Kommunevåpen

. begrenset

Plassering

KF-bok. begrenset

Aurland, kommune i Sogn og Fjordane fylke.

Aurland kommune ligger omkring Aurlandsfjorden og dens arm Nærøyfjorden. Kommunen strekker seg gjennom et meget berglendt landskap sørøstover til fylkesgrensen mot Buskerud og sør- og sørvestover til Hordaland.

Kommunen faller geografisk sett i fire deler: Aurlandsdalen fra Aurlandsvangen mot sørøst, Flåmsdalen innerst i Aurlandsfjorden, Undredal på halvøya mellom Aurlandsfjorden og Nærøyfjorden, og Nærøydalen ved enden av Nærøyfjorden.

I Aurland ligger grunnfjellet i dagen i et lite område øst for Aurlandsfjorden; over dette har man overskjøvne bergarter av kaledonsk opprinnelse som danner de høyestliggende områder i kommunen. Til dels karakteristisk hvitt fjell i anortositt.

I overgangen mellom grunnfjellet og skyvedekket finner man striper av bløtere, skifrige bergarter av kambrosilurisk opprinnelse. Disse har gitt opphav til et forholdsvis rikt dekke av løsmasser, særlig i Flåmsdalens nedre deler og stedvis i Aurlandsdalen. Nærøydalen og Undredalen er skåret ned i selve skyvedekket.

Vel 80 prosent av arealet i Aurland ligger over 900 moh. Høyest rager Blåskavlen, 1809 moh.

Administrasjonssenteret Aurlandsvangen er eneste tettsted i kommunen. Bosetningen er ellers for en vesentlig del konsentrert til de fire hoveddalførenes nedre deler med tettbebyggelser der dalførene når fjorden. Nesten all bosetning i Aurland er i disse delene, Aurlandsdalen, Flåmsdalen, Undredal og Nærøydalen (Gudvangen).

Nesten hele jordbruksarealet er dyrket og udyrket eng, og husdyrhold er viktigste driftsform. Det holdes mest sau som utnytter fjellbeitene, men også mye geit; Aurland har flest geiter blant kommunene i Sogn og Fjordane. Noe bringebærproduksjon. Fruktdyrkingen har ikke lenger særlig betydning. Produksjon av aurlandssko ved Aurland skofabrikk.

Med sin praktfulle natur har Aurland betydelig turisttrafikk, og med de siste års veiutbygging er denne i vekst. Flere hoteller og turisthytter, bl.a. tilknyttet populære fotturistruter.

Kommunen har store kraftressurser, ikke minst på grunn av de betydelige høytliggende arealene. Aurland er Norges sjette største kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 3362 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er åtte kraftverk i kommunen. Kraftverkene med høyest snittproduksjon er Aurland I kraftverk (i drift fra 1973), Aurland II H kraftverk (1983), Aurland II L kraftverk (1982) og Aurland IV (Vangen) kraftverk (1980). Aurlandsvassdraget er utbygd med i alt 1120 MW maks. ytelse og 2618 GWh midlere årsproduksjon. Flåmsvassdraget er bare utbygd i beskjeden grad (8,3 MW). Undredalselva og Flåmselva inngår i Samlet plan for vassdrag og er foreløpig ikke aktuelle for utbygging.

Aurland er eneste kommune i Sogn og Fjordane med jernbane. Flåmsbanen fra Myrdal ved Bergensbanen knytter fylket til landets jernbanenett. Banen er enestående som turistbane og har årlig mer enn 700 000 reisende.

Gjennom Aurlandsvangen går stamveien mellom Oslo og Bergen (E 16), med Norges to lengste veitunneler: Gudvangentunnelen og Lærdalstunnelen. Rv. 50 (Aurland–Hol) går over fjellet til Hallingdal. Det går også vei langs Flåmsbanen til Kårdal, samt sommeråpen vei over fjellet fra Aurlandsvangen til Erdal i Lærdal (veiens høyeste punkt 1306 moh.). Det går båtruter mellom Aurlandsvangen, Flåm, Gudvangen og andre tettsteder i Sogn; de fleste er sommerruter.

Sogn jord- og hagebruksskule. 

Aurland hører til Vest politidistrikt, Sogn tingrett og Gulating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Sogn regionråd sammen med BalestrandHøyangerLeikangerLusterLærdalSogndalVik og Årdal.

Aurland kommune tilsvarer de fire soknene Flåm, Nærøy, Undredal og Vangen i Sogn prosti (Bjørgvin bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Aurland til Sogn fogderi i Nordre Bergenhus amt.

For statistiske formål er Aurland kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 10 grunnkretser: Nærøy, Undredal, Utbygdi, Aurlandsvangen, Ohnstad, Flåm, Berekvam, Myrdal, Vassbygdi og Dalen.

På Aurlandsvangen finnes flere store gravhauger; større vikingtidsgravfunn på Onstad. I Aurlandsdalen finnes rester etter gammel bosetning, bl.a. er fjellgården Sinjarheim, som ble fraflyttet 1922, restaurert. Aurland kirke fra 1200-tallet er Sogns største middelalderkirke. Undredal kirke, en ombygd stavkirke, er landets minste kirke (kirkeskipet innvendig 7,15 x 3,75 m). Otternes bygdetun mellom Aurlandsvangen og Flåm omfatter rekke- og klyngetun fra 1600-tallet; Aurland bygdetun.

Våpenet (godkjent 1987) har et avrevet sølv geitebukkhode mot en blå bakgrunn; viser til geiteholdets betydning i kommunen.

  • Indrelid, Svein: Aurland bygdebok, 2003-, 3 b., Finn boken
  • Ohnstad, Anders, red.: Glimt frå aurlandssoga, 1991-, 2 b., isbn 82-992261-2-0, Finn boken
  • Ohnstad, Anders & Anna Gjerløw: Aurland [bygdebok], 1962-, 3 b., isbn 82-992261-0-4, Finn boken
  • Ohnstad, Anders: Gardssoga for Aurland, 1988-, 3 b., isbn 82-90451-51-2, Finn boken
  • Vinjum, Erlend: Aurland : stadnamn og kulturhistorie, 2004, isbn 82-996949-0-6, Finn boken
  • www.vossnow.net

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.