Kommunevåpen

. begrenset

Plassering

KF-bok. begrenset

Kristiansand, kommune i Vest-Agder fylke, ligger sørøst i fylket omkring Topdalsfjorden og munningene av Otra og Topdalselva i denne, og med bysenteret på vestsiden av Otras munning. Kristiansand ble opprettet som bykommune 1837 som ledd i innføringen av det lokale selvstyret. Den fikk utvidet sine grenser i 1921 da et område av Oddernes med 2164 innbyggere ble innlemmet. Sine nåværende grenser fikk Kristiansand 1965 da den ble slått sammen med Oddernes, Randesund og Tveit.

Kristiansand grenser etter dette til Aust-Agder (Lillesand og Birkenes kommuner) i øst, til Vennesla i nord og til Songdalen og Søgne i vest.

Natur

Hele kommunen består av drøyt én milliard år gammelt,  sveko-norvegisk grunnfjell med granitter og særlig gneis, og med enkelte marmorforekomster. Det er rester av en forekomst av vulkansk vesuvian med tidligere gruvedrift ved Eg nord for bysenteret. Terrenget i kommunen er kupert med skogkledde heier og koller, og noe innslag av sletter med frodig mark i øst. Stort sett barskog, men lommer av artsrik løvskog med eik og kristtorn spredt i kommunen. Tidligere tiders skipsfart har gitt forekomster av ballastplanter.

Kysten er innskåret med mange øyer og holmer. Høyeste punkt i kommunen er Vehusknausen (285 m.o.h.) nær grensen mot Songdalen i nordvest. Flere topper mot Songdalen i vest når over 270 meter, hvor den lett synlige Hesteheia (300 m.o.h.) like over kommunegrensen har kringkastingssender for regionen. Høyeste topp øst for Otra er Slettehei (277 moh.), nær grensen til Vennesla.

Bosetning

Bysenteret ligger ved utløpet av Otra (nedre del kalles også Torridalselva). Allerede på 1400-tallet var det et handelssted på østsiden av elveutløpet, og Flekkerøy i fjordgapet i sørvest er også et eldre handelssted. Byen ble anlagt i 1641 på en flat sandmo vest for Torridalselvas utløp og stukket ut etter datidens ideelle byplan, med sju gater parallelle med elva, og ti gater vinkelrett på disse. Denne eldste bydelen kalles Kvadraturen, og gatelinjene er de samme i dag. Christian 4 kjøpte eiendom av eksisterende storgårder og la store bymarker til byen. Baneheia og Ravneheia med naturparken Ravnedalen hører blant disse.

Kristiansand har hatt sammenhengende og til dels sterk vekst i folketallet de siste 200 årene. Etter dagens grenser ble kommunens befolkning omtrent tredoblet på 1800-tallet, og økte med rundt 3,7 ganger på 1900-tallet. Veksten var særlig stor i de første tiårene etter siste krig, i perioden 1946-70 med 2,2 prosent i årlig gjennomsnitt. Deretter ble veksten betydelig lavere, i perioden 1970-90 0,7 prosent årlig. Siden har befolkningen i Kristiansand igjen vist sterkere vekst, i tiårsperioden 2005-15 1,4 prosent årlig mot 1,2 prosent i fylket som helhet.

Storparten av kommunens innbyggere bor i administrasjonssenteret Kristiansand tettsted, som 2014 hadde 50 681 innbyggere. Kommunen hadde dette året ytterligere tre tettsteder (folketall 2014): Skålevik på Flekkerøya (3306), Korsvik øst for Varoddbrua (16 385) og Tveit (1347). Dertil utgjorde tettbebyggelsen Mosby ved grensen til Vennesla i nord (2015 innbyggere 2014) en del av Vennesla tettsted. I alt bodde etter dette 97 prosent av Kristiansands befolkning i tettsteder i 2014; i hele fylket var andelen 82 prosent.

Tettbebyggelsen som har vokst utover fra bykjernen består vesentlig av boligområder; øst for sentrum med Lund, Kongsgård og Korsvik/Justvik/Gimlekollen; vest og nordvest med Grim, Tinnheia og Hellemyr; i sørvest bydelene Slettheia, Vågsbygd og Skålevik (på Flekkerøy). Etter åpningen av Varoddbrua over Topdalsfjorden (1956) er det bygd ut store boligområder på østsiden av fjorden med Søm, Torsvik, Korsvik og Hånes. Det er tettbebyggelse langs jernbanen nord for bysenteret, med blant annet Mosby og Strai. Av større tettbebyggelser ellers i kommunen kan nevnes Justvik, også skrevet Gjusvik, ved Topdalsfjorden.

Næringsliv

Kristiansand er det viktigste arbeidsmarkedet og forretningssenteret for Vest-Agder og deler av Aust-Agder. Skipsverft og rederier blomstret på 1800-tallet. Byen fikk en sterk posisjon i seilskipstiden sent på 1800-tallet (Stray, Mosvold), men taklet ikke overgangen til damp og motor like godt. Industrien utviklet seg på 1900-tallet, parallelt med utbygging av vannkraft og bedre kommunikasjoner. Verksted-, næringsmiddel- og primær jern- og metallindustri var fram til 1980-tallet de største næringene. I 1980-årene inntraff en krise i byens næringsliv, basert på nedgang i skipsbygging og prosessindustrien. Først på 2000-tallet har byen overvunnet denne nedgangsperioden og har utviklet et sterkt miljø innenfor boreteknologi og leverandørindustri til petroleumssektoren. Offshorerederiet Rasmussen-gruppen har dreid virksomheten gradvis fra shipping til eiendomsinvestering.

Etter offentlig administrasjon og tjenesteyting er i dag finansieringsvirksomhet/forretningsmessig og privat tjenesteyting viktigste næring etter sysselsetting med 20 prosent av Kristiansands arbeidsplasser (2014). Industrien hadde samme år 15 prosent av arbeidsplassene, 24 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning. Næringene varehandel/hotell- og restaurantdrift samt transport og lagring har begge en andel av arbeidsplassene i Kristiansand som i fylket som helhet, henholdsvis 14 og 4 prosent.

Verkstedindustrien er kommunens viktigste industribransje med 65 prosent av industriens sysselsatte (2013), hvorav det meste maskinindustri (53 prosent). Mange av bedriftene ligger langs vestsiden av fjorden. Kristiansands Mekaniske Verksted A/S, grunnlagt 1855 og et av landets eldste skipsverft, ble avviklet i slutten av 1980-årene. Den mekaniske industritradisjonen er videreført i bedrifter innen rigg-, kran- og offshoreutstyr. Viktige bedrifter i denne bransjen er National Oilwell Varco (inkl. Hydralift), Maritime Protection, McGregor og Maritime Hydraulics. Boreteknologimiljøet står for en meget høy eksportverdi, og har på 2000-tallet utviklet et visst samarbeid med Universitetet i Agder om FoU-samarbeid. Nye industriområder ved Timenes i Randesund.

Metallindustrien sto 2013 for 11 prosent av industriens sysselsatte. Klart viktigste bedrift i denne bransjen er Glencore Nikkelverk AS (tidligere Falconbridge Nikkelverk A/S). Bedriften ble lagt til Kristiansand før første verdenskrig for foredling av nikkel utvunnet fra Evje gruver. Nå importeres råstoffet fra Canada, og verket er blant de større i  verden innen produksjon av nikkel og kobolt. Elkem Carbon Fiskaa (tidl. Fiskaa Verk) på Fiskå hadde produksjon av silisiummetall og elektrodemasse i flere tiår etter andre verdenskrig, er senere omstilt til produksjon av silisium til solcelleindustrien. Kristiansand Jernstøperi A/S lå ved Sørlandsbanen nord for sentrum, og ble på 1990-tallet overtatt av danske Vestas Wind Systems som under navnet Vestas Casting har hatt produksjon av rotorblader for vindmøller her. Produksjonsanlegget Casting ble solgt til det tyske selskapet VTC Partners GmbH i 2013. Produksjonen er opphørt.

På Mosby lengre nord produserte Høie Fabrikker sengetøy m.m. Produksjonen ble nedlagt i 2008.

Produksjonen av nærings- og nytelsesmidler hadde 2013 11 prosent av industriens sysselsatte. Her merkes blant annet Hennig-Olsen Is som har sitt utspring og produksjonsanlegg i byen, mens Christianssands Bryggeri produserer øl og mineralvann. Tobakksindustrien har lange tradisjoner i byen, men er sterkt redusert de siste årene.

For øvrig har byen en relativt allsidig industri- og næringsaktivitet.

Kraftselskapet Agder Energi er videresolgt til Statkraft, og pengene brukt til satsing på forskning og utdanning (Sørlandets Kompetansefond) og kultur (Cultivafondet). Agder Energis bredbåndsselskap LOS la tidlig fiberforbindelser til mange hjem, og dette selskapet ble i 2012 solgt til Telenor som har omlag 300 ansatte i Kristiansand.

Det har også vokst fram et betydelig innslag av bedrifter innenfor telefonsalg, kundeservice, samt noe programvareproduksjon.

Avisen Fædrelandsvennen utgis daglig og er den eneste lokale avisen i salg, en håndfull tidligere aviser har innstilt virksomheten. På 2000-tallet har en konkurrerende gratisavis forekommet.

Det er atskillig innpendling til arbeidsplassene i Kristiansand; i 2014 var 17 prosent av dem som hadde arbeid i byen, bosatt utenfor. De fleste kom fra de nærmeste omegnskommunene i Vest-Agder (Vennesla, Songdalen og Søgne) og Aust-Agder (Lillesand og Birkenes), henholdsvis 6 og 5 prosent av dem med arbeid i byen. Fra Arendal og Grimstad kom i alt 4 prosent .

Samferdsel

Kristiansand er sentrum for kommunikasjonene i landsdelen med ruteforbindelser både innenlands og utenlands. Setesdalsbanen mellom Kristiansand og Byglandsfjord var i drift 1896–1962. Denne inngikk på strekningen Kristiansand-Grovane som et ledd i jernbaneforbindelsen mellom Kristiansand og Oslo som åpnet 1938; forbindelsen med Stavanger ble åpnet 1944.

E 18 (Stockholm-Oslo-Kristiansand) og E 39 (Aalborg-Kristiansand-Stavanger-Bergen-Trondheim) går gjennom byen, og det er en rekke veiforbindelser til omlandet, viktigst er Rv. 9 gjennom Setesdal til E 134 i Haukeligrend. Varoddbrua fra 1956, med et fritt spenn på 337 m over Topdalsfjorden, har betydd mye for kommunikasjonene. Broen ble 1994 supplert med ny bro like ved siden av. Fra 1990 går det en undersjøisk veitunnel under Vestergabet til Flekkerøy.

Kristiansand Havn er en av Norges største havner, og den har anløp av kystruter, skip i nordsjøfart og bilferge til Hirtshals. Nordøst for byen ligger Kristiansand lufthavn, Kjevik, med innenlands rutetrafikk og ruter til kontinentet via København, foruten chartertrafikk. 

Offentlige institusjoner m.m.

Kristiansand er sete for fylkesadministrasjonen, biskopen i Agder og Telemark, Agder politidistrikt, Kristiansand tingrett, og her ligger NRKs distriktskontor, Statsarkivet i Kristiansand m.m. I Kristiansand ligger Universitetet i Agder med avdelinger også i Grimstad. Byen har videre maritim skole, en rekke videregående skoler med ulike studieretninger.

På Kjevik ligger Luftforsvarets befalsskole. Byen har teater fra 1976. I Kristiansand ligger Sørlandets sykehus, Kristiansand med psykiatrisk avdeling (tidligere Eg Sykehus), spesialsykehus for rehabilitering samt flere andre helseinstitusjoner. Ved Oddernes kirke ligger en stor idrettshall, Gimlehallen, ved E 18 ligger Sørlandshallen med internasjonale mål for fotball. Badmintonhall fra 1987, dessuten er det golfbane i Randesund. Svømmehall på Tangen sørøst for Kvadraturen. Ved Bertesbukta på Lundsiden ligger Kristiansand stadion, Starthallen, campingplass og ungdomsherberge. Videre er det campingplass på Hamresanden ved Topdalsfjorden. Vest-Agder fylkesmuseum ligger øst for sentrum ved Kongsgård. Kilden teater- og konserthus ble åpnet 2012.

Kristiansand svarer til sognene Domkirken, Lund, Randesund, Hånes, Tveit, Voie, Flekkerøy, Vågsbygd, Grim, Hellemyr, Oddernes og Torridal i Kristiansand domprosti i Agder og Telemark bispedømme. Kommunen tilhører Agder politidistrikt og Kristiansand tingrett.

Historikk og kultur

Etter at store deler av byens trehusbebyggelse brant i den siste store bybrannen i 1892, ble bydelen gjenreist i mur. Senere er flere kvartaler som unngikk brannen, blitt sanert, mens andre er bevart. Til den eldste delen av bebyggelsen hører Wildgården fra ca. 1800 (fredet 1923) og Ekserserhuset fra 1808 (fredet 1984). Kvadraturen er fortsatt forretningssentrum.

Christiansholm festning, anlagt av Frederik 3, er i sine hovedtrekk bevart; den gamle Rotunden er ombygd for kulturformål, utstillinger og konsertsal. Kristiansand domkirke, innviet 1885, er i nygotisk stil, tegnet av Henrik Thrap-Meyer. Foran kirken ligger Rådhuset og andre kommunale administrasjonsbygninger. På torget står Per Palle Storms statue av Haakon 7, og i parken like ved Gustav Vigelands statue av Henrik Wergeland. Statue av Vilhelm Krag står på den såkalte Rundingen, et utsiktssted på Vesterveien.

Kristiansand dyrepark med lekeland og Kardemomme by ligger ved E 18 ca. 13 km øst for bysenteret. Ved Grovane ca. 20 km nord for byen er 8 km av Setesdalsbanen (til Røyknes) istandsatt som hobbybane. Skulpturparken Otterdalsparken ved Østre havn utformet av Kjell Nupen åpnet 1991 i forbindelse med byens 350-årsjubileum. Årlig kirkefestspill. Årlig vannfestival i slutten av juni. Oddernes kirke, bygd ca. 1045 (ifølge runeinnskrift på Oddernessteinen av Hellig Olavs gudsønn Eyvindr), er en av landets eldste kirker.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent 1643) har et grønt tre bak en gull løve mot en rød bakgrunn, omkranset av et ornament og omskriften Causa triumphat tandem bona (den gode sak seirer til slutt). Over seglet er en krone plassert. Motivet ble bestemt i byprivilegiene 1643, og har gjennom årene hatt mange utførelser; den nåværende ble vedtatt 1909.

Navnet er etter byens grunnlegger, Christian 4, sisteleddet henspiller på sandmoen ved utløpet av Otra der byen ble bygd.

Anbefalt lenke

Videre lesning

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Fagansvarlig for Kristiansand

Geir Thorsnæs

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.