken om folk og de gamle gater, 1953, Finn boken
  • Ramnes Bygdebok, 1960- .
  • Sem og Slagen: en bygdebok, 1945–63, 4 b. i 5, Finn boken
  • Våle bygdebok, 1960-[1985?], 3 bind.

Kommentarer (3)

skrev Thor Kleppe

Det står i artikkelen at Tønsberg er Norges eldste by. Senere forskning viser at det er en meget tvilsom påstand, som først og fremst baseres på usikre kilder (Snorre). Arkeolog og byantikvar i Bergen Siri Myrvold mener det er lite sannsynlig at Tønsberg er eldst.Det ville være langt mer seriøst å skrive at Tønsberg er en av Norges eldste byer.

svarte Arne Bjørn Gjernes

Takk for kommentar(er). Tønsbergs status som Norges eldste by har vært og er omdiskutert. Tidligere leksika har vel også operert med betegnelsen Nordens eldste by. Når det gjelder Tønsberg som by er dette diskutert i " De første 200 årene - nytt blikk på 27 skandinaviske middelalderbyer" (UBAS - universitetet i Bergen arkeologiske skrifter nr 5 2008)Innfallsvinkelen er bl.a. : Kan man arkeologisk definere urbanisering? Kan man med arkeologisk materiale egentlig skille en landsby fra en by? Hvilke forutsetninger for urbanisering finnes ? <br /><br />Historiefaget bygger på ulike kilder og Eli Ulriksen viser i artikkelelen om Tønsberg til at det er få arkeologiske spor før år 1000 bortsett fra jordbruk (ardspor)og gravhaugene på Haugar fra 400-500-tallet. <br />En sitter da igjen med Snorre som skriftlig kilde til betegnelsen "Norges eldste by", basert på hans beskrivelse fra 1230-årene, i forbindelse med kong Harald Hårfagres reise til slaget ved Hafrsfjord på slutten av 800-tallet. Første gang byen omtales i en samtidskilde er ca 1130 og i 1191 <br /><br />En presisering ut fra dagens forskning kunne dermed være å knytte betegnelsen "Norges eldste by" til Snorre.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg