Fyresdal

Berggrunnen hører til telemarksformasjonen av grunnfjellet med kupert fjellterreng; Napuren (1284 meter over havet) helt i nordøst er høyeste topp. Fyresvatnet, 277–281 meter over havet, 26 kilometer langt, ligger sentralt i kommunen og preger landskapet. Fyresdalsvassdraget er del av Arendalsvassdraget (Nidelva). Dens øverste del har utspring vest for Skipsfjell (954 meter over havet) på grensen til Tokke, og går gjennom Fyresvatnet. Elven herfra, Fyresdalsåna, renner gjennom innsjøen Drang til Nidelva i sør. Sørvest i kommunen har Nesvatn, 510–493 meter over havet, avløp gjennom Gjøvdal i Aust-Agder til Nidelva. Nord i Fyresdal har Skredvatn, 340–336 meter over havet, avløp gjennom Vrådal og Nissedal til Nidelva. Store heiområder, særlig i vest. To tredjedeler av arealet i Fyresdal ligger mellom 600 og 900 meter over havet.

Folketallet i kommunen har stort sett vist tilbakegang siden 1860-årene. Tilbakegangen var særlig stor i et par tiår etter andre verdenskrig. Kommunen hadde en forsiktig vekst på 2000-tallet, men er siden igjen gått tilbake. I tiårsperioden 2009–2019 var tilbakegangen på 6,9 prosent, som er den kraftigste prosentvise tilbakegang blant samtlige fylkets kommuner.

Bosetningen er tettest i administrasjonssenteret Fyresdal (387 innbyggere i 2019) ved nordenden av Fyresvatnet og nordover dalføret til Hauggrend. 70 prosent av kommunens innbyggere bor spredt.

Kommunen har et godt næringsapparat som omfatter jord- og skogbruk, miljø, reiseliv og generelt næringsarbeid. Et eget næringsfond kan nyttes av bedrifter som etablerer seg i kommunen. Jordbruk og skogbruk er viktige næringer. Kommunen har et jordbruksareal på om lag 6 700 dekar. Arealet er fordelt på om lag 290 gårdsbruk. Den viktigste driftsformen i landbruket er sauehold. Cirka 280 000 dekar er produktiv skog. Skogen i Fyresdal har en overvekt av furu, cirka 49 prosent, mens gran utgjør cirka 47 prosent og løv cirka fire prosent. Skogen produserer cirka 60 000 kubikkmeter tømmer årlig, mens det i gjennomsnitt blir hogd mellom 35 000 og 40 000 kubikkmeter i året. Fjellterrenget med mulighet for fiske og jakt har gitt grunnlag for en voksende turistnæring.

Fyresdal er en relativt liten kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 362 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er 11 kraftverk i kommunen, høyeste fallhøyde er 55 meter. Kraftverket med høyest snittproduksjon er Finndøla kraftverk, som kom i drift i 1972.

Riksvei 355 går nord–sør gjennom kommunen langs Fyresvassdraget. I sør har den forbindelse med riksvei 41 (Kristiansand–Brunkeberg), i nord med riksvei 38 (Kragerø–Åmot), der den møter E134 Drammen-Haugesund på Åmot. Det er flyplass ved Verpe rett nord for tettstedet Fyresdal.

Fyresdal hører til Sør-Øst politidistrikt, Vest-Telemark tingrett og Agder lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Vest-Telemarkrådet sammen med Kviteseid, Nissedal, Seljord, Tokke og Vinje.

Fyresdal kommune tilsvarer soknet Fyresdal i Øvre Telemark prosti (Agder og Telemark bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Fyresdal til Øvre Telemarken fogderi i Bratsberg amt.

I parkområdet Øyskogen ligger et omfattende gravfelt med fredede furutrær. Fyresdal Bygdemuseum har en rekke gamle bygninger og utstillingsbygg i samme område. På Molandsmoen står en runesten fra 1100-tallet. Moland kirke som er en korskirke i tre, ble bygd i 1843. Altertavlen fra 1738 kom fra tidligere Hegland kirke. Veum kirke er fra 1863. Fyresdal er Vidkun Quislings fødekommune, hvor hans far var sokneprest. Familien flyttet fra Fyresdal da Vidkun Quisling var seks år gammel.

Kommunevåpenet (godkjent 1992) har to skråstilte sølv økser mot en grønn bakgrunn; symboliserer skogsdrift og jordbruk.

• Telemark

• Fyresdal kommunes nettsider
• Lokalhistoriewiki – Fyresdal Bygdemuseum
• Lokalhistoriewiki – Runesteinen på Molandsmoen
• Lokalhistoriewiki – Moland kirke på

• Marvik, Stein: Fyresdal: gards- og ættesoge, 1992, 3 b., isbn 82-992628-0-1, Finn boken
• Qvisling, J.L.: Fyresdals historie, 2. utg., 1912, 2 b. i 1, Finn boken
• Sanden, Gunnar: Vest-Telemark boki, 2004, isbn 82-996108-3-4, Finn boken
• Taraldlien, Bendik: Fyresdal, 1910, Finn boken
• Veum, Bendik: Fyresdal, b. 1: Ættebok, 1950, Finn boken