Aurland

Faktaboks

landareal:
1 376 km²
innbyggertall:
1 764
administrasjonssenter:
Aurlandsvangen
fylke:
Vestland (fra 01.01.2020, tidligere Sogn og Fjordane)
innbyggernavn:
aurlending
målform:
nynorsk
kommunenummer:
4641 (fra 01.01.2020, tidligere 1421)
høyeste fjell:
Blåskavlen (1809 moh.)

Kommunevåpenet til Aurland har et avrevet sølv geitebukkhode mot en blå bakgrunn.

Aurland. Utsikt over indre del av Aurlandsfjorden mot Flenjaegga. I forgrunnen Aurlandsvangen og Aurlandselvas utløp. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Av /Store norske leksikon ※.

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Aurland er en kommune i Vestland fylke. Den ligger omkring Aurlandsfjorden og dens arm Nærøyfjorden. Kommunen strekker seg gjennom et meget berglendt landskap sørøstover til fylkesgrensen mot Viken og sør- og sørvestover til Ulvik og Voss.

Natur

Kommunen faller geografisk sett i fire deler: Aurlandsdalen fra Aurlandsvangen mot sørøst, Flåmsdalen innerst i Aurlandsfjorden, Undredal på halvøya mellom Aurlandsfjorden og Nærøyfjorden, og Nærøydalen ved enden av Nærøyfjorden.

I Aurland ligger grunnfjellet i dagen i et lite område øst for Aurlandsfjorden; over dette er det overskjøvne bergarter av kaledonsk opprinnelse som danner de høyestliggende områder i kommunen. Til dels er det karakteristisk hvitt fjell i anortositt.

I overgangen mellom grunnfjellet og skyvedekket finner man striper av bløtere, skifrige bergarter av kambrosilurisk opprinnelse. Disse har gitt opphav til et forholdsvis rikt dekke av løsmasser, særlig i Flåmsdalens nedre deler og stedvis i Aurlandsdalen. Nærøydalen og Undredalen er skåret ned i selve skyvedekket.

Vel 80 prosent av arealet i Aurland ligger over 900 meter over havet. Høyest rager Blåskavlen, 1809 meter over havet.

Bosetning

Administrasjonssenteret Aurlandsvangen er eneste tettsted i kommunen. Bosetningen er ellers for en vesentlig del konsentrert til de fire hoveddalførenes nedre deler med tettbebyggelser der dalførene når fjorden. Nesten all bosetning i Aurland er i disse delene: Aurlandsdalen, Flåmsdalen, Undredal og Nærøydalen (Gudvangen).

Næringsliv

Nesten hele jordbruksarealet er dyrket og udyrket eng, og husdyrhold er viktigste driftsform. Det holdes mest sau som utnytter fjellbeitene, men også mye geit; Aurland har flest geiter blant kommunene i Sogn og Fjordane. Det er noe bringebærproduksjon. Fruktdyrkingen har ikke lenger særlig betydning. Ved Aurland skofabrikk produseres Aurlandskoen.

Med sin praktfulle natur har Aurland betydelig turisttrafikk, og med de siste årenes veiutbygging er denne i vekst. I 2019 kom det over en million turister til kommunen, hvorav 270 000 kom med cruiseskip til Flåm. Det er flere hoteller og turisthytter her, blant annet tilknyttet populære fotturistruter. Hovedsakelig er disse lokalisert på Fretheim i Flåm. Det er en ziplinebane i Flåmsdalen.

Kommunen har store kraftressurser, ikke minst på grunn av de betydelige høytliggende områdene. Aurland er Norges sjette største kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 3362 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er åtte kraftverk i kommunen. Kraftverkene med høyest snittproduksjon er Aurland I kraftverk (i drift fra 1973), Aurland II H kraftverk (1983), Aurland II L kraftverk (1982) og Aurland IV (Vangen) kraftverk (1980). Aurlandsvassdraget er utbygd med i alt 1120 MW maksimal ytelse og 2618 GWh midlere årsproduksjon. Flåmsvassdraget er bare utbygd i beskjeden grad (8,3 MW). Undredalselva og Flåmselva inngår i Samlet plan for vassdrag og er foreløpig ikke aktuelle for utbygging.

Samferdsel

Flåmsbana fra Myrdal ved Bergensbanen knytter fylket til landets jernbanenett. Banen er enestående som turistbane og har årlig mer enn 700 000 reisende.

Gjennom Aurlandsvangen går stamveien mellom Oslo og Bergen (E16), med Norges to lengste veitunneler: Gudvangatunnelen og Lærdalstunnelen, som er verdens lengste biltunnel. Riksvei 50 (Aurland–Hol) går over fjellet til Hallingdal. Det går også vei langs Flåmsbana til Kårdal, samt sommeråpen vei over fjellet fra Aurlandsvangen til Erdal i Lærdal (veiens høyeste punkt 1306 meter over havet), som passerer utsiktspunktet Stegastein. Det går båtruter mellom Aurlandsvangen, Flåm, Gudvangen og andre tettsteder i Sogn; de fleste er sommerruter.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Sogn Jord- og Hagebruksskule ligger i Aurland.

Aurland hører til Vest politidistrikt, Sogn og Fjordane tingrett og Gulating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Sogn regionråd sammen med Høyanger, Luster, Lærdal, Sogndal, Vik og Årdal.

Aurland kommune tilsvarer de fire soknene Flåm, Nærøy, Undredal og Vangen i Sogn prosti (Bjørgvin bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Aurland til Sogn fogderi i Nordre Bergenhus amt.

Delområder og grunnkretser i Aurland

For statistiske formål består Aurland kommune (per 2016) av ett delområde med til sammen 10 grunnkretser: Nærøy, Undredal, Utbygdi, Aurlandsvangen, Ohnstad, Flåm, Berekvam, Myrdal, Vassbygdi og Dalen.

Historikk og kultur

På Aurlandsvangen finnes flere store gravhauger; det er større vikingtidsgravfunn på Onstad. I Aurlandsdalen finnes rester etter gammel bosetning, blant annet er fjellgården Sinjarheim, som ble fraflyttet i 1922, og som er restaurert. Aurland kirke fra 1200-tallet er Sogns største middelalderkirke. Undredal kirke, en ombygd stavkirke, er landets minste kirke (kirkeskipet innvendig er 7,15 meter x 3,75 meter). Otternes bygdetun mellom Aurlandsvangen og Flåm omfatter rekke- og klyngetun fra 1600-tallet. Aurland bygdetun ligger også i Aurland.

Kommunevåpenet

Våpenet (godkjent i 1987) har et avrevet sølv geitebukkhode mot en blå bakgrunn; motivet viser til geiteholdets betydning i kommunen.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Indrelid, Svein: Aurland bygdebok, 2003-, 3 b., Finn boken
  • Ohnstad, Anders, red.: Glimt frå aurlandssoga, 1991-, 2 b., isbn 82-992261-2-0, Finn boken
  • Ohnstad, Anders & Anna Gjerløw: Aurland [bygdebok], 1962-, 3 b., isbn 82-992261-0-4, Finn boken
  • Ohnstad, Anders: Gardssoga for Aurland, 1988-, 3 b., isbn 82-90451-51-2, Finn boken
  • Vinjum, Erlend: Aurland : stadnamn og kulturhistorie, 2004, isbn 82-996949-0-6, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg