Fedje

Faktaboks

Landareal
9 km²
Innbyggertall
562
Administrasjonssenter
Fedje
Fylke
Vestland (fra 01.01.2020, tidligere Hordaland)
Innbyggernavn
fedjing
Målform
nynorsk
Kommunenummer
4633 (fra 01.01.2020, tidligere 1265)
Høyeste fjell
Fedjebjørnen (42 moh.)

Kommunevåpen

Fedje. Oversikt over bebyggelsen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Av /Store norske leksikon ※.

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Fedje, kommune i Nordhordland, Hordaland, ligger i havgapet lengst nordvest i fylket, vest for Fedjefjorden og nord for Fedjeosen. Kommunen består av den 7,2 km2 store øya Fedje og 124 andre mindre øyer, holmer og skjær.

Fedje ble opprettet som kommune 1947 ved utskillelse fra Austrheim, og er den siste kommunen som ble opprettet før den omfattende kommunesammenslåingen i kjølvannet av Schei-komiteens arbeid.

Natur

På øya Fedje består berggrunnen av opprinnelig prekambriske bergarter som ble sterkt omdannet under den kaledonske fjellkjedefoldingen for cirka 400 millioner år siden. Den sentrale og vestlige delen av øya består av en massiv, nesten granittisk gneis, mens de andre delene har skifrige, oppsprukne gneiser. Her finnes også bergarter som pegmatitter og amfibolitter. På øya Holmengrå lengst nord i kommunen finnes langt yngre bergarter (konglomerat) fra devontiden, en bergart en finner igjen på øyene nord for Sognefjordens munning.

Øyene i kommunen er lave og lyngkledte, og høyeste punkt er 42 moh. (Fedjebjørnen) sørøst på øya Fedje. Øya er preget av store myrområder. Over 200 fuglearter er observert i kommunen, og den har den største bestanden av grågås i fylket. Her er landskapsvernområde og sjøfuglreservat.

Bosetning

Den første faste bosetningen skriver seg tilbake til 1600-tallet. Storparten av dagens befolkning bor omkring en god, naturlig havn på den nordlige delen av øya Fedje. Her ligger kommunens eneste tettsted, administrasjonssenteret Fedje med om lag 76 prosent av kommunens befolkning (440 innbyggere 2016).

Fedje har vist synkende folketall siden krigen. I tiårsperioden 2007–17 var nedgangen gjennomsnittlig 0,5 prosent årlig mot en vekst på 1,3 prosent årlig i fylket som helhet.

Næringsliv

Næringslivet domineres av transportvirksomhet med 34 prosent av kommunens arbeidsplasser, den klart høyeste andelen i denne næringen blant kommunene i fylket (2016). Den høye andelen skyldes ikke minst Fedje trafikksentral. Ellers merkes Uniko – Sikkerhetssenteret på Fedje som driver sikkerhetsopplæring for sjøfolk.

Industrien er beskjeden og utgjør seks prosent av arbeidsplassene i kommunen 2016, 12 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjonsvirksomhet. Industrien består i det alt vesentlige av verkstedindustri, blant annet mekanisk verksted. Det ble drevet et lite ølbryggeri i kommunen, Northern & Co., som i 2018 la om til whiskydestillering.

Tidligere var tradisjonelt fiske av vesentlig betydning; i dag drives det noe fiskeoppdrett. Bjellands gamle sardinfabrikk er ombygd til reiselivsformål, og reiselivet er generelt en næring i vekst. Det drives et relativt beskjedent jordbruk i kommunen, og primærnæringene samlet har bare vel to prosent av kommunens arbeidsplasser (2016).

Av de bosatte yrkestakerne i kommunen har 34 prosent arbeid utenfor kommunen hvorav ni prosent både i de andre Nordhordlands-kommunene samlet og i Bergen (2016).

Samferdsel

Fedje har bilfergeforbindelse med fastlandet fra Sævrøy i Austrheim (Fv. 568). Skipsleia til Bergen inn fra havet følger Fedjefjorden mellom Fedje og øyrekken innenfor. Ved innløpet til fjorden ligger Holmengrå kystfyr. Fyr også på Hellisøy sørvest for øya Fedje.

Sjøtrafikksentralen (avdeling av Sjøtrafikkavdeling Vestlandet) er en av Europas mest moderne overvåkingssentraler for sjøfarten; den dirigerer trafikken i Mongstad–Sture-området, samt aktivitetene til og fra Trollfeltet. Fra 2014 er ansvarsområdet utvidet sørover til Vatlestraumen og Hjelteskjæret. Sjøtrafikksentralen hadde tidligere ansvar for lostjenesten i området Måløy–Bergen og Sognefjorden, men dette ansvaret er overført til Kvitsøy losformidling i Rogaland.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Fedje hører til Vest politidistrikt, Nordhordland tingrett og Gulating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Regionrådet Nordhordland sammen med Austrheim, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen,Osterøy og Radøy.

Fedje kommune tilsvarer soknet Fedje i Nordhordland prosti (Bjørgvin bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Fedje til Nordhordland fogderi i Søndre Bergenhus amt.

Delområder og grunnkretser i Fedje

For statistiske formål er Fedje kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 4 grunnkretser: Vestkanten, Sentrum, Fedje aust og Stormark.

Historikk og kultur

Fedje har tradisjonelt vært et viktig fiskevær på kysten. Hvalfangst var i en lengre periode den viktigste næring. Det særegne myrlandskapet på Fedje er skapt av rydningsarbeid som steinalderbønder utførte for flere tusen år siden, da de brukte Fedje som beitemark og fjernet skogen for å bedre vinterbeitet. Omkring 1900 var det storstilt industriell torvtaking her for å dekke behovet for brenntorv blant annet i Bergen. Christopher Kahrs, kjøpmann i Bergen, eide hele Fedje omkring år 1800. 1799 kjøpte han handelsstedet Kræmmerholmen, som i dag er restaurert til gjestgiveri og kystkulturmuseum.

Fedje kirke, langkirke i stein, bygd 1941. Dagens kirke er den tredje som står på denne plassen. Ved kirken står en bauta over falne fra andre verdenskrig. Kolerakirkegård fra 1800-tallet. Vinappen, viktig tysk befestning under andre verdenskrig, kontrollerte innseilingene til Bergen og Sognefjorden samt flytrafikken. Hellisøy fyr fra 1855 er åpent for publikum i sommermånedene. Nordsjøløypa, tursti gjennom Storemarka vest på Fedje, er rik på flora og fauna.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent 1990) har to skrått fremvoksende sølv årer mot en blå bakgrunn. Årer har vært et viktig redskap for kommunens handel, samferdsel og fiske, og symboliserer det harde strevet med å livnære seg i Kyst-Norge.

Navnet kommer av norrønt Feðjar, nært beslektet med gotisk faþa, ‘gjerde, skillevegg‘, her i betydningen ’øyrekke, øygard’.

Les mer i Store norske leksikon

Ekstern lenke

Litteratur

  • Brekke, Nils Georg & Ronny B. Skaar, red.: Fedje : kulturhistorisk vegvisar, 1995
  • Skogseth, Arvid: Fedje og folket : gards- og ættesoge for Fedje, 1997
  • Tangen, Oskar: Bygdebok for Fedje, 1984

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg