Berggrunnen i Eidfjord består for ein vesentleg del av grunnfjellsbergartar, mest gneis og granitt. Grunnfjellet er stadvis dekt av omdanna kambrosiluriske sediment (fyllitt og glimmerskifer), særleg i fjelltraktene i dei sentrale og austre delane av kommunen. I nordaust er fyllitten dekt av harde, overskyvde gneisar tilhøyrande dei kaledonske skyvedekka (sjå kaledonske orogenese). Her finst det høgaste punktet i kommunen, Hardangerjøkulen på grensa til Ulvik (1861 meter over havet).
Høgast elles i kommunen er Ramnabergnuten på vestsida av Hardangerjøkulen (1729 meter over havet). Nord for Eidfjorden når Onen 1621 meter over havet på grensa til Ulvik, og på Hardangervidda sørvest i kommunen når Store Grananutane 1612 meter over havet på grensa til Ullensvang.
Heile 90 prosent av arealet i kommunen ligg over 900 meter over havet, det meste av dette er på Hardangervidda. Her er det eit ope og bølgjande landskap som over store strekningar har relativt små høgdeforskjellar. Dette står i skarp kontrast til landskapet nord og nordvest i kommunen der fjellvidda er djupt nedskoren av Eidfjorden og dalane som munnar ut i denne. Størst er dalføret til Bjoreio, særleg nedanfor Fossli, (sjå Bjoreidalen), Hjølmadalen med Veig og Simadalen med Sima.
På vidda ligg den store innsjøen Nordmannslågen med avløp austover til Numedalslågen. Hardangervidda nasjonalpark utgjer om lag 38 prosent (575 km2) av arealet i kommunen. Veig med Valursfossen og Vedalsfossen (i ei sideelv) er verna, det same er Erdalsvassdraget.
Kommentarar
Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logga inn for å kommentere.