Kommunevåpen

. begrenset

Plassering

KF-bok. begrenset

Eidfjord. Strandstedet med Vøringsfoss hotell i forgrunnen.

Eidfjord Reiselivslag. begrenset

Eidfjord, kommune i Hordaland, omkring Eidfjorden og dens innerste arm, Simadalsfjorden som sammen utgjør innerste del av Hardangerfjorden. Kommunen omfatter også den nordvestlige delen av Hardangervidda innenfor og grenser til Ulvik i nord, Ullensvang i sør og sørvest, samt Nore og Uvdal og Hol i Buskerud i øst.

Eidfjord ble opprettet 1891 ved utskillelse fra Ulvik. I 1964 ble kommunen slått sammen med Ullensvang, og den ble egen kommune igjen fra 1977.

Berggrunnen i Eidfjord består av grunnfjellsbergarter, mest gneis. Grunnfjellet er stedvis dekket av omdannede kambrosiluriske sedimenter (fyllitt og glimmerskifer) i de sentrale og østre delene. I nordøst er fyllitten dekket av harde, overskjøvne gneiser tilhørende de kaledonske skyvedekkene (se kaledonske orogenese). Her finner en kommunens høyeste punkt,  Hardangerjøkulen (1863 moh.; toppen av breen) på grensen til Ulvik. Ellers i kommunen når fjellene vel 1600 moh. (Onen nord for Eidfjorden, 1621 moh., Store Grananutane sør på Hardangervidda, 1613 moh.). Hele 90 prosent av arealet i kommunen ligger over 900 moh., det meste av dette på Hardangervidda.

Fjellvidda er dypt nedskåret av Eidfjorden og dalene som munner ut i denne. Størst er Bjoreias dalføre (Måbødalen) og sidedalen med Veig (Hjølmodalen), samt Simadalen. På vidda ligger den største innsjøen i Hordaland, NordmannslågenHardangervidda nasjonalpark utgjør om lag 38 prosent (575 km2) av kommunens areal.

Veig- og Erdalsvassdragene med Valursfossen og Verdalsfossen er vernet. Se World of Waterfalls - Waterfalls of Hordaland.

Eidfjord har svært gammel bosetning, noe tallrike oldfunn vitner om. Dagens bosetning er i vesentlig grad konsentrert til kommunens eneste tettsted, administrasjonssenteret Eidfjord ved Eios utløp i fjorden, og tettbebyggelsen Øvre Eidfjord ved Eidfjordvatnets sørende. I alt 57 prosent av kommunens befolkning bodde 2015 i tettsteder mot 83 prosent i fylket som helhet.

Eidfjord (med dagens grenser) hadde synkende folketall frem til 1970-tallet. Det økte noe med kraftutbyggingen på 1970-tallet, men viste fra rundt 1980 og frem til først på 2000-tallet igjen nedgang. For tiårsperioden 2005-15 hadde imidlertid Eidfjord en gjennomsnittlig årlig vekst i folketallet på 0,4 prosent mot 1,3 prosent for Hordaland fylke. Likevel lå folketallet i Eidfjord i 2015 bare på vel 4/5 av folketallet ved krigens slutt.

Jordbruket er av stor betydning i Eidfjord, selv om det dyrkede arealet bare legger beslag på under 1 prosent av kommunens areal. Det drives husdyrhold; særlig betyr saueholdet mye. Garnfiske i fjellet, bærsanking og villreinjakt er også av betydning.

Kommunens beliggenhet med de store, høytliggende arealene med bratt fall til fjorden har gitt grunnlag for en betydelig kraftproduksjon. Eidfjord er Norges tredje største  kraftkommune (etter Suldal og Sirdal), med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 3537 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er fem kraftverk i kommunen, høyeste fallhøyde er 905 meter. Kraftverkene med høyest snittproduksjon er Sy-Sima kraftverk (i drift fra 1981) og Lang-Sima kraftverk (1980).Disse kraftverkene er basert på vann fra flere vassdrag, blant annet Bjoreia. Likevel er det i turistsesongen sikret en minstevannføring i Vøringsfossen på 12 m3 per sekund. Det er flere større fiskeoppdrettsanlegg i tilknytning til kraftanlegget. Veig er vernet som en del av Hardangervidda nasjonalpark.

Turisttrafikken er av stor betydning. Det er et tett nett med merkede turistruter i fjellet, og kommunen har en rekke hoteller og turisthytter. Godt laksefiske i Eio. Industrien i Eidfjord er svært beskjeden.

Gjennom kommunen går Rv./Fv. 7 Hønefoss–Trengereid (Bergen) over Hardangervidda, gjennom Måbødalen og langs Eidfjorden til Bu, der Hardangerbrua (åpnet 2013) krysser Eidfjorden. Fra Bu går Rv. 13 sørover langs østsiden av Sørfjorden til Odda og nordover gjennom Granvin til Voss

Eidfjord hører til Vest politidistrikt, Hardanger tingrett og Gulating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Hardangerrådet sammen med GranvinJondalKvamOddaUllensvang og Ulvik.

Eidfjord kommune tilsvarer soknet Eidfjord i Hardanger og Voss prosti (Bjørgvin bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Eidfjord til Hardanger og Voss fogderi i Søndre Bergenhus amt.

For statistiske formål er Eidfjord kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 11 grunnkretser: Erdal/Indre bu, Vik/Lægreid, Hereid, Varberg, Sæbø/Lund, Sysendalen, Simadalen, Rembesdalen, Bjoreidalen, Snero-Lågenområdet og Veigdalen.

Det er funnet ca. 300 gravrøyser fra vikingtiden på Hæreid. Hardangervidda Natursenter (åpnet 1995) er et opplevelsessenter der jakt, fiske, friluftsliv og naturforvaltning er hovedtemaer med utstillinger, akvarium, reiselivsinformasjon m.m.

Høyt over Simafjorden ligger fjellgården Kjeåsen, kjent fra TV-serien "Der ingen skulle tru at nokon kunne bu". Gården var tidligere bare var tilgjengelig via en bratt sti fra fjorden; nå har den bilvei helt fram.

Eidfjord har to kirker: Eidfjord gamle kirke, en gråsteinkirke fra 1309, og Eidfjord kirke, arbeidskirke bygd i 1981.

Over fjellet finnes eldre ferdselsveier over til Østlandet, mest kjent er Nordmannsslepa over til Numedal.

Kommunevåpenet (godkjent 1984) har et sølv reinsdyrgevir mot en blå bakgrunn. Illustrerer reinens betydning for kommunens næringsgrunnlag til alle tider.

Navnet. Kommunen har navn etter den nordøstlige delen av Hardangerfjorden, norrønt Eiðafjǫrðr, første ledd eid, om landstripen mellom Eidfjordvatnet og fjorden med gårdene Lægreid (det lave eidet) og Hæreid (det høye eidet).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.