Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Karlsøy, kommune i Troms, nord for Tromsø. Kommunen ligger i sin helhet på øyer som strekker seg fra Ullsfjorden i øst og ut mot Norskehavet i vest. De største øyene er, regnet fra nord (areal i km2), Nord-Fugløya (21,3), Vannøya (232,5) og vest for denne Helgøya (43,1), Nordkvaløya (84,4) og Grøtøya (17,9). Lengst sør ligger Reinøya (147,3), nordre del av Ringvassøya (338) og nordre del av Rebbenesøya (56).

Karlsøy ble opprettet som kommune ved innføringen av det lokale selvstyret i 1837. Fra kommunen ble et område med 862 innbyggere overført til Lyngen i 1867, og i 1886 ble vestre del av Karlsøy med 828 innbyggere utskilt ved etableringen av Helgøy kommune.

I 1964 ble Karlsøy slått sammen igjen med Helgøy; da hadde Helgøy 1495 innbyggere. Samtidig ble Karlsøys fastlandsdel på ytre del av Lyngshalvøya med 1001 innbyggere lagt til Lyngen kommune. Karlsøy fikk sine nåværende grenser i 2008 da søndre del av Reinøya med 50 innbyggere ble overført fra Tromsø til Karlsøy.

Karlsøy kommune grenser mot Tromsø på Rebbenesøya og Ringvassøya i sørvest. For øvrig går kommunens grenser i sjøen: mot Tromsø i Grøttsundet i sør, mot Lyngen i Ullsfjorden i sørøst og mot Skjervøy i Fugløysundet, ytre del av fjorden Lyngen, i nordøst.

Åpne fjorder, nærmest havarmer, skiller de nordligste øyene fra hverandre. Disse blir trangere mot sør. På kysten vest for Vannøya er farvannet urent med tallrike holmer, skjær og båer, særlig nord og vest for Nordkvaløya og Grøtøya. Alle øyene er meget berglendte, og de åtte største har fjell mellom 486 moh. (Storheia på Helgøya) og 1051 moh. (Soltindan på Ringvassøya). Også Vannøya har fjell på over 1000 moh. (Vanntinden 1031 moh.).

Berggrunnen består de fleste steder av grunnfjellsbergarter, mest amfibolitt og gabbro i området rundt Skogsfjordvatnet og herfra østover til kommunesenteret Hansnes, og granitt og granodioritt og ellers. Berggrunnen på østligste øyene, Nord-Fugløya, Karlsøya og Reinøya, ligger innenfor den kaledonske fjellkjeden (se kaledonske orogenese), og her består berggrunnen hovedsakelig av glimmerskifer og fyllitt. Også nordøst på Ringvassøya, nordøst for en linje Grunnfjord–Hansnes, er det et område med glimmerskifer og fyllitt. I skiferområdet på Reinøya har kommunen sitt beste jordbruksland.

På Ringvassøya ligger Skogsfjordvatnet, 13,6 km2, som trolig er Norges største innsjø på øy. Skogsfjordvassdraget, som har avløp til Sørkjosen innerst i Skogsfjorden nord på Ringvassøya, er varig vernet mot kraftutbygging.

Av verneområder har Karlsøy to landskapsvernområder og ni naturreservater. Nordkvaløya-Rebbenesøya landskapsvernområde omfatter hele Nordkvaløya og nordvestlige del av Rebbenesøya med mellomliggende øyer, i alt 286 km2 hvorav 146 km2 sjøareal. Vernet tar sikte på bevaring av et større og sammenhengende område som er representativt for kystnaturen i Troms. Nord på Vannøya ligger Skipsfjord landskapsvernområde, et vakkert naturområde med interessant geologi og et til dels rikt plante- og dyreliv, og med et kulturlandskap typisk for de ytre kyststrøkene i Troms. Nord-Fugløya naturreservat ligger lengst nordøst i kommunen. Det har et særlig rikt fugleliv med over 40 registrerte fuglearter, blant annet Nord-Europas største koloni med havørn.

Folketallet i Karlsøy har det meste av tiden etter andre verdenskrig gått tilbake, og flere av øyene er nå helt eller nesten helt avfolket. Per 2018 er seks av øyene bebodde: Vannøya (med Lille-Skorøya), Nordkvaløya, Karlsøya, Reinøya, Ringvassøya og Rebbenesøya. Bosetningen finnes spredt på den relativt smale strandflaten langs kysten.

Befolkningen i kommunen fordeler seg med 50 prosent på Ringvassøya med tettstedet og administrasjonssenteret Hansnes, 35 prosent på Vannøya og 11 prosent på Reinøya (2017) og i alt fire prosent på de øvrige øyene. Hansnes er kommunens eneste tettsted og har 493 innbyggere (2017). Dette gir kommunen en tettstedsandel i befolkningen dette året på 22 prosent mot 71 prosent i hele Troms.

I tiårsperioden 2008–2018 gikk folketallet i Karlsøy ned med gjennomsnittlig 0,6 prosent årlig mot en vekst på 0,7 prosent årlig i fylket som helhet.

Næringslivet er i vesentlig grad basert på primærnæringene som i 2015 hadde vel 18 prosent av kommunens arbeidsplasser, den største andelen blant fylkets kommuner. Dette avspeiler i første rekke fiskets store betydning i kommunen. Fra Karlsøy er det relativt kort vei til de rike fiskefeltene på Tromsøflaket og Fugløybanken. Fiskeflåten består av et stort antall mindre, åpne fartøy som driver kystfiske etter torsk, samt hyse og sei. I tillegg finnes også flere større fartøy som også driver fiske i fjernere farvann. I 2015 ilandførte fartøyene hjemmehørende i Karlsøy fangster til en førstehåndsverdi på 97,1 millioner kroner, den høyeste blant kommunene i Nord-Troms. Fangstene som ble ilandført i Karlsøy dette året, var imidlertid dobbelt så store etter verdi.

Den store ilandføringen av fisk avspeiles i Karlsøys relativt store andel av arbeidsplassene i industri, fremfor alt i næringsmiddelindustri (fisketilvirkning). Den virksomheten finnes i særlig grad på Vannøya. I alt hadde primærnæringene vel 18 prosent av kommunens arbeidsplasser 2015, industrien vel 12 prosent, 19 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon.

Jordbruket er basert på husdyrhold, i hovedsak sau og geit. De fleste gårdsbruk er små og drives som binæring. I Troms har bare Berg og Torsken en lavere gjennomsnittlige bruksstørrelse en Karlsøy (2017). Av arbeidsplassene i industri er 94 prosent næringsmiddelindustri.

Av de bosatte yrkestakerne i Karlsøy har 27 prosent arbeid utenfor kommunen hvorav 22 prosent i Tromsø.

Hansnes på Ringvassøya har fergeforbindelse med Reinøya, Karlsøya og Vannøya. Fra Mikkelvika nordvest på Ringvassøya går det ferge til Bromnes lengst nord på Rebbenesøya. Hurtigbåten Tromsø–Skjervøy har et par faste stopp i Karlsøy: Finnkroken på Reinøya og Vannvåg på Vannøya.

Fra Hansnes går Fv. 863 sørvestover til Tromsø via tunnel under Kvalsundet og vei videre over Kvaløya. Fra Hessfjorden på Fv. 863 fører Fv. 302 over Ringvassøya til Mikkelvika i nordvest. Fv. 301 går fra Finnkroken sørøst på Reinøya rundt det meste av øya, og fra Skåningen sør på Vannøya fører Fv. 305 langs vestsiden av øya til Torsvåg, likeledes langs sørsiden og på østsiden nordover til Kristoffervalen.

Karlsøy hører til Troms politidistrikt, Nord-Troms tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Tromsø-områdets regionråd sammen med Balsfjordog Tromsø.

Karlsøy kommune tilsvarer soknet Karlsøy i Tromsø domprosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Karlsøy til Senjen og Tromsø fogderi i Tromsø amt.

For statistiske formål er Karlsøy kommune (per 2016) inndelt i to delområder med til sammen 25 grunnkretser:

  • Ringvassøy/Reinøy: Rebbenes, Futjord, Skogsfjord, Skogsfjordvatn, Dåfjord, Grunnfjord, Futnes, Hansnes, Lanes i Langsund, Rakkenes, Stakkvik, Nordeidet, Karlsøy, Helgøy, Kvaløy, Finnkroken
  • Vanna: Torsvåg, Vannareid, Burøysund, Hamre, Lanesøyra, Vannvåg, Nord-Vannvågen, Vannavalen, Skorøy/Slettnes

Kommunen har en rekke fortidsminner, mange av dem fredet, og disse viser at bosettingshistorien går helt tilbake til yngre steinalder (ca. 4000 f.Kr.). Det er funn etter gårdsdrift allerede på 1300-tallet. På Ringvassøya finnes rester etter sommerboplasser knyttet til flyttsamenes historie på Nordkalotten, blant annet dyregraver for fangst av villrein. På Nordkvaløya er det gjort funn av tufter etter en kirke og et fiskevær fra middelalderen.

Burøysund bygdemuseum (på Vannøya) består av flere gamle hus og naust knyttet til fisket. Det er et krigsminnesmerke fra annen verdenskrig på vestsiden av Rebbenesøya. På Karlsøya startet sognepresten, Alfred Eriksen, 1902 avisa Nordlys som senere er blitt Nord-Norges største avis.

I Hansnes ligger Ringvassøy kirke, arbeidskirke i betong, bygd 1977 og på Helgøya ligger Helgøy kirke, langkirke i tre, bygd 1889.

Kommunevåpenet (godkjent 1980) har et avrevet sølv ørnehode mot en blå bakgrunn; gjenspeiler havørnkolonien i kommunen.

Navnet. Førsteleddet er antagelig mannsnavnet Karl.

  • Bratrein, Håvard Dahl: Karlsøy og Helgøy bygdebok, 1989-94, 4 b., isbn 82-991977-0-8, Finn boken
  • Vinje, Ulf L.: Folk ved havet: Karlsøy kommune 1838-1998, 1998, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.