Tvedestrand

Berggrunnen i hele kommunen består av grunnfjell og hører til det såkalte Bamblefeltet. Det består for det meste av ulike typer gneis som gir et småknauset og sterkt kupert landskap med skogkledde åser. Dette når bare helt i vest og nord over 200 moh; høyest er Ansmyrheia (262 moh.) i nordvest.

Det er skjærgård langs hele kysten i Tvedestrand. Øyene har – som gneisen i berggrunnen – en tydelig strøkretning sørvest-nordøst. Denne strøkretningen går igjen i kysten innenfor og i store deler av landskapet i innlandet.

I forbindelse med de store endringene i skipsfarten og den tradisjonelle trelasteksporten fra sist på 1800-tallet gikk folketallet i Tvedestrand (med nåværende grenser) betydelig tilbake. Det ble fra 1890 til slutten av andre verdenskrig redusert med 33 prosent, noe som ikke minst rammet tettstedene Tvedestrand og Lyngør, som i denne perioden fikk sin befolkning redusert med henholdsvis 39 og 51 prosent. Nedgangen fortsatte etter krigen, men da i en atskillig mindre takt. Fra 1946 til den nådde sitt laveste nivå i 1973 (5479 innbyggere) gikk folkemengden ned med ytterligere rundt 10 prosent. Siden har folketallet – med noen mindre unntak – vært i vekst; i tiårsperioden 2010–2020 økte folketallet med gjennomsnittlig 0,2 prosent årlig, mot 1,0 prosent i fylket som helhet.

Administrasjonssenteret Tvedestrand er kommunens klart største tettsted med 2592 innbyggere (2019); det ligger i en trang gryte innerst i Tvedestrandfjorden. Fra kaiene fører to gater opp til forretningsstrøket med den lille innsjøen Tjenna (Fjæretjenn). Kommunens andre tettsted er Nesgrenda (263 innbyggere i 2019) som ligger ved Storelva vest for kommunesenteret. Kommunens tettstedsandel er etter dette 47 prosent mot 79 prosent i Agder fylke (2019).

Den spredt bosatte befolkningen er jevnt fordelt, men har visse konsentrasjoner til områdene langs E18 som går gjennom indre del av kommunen (Fiane/Holt i sørvest, Tveite/Myklebust like nord for Tvedestrand tettsted og Songe i nordøst). Relativt tett bosetting er det også rundt Nesgrenda med Nes Jernverk i nord og langs kysten (blant annet Dypvåg og Gjeving). Øyene Borøya og Sandøya (med henholdsvis bro- og båtforbindelse), begge øst for Oksefjordens munning har atskillig bosetting, i 2019 i alt 416 personer. Øyene ellers har derimot liten bosetting, for eksempel bor det i Lyngør med de omliggende øyene i alt 74 personer (2019) mot 559 i tettstedet Lyngør i 1890.

Tvedestrand ble ladested i 1836 og var utskipningssted for Nes Jernværk. Tremassefabrikkene på Fostvedt, Gjeving og Songe spilte tidligere en betydelig rolle for Tvedestrand. Fortsatt er det atskillig eksport over havnen som har 200 m offentlig kai.

Etter offentlig administrasjon og tjenesteyting er varehandel samt hotell- og restaurantdrift viktigste næring etter sysselsetting, med 16 prosent av kommunens arbeidsplasser (2019). industrien hadde dette året 12 prosent, 22 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning. Industrien domineres av verkstedindustrien med 70 prosent av industriens sysselsatte (2019), særlig produksjon av metallvarer og maskinindustri. Viktigste industribransje ellers er trelast-/trevare- og møbelindustri, med i alt 19 prosent av de sysselsatte i industrien.

Jordbruket er særlig basert på et allsidig husdyrhold med storfe, svin og sau, og det drives noe hagebruk, blant annet bærdyrking. Det ble 2019 avvirket 19 500 m³ tømmer for salg.

Av de bosatte yrkesaktive i Tvedestrand har 49 prosent arbeid utenfor kommunen (2019) hvorav 19 prosent i Arendal, åtte prosent i Risør, i alt fem prosent i de indre bygdene Gjerstad, Vegårshei, Åmli og Froland og tre prosent i så vel Kristiansand som i Lillesand/Grimstad.

I kommunesenteret utgis Tvedestrandsposten tre ganger ukentlig. Den ble startet i 1872 av Arne Garborg.

E18 går gjennom Tvedestrand og passerer to km nordvest for kommunesenteret. Herfra går to kystveier, henholdsvis Fv.410 til Arendal og Fv.411 til Risør. Ved Fianesvingen på E18 vest for kommunesenteret fører Fv.415 nordvestover til Vegårshei og Åmli.

Det er båtforbindelser til Lyngør og Sandøya. Tvedestrand har hyppig ekspressbussforbindelse med Kristiansand og Oslo langs E 18; nærmeste stasjon på Sørlandsbanen er Vegårshei, 24 km nord for bysenteret.

På Gjeving nær grensen til Risør ligger Risøy Folkehøyskole. Kommunen har tre avdelinger av den fylkeskommunale Tvedestrand og Åmli videregående skole, på henholdsvis Lyngmyr, Fiane og Holt.

Tvedestrand hører til Agder politidistrikt, Aust-Agder tingrett og Agder lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Østre Agder regionråd sammen med Arendal, Froland, Gjerstad, Grimstad, Risør, Vegårshei og Åmli.

Tvedestrand kommune tilsvarer de tre soknene Dypvåg, Holt og Tvedestrand i Aust-Nedenes prosti (Agder og Telemark bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Tvedestrand til Nedenæs fogderi i Nedenes amt.

Tvedestrand hadde vært et lite strandsted med noe industri da det i 1738 ble utskipningshavn for Næs Jernværk. Det ble ladested 1836 og bykommune året etter. Tvedestrand mistet sin bystatus ved sammenslåingen 1960, men har etter kommunalt egenvedtak 1997 fått tilbake bystatusen.

Tvedestrand er et av de mest søkte turistdistrikter på Sørlandet med en praktfull skjærgård; flere hoteller, campingplasser, pensjonater og mange hytter.

Dypvåg kirke, steinkirke fra middelalderen, omkring 1760 utvidet til korskirke; tilbygget av tre har enestående rokokkoutsmykning av Ole Nielsen Weierholt, restaurert av Finn Kraft i 1920-årene. Næs Jernverksmuseum vest for tettstedet. Tvedestrand har «Bokby» fra 2003 med en rekke antikvariske bokutsalg. Lyngør, som ligger på flere øyer, har meget godt bevart eldre bebyggelse, og ble i 1991 kåret til Europas best bevarte tettsted av Europakommisjonen.

Kommunevåpenet (godkjent i 1986) har en oppflygende sølv terne mot en blå bakgrunn; symboliserer kyst og fugleliv.

Navnet. Første ledd kommer av gårdsnavnet Tveite; Tvedestrand var opprinnelig strand under gården, av norrønt þveit, ‘mindre jordstykke’.

• Agder

• Tvedestrand kommunes nettsider

• Svensen, Sv.: Holt: en bygdebok, 1940, Finn boken
• Svensen, Sv.: Tvedestrand: bidrag til stedets historie, 1935, Finn boken