Lunner, kommune i Oppland fylke, den sørligste av Hadelandskommunene, grenser i øst til Akershus og i sør til Oslo. Kommunen ble opprettet i 1898 ved utskilling fra Jevnaker.

Parti fra Lunner.

Lunner. av Lars Mæhlum. CC BY SA 3.0

I nordvest består berggrunnen av lagdelt skifer og kalkstein, som gir grunnlaget for et veldyrket bakkelandskap. I sør og øst er skogkledde åser, bygd opp av Oslofeltets magmatiske bergarter, som når nesten 700 moh. Lunners høyeste punkt er Bislingen (692 moh.). På grensen mellom de magmatiske bergartene og kalkbergartene er det flere mindre forekomster av bly, sink og lignende malmer som tidligere ble drevet (sml. stedsnavnet Grua).

Jordbrukslandet i nord har tett bosetning, med konsentrasjon omkring jernbanestasjonene: tettstedene Lunner (961 innb. 2016), Roa (992 innb.), Grua (1532 innb.) og Harestua (2204 innb.). Folketallet i kommunen har vokst jevnt nesten hele tiden etter 1900. Veksten skyldes i stor grad nærheten til Oslo, både gjennom mulighetene for arbeidsreiser og for utvikling av lokalt næringsliv. Det er bygd ut flere store boligfelter som for en stor del er basert på utpendling. I 2001 arbeidet rundt 2/3 av de yrkesaktive utenfor kommunen, nesten 40 % av dem i Oslo. Ved siden av Jevnaker er Lunner den kommunen i fylket som har størst vekst i folketallet – 6,1 % i tiårsperioden 2007-2016.

Jord- og skogbruk har ikke lenger noen dominerende posisjon i sysselsettingen, men betyr fortsatt en del i det lokale næringslivet. I 2003 ble det avvirket 23 400 m3. Halve skogarealet er bygdeallmenning, 1/4 eies av Løvenskiold-Vækerø og resten er hovedsakelig gårdsskog. Trevareindustri. Servicenæringene i kommunen har vært i sterk vekst siden 1980-årene.

Gjennom Lunner går Rv. 4 fra Oslo til Gjøvik. Ved Roa tar E 16 av til Hønefoss, og ved Grua fortsetter den østover til Gardermoen. Jernbanen fra Oslo deler seg på Roa i en gren nordover til Gjøvik, og en gren vestover til Hønefoss. Strekningen Roa–Hønefoss var tidligere en del av Bergensbanen; nå svært redusert trafikk. NSB har hatt stor betydning for sysselsettingen på Roa.

Kommunen har videregående skole. Idrettshall på Roa (Lunnerhallen).

Lunner hører til Innlandet politidistrikt, Gjøvik tingrett og Eidsivating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Hadeland regionråd sammen med Gran og Jevnaker.

Lunner kommune tilsvarer de to sokna Grua/Harestua og Lunner i Hadeland og Land prosti (Hamar bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Lunner til Hadeland og Land fogderi i Kristians amt.

For statistiske formål er Lunner kommune (per 2016) inndelt i tre delområder med til sammen 23 grunnkretser:

  • Lunner: Oren, Grindvoll, Hollum, Bjøralt, Salheim, Lunner, Lunner vest, Råstad, Skjerva
  • Grua: Roa, Hovland, Rya, Munkerud, Grua, Nordstrand, Grua syd, Kalvedalen
  • Harestua: Bjørgeseter, Harestua nord, Harestuskogen, Harestua, Stryken, Nordmarka

Kommunen har mange minner om gammel bosetning. Lunner kirke er en middelalderkirke i stein utvidet til korskirke av tømmer i 1782, sterkt forandret på slutten av 1800-tallet. To krigsminnesmerker mellom Grua og Bjørgeseter til minne om kampene mot svenskene i 1716 og mot tyskerne i 1940. Lunner omfatter en stor del av Nordmarkas nordlige områder, med blant annet vannene Mylla og Gjerdingen, og har dermed en god del dagsturister fra Oslo; mange hytter ved Mylla. Bislingen har fjellstue og alpinanlegg.

Kommunevåpen.

. Begrenset gjenbruk

Kommunevåpenet (godkjent 1986) har en gull liljekonvall mot en rød bakgrunn; symboliserer jord- og skogbruk.

Navnet kommer antakelig av norrønt hlunnr, 'stokk'.

  • Brokerud, Tore (red.): Nordre Oppdalen : historie og historier, 2006, isbn 82-995575-2-6, Les boka
  • Gravem, Arnfinn: Lunner kommune 1898–1998, 1998, isbn 82-991960-1-9, Les boka
  • Grieg, Sigurd: Hadelands eldste bosetningshistorie, 1926, Les boka
  • Hadeland: bygdenes historie, utg. av Hadelands bygdebokkomité, 1932–53, 4 b., Les bøkene
  • Helmen, Aksel: Frå det daglige liv på Hadeland i gamle dager, [1952], Les boka
  • Hennum, Gerd: Hadeland : en vandring gjennom 3000 år, 2002, isbn 82-516-1909-2, Finn boka

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

22. januar 2013 skrev Kåre Olerud

Forslg til endring i faktaboksen i høyre marg:



Innbyggertall 8 874 (1.10.2012)



Hilsen Kåre

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.