Gausdal

Gausdal, kommune i Oppland fylke, dannet i 1962 ved sammenslutning av de tidligere kommunene Østre Gausdal og Vestre Gausdal som 1879–1962 var egne kommuner. Grensen i øst går øverst i dalsiden mot Gudbrandsdalslågen (Øyer kommune), i sør tar Lillehammer nederste del av Gausas dalføre, resten av sørgrensen går over fjellviddene mot Valdres, nordgrensen går også over fjellvidder i 1000 meter-nivået og deler Espedalsvatnet med Sør-Fron. Kommunen svarer omtrent til Gausas dalføre med sidedaler.

Berggrunnen er skifer i dalene og nærmeste del av vestfjellet, ellers overveiende sparagmitt. Det er gjort flere malmfunn i berggrunnen, og på 1800-tallet ble det bl.a. drevet nikkelgruver i Espedalen.

De lavere høydedragene er skogkledde, i de høyere deler i nord og vest mye snaufjell. I nord ligger Skeikampen (1124 moh.) og Prestkampen (1244 moh.) på grensen til Ringebu. Over setergrendene og myrene i sørvest hever bl.a. Ormtjernkampen (1123 moh.) seg, med 9 km² nasjonalpark av urørt fjellskog. Hele vestfjellet og en del fjellskog er statsallmenning. Helt i nordvest når Nordre Langsua 1553 moh. på grensen til Sør-Fron.

Det meste av bosetningen finnes innen 10 km radius fra administrasjonssenteret Segalstad bru (980 innb. 2016). I kommunen for øvrig ligger tettstedene Follebu (1151 innb.) og Forset (609 innb.). Gausdal har hatt et innbyggertall mellom 5000 og 7000 siden 1830-årene, med topper omkring 1860 og 1950. Det har vist svak nedgang siden 1980, men med en forsiktig vekst i senere år. I tiårsperioden 2007-2016 økte folketallet med 1,8 %, mot 3,2 % for fylket som helhet.

Den store befolkningen i kommunen på 1800-tallet var en ren landbruksbefolkning. Jordbruket er for det meste preget av husdyrhold og fôrproduksjon, og Gausdal har det største storfetallet blant fylkets kommuner. Husdyrene utnytter også fjellbeiter. Skogbruket er næringsmessig av stor betydning. I alt 8,5 % av arbeidsstyrken er sysselsatt i primærnæringene (2015).

Av industri dominerer trevareindustrien, med vel 40 % av industriens sysselsatte. Segalstad bru har møbelfabrikk, sagbruk, trevarefabrikk og meieri.

Gausdal er er en svært liten kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 53 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er seks kraftverk i kommunen, største fallhøyde er 473 meter.

Kommunen har betydelig turisme, særlig i vintersesongen; i fjellet er det flere høyfjellshoteller, i tillegg til mange private hytter og fjellstuer. Av de yrkesaktive hadde 41 % arbeid utenfor kommunen 2001, med Lillehammer som den viktigste arbeidsplass.

Fv. 255 (Vinstra–Fåberg) går gjennom Vestre Gausdal, Fv. 254 (Segalstad bru–Tretten) går gjennom Østre Gausdal. Fra Østre Gausdal går Peer Gynt-veien mot nordvest forbi Skeikampen og over fjellet til Vinstra. Fra Forset i Vestre Gausdal går fjellvei sørvestover til Etnedal og Valdres. Veinettet har stor betydning for turisttrafikken.

Gausdal hører til Innlandet politidistrikt, Sør-Gudbrandsdal tingrett og Eidsivating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Lillehammerregionen sammen med Lillehammer og Øyer.

Gausdal kommune tilsvarer de fem sokna Aulstad, Follebu, Svatsum, Vestre Gausdal og Østre-Gausdal i Sør-Gudbrandsdal prosti (Hamar bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Gausdal til Søndre Gudbrandsdalen fogderi i Kristians amt.

Veisten Gård, tidligere skysstasjon fra 1846 med gammelstue fra 1700-tallet. Nord for Follebu ligger Bjørnsons hjem Aulestad. På Segalstad bru er det minnesmerke fra trefninger i 1940. I Vestfjellet ligger Kittilbu utmarksmuseum og Ormtjernkampen nasjonalpark. Den tidligere folkehøyskolen Vonheim sør for Aulestad er i dag bl.a. museum. Østre Gausdal kirke, langskipet steinkirke i romansk stil, bygd 1250–1300, påbygd 1715. Vestre Gausdal kirke, korskirke i tre, bygd 1784.

Kommunevåpenet (godkjent 1986) har en deling av blått og sølv ved et enkelt utskrånende trappesnitt; illustrerer typiske fjellformasjoner i kommunen.

Navnet er av norrønt Gausdalr, av elvenavnet Gausa, ‘stri strøm, foss’.

• Kommunens hjemmeside
• SSB Kommunefakta

• Gausdal bygdehistorie, utg. av Gausdal kommune, 1987–92, 6 b., Les bøkene
• Kleiven, I.: Gamal bondekultur i Gudbrandsdalen: Østre og Vestre Gausdal, 1926, Les boka
• Kraabøl, Hans: Optegnelser om Slegter og Gaarder i Gausdal 1820–1824, utgit av G.F. Gunnersen, 1922, Les boka
• Slegter og gaarder i Gausdal : videreføring av Kraabølsboka, 2006-, b., Finn boken