Kommunevåpen

. begrenset

Plassering

KF-bok. begrenset

Fyresdal, kommune i Telemark fylke. Fyresdal grenser i sør og vest mot Aust-Agder, i øst mot Nissedal kommune og i nord mot kommunene Kviteseid og Tokke.

Berggrunnen hører til telemarksformasjonen av grunnfjellet med kupert fjellterreng; Napuren (1284 moh.) helt i nordøst er høyeste topp. Fyresvatnet, 277–281 moh., 26 km langt, ligger sentralt i kommunen og preger landskapet. Fyresdalsvassdraget er del av Arendalsvassdraget (Nidelva). Dens øverste del har utspring vest for Skipsfjell (954 moh.) på grensen til Tokke, og går gjennom Fyresvatnet. Elven herfra, Fyresdalsåna, renner gjennom innsjøen Drang til Nidelva i sør. Sørvest i kommunen har Nesvatn, 510 - 493 moh., avløp gjennom Gjøvdal i Aust-Agder til Nidelva. Nord i Fyresdal har Skredvatn, 340 - 336 moh., avløp gjennom Vrådal og Nissedal til Nidelva. Store heiområder, særlig i vest. 2/3 av arealet i Fyresdal ligger mellom 600 og 900 moh.

Folketallet i kommunen har stort sett vist tilbakegang siden 1860-årene. Tilbakegangen var særlig stor i et par tiår etter andre verdenskrig. Ifølge Statistisk Sentralbyrå økte innbyggertallet i kommunen fra 1298 i 2015 til 1323 i 2016. Dette representerte en økning på 1,9 prosent mot 0,3 prosent for fylket som helhet. Bosetningen er tettest i administrasjonssenteret Fyresdal med 395 innbyggere (2016) ved nordenden av Fyresvatnet og nordover dalføret til Hauggrend.

Kommunen har et godt næringsapparat som omfatter jord- og skogbruk, miljø, reiseliv og generelt næringsarbeid. Et eget næringsfond kan nyttes av bedrifter som etablerer seg i kommunen. Jordbruk og skogbruk er viktige næringer. Kommunen har et jordbruksareal på om lag 6 700 daa. Arealet er fordelt på om lag 290 gårdsbruk. Den viktigste driftsformen i landbruket er sauehold. Cirka 280 000 daa  er produktiv skog. Skogen i Fyresdal har en overvekt av furu, cirka  49 prosent, mens gran utgjør cirka 47 prosent og løv cirka fire prosent. Skogen produserer cirka 60 000 m³ tømmer årlig, mens det i gjennomsnitt blir hogd vmellom 35 000 og 40 000 m³ i året. Fjellterrenget med mulighet for fiske og jakt har gitt grunnlag for en voksende turistnæring.

Fyresdal er en relativt liten kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 362 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er 11 kraftverk i kommunen, høyeste fallhøyde er 55 meter. Kraftverket med høyest snittproduksjon er Finndøla kraftverk (i drift fra 1972).

Rv. 355 går nord–sør gjennom kommunen langs Fyresvassdraget. I sør har den forbindelse med Rv. 41 (KristiansandBrunkeberg), i nord med Rv. 38 (KragerøÅmot), der den møter E134 Drammen-Haugesund på Åmot. Det er flyplass ved Verpe rett nord for tettstedet Fyresdal.

Fyresdal hører til Sør-Øst politidistrikt, Vest-Telemark tingrett og Agder lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Vest-Telemarkrådet sammen med KviteseidNissedalSeljordTokke og Vinje.

Fyresdal kommune tilsvarer soknet Fyresdal i Øvre Telemark prosti (Agder og Telemark bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Fyresdal til Øvre Telemarken fogderi i Bratsberg amt.

For statistiske formål er Fyresdal kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 10 grunnkretser: Vik-Fardal, Breivik-Birtedalen, Valebjørg-Kilegrend, Momrak, Sørbygda, Sentrum, Hegglandsgrend, Åsland-Kleivgrend, Veum-Fjellgardane og Hauggrend.

I parkområdet Øyskogen ligger et omfattende gravfelt med fredede furutrær. Fyresdal Bygdemuseum har en rekke gamle bygninger og utstillingsbygg i samme område. På Molandsmoen står en runesten fra 1100-tallet. Moland kirke, korskirke i tre, bygd 1843. Altertavle fra 1738 som kom fra tidligere Hegland kirke. Veum kirke fra 1863. Fyresdal er Vidkun Quislings fødekommune hvor hans far var sokneprest. Familien flyttet fra Fyresdal da Vidkun Quisling var 6 år gammel.

Kommunevåpenet (godkjent 1992) har to skråstilte sølv økser mot en grønn bakgrunn; symboliserer skogsdrift og jordbruk.

Navnet kommer av innsjønavnet Fyrir, avledet av trenavnet 'furu'.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

5. oktober 2009 skrev Olav Momrak-Haugan

Det gamle namnet på Fyresvatn er Fyrir. (Fyrir-sæ)



Leiv Heggstad: Gamalnorsk ordbok:

s. 189: fyri, fýri (subst.) 1. fyre, furuskog, furuved



s. 189: fyrir (prep) 1. fyre – framanfor,nedanfor,i vegen for,i fyrevegen.



Preposisjonen fyrir er stadig forveksla med substantivet fyri og teke til inntekt for at namnet kjem av furu, men etter gamal tradisjon kjem namnet av at dette vatnet låg framom ein, i vegen for ein, då innvandrarar kom opp mot dalføret for å slå seg til her i dalen. Dei kom då til Fyrirsæ og Fyrirsdalir.



Eg er glad i furu, men det ergrar meg at dalen vår gong på gong lettvint vert kalla furudalen! Lars Veum seier at dette er ein av mine gamle kjepphestar, men den er enno ikkje utsliten!



Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.