av Lars Mæhlum./Kartgrunnlag: Kartverket.. CC BY 2.0

av Kommunvevåpen. Falt i det fri (Public domain)

Tynset, kommune i Hedmark fylke, i det nordvestlige hjørne av Hedmark, med grense mot Sør-Trøndelag i nord og nordvest, til Folldal kommune i vest,  Alvdal i sørvest, Rendalen i sør og Tolga i øst. Kommunen fikk sine nåværende grenser i 1966 etter sammenslåingen med det meste av tidligere Kvikne kommune.

Den nordligste delen omfatter Orklas dalføre til 10 km sør for Ulsberg. I vest grenser Tynset mot Folldal ved Høggia (1641 moh.), en utløper av Dovrefjell. Herfra går grensa mot Alvdal mot sørøst, fra Auma og sørover følger den vannskillet mellom Glomma og Tysla. Her ligger Brydalen og Tylldalen, som begge har avløp mot Rendalen. Hele østgrensa er mot Tolga. Glommas dalføre mellom Telneset og Auma ligger i Tynset, og elva har her et rolig løp, med fall fra 490 til 465 moh. på 20 km. Det alt vesentlige av berggrunnen er sterkt omdannede kambrosiluriske bergarter (fyllitt) med spredte inntrengninger av magmatiske bergarter (gabbro og granitt). Fjellet Tron på grensa mot Alvdal (1665 moh.), kommunens høyeste topp, er en slik gabbrointrusjon. I kontaktsonen ved de magmatiske bergartene er det mange mindre kisforekomster som er drevet periodevis fra 1600-tallet. Klebersteinsbruddene i Kvikne har vært drevet siden 500-tallet fvt. og har levert mye av byggematerialet til Nidarosdomen. Overflateformene er slake lier i fyllittområdene, og steilere dalsider der bergartene er hardere lengst i nord og sør.

Hovedtyngden av bebyggelsen finnes langs Glåma (Glomma), med tettstedet og administrasjonssenteret Tynset (2730 innbyggere i 2017). Bebyggelsen er ellers nokså spredt i sidedalene. Tynset er eneste østerdalskommune nord for Elverum med vekst i folketallet siden krigen. I tiårsperioden 2007-2016 økte folketallet med 3,9 prosent, om lag det samme som fylket som helhet.

Jordbruket er fortsatt en meget viktig næringsvei. Det beste jordbruksarealet ligger også ved Glåma, og veksten av tettstedet Tynset skjer i konflikt med jordbruksinteressene. Fyllitten er løs og gir opphav til god dyrkningsjord, men fordi Tynset ligger nokså høyt, er jordbruket konsentrert om grasdyrking til mjølkeproduksjon. I gunstige år kan bygg modnes. Det holdes også en del sau. Tynset har mest skogavvirkning av kommunene i Nord-Østerdalen, og den har betydning for mange gardsbruk.

Industrien har mindre betydning i Tynset. Bare 4 prosent av sysselsettingen er i industrien, mot 8 prosent for fylket som helhet. To tredjedeler av industriarbeidsplassene er i næringsmiddelindustrien.

Tynset er en relativt liten kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 319 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er to kraftverk i kommunen, Litjfossen kraftverk (i drift fra 1982) og Ulset kraftverk (1985).

Kommunikasjonsmessig ligger Tynset sentralt. Sørover går Rørosbanen og Rv. 3 til Elverum, begge langs Glomma. Jernbanen fortsetter nordøstover langs Glomma mot Røros. Rv. 3 går nordvestover gjennom kommunen og til Ulsberg. Fv. 30 går nordover gjennom Tylldalen fra Øvre Rendal, krysser Glomma ved Tynset og fortsetter langs Glommas vestside mot Tolga. Tynset bru, en 125 meter lang fagverksbru i limtre med spenn på 70 m åpnet i 2001. Det er mye gjennomgangstrafikk på disse veiene, og dette har styrket Tynset som turistområde. Ved Savalen er det bygd ut vintersportsanlegg.

Tynset har utviklet seg til å bli et regionsentrum for Nord-Østerdalen. Her ligger Sykehuset Innlandet Tynset, og her har Nord-Østerdal tingrett sine kontorer. Nord-Østerdal videregående skole ligger på Tynset.

Tynset hører til Innlandet politidistrikt, Nord-Østerdal tingrett og Eidsivating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Fjellregionen regionråd sammen med Alvdal, Folldal, Holtålen, Os, Rendalen, Røros og Tolga.

Tynset kommune tilsvarer de fire sokna Brydalen, Kvikne, Tylldalen og Tynset i Nord-Østerdal prosti (Hamar bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Tynset til Nordre Østerdalen fogderi i Hedemarkens amt.

For statistiske formål er Tynset kommune (per 2016) inndelt i fire delområder med til sammen 30 grunnkretser:

  • Tylldalen/Brydalen: Brydalen, Tylldalen sør, Tylldalen nord
  • Tynset sør: Auma øst, Kjæreng, Sandbakken/Sandvold, Stasjonen, Holmen 1, Holmen 2, Haverslia 1, Haverslia 2, Haverslia 3, Hugudal, Østre Aaen, Telneset
  • Tynset nord: Auma vest, Fåset, Fådalen, Eggen vest/Moan, Eggen øst/Neby/Østby, Tunndalen, Aaen vest 1, Aaen vest 2, Øian, Lonåsen, Nytrøa
  • Kvikne: Kvikneskogen, Søndre Midtbygda, Nordre Midtbygda, Nerbygda

Kommunevåpenet (godkjent 1985) har et oppvoksende sølv elghode mot en blå bakgrunn; gjenspeiler kommunens elgstamme.

Navnet kommer trolig av elvenavnet Tunna, som kanskje hører sammen med å tunne, 'svinge rundt, virvle', og -set, 'bolig, tilholdssted'.

  • Hagen, Olav Trygve, red.: Kvikne: ei bygdebok, 1951–52, 2 b., Finn boken
  • Streitlien, Ivar A. & Bjarne Grandum: Tynset bygdebok, 1972-, 5 b., Finn boken
  • Aaen, Tore: Tynset: en bygdehistorie, 1925, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.