Lunner

Faktaboks

Landareal
272 km²
Innbyggertall
9 051
Administrasjonssenter
Roa
Fylke
Innlandet (fra 01.01.2020, tidligere Oppland)
Innbyggernavn
lunbying, lynnersokning
Målform
bokmål
Kommunenummer
3445 (fra 01.01.2020, tidligere 0533)
Høyeste fjell
Bislingflaka (693 moh.)

Kommunevåpen.

Lunner. Administrasjonssenteret Roa ved Hadelandsveien med rådhuset til høyre, Lunner videregående skole og Lunnerhallen til venstre. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Parti fra Lunner.
Lunner.
Lisens: CC BY SA 3.0

Lunner er en kommune i Oppland fylke, den sørligste av Hadelandskommunene, grenser i øst til Akershus og i sør til Oslo. Kommunen ble opprettet i 1898 ved utskilling fra Jevnaker. Fra 1. januar 2020 tilhører Lunner Viken fylke.

Natur

Av /Store norske leksikon ※.

I nordvest består berggrunnen av lagdelt skifer og kalkstein, som gir grunnlaget for et veldyrket bakkelandskap. I sør og øst er skogkledde åser, bygd opp av Oslofeltets magmatiske bergarter, som når nesten 700 meter over havet. Lunners høyeste punkt er Bislingen (692 meter over havet). På grensen mellom de magmatiske bergartene og kalkbergartene er det flere mindre forekomster av bly, sink og lignende malmer som tidligere ble drevet (jevnfør stedsnavnet Grua).

Bosetning

Jordbrukslandet i nord har tett bosetning, med konsentrasjon omkring jernbanestasjonene: tettstedene Lunner (961 innbyggere 2016), Roa (992 innbyggere), Grua (1532 innbyggere) og Harestua (2204 innbyggere). Folketallet i kommunen har vokst jevnt nesten hele tiden etter 1900. Veksten skyldes i stor grad nærheten til Oslo, både gjennom mulighetene for arbeidsreiser og for utvikling av lokalt næringsliv. Det er bygd ut flere store boligfelter som for en stor del er basert på utpendling. I 2016 arbeidet 54 prosent av de yrkesaktive utenfor kommunen, halvparten av disse pendler til Oslo. Ved siden av Jevnaker er Lunner den kommunen i fylket som har størst vekst i folketallet – 6,1 prosent i tiårsperioden 2007–2016.

Næringsliv

Jord- og skogbruk har ikke lenger noen dominerende posisjon i sysselsettingen, men betyr fortsatt en del i det lokale næringslivet. I 2016 ble det avvirket 55 000 kubikkmeter, i det alt vesentlige gran. Halve skogarealet er bygdeallmenning, en fjerdedel eies av Løvenskiold-Vækerø og resten er hovedsakelig gårdsskog. Servicenæringene i kommunen har vært i sterk vekst siden 1980-årene.

Samferdsel

Gjennom Lunner går riksvei 4 fra Oslo til Gjøvik. Ved Roa tar E16 av til Hønefoss, og ved Grua fortsetter den østover til Gardermoen. Jernbanen fra Oslo deler seg på Roa i en gren nordover til Gjøvik, og en gren vestover til Hønefoss. Strekningen Roa–Hønefoss var tidligere en del av Bergensbanen; nå svært redusert trafikk. NSB har hatt stor betydning for sysselsettingen på Roa.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Kommunen har videregående skole. Idrettshall på Roa (Lunnerhallen).

Lunner hører til Innlandet politidistrikt, Gjøvik tingrett og Eidsivating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Hadeland regionråd sammen med Gran og Jevnaker.

Lunner kommune tilsvarer de to sokna Grua/Harestua og Lunner i Hadeland og Land prosti (Hamar bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Lunner til Hadeland og Land fogderi i Kristians amt.

Delområder og grunnkretser i Lunner

For statistiske formål er Lunner kommune (per 2016) inndelt i tre delområder med til sammen 23 grunnkretser:

  • Lunner: Oren, Grindvoll, Hollum, Bjøralt, Salheim, Lunner, Lunner vest, Råstad, Skjerva
  • Grua: Roa, Hovland, Rya, Munkerud, Grua, Nordstrand, Grua syd, Kalvedalen
  • Harestua: Bjørgeseter, Harestua nord, Harestuskogen, Harestua, Stryken, Nordmarka

Historikk og kultur

Kommunen har mange minner om gammel bosetning. Lunner kirke er en middelalderkirke i stein utvidet til korskirke av tømmer i 1782, sterkt forandret på slutten av 1800-tallet. To krigsminnesmerker mellom Grua og Bjørgeseter til minne om kampene mot svenskene i 1716 og mot tyskerne i 1940. Lunner omfatter en stor del av Nordmarkas nordlige områder, med blant annet vannene Mylla og Gjerdingen, og har dermed en god del dagsturister fra Oslo; mange hytter ved Mylla. Bislingen har fjellstue og alpinanlegg.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet (godkjent i 1986) har en gullfarget liljekonvall mot en rød bakgrunn; symboliserer jord- og skogbruk.

Kart

Eksterne lenker

Litteratur

  • Brokerud, Tore (red.): Nordre Oppdalen : historie og historier, 2006, isbn 82-995575-2-6, Les boka
  • Gravem, Arnfinn: Lunner kommune 1898–1998, 1998, isbn 82-991960-1-9, Les boka
  • Grieg, Sigurd: Hadelands eldste bosetningshistorie, 1926, Les boka
  • Hadeland: bygdenes historie, utg. av Hadelands bygdebokkomité, 1932–53, 4 b., Les bøkene
  • Helmen, Aksel: Frå det daglige liv på Hadeland i gamle dager, [1952], Les boka
  • Hennum, Gerd: Hadeland : en vandring gjennom 3000 år, 2002, isbn 82-516-1909-2, Finn boka

Kommentarer (1)

skrev Kåre Olerud

Forslg til endring i faktaboksen i høyre marg:Innbyggertall 8 874 (1.10.2012)Hilsen Kåre

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg