Plassering

KF-bok. begrenset

Gjerstad, kommune i Aust-Agder fylke. Gjerstad er en innlandskommune som ligger lengst øst i fylket og grenser til Risør i sør og Vegårshei i sørvest. For øvrig grenser Gjerstad til Telemark: Nissedal i nordvest, Drangedal i nord og nordøst og Kragerø i øst.

Gjerstad har hatt uendrete grenser siden det lokale selvstyret ble innført i 1837.

Berggrunnen i Gjerstad hører i sin helhet til grunnfjellet og består av ulike, for en stor del sterkt omformete, gneiser og granitter og overgangsformer mellom disse. Gjerstadvannet sentralt i kommunen ligger i bruddlinjen mellom Telemarkformasjonen i innlandet og Bambleformasjonen ut mot kysten og er særlig synlig ved Egddalen vest for Gjerstad tettsted. I Bambleformasjonen finnes en rekke viktige mineraler og malmer, for eksempel feltspat, kvarts, beryll, rutil, glimmer og jernmalm, og disse har i perioder vært grunnlag for betydelig gruvedrift. Egelands Jernverk lengst sørøst i kommunen ble til dels drevet med malm fra gruber nær verket. Åsene på begge sider av Gjerstadvassdraget når en høyde på 200-300 moh. opp til bruddlinjen ved nordenden av Gjerstadvannet. Lenger nord øker høyden på åsene til over 400 moh. Kommunens høyeste punkt, 587 moh., ligger mellom Marisheia og Solhomfjell, på grensen mellom Gjerstad og Nissedal.

Marin grense er ca 90 m i ytre del av Gjerstad, den øker til ca 110 m ved Lundvatn i nordre del av kommunen. Jordsmonnet under marin grense er preget av mye leire, med innslag av sandjord der elver løp ut under isavsmeltningen. Over marin grense er det morenejord av vekslende mektighet og fruktbarhet vanlig. Trydal og Lunden noen få km nordvest for Gjerstad tettsted har store sandforekomster som tildels utnyttes kommersielt. Fulldyrket åkerjord finner en i hovedsak under den marine grense.

Kommunen har store skogvidder i en naturlig blanding av bar- og lauvtre; nesten alle naturlig forekommende ville treslag i Norge finnes her. Langs østsiden av Gjerstadvassdraget og i åsen nord for prestegården er plantelivet særlig rikt, med innslag av sjeldne eller uvanlige forekomster av urter, busker og varmekjære treslag. Innsjøen Svart (91 moh.) på grensen mellom Gjerstad og Søndeled er over 90 m dyp og har et lag av sjøvann på bunnen.

Gjerstadvassdraget er 43 km langt og har et nedbørfelt på 421 km². Øverste kilder er nord for Havrefjell (638 moh) i Nissedal kommune, Telemark. Herfra renner Solemelva mot sørøst til Lundvatnet (102 moh.) der den tar opp Meåna fra nord. Herfra heter den Storelva til Gjerstadvatnet (31 moh). Hit renner også Egdelva fra vest. Mellom Gjerstadvatnet og munningen i Søndeledfjorden danner elva en rekke vann.

Størstedelen av bosetningen i Gjerstad er konsentrert til vassdraget fra grensen mot Risør like sør for Fiane i sør opp til Trydal og Lunden nedenfor Lundvatnet i nord. Det er også en del bosetning i Åsbø- og Vestølgrendene sørvest for Trydal og i Grytinggrend ved Fv. 417 og jernbanen sørvest for Sunde bru.

Kommunen har to tettsteder: administrasjonssenteret Gjerstad med Gjerstad kirke og Gjerstad stasjon på Sørlandsbanen ved nordenden av Gjerstadvatnet, og Eikeland/Fiane ved Fv. 418 (den tidligere E 18) i søndre del av kommunen. Sistnevnte er i vekst som handels- og servicesenter; hit hører blant annet næringsarealene på Brokelandsheia. I alt 32 prosent av Gjerstads folkemengde bodde 2014 i tettsteder mot 73 prosent i fylket som helhet.

Kommunen har hatt en relativt stabil folkemengde siden midten av 1800-tallet. I tiårsperioden 2005-15 gikk folketallet tilbake med gjennomsnittlig 0,1 prosent årlig mot en vekst på 1,0 prosent årlig i fylket som helhet i samme perioden.

I 2014 hadde 19 prosent av de sysselsatte med arbeidsted i kommunen arbeid i industrien, 27 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning; til sammenligning var disse andelene henholdsvis 12 og 22 prosent i fylket som helhet. Viktigste industribransjer er verkstedindustri med 91 prosent av industriens ansatte (blant annet Tellefsdal A.S. og Gjerstad Mek. Industri AS), 75 prosent i maskinindustri alene (2013). Kommunen har gamle industritradisjoner med bl.a. Egelands jernverk ved Eikeland, som var i drift 1707–1884.

Med en årlig tilvekst på ca 35.000 m³ tømmer var skogbruk tidligere en viktig næring, men denne betyr relativt lite i dag. Det avvirkes årlig 14 200 m3 tømmer i kommunen, 5 prosent av fylkets avvirkning (2013). Jordbruket, som står for 4 prosent av arbeidsplassene i kommunen, er i hovedsak basert på husdyrhold (storfe og sau); bare 7 prosent av jordbruksarealet er åker og hage.

Av de yrkesaktive har 52 prosent arbeid utenfor kommunen, særlig i Risør (17 prosent), Arendal (9 prosent) og Tvedestrand (6 prosent)..

E 18 går gjennom ytre del av kommunen. Sørlandsbanen tangerer øvre enden av Gjerstadvannet med Gjerstad stasjon. Fylkesvei 418 fra Gjerstad tettsted langs Gjerstadvannet, Sunde bru og til E18 ved Akland i Risør utgjorde den tidligere E 18 i søndre del av kommunen og er kommunens klart viktigste interne veiforbindelse. Den har forbindelse nordøstover til Kroken i Drangedal og vestover til Felle i Nissedal og Øy i Åmli. Fv. 417 går sørvestover fra Sunde bru på E 18 til Vegårshei.

Gjerstad hører til Agder politidistrikt, Aust-Agder tingrett og Agder lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Østre Agder regionråd sammen med ArendalFrolandGrimstadRisørTvedestrandVegårshei og Åmli.

Gjerstad kommune tilsvarer soknet Gjerstad i Aust-Nedenes prosti (Agder og Telemark bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Gjerstad til Nedenæs fogderi i Nedenes amt.

For statistiske formål er Gjerstad kommune (per 2016) inndelt i to delområder med til sammen 15 grunnkretser:

  • Ytre Gjerstad: Fiane, Eikeland, Brokeland, Gryting, Sundebru, Holte, Sunde
  • Øvre Gjerstad: Ulltveit, Gjerstad, Eskeland, Mostad, Lunden, Løite, Heiland, Fjosbu

Seks arbeiderboliger og restene av «Verksgata» på Egelands verk er fredet. Norges Husflidslag har kurssted i Gjerstad på Holmen gård (hovedbygning fra 1807). Gjerstad kirke, langkirke i tre fra 1848. I prestegårdshagen står en minnestein over Niels Henrik Abel, som vokste opp her.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.