Tvedestrand

Faktaboks

Landareal
204 km²
Innbyggertall
6 053 (1, januar 2020)
Administrasjonssenter
Tvedestrand
Fylke
Agder (fra 01.01.2020, tidligere Aust-Agder)
Målform
bokmål
Kommunenummer
4213 (fra 01.01.2020, tidligere 0914)
Høyeste fjell
Ansmyrheia (262 moh.)

Kommunevåpen

Tvedestrand. Parti fra Gjeving. Her har det i de senere år blitt bygd et stort antall fritidshus i småbymiljø. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Av /Store norske leksikon ※.

Oversiktsbilde som viser sentrale deler av Tvedestrand.

Tvedestrand luftfoto

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Tvedestrand er en kommune i Agder fylke, på kysten mellom Arendal og Risør kommuner. Kommunen ligger rundt Tvedestrandfjorden, innerste del av Oksefjorden, med tettstedet og administrasjonssenteret Tvedestrand ved fjordbotnen. Tvedestrand kommune omfatter kyststrekningen fra Oksefjorden i sørvest til og med Gjeving og Risøya i nordøst med øyene utenfor, blant annet Borøya, Sandøya, Askerøya og Lyngøya med Lyngør. I innlandet omfatter kommunen nedre del av Vegårsvassdraget (Storelva) som munner ut Lagfjorden, innerste del av Sandnesfjorden, ved grensen til Risør.

På grunnlag av statusen som ladested ble Tvedestrand i 1837 opprettet som bykommune i forbindelse med innføringen av det lokale selvstyret. Kommunen ble i 1960 slått sammen med Holt og Dypvåg til herredskommunen Tvedestrand. I 1962 ble Strengereid krets med 375 innbyggere overført fra Tvedestrand til den daværende Moland kommune, og i 1964 ble Holtegården med fem innbyggere overført den andre veien – fra Moland til Tvedestrand.

Etter dette grenser Tvedestrand i nord til Vegårshei, i nordøst til Risør, i sørvest til Arendal og i vest til Froland og Åmli.

Natur

Berggrunnen i hele kommunen består av grunnfjell og hører til det såkalte Bamblefeltet. Det består for det meste av ulike typer gneis som gir et småknauset og sterkt kupert landskap med skogkledde åser. Dette når bare helt i vest og nord over 200 moh; høyest er Ansmyrheia (262 moh.) i nordvest.

Det er skjærgård langs hele kysten i Tvedestrand. Øyene har – som gneisen i berggrunnen – en tydelig strøkretning sørvest-nordøst. Denne strøkretningen går igjen i kysten innenfor og i store deler av landskapet i innlandet.

Bosetning

I forbindelse med de store endringene i skipsfarten og den tradisjonelle trelasteksporten fra sist på 1800-tallet gikk folketallet i Tvedestrand (med nåværende grenser) betydelig tilbake. Det ble fra 1890 til slutten av andre verdenskrig redusert med 33 prosent, noe som ikke minst rammet tettstedene Tvedestrand og Lyngør, som i denne perioden fikk sin befolkning redusert med henholdsvis 39 og 51 prosent. Nedgangen fortsatte etter krigen, men da i en atskillig mindre takt. Fra 1946 til den nådde sitt laveste nivå i 1973 (5479 innbyggere) gikk folkemengden ned med ytterligere rundt 10 prosent. Siden har folketallet – med noen mindre unntak – vært i vekst; i tiårsperioden 2010–2020 økte folketallet med gjennomsnittlig 0,2 prosent årlig, mot 1,0 prosent i fylket som helhet.

Administrasjonssenteret Tvedestrand er kommunens klart største tettsted med 2592 innbyggere (2019); det ligger i en trang gryte innerst i Tvedestrandfjorden. Fra kaiene fører to gater opp til forretningsstrøket med den lille innsjøen Tjenna (Fjæretjenn). Kommunens andre tettsted er Nesgrenda (263 innbyggere i 2019) som ligger ved Storelva vest for kommunesenteret. Kommunens tettstedsandel er etter dette 47 prosent mot 79 prosent i Agder fylke (2019).

Den spredt bosatte befolkningen er jevnt fordelt, men har visse konsentrasjoner til områdene langs E18 som går gjennom indre del av kommunen (Fiane/Holt i sørvest, Tveite/Myklebust like nord for Tvedestrand tettsted og Songe i nordøst). Relativt tett bosetting er det også rundt Nesgrenda med Nes Jernverk i nord og langs kysten (blant annet Dypvåg og Gjeving). Øyene Borøya og Sandøya (med henholdsvis bro- og båtforbindelse), begge øst for Oksefjordens munning har atskillig bosetting, i 2019 i alt 416 personer. Øyene ellers har derimot liten bosetting, for eksempel bor det i Lyngør med de omliggende øyene i alt 74 personer (2019) mot 559 i tettstedet Lyngør i 1890.

Næringliv

Tvedestrand ble ladested i 1836 og var utskipningssted for Nes Jernværk. Tremassefabrikkene på Fostvedt, Gjeving og Songe spilte tidligere en betydelig rolle for Tvedestrand. Fortsatt er det atskillig eksport over havnen som har 200 m offentlig kai.

Etter offentlig administrasjon og tjenesteyting er varehandel samt hotell- og restaurantdrift viktigste næring etter sysselsetting, med 16 prosent av kommunens arbeidsplasser (2019). industrien hadde dette året 12 prosent, 22 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning. Industrien domineres av verkstedindustrien med 70 prosent av industriens sysselsatte (2019), særlig produksjon av metallvarer og maskinindustri. Viktigste industribransje ellers er trelast-/trevare- og møbelindustri, med i alt 19 prosent av de sysselsatte i industrien.

Jordbruket er særlig basert på et allsidig husdyrhold med storfe, svin og sau, og det drives noe hagebruk, blant annet bærdyrking. Det ble 2019 avvirket 19 500 m3 tømmer for salg.

Av de bosatte yrkesaktive i Tvedestrand har 49 prosent arbeid utenfor kommunen (2019) hvorav 19 prosent i Arendal, åtte prosent i Risør, i alt fem prosent i de indre bygdene Gjerstad, Vegårshei, Åmli og Froland og tre prosent i så vel Kristiansand som i Lillesand/Grimstad.

I kommunesenteret utgis Tvedestrandsposten tre ganger ukentlig. Den ble startet i 1872 av Arne Garborg.

Samferdsel

E18 går gjennom Tvedestrand og passerer to km nordvest for kommunesenteret. Herfra går to kystveier, henholdsvis Fv.410 til Arendal og Fv.411 til Risør. Ved Fianesvingen på E18 vest for kommunesenteret fører Fv.415 nordvestover til Vegårshei og Åmli.

Det er båtforbindelser til Lyngør og Sandøya. Tvedestrand har hyppig ekspressbussforbindelse med Kristiansand og Oslo langs E 18; nærmeste stasjon på Sørlandsbanen er Vegårshei, 24 km nord for bysenteret.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

På Gjeving nær grensen til Risør ligger Risøy Folkehøyskole. Kommunen har tre avdelinger av den fylkeskommunale Tvedestrand og Åmli videregående skole, på henholdsvis Lyngmyr, Fiane og Holt.

Tvedestrand hører til Agder politidistrikt, Aust-Agder tingrett og Agder lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Østre Agder regionråd sammen med Arendal, Froland, Gjerstad, Grimstad, Risør, Vegårshei og Åmli.

Tvedestrand kommune tilsvarer de tre soknene Dypvåg, Holt og Tvedestrand i Aust-Nedenes prosti (Agder og Telemark bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Tvedestrand til Nedenæs fogderi i Nedenes amt.

Delområder og grunnkretser i Tvedestrand

For statistiske formål er Tvedestrand kommune (per 2016) inndelt i fire delområdermed til sammen 20 grunnkretser:

  • Holt vest: Kvastad, Holt, Lindland, Nes
  • Tvedestrand: Skuggevik, Gladstad, Tvedestrand sentrum, Myklebustad, Tveite, Østerå
  • Holt øst: Skjerkholt, Songe, Laget, Valle
  • Dypvåg: Vestre Sandøy, Borøy, Eidbu, Dypvåg, Gjeving, Lyngør

Historikk og kultur

Tvedestrand hadde vært et lite strandsted med noe industri da det i 1738 ble utskipningshavn for Næs Jernværk. Det ble ladested 1836 og bykommune året etter. Tvedestrand mistet sin bystatus ved sammenslåingen 1960, men har etter kommunalt egenvedtak 1997 fått tilbake bystatusen.

Tvedestrand er et av de mest søkte turistdistrikter på Sørlandet med en praktfull skjærgård; flere hoteller, campingplasser, pensjonater og mange hytter.

Dypvåg kirke, steinkirke fra middelalderen, omkring 1760 utvidet til korskirke; tilbygget av tre har enestående rokokkoutsmykning av Ole Nielsen Weierholt, restaurert av Finn Kraft i 1920-årene. Næs Jernverksmuseum vest for tettstedet. Tvedestrand har «Bokby» fra 2003 med en rekke antikvariske bokutsalg. Lyngør, som ligger på flere øyer, har meget godt bevart eldre bebyggelse, og ble i 1991 kåret til Europas best bevarte tettsted av Europakommisjonen.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent i 1986) har en oppflygende sølv terne mot en blå bakgrunn; symboliserer kyst og fugleliv.

Navnet. Første ledd kommer av gårdsnavnet Tveite; Tvedestrand var opprinnelig strand under gården, av norrønt þveit, ‘mindre jordstykke’.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Svensen, Sv.: Holt: en bygdebok, 1940, Finn boken
  • Svensen, Sv.: Tvedestrand: bidrag til stedets historie, 1935, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg