Lunner
Faktaboks
- Administrasjonssenter
- Roa
- Fylke
- Akershus
- Innbyggertall
- 9 144 (2022)
- Landareal
- 272 km²
- Høyeste fjell
- Bislingflaka (693 moh.)
- Innbyggernavn
- lunbying, lynnersokning
- Målform
- bokmål
- Kommunenummer
- 3234 (fra 2024, tidl. 3054 og 0533)
Natur
I nordvest består berggrunnen av lagdelt skifer og kalkstein, som gir grunnlaget for et veldyrket bakkelandskap. I sør og øst er skogkledde åser, bygd opp av Oslofeltets magmatiske bergarter, som når nesten 700 meter over havet. Lunners høyeste punkt er Bislingen (692 meter over havet). På grensen mellom de magmatiske bergartene og kalkbergartene er det flere mindre forekomster av bly, sink og lignende malmer som tidligere ble drevet (jevnfør stedsnavnet Grua).
Befolkning og bosetning
Jordbrukslandet i nord har tett bosetning, med konsentrasjon omkring jernbanestasjonene: tettstedene Lunner, Roa, Grua og Harestua. Folketallet i kommunen har vokst jevnt nesten hele tiden etter 1900. Veksten skyldes i stor grad nærheten til Oslo, både gjennom mulighetene for arbeidsreiser og for utvikling av lokalt næringsliv. Det er bygd ut flere store boligfelter som for en stor del er basert på utpendling. I 2016 arbeidet 54 prosent av de yrkesaktive utenfor kommunen, halvparten av disse pendler til Oslo.
Tettsteder
Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det fire tettsteder i Lunner. Tettstedene er til sammen 4,3 km², og omfatter 2 prosent av arealet i kommunen.
Næringsliv
Jord- og skogbruk har ikke lenger noen dominerende posisjon i sysselsettingen, men betyr fortsatt en del i det lokale næringslivet. I 2016 ble det avvirket 55 000 kubikkmeter, i det alt vesentlige gran. Halve skogarealet er bygdeallmenning, en fjerdedel eies av Løvenskiold-Vækerø og resten er hovedsakelig gårdsskog. Servicenæringene i kommunen har vært i sterk vekst siden 1980-årene.
Samferdsel
Gjennom Lunner går riksveg 4 fra Oslo til Gjøvik. Ved Roa tar E16 av til Hønefoss, og ved Grua fortsetter den østover til Gardermoen. Jernbanen fra Oslo deler seg på Roa i en gren nordover til Gjøvik, og en gren vestover til Hønefoss. Strekningen Roa–Hønefoss var tidligere en del av Bergensbanen; nå svært redusert trafikk. Vy (NSB) har hatt stor betydning for sysselsettingen på Roa.
Administrativ inndeling og offentlige institusjoner
Kommunen har videregående skole. Idrettshall på Roa (Lunnerhallen).
Lunner hører til Innlandet politidistrikt, Ringerike, Asker og Bærum tingrett og Borgarting lagmannsrett.
Kommunen er med i regionrådet Hadeland regionråd sammen med Gran.
Lunner kommune tilsvarer de to sokna Grua/Harestua og Lunner i Hadeland og Land prosti (Hamar bispedømme) i Den norske kirke.
Mot slutten av 1800-tallet hørte Lunner til Hadeland og Land fogderi i Kristians amt.
Delområder og grunnkretser i Lunner
For statistiske formål er Lunner kommune (per 2016) inndelt i tre delområder med til sammen 23 grunnkretser:
- Lunner: Oren, Grindvoll, Hollum, Bjøralt, Salheim, Lunner, Lunner vest, Råstad, Skjerva
- Grua: Roa, Hovland, Rya, Munkerud, Grua, Nordstrand, Grua syd, Kalvedalen
- Harestua: Bjørgeseter, Harestua nord, Harestuskogen, Harestua, Stryken, Nordmarka
Historikk og kultur
Kommunen har mange minner om gammel bosetning. Lunner kirke er en middelalderkirke i stein utvidet til korskirke av tømmer i 1782, sterkt forandret på slutten av 1800-tallet. To krigsminnesmerker mellom Grua og Bjørgeseter til minne om kampene mot svenskene i 1716 (se Karl 12.s første felttog i Norge) og mot tyskerne i 1940 (se kampene i Sør-Norge i 1940). Lunner omfatter en stor del av Nordmarkas nordlige områder, med blant annet vannene Mylla og Gjerdingen, og har dermed en god del dagsturister fra Oslo; mange hytter ved Mylla. Bislingen har fjellstue og alpinanlegg.
Kommunevåpenet
Kommunevåpenet (godkjent i 1986) har en gullfarget liljekonvall mot en rød bakgrunn; symboliserer jord- og skogbruk.
Kart
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Brokerud, Tore (red.): Nordre Oppdalen : historie og historier, 2000. Les boka på nb.no
- Gravem, Arnfinn: Lunner kommune 1898–1998, 1998, isbn 82-991960-1-9, Les boka
- Grieg, Sigurd: Hadelands eldste bosetningshistorie, 1926, Les boka
- Hadeland: bygdenes historie, utg. av Hadelands bygdebokkomité, 1932–2008, 5 bind. Bind 1 Bind 2 Bind 3 Bind 4
- Helmen, Aksel: Frå det daglige liv på Hadeland i gamle dager, [1952], Les boka
- Hennum, Gerd: Hadeland : en vandring gjennom 3000 år, 2002, isbn 82-516-1909-2.
Kommentarer (1)
skrev Kåre Olerud
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.