Den store befolkningen i kommunen på 1800-tallet var en ren landbruksbefolkning. Jordbruket er for det meste preget av husdyrhold og fôrproduksjon. Husdyrene utnytter også fjellbeiter. Skogbruket er næringsmessig av stor betydning. Etter Lillehammer er Gausdal Gudbrandsdalens mest skogrike kommune. I 2016 var avvirkningen 73 000 kubikkmeter, overveiende gran. I alt 8,5 prosent av arbeidsstyrken er sysselsatt i primærnæringene (2015).
Trelast- og trevareindustrien står for halvdelen av industrisysselsettingen. Gausdal Bruvoll er landets største andelssagbruk. Pretre har takstolfabrikk på Segalstad bru. Her ligger også Q-Meierienes anlegg.
Gausdal er er en svært liten kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 53 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er seks kraftverk i kommunen, største fallhøyde er 473 meter.
Kommunen har betydelig turisme, særlig i vintersesongen; i fjellet er det flere høyfjellshoteller, i tillegg til mange private hytter og fjellstuer. Store områder er lagt ut for hyttebygging; i perioden 2006–2022 økte tallet på fritidsboliger med 48 prosent, og var i 2022 på 3100.
Gausdal har et underskudd på arbeidsplasser, med en netto utpendling svarende til 29 prosent av arbeidsstyrken (2016). Om lag en tredel av de yrkesaktive i Gausdal pendler til Lillehammer.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.