Jevnaker

Jevnaker, kommune i Oppland fylke, på Hadeland lengst sørvest i fylket. Jevnaker strekker seg fra Randsfjordens sørende nordover mot Gran, mot sør og vest til Nordmarka og Ringerike (Buskerud) og i øst til Lunner. Jevnaker fikk sine nåværende grenser i 1962 da daværende Grans områder på vestsiden av Randsfjorden ble overført til kommunen. Fra 1. januar 2020 tilhører Jevnaker Viken fylke.

Randsfjorden og avløpet Randselva danner grensen mellom grunnfjellets gneiser og granitter i vest og Oslofeltets mer næringsrike bergarter i øst. Nærmest Randsfjorden er godt oppdyrkede, lave partier med kalkrike skifere, og noen skogkledde, hardere kalkrygger. Sør for fjorden ligger Norges trolig største grusavsetning, Bergermoen/Eggemoen vest for Randselva og Mosmoen øst for elva. Grusen ble avsatt under avsmeltingen etter siste istid. I sørøst ligger Nordmarka, som er dannet av Oslofeltets magmatiske bergarter. Nordmarkas høyeste punkt, Svarttjernshøgda (717 moh.), er også kommunens høyeste.

Bosetningen er sterkere konsentrert og jordbruket av mindre betydning enn i de andre Hadelandsbygdene. De fleste bor i de lavereliggende deler, særlig ved Randsfjordens sørende, med tettstedet Jevnaker (4638 innb. 2016). Viktige tettbebyggelser er Samsmoen, Furumoen og Nordhagen. Jevnaker hadde i tiårsperioden 2007-2016 en folketilvekst på 6,3 prosent, etter byene Lillehammer og Gjøvik den raskeste veksten blant fylkets kommuner.

Industrien i Jevnaker har lange tradisjoner og er fremdeles viktig. Viktigste bransje er trevare- og møbelindustri med i alt 40 prosent av industriens sysselsatte; største bedrift er Norema. En annen viktig bransje er produksjon av ikke-metallholdige produkter med Hadeland Glassverk (grunnlagt i 1762), som produserer blant annet krystallartikler og kunstglass. Denne bransjen har rundt ¹/₃ av industriens sysselsatte.

²/₃ av totalarealet er produktiv skog, og i 2002 ble det avvirket 28 300 m³, noe som utgjør 2,7 prosent av fylkets totale avvirkning. Det avvirkes mest gran. Jordbruket er relativt allsidig; og brukene er gjennomgående store; det er særlig vekt på kornproduksjon.

Vel 52 prosent av de yrkesaktive arbeider utenfor kommunen (2001), vesentlig i Ringerike (Hønefoss).

Kommunikasjonene er godt utbygd, særlig mot Hønefoss. Jernbanen kom fra Drammen via Hønefoss allerede i 1868 (Randsfjordbanen). Strekningen mellom Jevnaker og Roa ble åpnet 1909 som ledd i fullføringen av Bergensbanen. E 16 og Fv. 241 fører sørover til Hønefoss, henholdsvis vest og øst for Randselva. E 16 fører mot nordøst til Roa og videre til Gardermoen. Fv. 240 (Jevnaker–Dokka) går på østsiden av Randsfjorden, Fv. 245 på vestsiden.

Kommunen har ingen videregående skoler, og elevene søker i hovedsak slik utdannelse i Gran og Lunner, men også i Ringerike (Hønefoss) i Buskerud. På andre måter er også kontakten over fylkesgrensen tett; Hønefoss er for eksempel handelssentrum for Jevnakers befolkning.

Jevnaker hører til Sør-Øst politidistrikt, Ringerike tingrett og Eidsivating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Hadeland regionråd sammen med Gran og Lunner.

Jevnaker kommune tilsvarer soknet Jevnaker i Hadeland og Land prosti (Hamar bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Jevnaker til Hadeland og Land fogderi i Kristians amt.

I tilknytning til Hadeland Glassverk er det opprettet et glassmuseum som viser glassproduksjon gjennom tidene. Nord for Jevnaker sentrum ligger Galleri Roenland med stor skulpturpark samt kunstutstillinger hele året. Ved Kistefossen i Randselva gir Kistefos-Museet et innblikk i virksomheten ved den tidligere tremassefabrikken på stedet (nedlagt 1955). Museet har også en skulpturpark og holder kunstutstillinger. Jevnaker har to kirker: Jevnaker kirke, en åttekantet trekirke bygd 1834 og Randsfjord kirke, langkirke i tre, bygd 1916.

Kommunevåpenet ble godkjent i 1983 og har tre sølvfargede pokaler, 2 over 1, mot en rød bakgrunn. Det viser til glassverkene i kommunen.

Navnet kommer av norrønt Jafnakr, ‘jevn åker’; gårdsnavn.

• Jevnaker kommunen
• SSB Kommunefakta

• Grieg, Sigurd: Hadelands eldste bosetningshistorie, 1926, Les boka
• Hadeland: bygdenes historie, utg. av Hadelands bygdebokkomité, 1932–53, 4 b., Les bøkene
• Helmen, Aksel: Frå det daglige liv på Hadeland i gamle dager, [1952], Les boka
• Hennum, Gerd: Hadeland : en vandring gjennom 3000 år, 2002, isbn 82-516-1909-2, Finn boka