Øygarden

Faktaboks

landareal:
300 km²
innbyggertall:
38 117
fylke:
Vestland (fra 01.01.2020, tidligere Hordaland)
innbyggernavn:
øygarding, sundsokning, fjellsoknar, fjellsokning
målform:
nynorsk
kommunenummer:
4626 (fra 01.01.2020, tidligere 1259)
høyeste fjell:
Liatårnet (341 moh.)
Kommunevåpen fra 2020 er Sunds gamle våpen

Øygarden. Fiskeværet Nautnes. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Av /Store norske leksikon ※.

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Øygarden er en kommune i Vestland som ligger på i alt 1525 øyer utenfor Bergen og danner en øyrekke mellom Hjeltefjorden og Vatlestraumen/Raunefjorden i øst og Nordsjøen i vest. Øyrekken strekker seg fra Fedjeosen i nord til Krossfjorden i sør.

Øygarden kommune ble opprettet i 1964 ved en sammenslåing av tidligere Hjelme kommune og ytre del av tidligere Herdla kommune. I 2020 ble så Fjell og Sund slått sammen med Øygarden til den nye Øygarden kommune. Sammenslåingen var en del av en landsomfattende kommunereform.

Den klart største av øyene i den nye kommunen er Sotra (178,6 kvadratkilometer), en øy som før 2020 var delt mellom kommunene Fjell og Sund. Andre større øyer i øyrekken (regnet fra nord) er: Seløyna, Alvøyna, Herdleværet, Ona, Blomøyna, Rongøyna og Toftøyna, alle i tidligere Øygarden kommune. Mellom Toftøyna og Sotra ligger Misje. Denne lå i tidligere Fjell kommune sammen med den nordre og sentrale delen av Sotra, samt blant annet Litlesotra, Bildøyna og Bjorøyna innenfor Sotra og Turøyna, Algrøyna, Lokøyna og Syltøyna på utsiden av Sotra. I tillegg til søndre del av Sotra hørte blant annet Toftøya i vest og Tyssøyna, Bjelkarøyna og Lerøyna i øst til tidligere Sund kommune.

Øygarden grenser etter dette til Askøy, Bergen og Alver i fjordstrekningen i øst, til Fedje i Fedjeosen i nord og til Austevoll i Krossfjorden i sør.

Natur

Berggrunnen i Øygarden er rester av den kaledonske fjellkjeden. Den består overveiende av gneis og gabbro, med innslag av blant annet granitt, særlig sør for Syltøyosen vest på Sotra i vest. Landskapet, som er småkupert med en strøkretning hovedsakelig nordnordvest–sørsørøst, er preget av lyngheier, torvmyrer, mange småvann og en del plantet skog. Høydedragene når i vestre del av Sotra så vidt over 100 meter over havet, mens de i gneisområdet i øst jevnt over er høyere; her når Liatårnet 343 meter over havet. Landskapet i nordre del av kommunen, det vil si i Øygarden etter grensene før 2020, er lavt og forholdsvis flatt. Høyeste punkt her er Blomøyknuten på Blomøyna med 74 meter over havet.

Kysten i vest er i det meste av kommunen sterkt innskåret, og farvannet utenfor urent. Omtrent midt på Sotra skjærer Syltøyosen med Fjellspollen seg dypt inn i Sotra fra vest og deler sammen med Skogsvågen og dens indre del, Angskotvågen i øst, øya nesten i to.

På vestsiden av øyene er viktige samle- og hekkeplasser for fugl, og flere mindre områder er derfor fredet som naturreservater. Det største verneområdet er imidlertid Tjeldstømarka naturreservat på østsiden av Alvøyna, et 1061 dekar stort våtmarksområde som ble vernet i 1995. Her hekker en rekke fugler, blant annet sangsvane og grågås.

Bosetning og befolkningsutvikling

Bosetningen er relativt tett på de fleste av de større øyene, oftest samlet i små strandsteder og fiskevær. Tettest er bosetningen på Litlesotra, Bildøyna og på østsiden av Sotra. I alt har Øygarden 19 tettsteder med en samlet befolkning som utgjør som 72 prosent av kommunens samlede folketall (2019). Til sammenligning var tettstedsandelen i befolkningen dette året 80 prosent i fylket som helhet.

Det klart største tettstedet i Øygarden er Knarrvika/Straume, som omfatter tettbebyggelsen på Litlesotra og Bildøyna, samt Kolltveit på østsiden av Sotra, og har i alt 11 502 innbyggere (2019). Et annet betydelig tettsted er Ågotnes på Sotra med 4142 innbyggere (2019). Av kommunens øvrige 17 tettsteder ligger 11 på Sotra, to på Toftøyno og ett på hver av øyene Blomøyno, One, Misje og Bjorøyno.

Det ble etablert broforbindelse til Sotra i 1971, og senere er er veinettet utbygd med broer mellom alle de største øyene i hele øyrekken. Dertil ble oljebasen på Ågotnes etablert i 1973, og senere er det åpnet oljeterminal (Stureterminalen) i 1988 og ilandføringsanlegg for gass på Kollsnes (1996). Dette har gitt kommunen sterk befolkningsvekst gjennom flere tiår. Etter dagens grenser ble således folketallet i Øygarden fordoblet mellom 1985 og 2019, og i tiårsperioden 2009–2019 økte folketallet med gjennomsnittlig 1,9 prosent årlig mot 1,0 prosent i Vestland fylke. Øygarden har etter Bergen størst folketall blant kommunene i Vestland.

Næringsliv

Etter offentlig administrasjon og tjenesteyting er industri og bergverk viktigste næring i Øygarden med 17 prosent av arbeidsplassene i kommunen, 28 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon (2018).

Industri

Næringen industri/bergverk domineres av bransjer som står sentralt i petroleumsvirksomheten (bergverk/oljeutvinning, bygging av skip og oljeplattformer og maskinindustri). Disse bransjene, som har rundt 2/3 av industriens sysselsetting i Øygarden (2018), preges av virksomheten til Coast Center Base AS som har anlegg på Kollsnes på Ona (gassbehandlingsanlegg) og på SturaAlvøyna (ilandføringen av olje via rørledning fra Osebergfeltet). Industrien ellers består hovedsakelig av verksted- og næringsmiddelindustri.

Primærnæringene

Samlet står primærnæringene for snaut tre prosent av arbeidsplassene i Øygarden (2018). Disse betyr klart minst i det tidligere Fjell. Dagens jordbruk drives for en stor del i kombinasjon med andre yrker, og er helt dominert av husdyrbruk (sau, storfe, høns).

Kommunen har adskillig fiskeoppdrettsvirksomhet, både av laks, torsk og skalldyr, og hadde 2019 ni prosent av oppdrettsanleggene i Vestland fylke. Øygarden er ellers en viktig fiskerikommune; i 2018 stod den hjemmehørende flåten i kommunen for en samlet fangst til en førstehåndsverdi på 422,7 millioner kroner. Det aller meste av fangsten føres imidlertid i land i andre kommuner.

Andre næringer og pendling

Kommunesenter i Øygarden er Straume på Litlesotra. Kommunen har en økende turisttrafikk, først og fremst i sommertiden.

Av de yrkesaktive i Øygarden har 46 prosent arbeid utenfor kommunen hvorav 36 prosent i Bergen og to prosent i Askøy (2018).

Samferdsel

Øygardsveien (fylkesvei 561 i kombinasjon med riksvei 555) har ved hjelp av en rekke større og mindre broer gjort alle de store øyene i kommunen landfaste. Det er relativt gode bussforbindelser internt i kommunen og med Bergen sentrum.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Øygarden hører til Vest politidistrikt, Bergen tingrett og Gulating lagmannsrett.

Øygarden er del av Bergen næringsregion sammen med Askøy, Bergen, Bjørnafjorden og Samnanger.

Øygarden kommune svarer til de fem soknene Fjell, Foldnes, Hjelme og Blomvåg, Landro og Sund i Vesthordland prosti (Bjørgvin bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Øygarden til Nordhordland fogderi i Søndre Bergenhus amt.

Delområder og grunnkretser i Øygarden

For statistiske formål er Øygarden kommune (per 2016) inndelt i åtte delområder med til sammen 64 grunnkretser:

  • Blomvåg: Toftøy, Torsvik, Rong, Austre Blomvåg, Vestre Blomvåg, Breivik
  • Hjelme: Tjeldstø, Alvheim, Hatten, Sæle, Bakken, Hernar/Sulen
  • Nordre Fjell: Turøy, Misje, Solsvik/Landro, Vindenes, Angeltveit, Ågotnes, Kårtveit/Eide
  • Indre Fjell: Spjeld, Fjereide, Knappskog, Morland/Morlandstø, Kolltveit, Bildøy, Ekerhovd, Lie
  • Sør og Ytre Fjell: Algrøy, Sekkingstad, Skålvik, Skoge-Møvik, Lokøy, Syltøy, Nesse, Kallestad, Tellnes, Ulveseth, Fjell
  • Litlesotra og Bjørøy: Anglevik/Våge, Foldnes vest, Foldnes aust, Foldnes sør, Knarrevik, Valen, Storhilleren/Straume, Arefjord/Bratholmen/Snekkevik, Ebbesvik, Bjorøy
  • Indre Sund: Tyssøy, Bjelkarøy og Lerøy, Forland, Høyland-Kleppe, Børnes-Førde-Førdestraumen, Klokkarvik, Sangolt-Skaga-Dommedal, Skoge
  • Ytre Sund: Tofterøy-Vardøy-Viksøy, Steinsland-Hamre-Bakke-Berge, Vorland-Eidesund-Eide-Spilde, Hammersland-Tveit, Kausland, Glesnes-Golta, Selstø-Nipa, Øvretveit-Telle-Midttveit

Historikk og kultur

Øygarden ble tidlig bosatt. I 1980-årene ble det avdekket en rekke steinalderboplasser i kommunen, og det er gjort utgravninger av gårdsanlegg på Høybøen lengst nord på Sotra, antakelig i bruk fra midten av 1100-tallet til 1349–1350, da svartedauden rammet. Det er to kirkegårder fra koleraåret 1849 i henholdsvis Bildøydalen og i Møvik på vestsiden av Sotra.

Øygarden er kjent for sitt vakre kulturlandskap preget av eldre bebyggelse i gamle strandsteder og fiskevær, både langs Hjeltefjorden og på yttersiden av øyrekken. Det er Kystmuseum i Ovågen på Ona som gir et bilde av Øygardens historie. Det ligger et kystkultursenter med naustmiljø i Trælavika på Toftøya sørvest i kommunen.

Hvert år arrangeres det flere festivaler i kommunen, blant annet en musikkfestival (Periferifestivalen) i Glesvær sørvest på Sotra. Ved losstasjonen i Hummelsund på Toftøya er det et nasjonalt minnesmerke for omkomne loser og båtmannskap.

Av severdigheter fra andre verdenskrig merkes Fjell festning på Sotra, bygget av tyskerne; den var blant de sterkeste festningsanleggene i Nord-Europa. Tælavåg helt i vest på Sotra ble mye benyttet til illegal englandstrafikk, og under et sammenstøt med norsk motstandsbevegelse i 1942 ble to tyske offiserer drept. Dette utløste en tysk represalie som bestod i at stedet ble brent, den mannlige befolkningen sendt til Tyskland og kvinner og barn internert på Framnes ungdomsskole i Hardanger. I Tælavåg ligger Nordsjøfartmuseet som forteller om Nordsjøfarten under krigen og Tælavågtragedien.

Fjell kirke er en langkirke i tre, bygd 1874, påbygd 1972, Landro kapell er en arbeidskirke i betong, bygd i 1977, og Foldnes kyrkje, en særpreget kirke på Litlesotra fra 2001. Sund kirke i Klokkarvik er bygd i 1997, etter at den gamle trekirken fra 1877 brant ned i 1994.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpen før 2020

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Kommunevåpenet i den nye Øygarden kommune er det gamle våpenet til tidligere Sund (godkjent i 1988) med en blå fyrlykt mot en sølv bakgrunn; viser til sjøen.

Navnet Øygarden sikter til at flere øyer ligger som et gjerde (gard) mellom havet og landet innenfor, som en skjærgård.

Les mer i Store norske leksikon

Ekstern lenke

Litteratur

  • Asphaug, Arne: Øygarden, 1992-2006, 7 b., isbn 82-991988-0-1.
  • Dåvøy, Kjell Terje: Gards- og ættesoge frå Dåvøy og Rotevågsøy : to øyer i Øygarden kommune og soga om Fløskjeret, [2000].
  • Vik, Odd Arild mfl: Bygdebok for Vik i Øygarden. Frå dei eldste tider til no, 2010, isbn 978-82-7129-218-8.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg