Gausdal

Faktaboks

Landareal
1 191 km²
Innbyggertall
6 148
Administrasjonssenter
Segalstad bru

Kommunevåpen

Gausdal. Fjellgården Forsetsetrene vest i kommunen, med utsikt mot bl.a. Skeikampen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Gausdal av /NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse
Kart av /Store norske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Gausdal, kommune i Oppland fylke, dannet i 1962 ved sammenslutning av de tidligere kommunene Østre Gausdal og Vestre Gausdal som i tiden 1879–1962 var egne kommuner. Grensen i øst går øverst i dalsiden mot Gudbrandsdalslågen (Øyer kommune), i sør tar Lillehammer nederste del av Gausas dalføre, resten av sørgrensen går over fjellviddene mot Valdres, nordgrensen går også over fjellvidder i 1000 meter-nivået og deler Espedalsvatnet med Sør-Fron. Kommunen svarer omtrent til Gausas dalføre med sidedaler.

Natur

Berggrunnen er skifer i dalene og nærmeste del av vestfjellet, ellers overveiende sparagmitt. Det er gjort flere malmfunn i berggrunnen, og på 1800-tallet ble det blant annet drevet nikkelgruver i Espedalen.

De lavere høydedragene er skogkledde, i de høyere deler i nord og vest mye snaufjell. I nord ligger Skeikampen (1124 meter over havet) og Prestkampen (1244 meter over havet) på grensen til Ringebu. Over setergrendene og myrene i sørvest hever blant annet Ormtjernkampen (1123 meter over havet) seg, med 9 kvadratkilometer nasjonalpark av urørt fjellskog. Hele vestfjellet og en del fjellskog er statsallmenning. Helt i nordvest når Nordre Langsua 1553 meter over havet på grensen til Sør-Fron.

Bosetning

Det meste av bosetningen finnes innen 10 kilometer radius fra administrasjonssenteret Segalstad bru (980 innbyggere 2016). I kommunen for øvrig ligger tettstedene Follebu (1151 innbyggere) og Forset (609 innbyggere). Gausdal har hatt et innbyggertall mellom 5000 og 7000 siden 1830-årene, med topper omkring 1860 og 1950. Det har vist svak nedgang siden 1980, men med en forsiktig vekst i senere år. I tiårsperioden 2007–2016 økte folketallet med 1,8 prosent, mot 3,2 prosent for fylket som helhet.

Næringsliv

Den store befolkningen i kommunen på 1800-tallet var en ren landbruksbefolkning. Jordbruket er for det meste preget av husdyrhold og fôrproduksjon, og Gausdal har det største storfetallet blant fylkets kommuner. Husdyrene utnytter også fjellbeiter. Skogbruket er næringsmessig av stor betydning. Etter Lillehammer er Gausdal Gudbrandsdalens mest skogrike kommune. I 2016 var avvirkningen 73 000 kubikkmeter, overveiende gran. I alt 8,5 prosent av arbeidsstyrken er sysselsatt i primærnæringene (2015).

Trelast- og trevareindustrien står for halvdelen av industrisysselsettingen. Gausdal Bruvoll er landets største andelssagbruk. Pretre har takstolfabrikk på Segalstad bru. Her ligger også Q-Meierienes anlegg.

Gausdal er er en svært liten kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 53 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er seks kraftverk i kommunen, største fallhøyde er 473 meter.

Kommunen har betydelig turisme, særlig i vintersesongen; i fjellet er det flere høyfjellshoteller, i tillegg til mange private hytter og fjellstuer. Gausdal har et underskudd på arbeidsplasser, med en netto utpendling svarende til 29 prosent av arbeidsstyrken (2016). Om lag en tredel av de yrkesaktive i Gausdal pendler til Lillehammer.

Samferdsel

Fylkesvei 255 (Vinstra–Fåberg) går gjennom Vestre Gausdal, fylkesvei 254 (Segalstad bru–Tretten) går gjennom Østre Gausdal. Fra Østre Gausdal går Peer Gynt-veien mot nordvest forbi Skeikampen og over fjellet til Vinstra. Fra Forset i Vestre Gausdal går fjellvei sørvestover til Etnedal og Valdres. Veinettet har stor betydning for turisttrafikken.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Gausdal hører til Innlandet politidistrikt, Sør-Gudbrandsdal tingrett og Eidsivating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Lillehammerregionen sammen med Lillehammer og Øyer.

Gausdal kommune tilsvarer de fem sokna Aulstad, Follebu, Svatsum, Vestre Gausdal og Østre-Gausdal i Sør-Gudbrandsdal prosti (Hamar bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Gausdal til Søndre Gudbrandsdalen fogderi i Kristians amt.

Delområder og grunnkretser i Gausdal

For statistiske formål er Gausdal kommune (per 2016) inndelt i tre delområder med til sammen 33 grunnkretser:

  • Østre Gausdal: Engjom 1, Engjom 2, Engjom 3, Myra 1, Myra 2, Myra 3, Myra 4, Fjerdum 1, Fjerdum 2, Fjerdum 3, Fjerdum 4, Fjerdum 5, Follebu 1, Follebu 2, Follebu 3, Follebu 4, Follebu 5, Follebu 6
  • Vestre Gausdal sør: Forseth 1, Forseth 2, Forseth 3, Forseth 4, Forseth 5, Auggedal 1, Auggedal 2, Vestfjell 1, Vestfjell 2
  • Vestre Gausdal nord: Bødal, Olstad, Børde, Nedre Svatsum, Øvre Svatsum, Espedalen

Historikk og kultur

Veisten Gård, tidligere skysstasjon fra 1846 med gammelstue fra 1700-tallet. Nord for Follebu ligger Bjørnsons hjem Aulestad. På Segalstad bru er det minnesmerke fra trefninger i 1940. I Vestfjellet ligger Kittilbu utmarksmuseum og Ormtjernkampen nasjonalpark. Den tidligere folkehøyskolen Vonheim sør for Aulestad er i dag blant annet museum. Østre Gausdal kirke er en langskipet steinkirke i romansk stil, bygd i perioden 1250–1300, påbygd i 1715. Vestre Gausdal kirke er en korskirke i tre, bygd i 1784.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet (godkjent i 1986) har en deling av blått og sølv ved et enkelt utskrånende trappesnitt; illustrerer typiske fjellformasjoner i kommunen.

Navnet er av norrønt Gausdalr, av elvenavnet Gausa, ‘stri strøm, foss’.

Eksterne lenker

Les mer i Store norske leksikon

  • Gausdal bygdehistorie, utg. av Gausdal kommune, 1987–92, 6 b., Les bøkene
  • Kleiven, I.: Gamal bondekultur i Gudbrandsdalen: Østre og Vestre Gausdal, 1926, Les boka
  • Kraabøl, Hans: Optegnelser om Slegter og Gaarder i Gausdal 1820–1824, utgit av G.F. Gunnersen, 1922, Les boka
  • Slegter og gaarder i Gausdal : videreføring av Kraabølsboka, 2006-, b., Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg