Kristiansand av . CC BY 2.0

Kristiansand

Faktaboks

landareal:
609 km²
innbyggertall:
110 391
fylke:
Agder (fra 01.01.2020, tidligere Vest-Agder)
innbyggernavn:
kristiansander, songdøl, søgnesokning
kommunenummer:
4204 (fra 01.01.2020, tidligere 1001)
høyeste fjell:
Rinnan (416 moh.)

Kommunevåpen

Av /Store norske leksikon ※.

Kristiansand. Kristiansand sett fra Baneheia, med utsikt over Kvadraturen og fjorden. Odderøya sees til høyre. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Kristiansand panorama

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Kanalen Gravane skiller Odderøya fra byen.

Kristiansand er en kommune i Agder fylke. Bysenteret i Kristiansand ligger på vestsiden av elva Otras munning. Kommunen omfatter også kystområdene sentralt i fylket, fra Kumlefjorden i vest til Kvåsefjorden i øst, med skjærgården utenfor. I innlandet omfatter kommunen Songas (Songdalselva)/Søgneelvas dalføre med sidedaler i vest og landet omkring de nedre delene av Tovdalselva (se Tovdalsvassdraget) og Otra i øst, likeledes skogsområdene og heiene omkring. Lengst i nordvest omfatter kommunen et område på østsiden av Manflåvannet i Mandalselva.

Kristiansand ble opprettet som bykommune i 1837 som ledd i innføringen av det lokale selvstyret . Den fikk utvidet sine grenser i 1921 da et område av Oddernes med 2164 innbyggere ble innlemmet. I 1965 ble Kristiansand slått sammen med de omliggende kommunene Oddernes , Randesund og Tveit . Sine nåværende grenser fikk Kristiansand i 2020 da kommunen ble utvidet med Søgne og Songdalen , nabokommunene i vest. Kristiansand grenser etter dette til Lillesand og Birkenes kommuner i øst, til Vennesla i nord og til Lindesnes i nordvest og vest.

Natur

Berggrunnen i hele kommunen består av drøyt én milliard år gammelt grunnfjell bestående av granitt og særlig gneis, likeledes overgangsformer mellom disse. Det er rester av en forekomst av vulkansk vesuvian med tidligere gruvedrift ved Eg nord for bysenteret.

Kysten er sterkt innskåret og har en rekke øyer, holmer og skjær, i vesentlig grad et resultat av breerosjon gjennom de siste istidene. De mange fjordene er stort sett korte. Regnet fra vest er de viktigste: Kumlefjorden, Trysfjorden, Torvefjorden, Høllefjorden, Krossevigfjorden og Sandvigdalsfjorden vest for Østergapet, innløpet til Kristiansand. Fra Østergapet leder Topdalsfjorden videre nordover, øst for bysenteret. Øst for Østergapet går Korsvikfjorden, Stangenesfjorden/Stanggapet og Kvarenesfjorden, sistnevnte en arm av Kvåsefjorden. Av øyene er Flekkerøya på vestsiden av Østergapet den største, både etter areal og folketall.

Landskapet i innlandet danner et kupert landskap og preges av lave, skogkledde heier og koller med mange vann. Songdalselva/Søgneelva med munning ved Høllen innerst i Høllefjorden er viktigste vassdrag. I nedre del har elva meget svakt fall, og dalen er bred. I Finsland i nord er dalen trangere. Her når heiene opp i over 400 meter over havet; høyest her når Rinnan (416 moh.) nordøst for Finsland kirke.

Kommunen ligger i sin helhet under skoggrensen. Skogen er for det meste barskog, men har flere steder lommer av artsrik løvskog med eik og kristtorn. Tidligere tiders skipsfart har gitt forekomster av ballastplanter.

I de lavere partiene er avsatt store løsavsetninger, særlig marin leire og sand. Disse utgjør gode jordbruksområder. Flere mindre områder er fredet som naturreservat, blant annet Sognevann på grensen til Vennesla med hekke- og beiteområder for fugl.

Bosetning

"Mølla" markerer grensen mellom trehusene i nord (Posebyen) og den såkalte Murbyen i sør, som ble gjenreist i obligatorisk murmateriale etter bybrannen i 1892.
.
Lisens: CC BY SA 2.0

Bysenteret ligger ved utløpet av Otra (nedre del også kalt Torridalselva). Allerede på 1400-tallet var det et handelssted på østsiden av elveutløpet, og Flekkerøy i fjordgapet i sørvest er også et eldre handelssted. Byen ble anlagt i 1641 på en flat sandmo vest for Torridalselvas utløp og stukket ut etter datidens ideelle byplan, med sju gater parallelle med elva, og ti gater vinkelrett på disse. Denne eldste bydelen kalles Kvadraturen, og gatelinjene her er de samme i dag. Christian 4. kjøpte eiendom av eksisterende storgårder og la store bymarker til byen. Baneheia og Ravneheia med naturparken Ravnedalen hører blant disse.

Kristiansand har hatt sammenhengende og til dels sterk vekst i folketallet de siste 200 årene. I perioden 1950-1970 økte folketallet med gjennomsnittlig 2,2 prosent i årlig. Deretter ble veksten lavere, i perioden 1970-1990 1,0 prosent årlig. Siden har folketallet i Kristiansand igjen vist noe sterkere vekst, og i tiårsperioden 2010-2020 var den gjennomsnittlig 1,3 prosent årlig mot 1,0 prosent i Agder som helhet (alle tall etter grensene fra 2020).

Storparten av kommunens innbyggere bor i administrasjonssenteret Kristiansand tettsted som 2019 hadde 64 057 innbyggere. Etter grensene fra 2020 har kommunen ytterligere fem tettsteder (folketall 2019): Skålevik på Flekkerøya (3468), Korsvik (17 981) og Tveit (1530) i det tidligere Kristiansand, Nodeland (3840), Volleberg (553) og Brennåsen (588) i Songdalen og Søgne (9957) i Søgne. Endelig bor det 2354 innbyggere i tettbebyggelsen Mosby ved grensen til Vennesla i nord som utgjør en del av Vennesla tettsted. I alt bor 97 prosent av Kristiansand kommunes befolkning i tettsteder (2019); i hele fylket er andelen 79 prosent.

Av tettbebyggelser som har vokst utover fra bykjernen, merkes i øst Lund, Kongsgård og Korsvik/Justvik/Gimlekollen; vest og nordvest med Grim, Tinnheia og Hellemyr; i sørvest bydelene Slettheia, Vågsbygd og Skålevik (på Flekkerøya). Etter åpningen av Varoddbrua over Topdalsfjorden (1956) er det bygd ut store boligområder på østsiden av fjorden, blant annet Søm, Torsvik, Korsvik, Strømme og Hånes. Det er tettbebyggelse langs jernbanen nord for bysenteret, med blant annet Mosby og Strai. Av større tettbebyggelser ellers i kommunen kan nevnes Justvik (Gjusvik) ved Topdalsfjorden.

Næringsliv

Q42 i Kristiansand

Kristiansand er det viktigste arbeidsmarkedet og forretningssenteret for Vest-Agder og deler av Aust-Agder. Skipsverft og rederier blomstret på 1800-tallet. Byen fikk en sterk posisjon i seilskipstiden sent på 1800-tallet (Stray, Mosvold), men taklet ikke overgangen til damp like godt. Industrien utviklet seg godt på 1900-tallet, parallelt med utbygging av vannkraft og bedre kommunikasjoner. Verksted-, næringsmiddel- og primær jern- og metallindustri var fram til 1980-tallet de største næringene.

I 1980-årene inntraff en krise i byens næringsliv, basert på nedgang i skipsbygging og prosessindustrien. Først på 2000-tallet har byen overvunnet denne nedgangsperioden og har utviklet et sterkt miljø innenfor boreteknologi og leverandørindustri til petroleumssektoren. Offshorerederiet Rasmussen-gruppen har dreid virksomheten gradvis fra shipping til eiendomsinvestering.

Etter offentlig administrasjon og tjenesteyting er i dag finansieringsvirksomhet og forretningsmessig/privat tjenesteyting viktigste næring etter sysselsetting med 19 prosent av Kristiansands arbeidsplasser (2018). Industrien hadde samme år 11 prosent av arbeidsplassene, 22 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon. Næringene varehandel/hotell- og restaurantdrift samt transport og lagring har en andel av arbeidsplassene i Kristiansand på henholdsvis 18 og 4 prosent.

Verkstedindustrien er kommunens viktigste industribransje med 46 prosent av industriens sysselsatte (2018), hvorav det meste maskinindustri (27 prosent). Mange av bedriftene ligger langs vestsiden av fjorden. Kristiansands Mekaniske Verksted A/S, grunnlagt i 1855 og et av landets eldste skipsverft, ble avviklet i slutten av 1980-årene. Den mekaniske industritradisjonen er videreført i bedrifter innen rigg-, kran- og offshoreutstyr. Viktige bedrifter i denne bransjen er National Oilwell Varco (inkludert Hydralift), Maritime Protection, McGregor og Maritime Hydraulics. Boreteknologimiljøet står for en meget høy eksportverdi, og har på 2000-tallet utviklet et FoU-samarbeid med Universitetet i Agder. Det er etablert nye industriområder ved Timenes i Randesund.

Primær metallindustri sto 2018 for ni prosent av industriens sysselsatte. Klart viktigste bedrift i denne bransjen er Glencore Nikkelverk AS (tidligere Falconbridge Nikkelverk A/S). Bedriften ble lagt til Kristiansand før første verdenskrig for foredling av nikkel utvunnet fra Evje gruver. Nå importeres råstoffet fra Canada, og verket er blant de større i verden innen produksjon av nikkel og kobolt. Elkem Carbon Fiskaa (tidligere Fiskaa Verk) på Fiskå har produksjon av silisiummetall og elektrodemasse; denne er fra 2009 utvidet med produksjon av solcellesilisium (Elkem Solar).

Kristiansand Jernstøperi A/S lå ved Sørlandsbanen nord for sentrum og ble på 1990-tallet overtatt av danske Vestas Wind Systems som produserte rotorblader for vindmøller. Produksjonsanlegget ble senere sogt til utenlandske interesser og virksomheten er senere nedlagt. Også på Høie FabrikkerMosby lengre nord som produserte blant annet sengetøy, er produksjonen opphørt (2008).

Produksjonen av nærings- og nytelsesmidler har 11 prosent av industriens sysselsatte (2018). Her merkes blant annet Hennig-Olsen Is som har sitt utspring og produksjonsanlegg i byen, mens Christianssands Bryggeri, fra 1999 Hansa Borg Byggeri ASA, produserer øl og mineralvann. Den siste av tobakksfabrikkene, en bransje med lange tradisjoner i byen, ble nedlagt i 1999.

Etter kommunesammenslåingen i 2020 er bare rundt 0,5 prosent av arbeidsplassene i Kristiansand i primærnæringene. Selv om kommunen har noe korndyrking, er husdyrhold klart viktigste driftsform i jordbruket, særlig melkeproduksjon. Skogsdriften er av betydning, og det avvirkes årlig over 30 000 m3 tømmer. Kristiansand er Agders klart viktigste fiskerikommune. Fiskeflåten hjemmehørende her ilandfører nesten halvparten av den samlede fangsten etter verdi i fylket, men en stor del av fangsten ilandføres utenfor kommunen.

Kraftselskapet Agder Energi er videresolgt til Statkraft, og pengene brukt til satsing på forskning og utdanning (Sørlandets Kompetansefond) og kultur (Cultivafondet). Agder Energis bredbåndsselskap LOS la tidlig fiberforbindelser til mange hjem, og dette selskapet ble i 2012 solgt til Telenor som har omlag 300 ansatte i Kristiansand.

Det er atskillig innpendling til arbeidsplassene i Kristiansand; i 2018 var 17 prosent av dem som hadde arbeid i kommunen, bosatt utenfor. De fleste kom fra de nærmeste omegnskommunene Vennesla og Lillesand/Birkenes, henholdsvis 6 og 4 prosent av dem som har arbeid i Kristiansand; fra Arendal og Grimstad kom i alt 4 prosent.

Samferdsel

Kristiansand. Tallene på kartet viser til: 1) Rådhus. 2) Torvet. 3) Wergelandsparken. 4) Bibliotek, kunstforening. 5) Kristiansand domkirke. 6) Sørlandets Kunstmuseum. 7) Agder Teater. 8) Odderøya 9) Skulpturpark. 10) Retranchementet (idrettsbane). 11) Svømmehall. 12) Busstasjon. 13) Jernbanestasjon. 14) Bryggeri. 15) Ravndalen. 16) Fylkeskommunen. 17) Gimlehallen. 18) Lund kirke. 19) Kristiansand Dyrepark, Kristiansand Lufthavn (Kjevik).

Av /KF-arkiv ※.

Kristiansand er sentrum for kommunikasjonene i landsdelen med ruteforbindelser både innenlands og utenlands. Setesdalsbanen mellom Kristiansand og Byglandsfjord var i drift i årene 1896–1962. Denne inngikk på strekningen Kristiansand-Grovane som et ledd i jernbaneforbindelsen mellom Kristiansand og Oslo som åpnet i 1938; forbindelsen med Stavanger ble åpnet i 1944.

E18 (Stockholm-Oslo-Kristiansand) og E39 (Aalborg-Kristiansand-Stavanger-Bergen-Trondheim) går gjennom byen, og det er en rekke veiforbindelser til omlandet, viktigst er Riksvei 9 gjennom Setesdal til E134 i Haukeligrend. Varoddbrua fra 1956, med et fritt spenn på 337 meter over Topdalsfjorden, har betydd mye for kommunikasjonene. Broen ble i 1994 supplert med ny bro like ved siden av. Fra 1990 går det en undersjøisk veitunnel under Vestergabet til Flekkerøy.

Kristiansand Havn er en av Norges største havner, og den har anløp av kystruter, skip i nordsjøfart og bilferge til Hirtshals. Nordøst for bysenteret ligger Kristiansand lufthavn, Kjevik, med innenlands rutetrafikk og ruter til kontinentet via København, foruten chartertrafikk.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Domkirken.

Kristiansand er sete for fylkeskommunens administrasjonen, biskopen i Agder og Telemark, Agder politidistrikt, Kristiansand tingrett, og her ligger blant annet NRKs distriktskontor og Statsarkivet i Kristiansand.

I Kristiansand ligger Universitetet i Agder med avdelinger også i Grimstad. Byen har videre maritim skole, en rekke videregående skoler med ulike studieretninger. På Kjevik ligger Luftforsvarets befalsskole.

Byen har teater fra 1976. I Kristiansand ligger Sørlandets sykehus, Kristiansand med psykiatrisk avdeling (tidligere Eg Sykehus), spesialsykehus for rehabilitering samt flere andre helseinstitusjoner. Vest-Agder fylkesmuseum ligger øst for sentrum ved Kongsgård. Kilden teater- og konserthus ble åpnet i 2012.

Ved Oddernes kirke ligger en stor idrettshall, Gimlehallen, ved E18 ligger Sørlandshallen med internasjonale mål for fotball. Badmintonhall fra 1987, dessuten er det golfbane i Randesund. Det er svømmehall på Tangen sørøst for Kvadraturen. Ved Bertesbukta på Lundsiden ligger Kristiansand stadion, Starthallen, campingplass og ungdomsherberge. Videre er det campingplass på Hamresanden ved Topdalsfjorden.

Den lett synlige Hesteheia (300 meter over havet) nord i kommunen har kringkastingssender for regionen. Tronstadvatnet (42-36 moh.) i Lundeelvsvassdraget er drikkevannskilde for kommunen.

Dagsavisen Fædrelandsvennen er i dag den eneste avisen som utgis i byen.

Kristiansand hører til Agder politidistrikt, Kristiansand tingrett og Agder lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Region Kristiansand sammen med Birkenes, Iveland, Lillesand, Lindesnes og Vennesla.

Kristiansand svarer til Kristiansand domprosti i Agder og Telemark bispedømme i Den norske kirke. Domprostiet består av 15 sokn; Domkirken, Finsland, Flekkerøy, Greipstad, Grim, Hellemyr, Hånes, Lund, Oddernes, Randesund, Søgne, Torridal, Tveit, Voie og Vågsbygd.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Kristiansand til Mandal fogderi i Lister og Mandals amt.

Historikk og kultur

Songdalen. Greipstad kirke. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Motiv fra Torget i Kristiansand.
.
Lisens: CC BY SA 2.0
Kristiansand Katedralskoles opprinnelige bygg ved Domkirken. Skolen ble grunnlagt på 1600-tallet og utdannet kandidater til preste- og embetsstudier.
.
Lisens: fri

Kristiansand ble grunnlagt i 1641 av Christian 4. Den ble anlagt som en typisk renessanseby kjennetegnet av sitt strengt rettvinklede gatenett. Ved innføringen av eneveldet etter 1660 ble byen administrasjonssete for Lister og Mandals Amt som var underlagt Stavanger stiftsamt (hovedamt). I 1682 ble administrasjonen av stiftsamtet flyttet fra Stavanger til Kristiansand og stiftsamtets navn endret til Agdesiden stiftsamt.

Etter at store deler av byens trehusbebyggelse brant i den siste store bybrannen i 1892, ble bydelen gjenreist i mur. Senere er flere kvartaler som unngikk brannen, blitt sanert, mens andre er bevart. Til den eldste delen av bebyggelsen hører Wildgården fra omkring 1800 (fredet i 1923) og Ekserserhuset fra 1808 (fredet i 1984). Kvadraturen er fortsatt forretningssentrum.

Christiansholm festning, anlagt av Frederik 3, er i sine hovedtrekk bevart; den gamle Rotunden er ombygd for kulturformål, utstillinger og konsertsal. Kristiansand domkirke, innviet i 1885, er i nygotisk stil, tegnet av Henrik Thrap-Meyer. Foran kirken ligger Rådhuset og andre kommunale administrasjonsbygninger. På torget står Per Palle Storms statue av Haakon 7, og i parken like ved Gustav Vigelands statue av Henrik Wergeland. Statue av Vilhelm Krag står på den såkalte Rundingen, et utsiktssted på Vesterveien.

Kristiansand dyrepark med lekeland og Kardemomme by ligger ved E18, cirka 13 kilometer øst for bysenteret. Ved Grovane cirka 20 kilometer nord for byen er 8 kilometer av Setesdalsbanen (til Røyknes) istandsatt som hobbybane. Skulpturparken Otterdalsparken ved Østre havn utformet av Kjell Nupen åpnet i 1991 i forbindelse med byens 350-årsjubileum. Årlig kirkefestspill. Årlig vannfestival i slutten av juni. Oddernes kirke, bygd om lag 1045 (ifølge runeinnskrift på Oddernessteinen av Hellig Olavs gudsønn Eyvindr), er en av landets eldste kirker.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent i 1643) har et grønt tre bak en gull løve mot en rød bakgrunn, omkranset av et ornament og omskriften Causa triumphat tandem bona (den gode sak seirer til slutt). Over seglet er en krone plassert. Motivet ble bestemt i byprivilegiene i 1643, og har gjennom årene hatt mange utførelser; den nåværende ble vedtatt i 1909.

Navnet er etter byens grunnlegger, Christian 4, sisteleddet henspiller på sandmoen ved utløpet av Otra der byen ble bygd.

Ekstern lenke

Litteratur

  • Breen, Olav: Kristiansand – en mangfoldig by, 1991, isbn 82-992385-0-1, Finn boken
  • Johnsen, Arnulf: Kristiansands bymål, 1942–54, 2 b., Finn boken
  • Johnsen, Vibeke Garmann, red.: Arkitekturguide for Kristiansand, 2002, isbn 82-992385-3-6, Finn boken
  • Leewy, Karl & Marit Ljøstad Mørck: Kristiansands bebyggelse og befolkning i eldre tider, 1980–85, 12 b. (b. 1-5 opprinnelig utgitt 1956-61), Finn boken
  • Randesund bygdebok, 1957–85, 3 b., Finn boken
  • Rudjord, Kåre: Oddernes bygdebok, 1968–74, 2 b., Finn boken
  • Sandvik, Pål Thonstad: Kristiansands historie : 1945–1999, [1999], isbn 82-995157-2-6, Finn boken
  • Steen, Sverre m.fl.: Kristiansands historie, 1941–99, 4 b., Finn boken
  • Tveite, Johan: Tveits historie, 1973, 2 b., Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg