Kommunevåpen

. begrenset

Plassering

KF-bok. begrenset

Tvedestrand, kommune i Aust-Agder fylke, på kysten mellom Arendal og Risør kommuner, opprettet som kommune i 1837 i samband med innføringen av det lokale selvstyret, da som bykommune. Den avga et mindre område til Dypvåg 1881. Tvedestrand ble 1960 slått sammen med Holt og Dypvåg, nå med status som herredskommune. Sine nåværende grenser fikk Tvedestrand i 1964 da Strengereid krets ble overført til daværende Moland kommune og Holtgårdene overført herfra til Tvedestrand.

Kommunen ligger rundt Tvedestrandfjorden, innerste del av Oksefjorden, med administrasjonssenteret Tvedestrand ved fjordbotnen. Den omfatter kyststrekningen fra Oksefjorden i sørvest til og med Gjeving i nordøst og øyene utenfor, blant annet Borøya, Sandøya, Askerøya, Lyngøya med Lyngør og Risøya. I innlandet omfatter kommunen nedre del av Vegårsvassdraget (Storelva) som munner ut Lagfjorden, innerste del av Sandnesfjorden, ved grensen til Risør. Tvedestrand grenser i nord til Vegårshei, i nordøst til Risør, i sørvest til Arendal og i vest til Froland og Åmli.

Berggrunnen i hele kommunen består av grunnfjell og hører til det såkalte Bamblefeltet. Det består for det meste av ulike typer gneis som har gitt et småknauset og sterkt kupert landskap med skogkledde åser. Dette når bare helt i vest og nord over 200 moh; høyest er Ansmyrheia (260 moh) i vest. 

Det er skjærgård langs hele kysten i Tvedestrand. Øyene har - som gneisen i berggrunnen - en tydelig strøkretning sørvest-nordøst. Denne strøkretningen går igjen i kysten innenfor og i store deler av landskapet i innlandet.

I forbindelse med de store endringene i skipsfarten og den tradisjonelle trelasteksporten fra sist på 1800-tallet gikk folketallet i Tvedestrand (med nåværende grenser) betydelig tilbake. Det ble fra 1890 til krigens slutt redusert med 33 prosent, noe som ikke minst rammet tettstedene Tvedestrand og Lyngør som i denne perioden fikk sin befolkning redusert med henholdsvis 39 og 51 prosent. Nedgangen fortsatte etter krigen, men da i en atskillig mindre takt. Fra 1946 til den nådde sitt laveste nivå i 1973 (5479 innbyggere) gikk folkemengden ned med ytterligere rundt 10 prosent. Siden har folketallet - med noen mindre unntak - vært i vekst, i tiårsperioden 2005-15 med gjennomsnittlig 0,3 prosent årlig mot 1,0 prosent i fylket som helhet.

Administrasjonssenteret Tvedestrand er kommunens eneste tettsted (2443 innbyggere 2014); det ligger i en trang gryte innerst i Tvedestrandfjorden, Oksefjordens indre del. Fra kaiene fører to gater opp til forretningsstrøket med den lille innsjøen Tjenna. Kommunen har en tettstedsandel i befolkningen på 40 prosent mot 73 prosent i fylket som helhet (2014).

Befolkningen ellers er jevnt fordelt, men ved visse konsentrasjoner til områdene langs E 18 som går gjennom indre del av kommunen (Fiane/Holt i sørvest, Tveite/Myklebust like nord for Tvedestrand tettsted og Songe i nordøst). Relativt tett bosetting er det også i Nesgrenda med Nes Jernverk i nord og langs kysten (blant annet Dypvåg og Gjeving). Øyene Borøya (med broforbindelse) og Sandøya, begge øst for Oksefjordens munning har atskillig bosetting, i 2015 i alt 434 personer. Øyene ellers har derimot liten bosetting, for eksempel bor det i Lyngør med de omliggende øyene i alt 77 personer (2015) mot 559 bare i det daværende tettstedet Lyngør i 1890.

Tvedestrand ble ladested i 1836 og var utskipningssted for Nes Jernværk. Tremassefabrikkene på Fostvedt, Gjeving og Songe spilte tidligere en betydelig rolle for Tvedestrand. Fortsatt er det atskillig eksport over havnen som har 200 m offentlig kai.

Etter offentlig administrasjon og tjenesteyting var varehandel/ hotell- og restaurantdrift viktigste næring etter sysselsetting i 2014 med 16 prosent av kommunens arbeidsplasser; industrien hadde dette året 12 prosent, 22 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning. Industrien domineres av verkstedindustrien med 70 prosent av industriens sysselsatte (2013), særlig produksjon av metallvarer og makinindustri, men det er ellers mange små bedrifter innen flere bransjer.

Jordbruket er særlig basert på et allsidig husdyrhold med storfe, svin og sau, og det drives noe hagebruk, blant annet bærdyrking. Det ble 2013 avvirket 12 000 m3 tømmer.

Av de yrkesaktive har 46 prosent arbeid utenfor kommunen (2014), 21 prosent i Arendal og 6 prosent i Risør. Omvendt har mange bosatte i de nærmeste kommunene arbeid i Tvedestrand; dette gjelder særlig Arendal, Risør og Vegårshei. I alt 26 prosent av dem som hadde arbeid i Tvedestrand i 2014 var bosatt i disse tre kommunene.

I administrasjonssenteret utgis Tvedestrandsposten tre ganger ukentlig.

E 18 går gjennom kommunen og passerer to km nordvest for Tvedestrand tettsted. Herfra går to kystveier, henholdsvis Fv. 410 til Arendal og Fv. 411 til Risør. Ved Fianesvingen på E 18 tar Fv. 415 av til Vegårshei og Åmli.

Det er båtforbindelser til Lyngør og Sandøya. Tvedestrand har hyppig ekspressbussforbindelse med Kristiansand og Oslo langs E 18; nærmeste stasjon på Sørlandsbanen er Vegårshei, 24 km nord for bysenteret.

På Gjeving nær grensen til Risør ligger Risøy Folkehøyskole. Kommunen har tre avdelinger av den fylkeskommunale Tvedestrand og Åmli videregående skole, på henholdsvis Lyngmyr, Fiane og Holt.

Tvedestrand hører til Agder politidistrikt, Aust-Agder tingrett og Agder lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Østre Agder regionråd sammen med ArendalFrolandGjerstadGrimstadRisørVegårshei og Åmli.

Tvedestrand kommune tilsvarer de tre soknene Dypvåg, Holt og Tvedestrand i Aust-Nedenes prosti (Agder og Telemark bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Tvedestrand til Nedenæs fogderi i Nedenes amt.

For statistiske formål er Tvedestrand kommune (per 2016) inndelt i fire delområdermed til sammen 20 grunnkretser:

  • Holt vest: Kvastad, Holt, Lindland, Nes
  • Tvedestrand: Skuggevik, Gladstad, Tvedestrand sentrum, Myklebustad, Tveite, Østerå
  • Holt øst: Skjerkholt, Songe, Laget, Valle
  • Dypvåg: Vestre Sandøy, Borøy, Eidbu, Dypvåg, Gjeving, Lyngør

Tvedestrand hadde vært et lite strandsted med noe mindre industri da det i 1738 ble utskipningshavn for Næs Jernværk. Det ble ladested 1836 og bykommune året etter. Tvedestrand mistet sin bystatus ved sammenslåingen 1960.

Tvedestrand er et av de mest søkte turistdistrikter på Sørlandet med en praktfull skjærgård; flere hoteller, campingplasser, pensjonater og mange hytter.

Dypvåg kirke, steinkirke fra middelalderen, omkring 1760 utvidet til korskirke, tilbygget av tre har enestående rokokkoutsmykning av Ole Nielsen Weierholt, restaurert av Finn Kraft i 1920-årene. Næs Jernverksmuseum vest for tettstedet. Tvedestrand har «Bokby» fra 2003 med en rekke antikvariske bokutsalg. Kommunen vedtok bystatus for Tvedestrand 1997. Lyngør, som ligger på flere øyer, har meget godt bevart eldre bebyggelse, 1991 av Europakommisjonen kåret til Europas best bevarte tettsted.

Kommunevåpenet (godkjent 1986) har en oppflygende sølv terne mot en blå bakgrunn; symboliserer kyst og fugleliv.

Navnet. Første ledd kommer av gårdsnavnet Tveite, Tvedestrand var opprinnelig strand under gården, av norrønt þveit, 'mindre jordstykke'.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.