Eidfjord

Faktaboks

landareal:
1 382 km²
innbyggertall:
906
administrasjonssenter:
Eidfjord
fylke:
Vestland (fra 01.01.2020, tidligere Hordaland)
innbyggernavn:
øydfjøre, nyere eidfjording
målform:
nynorsk
kommunenummer:
4619 (fra 01.01.2020, tidligere 1232)
høyeste fjell:
Ramnabergnuten (1729 moh., høyeste faste fjell). Høyeste punkt på Eidfjords del av Hardangerjøkulen er rundt 1860 moh.

Kommunevåpen

Av /Store norske leksikon ※.

Eidfjord. Strandstedet med Vøringsfoss hotell i forgrunnen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Eidfjord. Strandstedet med Vøringsfoss hotell i forgrunnen.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Eidfjord er en kommune i Vestland fylke, omkring Eidfjorden og dens innerste arm, Simadalsfjorden, som utgjør innerste del av Hardangerfjorden. Kommunen omfatter også den nordvestlige delen av Hardangervidda og søndre del av Hardangerjøkulen med fjelltraktene sør for denne. Eidfjord grenser til Ulvik i nord, Hol og Nore og Uvdal i Viken i øst og Ullensvang i sør og vest.

Eidfjord ble opprettet som kommune 1891 ved utskillelse fra Ulvik. I 1964 ble kommunen slått sammen med Ullensvang, og den ble egen kommune igjen ved utskilling fra Ullensvang 1977.

Natur

Berggrunnen i Eidfjord består for en vesentlig del av grunnfjellsbergarter, mest gneis og granitt. Grunnfjellet er stedvis dekket av omdannede kambrosiluriske sedimenter (fyllitt og glimmerskifer), særlig i fjelltraktene i de sentrale og østre delene av kommunen. I nordøst er fyllitten dekket av harde, overskjøvne gneiser tilhørende de kaledonske skyvedekkene (se kaledonske orogenese). Her finner en kommunens høyeste punkt, Hardangerjøkulen på grensen til Ulvik (1861 meter over havet nær toppen av breen). Høyest ellers i kommunen er Ramnabergnuten på vestsiden av Hardangerjøkulen (1729 meter over havet). Nord for Eidfjorden når Onen 1621 meter over havet (moh.) på grensen til Ulvik, og på Hardangervidda Store Grananutane 1612 moh.

Hele 90 prosent av arealet i kommunen ligger over 900 moh., det meste av dette på Hardangervidda. Her er det et åpent og bølgende landskap som over store strekninger har relativt små høydeforskjeller. Dette står i skarp kontrast til landskapet nord og nordvest i kommunen der fjellvidda er dypt nedskåret av Eidfjorden og dalene som munner ut i denne. Størst er Bjoreias dalføre nedenfor Fossli (Måbødalen) og Hjølmadalen med Veig, samt Simadalen med Sima.

På vidda ligger den store innsjøen Nordmannslågen med avløp østover til Numedalslågen. Hardangervidda nasjonalpark utgjør om lag 38 prosent (575 km2) av kommunens areal. Veig med Valursfossen og Vedalsfossen (i en sideelv), samt Erdalsvassdraget er vernet.

Bosetning

Eidfjord har svært gammel bosetning, noe tallrike oldfunn vitner om. Dagens bosetning er i vesentlig grad konsentrert til kommunens eneste tettsted, administrasjonssenteret Eidfjord ved Eios utløp i Eidfjorden, og tettbebyggelsen Øvre Eidfjord ved Eidfjordvatnets sørende. I alt 60 prosent av kommunens befolkning bodde 2019 i tettsteder mot 83 prosent i Hordaland fylke som helhet.

Eidfjord (med dagens grenser) hadde synkende folketall frem til 1970-tallet. Det økte noe med kraftutbyggingen på 1970-tallet, men viste fra rundt 1980 og frem til først på 2000-tallet igjen nedgang. For tiårsperioden 2010-20 hadde Eidfjord en gjennomsnittlig årlig nedgang i folketallet på 0,6 prosent mot en vekst på 0,9 prosent for Vestland fylke. Folketallet i Eidfjord i 2020 utgjorde noe under 4/5 av folketallet ved krigens slutt.

Næringsliv

Jordbruket er av stor betydning i Eidfjord, selv om det dyrkede arealet bare legger beslag på mindre enn en prosent av kommunens areal. Det drives husdyrhold; særlig betyr saueholdet mye. Garnfiske i fjellet, bærsanking og villreinjakt er også av betydning. Industrien i kommunen er helt ubetydelig.

Kommunens beliggenhet med de store, høytliggende arealene med bratt fall til fjorden har gitt grunnlag for en betydelig kraftproduksjon. Med en midlere årsproduksjon på 3546 GWh (gigawattimer) er Eidfjord Norges tredje største kraftkommune, etter Suldal og Sirdal (2019). Det er fem kraftverk i kommunen; høyest midlere årsproduksjon har Sy-Sima kraftverk (2158 GWh, fallhøyde 905 m, i drift fra 1981) og Lang-Sima kraftverk (1366 GWh, fallhøyde 1065 m, i drift fra 1980). Disse kraftverkene er basert på vann fra flere vassdrag, blant annet Bjoreia. Likevel er det i turistsesongen sikret en minstevannføring i Vøringsfossen på 12 m3 per sekund. Det er flere større fiskeoppdrettsanlegg i tilknytning til kraftanlegget. Veig er vernet som en del av Hardangervidda nasjonalpark.

Turisttrafikken er av stor betydning. Det er et tett nett med merkede turistruter i fjellet, og kommunen har en rekke hoteller og turisthytter. Det er et godt fiske i Eio. Av en samlet fangst på 774 kg i 2019 var mer enn 80 prosent sjøørret. Industrien i Eidfjord er svært beskjeden.

Av bosatte yrkestakerne i Eidfjord har 31 prosent arbeid utenfor kommunen hvorav i alt 22 prosent i de andre kommunene i Hardanger/Voss og tre prosent i Bergen.

Samferdsel

Gjennom kommunen går Rv.7 Hønefoss–Hallingdal–Hardangervidda–Eidfjord–Bu der den møter Rv.13 og Hardangerbrua. Fra Bu fører Rv. 13 sørover langs østsiden av Sørfjorden til Odda og nordover gjennom Granvin til Voss.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Eidfjord hører til Vest politidistrikt, Hardanger tingrett og Gulating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Hardangerrådet sammen med Kvam, Ullensvang, Ulvik og Voss herad.

Eidfjord kommune tilsvarer soknet Eidfjord i Hardanger og Voss prosti (Bjørgvin bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Eidfjord til Hardanger og Voss fogderi i Søndre Bergenhus amt.

Delområder og grunnkretser i Eidfjord

For statistiske formål er Eidfjord kommune (per 2019) inndelt i ett delområde med til sammen 11 grunnkretser: Erdal/Indre bu, Vik/Lægreid, Hereid, Varberg, Sæbø/Lund, Sysendalen, Simadalen, Rembesdalen, Bjoreidalen, Snero-Lågenområdet og Veigdalen.

Historikk og kultur

Det er funnet rundt 300 gravrøyser fra vikingtiden på Hæreid. Hardangervidda Natursenter (åpnet 1995) er et opplevelsessenter der jakt, fiske, friluftsliv og naturforvaltning er hovedtemaer med utstillinger, akvarium, reiselivsinformasjon med mer.

Høyt over Simafjorden ligger fjellgården Kjeåsen, kjent fra TV-serien «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu». Gården var tidligere bare var tilgjengelig via en bratt sti fra fjorden, men nå har den bilvei helt fram.

Eidfjord har to kirker: Eidfjord gamle kirke, en gråsteinkirke fra 1309, og Eidfjord kirke, en arbeidskirke bygd i 1981.

Over fjellet finnes eldre ferdselsveier over til Østlandet, mest kjent er Nordmannsslepa over til Numedal.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent 1984) har et sølv reinsdyrgevir mot en blå bakgrunn. Illustrerer reinens betydning for kommunens næringsgrunnlag til alle tider.

Navnet. Kommunen har navn etter den nordøstlige delen av Hardangerfjorden, norrønt Eiðafjǫrðr, første ledd eid, om landstripen mellom Eidfjordvatnet og fjorden med gårdene Lægreid (det lave eidet) og Hæreid (det høye eidet).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Bu, Aamund K.: Ættar-bok for Øyfjord, 1943, Finn boken
  • Kolltveit, Olav: Granvin, Ulvik og Eidfjord i gamal og ny tid. Bygdesoga, 1977, 2 b. + kartb., Finn boken
  • Lægreid, Tobias & Agnes Lægreid: Gards- og ættesoge for Eidfjord, 1992, isbn 82-992675-0-1, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg