Fedje

Fedje, kommune i Nordhordland, Hordaland, ligger i havgapet lengst nordvest i fylket, vest for Fedjefjorden og nord for Fedjeosen. Kommunen består av den 7,2 km² store øya Fedje og 124 andre mindre øyer, holmer og skjær.

Fedje ble opprettet som kommune 1947 ved utskillelse fra Austrheim og er den siste nye kommunen som ble opprettet før den omfattende kommunesammenslåingen i kjøvannet av Schei-komiteens arbeid.

På øya Fedje består berggrunnen av opprinnelig prekambriske bergarter som ble sterkt omdannet under den kaledonske fjellkjedefoldingen for ca. 400 mill. år siden. Den sentrale og vestlige delen av øya består av en massiv, nesten granittisk gneis, mens de andre delene har skifrige, oppsprukne gneiser. Her finnes også bergarter som pegmatitter og amfibolitter. På øya Holmengrå lengst nord i kommunen finnes langt yngre bergarter (konglomerat) fra devontiden, en bergart en finner igjen på øyene nord for Sognefjordens munning.

Øyene i kommunen er lave og lyngkledte, og høyeste punkt er 42 moh. (Fedjebjørnen) sørøst på øya Fedje. Denne er preget av store myrområder. Over 200 fuglearter er observert i Fedje, og kommunen har den største bestanden av grågås i fylket. Her er landskapsvernområde og sjøfuglreservat.

Den første faste bosetningen skriver seg tilbake til 1600-tallet. Storparten av dagens befolkning bor omkring en god, naturlig havn på den nordlige delen av øya Fedje. Her ligger tettstedet og administrasjonssenteret Fedje med om lag 73 % av kommunens befolkning (417 innb. 2012).

Fedje har vist synkende folketall siden krigen. I tiårsperioden 2004-14 var nedgangen gjennomsnittlig 1,6 prosent årlig mot en vekst på 1,3 prosent årlig i fylket som helhet.

Næringslivet domineres av transportvirksomhet med hele 46 prosent av kommunens arbeidsplasser, den klart høyeste andelen i denne næringen blant kommunene i fylket. Denne høye andelen skyldes ikke minst Fedje trafikksentral. Ellers merkes Fedje Treningssenter som driver sikkerhetsopplæring for sjøfolk. Turismen er en næring i vekst.

Industrien er beskjeden og består av maskinindustri (bl.a. mekanisk verksted) og næringsmiddelindustri (fiskeforedling) med henholdsvis 86 og 14 prosent av arbeidsplassene i industrien. Tidligere var tradisjonelt fiske av vesentlig betydning, men i dag er fiskeforedlingen i dominerende grad basert på fisk fra oppdrettsanleggene i kommunen. Det drives svært lite jordbruk i Fedje.

Fedje har bilfergeforbindelse med fastlandet fra Sævrøy i Austrheim (Fv. 568). Skipsleia til Bergen inn fra havet følger Fedjefjorden mellom Fedje og øyrekken innenfor. Ved innløpet til fjorden ligger Holmengrå kystfyr. Fyr også på Hellisøy sørvest for øya Fedje.

Sjøtrafikksentralen (avdeling av Sjøtrafikkavdeling Vestlandet) er en av Europas mest moderne overvåkingssentraler for sjøfarten; den dirigerer trafikken i Mongstad–Sture-området, samt aktivitetene til og fra Trollfeltet. Fra 2014 er ansvarsområdet utvidet sørover til Vatlestraumen og Hjelteskjæret. Sjøtrafikksentralen hadde tidligere ansvar for lostjenesten i området Måløy–Bergen og Sognefjorden, men dette ansvaret er overført til Kvitsøy losformidling i Rogaland.

Fedje hører til Vest politidistrikt, Nordhordland tingrett og Gulating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Regionrådet Nordhordland sammen med Austrheim, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen,Osterøy og Radøy.

Fedje kommune tilsvarer soknet Fedje i Nordhordland prosti (Bjørgvin bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Fedje til Nordhordland fogderi i Søndre Bergenhus amt.

Fedje har tradisjonelt vært et viktig fiskevær på kysten. Hvalfangst var i en lengre periode den viktigste næring. Det særegne myrlandskapet på Fedje er skapt av rydningsarbeid som steinalderbønder utførte for flere tusen år siden, da de brukte Fedje som beitemark og fjernet skogen for å bedre vinterbeitet. Omkring 1900 var det storstilt industriell torvtaking her for å dekke behovet for brenntorv bl.a. i Bergen. Christopher Kahrs, kjøpmann i Bergen, eide hele Fedje omkring år 1800. 1799 kjøpte han handelsstedet Kræmmerholmen, som i dag er restaurert til gjestgiveri og kystkulturmuseum.

Fedje kirke, langkirke i stein, bygd 1941. Dagens kirke er den tredje som står på denne plassen. Ved kirken står en bauta over falne fra den annen verdenskrig. Kolerakirkegård fra 1800-tallet. Vinappen, viktig tysk besfestning under den annen verdenskrig, kontrollerte innseilingene til Bergen og Sognefjorden samt flytrafikken. Hellisøy fyr fra 1855 er åpent for publikum i sommermånedene. Nordsjøløypa, tursti gjennom Storemarka vest på Fedje, er rik på flora og fauna.

Kommunevåpenet (godkjent 1990) har to skrått fremvoksende sølv årer mot en blå bakgrunn. Årer har vært et viktig redskap for kommunens handel, samferdsel og fiske, og symboliserer det harde strevet med å livnære seg i Kyst-Norge.

Navnet kommer av norrønt Feðjar, nært beslektet med gotisk faþa, 'gjerde, skillevegg', her i betydningen 'øyrekke, øygard'.

• Fedje kommunes nettsider

• Tettstedet
• Anbefalt litteratur