Jevnaker

Jevnaker, kommune i Oppland fylke, på Hadeland lengst sørvest i fylket. Jevnaker strekker seg fra Randsfjordens sørende nordover mot Gran, mot sør og vest til Nordmarka og Ringerike (Buskerud) og i øst til Lunner. Jevnaker fikk sine nåværende grenser i 1962 da daværende Grans områder på vestsiden av Randsfjorden ble overført til kommunen.

Randsfjorden og avløpet Randselva danner grensen mellom grunnfjellets gneiser og granitter i vest og Oslofeltets mer næringsrike bergarter i øst. Nærmest Randsfjorden er godt oppdyrkede, lave partier med kalkrike skifere, og noen skogkledde, hardere kalkrygger. Sør for fjorden ligger Norges trolig største grusavsetning, Bergermoen/Eggemoen vest for Randselva og Mosmoen øst for elva. Grusen ble avsatt under avsmeltingen etter siste istid. I sørøst ligger Nordmarka, som er dannet av Oslofeltets magmatiske bergarter. Nordmarkas høyeste punkt, Svarttjernshøgda (717 moh.), er også kommunens høyeste.

Bosetningen er sterkere konsentrert og jordbruket av mindre betydning enn i de andre Hadelandsbygdene. De fleste bor i de lavereliggende deler, særlig ved Randsfjordens sørende, med tettstedet Jevnaker (4638 innb. 2016). Viktige tettbebyggelser er Samsmoen, Furumoen og Nordhagen. Jevnaker hadde i tiårsperioden 2007-2016 en folketilvekst på 6,3 %, etter byene Lillehammer og Gjøvik den raskeste veksten blant fylkets kommuner.

Industrien i Jevnaker har lange tradisjoner og er fremdeles viktig. Viktigste bransje er trevare- og møbelindustri med i alt 40 % av industriens sysselsatte; største bedrift er Norema. En annen viktig bransje er produksjon av ikke-metallholdige produkter med Hadeland Glassverk (grunnlagt 1762), som produserer bl.a. krystallartikler og kunstglass; denne bransjen har rundt ¹/₃ av industriens sysselsatte.

²/₃ av totalarealet er produktiv skog, og i 2002 ble det avvirket 28 300 m³, noe som utgjør 2,7 % av fylkets totale avvirkning. Det avvirkes mest gran. Jordbruket er relativt allsidig; og brukene er gjennomgående store; det er særlig vekt på kornproduksjon.

Vel 52 % av de yrkesaktive arbeider utenfor kommunen (2001), vesentlig i Ringerike (Hønefoss).

Kommunikasjonene er godt utbygd, særlig mot Hønefoss. Jernbanen kom fra Drammen via Hønefoss allerede i 1868 (Randsfjordbanen). Strekningen mellom Jevnaker og Roa ble åpnet 1909 som ledd i fullføringen av Bergensbanen. E 16 og Fv. 241 fører sørover til Hønefoss, henholdsvis vest og øst for Randselva. E 16 fører mot nordøst til Roa og videre til Gardermoen. Fv. 240 (Jevnaker–Dokka) går på østsiden av Randsfjorden, Fv. 245 på vestsiden.

Kommunen har ingen videregående skoler, og elevene søker i hovedsak slik utdannelse i Gran og Lunner, men også i Ringerike (Hønefoss) i Buskerud. På andre måter er også kontakten over fylkesgrensen tett; Hønefoss er f.eks. handelssentrum for Jevnakers befolkning.

Jevnaker hører til Sør-Øst politidistrikt, Ringerike tingrett og Eidsivating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Hadeland regionråd sammen med Gran og Lunner.

Jevnaker kommune tilsvarer soknet Jevnaker i Hadeland og Land prosti (Hamar bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Jevnaker til Hadeland og Land fogderi i Kristians amt.

I tilknytning til Hadeland Glassverk er det opprettet et glassmuseum som viser glassproduksjon gjennom tidene. Nord for Jevnaker sentrum ligger Galleri Roenland med stor skulpturpark samt kunstutstillinger hele året. Ved Kistefossen i Randselva gir Kistefos-Museet et innblikk i virksomheten ved den tidligere tremassefabrikken på stedet (nedlagt 1955). Museet har også en skulpturpark og holder kunstutstillinger. Jevnaker har to kirker: Jevnaker kirke, en åttekantet trekirke bygd 1834 og Randsfjord kirke, langkirke i tre, bygd 1916.

(godkjent 1983) har tre sølv pokaler, 2 over 1, mot en rød bakgrunn; viser til glassverkene i kommunen.

Navnet kommer av norrønt Jafnakr, 'jevn åker'; gårdsnavn.

• Jevnaker kommunens nettsider
• SSB Kommunefakta

• Grieg, Sigurd: Hadelands eldste bosetningshistorie, 1926, Les boka
• Hadeland: bygdenes historie, utg. av Hadelands bygdebokkomité, 1932–53, 4 b., Les bøkene
• Helmen, Aksel: Frå det daglige liv på Hadeland i gamle dager, [1952], Les boka
• Hennum, Gerd: Hadeland : en vandring gjennom 3000 år, 2002, isbn 82-516-1909-2, Finn boka