Nesten hele jordbruksarealet er dyrket og udyrket eng, og husdyrhold er viktigste driftsform. Det holdes mest sau som utnytter fjellbeitene, men også mye geit; Aurland har flest geiter blant kommunene i tidligere Sogn og Fjordane. Det er noe bringebærproduksjon. Fruktdyrkingen har ikke lenger særlig betydning. Ved Aurland skofabrikk produseres Aurlandsskoen.
Med sin praktfulle natur har Aurland betydelig turisttrafikk, og med de siste årenes veiutbygging er denne i vekst. I 2019 kom det over én million turister til kommunen, hvorav 270 000 kom med cruiseskip til Flåm. Det er flere hoteller og turisthytter her, blant annet tilknyttet populære fotturistruter. Hovedsakelig er disse lokalisert på Fretheim i Flåm. Det er en ziplinebane i Flåmsdalen.
Kommunen har store kraftressurser, ikke minst på grunn av de betydelige høytliggende områdene. Aurland er Norges sjette største kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 3362 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er åtte kraftverk i kommunen. Kraftverkene med høyest snittproduksjon er Aurland I kraftverk (i drift fra 1973), Aurland II H kraftverk (1983), Aurland II L kraftverk (1982) og Aurland IV (Vangen) kraftverk (1980). Aurlandsvassdraget er utbygd med i alt 1120 MW maksimal ytelse og 2618 GWh midlere årsproduksjon. Flåmsvassdraget er bare utbygd i beskjeden grad (8,3 MW). Undredalselva og Flåmselva inngår i Samlet plan for vassdrag og er foreløpig ikke aktuelle for utbygging.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.