Tingvoll

Berggrunnen består overveiende av gneis av grunnfjellsalder, til dels påvirket av den kaledonske fjellkjedefoldingen (kaledonske orogenese). Landskapet veksler mellom bratte fjordsider og åpne viker, mellom avrundede åser og fjell som øker i høyde fra vel 500 moh. i nord til 1175 moh. (Smisetnebba) på grensen til Sunndal i sør. Tvers over halvøya går flere lave eid som følger strøkretningen sørvest-nordøst i den kaledonske fjellkjedefoldingen, blant annet ved Meisingset, Tingvollvågen, Torjulvågen og Kanestraum.

Bosetningen ligger spredt langs kysten og i de lave eidene over halvøya og er særlig konsentrert til det eneste tettstedet i kommunen, administrasjonssenteret Tingvollvågen (975 innbyggere 2016) ved Tingvollfjorden, midt på halvøya. Tettere bosetting finner en også i Torjulvågen øst på halvøya og i Kvisvika i nordvest. Tettstedsandelen i befolkningen i kommunen utgjør 31 prosent, mot 71 prosent for fylket som helhet (2016).

Folketallet i Tingvoll viste i perioden fra 1950 og frem til siste del av 1990-tallet stort sett tilbakegang, men fra siste del av 1990-tallet har det vært relativt stabilt. I tiårsperioden 2007–2017 hadde folketallet en liten vekst på gjennomsnittlig 0,1 prosent årlig mot 0,4 prosent for kommunene på Nordmøre og 0,8 prosent for fylket som helhet.

Tingvoll har et godt jordbruk med hovedvekt på storfehold; det holdes også noe sau. Over tredjeparten av arealet i kommunen er produktiv skog, og avvirkningen i 2015 var 19 150 m³; på Nordmøre hadde bare Surnadal og Halsa større avvirkning dette året. I alt ti prosent av arbeidsplassene i kommunen er i primærnæringene (2016). I Tingvoll drives det ellers noe fiskeoppdrett.

Industrien i Tingvoll er relativt beskjeden og omfatter ni prosent av kommunens arbeidsplasser, 20 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon (2016). Tingvoll har flere tekstilbedrifter med til dels lange tradisjoner, og denne bransjen har i alt 54 prosent av industriens ansatte (2016). Kommunen har ellers noen mindre virksomheter innen næringsmiddel-, trelast-/trevare-/møbel- og metallvareindustri som har henholdsvis 18, 12 og 11 prosent av industriens ansatte (2016). Innen næringsmiddelindustrien merkes Tingvollost med blåmuggosten «Kraftkar» som 2016 ble kåret til «Verdens beste ost».

I kommunen er det per 2016 utbygd tre mindre vannkraftverk med en samlet maskininstallasjon på 4,6 MW og en midlere årsproduksjon på 19,3 GWh.

Av Tingvolls bosatte yrkestakere har 37 prosent arbeid utenfor kommunen; 14 prosent i Kristiansund, sju prosent i Sunndal, tre prosent i Molde og tre prosent i de andre kommunene på Nordmøre (2016).

Rv. 70 (Oppdal–Sunndalsøra–Kristiansund) kommer inn i kommunen langs Ålvundfjorden på østsiden av Tingvollhalvøya, går over eidet ved Meisingset og følger vestsiden av halvøya til Øygarden ved munningen av Tingvollfjorden der den møter E 39 (Kristiansand–Trondheim). Rv. 70/E 39 har felles trasé over Aspøya til Bergsøya i Gjemnes hvorfra Rv. 70 går nordover til Kristiansund (Krifast) og E 39 sørover til Molde. Fra Kanestraum går det bilferge på E 39 over Halsafjorden til Halsanausta. Fylkesveier forbinder grendene på østsiden av halvøya til Rv. 70.

I Tingvollvågen ligger Tingvoll vidaregåande skole.

Tingvoll hører til Møre og Romsdal politidistrikt, Nordmøre tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Nordmøre regionråd sammen med Aure, Averøy, Eide, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Rindal, Smøla, Sunndal og Surnadal.

Tingvoll kommune tilsvarer de to sokneneStraumsnes og Tingvoll i Indre Nordmøreprosti (Møre bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Tingvoll til Nordmør fogderi i Romsdals amt.

Ved tettstedet ligger Tingvoll kyrkje, en steinkirke bygd som fylkeskirke på andre halvdel av 1100-tallet i dels romansk, dels gotisk stil. Den har middelalderske kalkmalerier og ellers et rikt interiør med blant annet prekestol i senrenessanse og altertavle i barokk. Straumsnes kyrkje er en langkirke i tre fra 1864. Ved tettstedet ligger også Tingvoll bygdemuseum med en rekke gamle hus.

I bergveggen ved Hindhammer noen km sør for bygdesenteret er det et større felt med 4000–5000 år gamle hellemalinger. På Aspøya er det minner fra vikingtiden, blant annet gravrøyser og tre bautasteiner.

Kommunevåpenet (godkjent 1984) har fem grønne eikeblad i rosett mot en sølv bakgrunn; Norges nordligste frittvoksende eikeskog ligger i kommunen.

Navnet er opprinnelig navnet på den nåværende prestegården, norrønt þingvǫllr, vollen eller sletta hvor tinget blir holdt.

• Tettstedet

• Tingvoll kommunes nettsider
• Tingvoll kommune på Lokalhistoriewiki

• Brakstad, Edvard & Martin Lamvik: Bygdehistorie for Tingvoll og Straumsnes, 1970-77, 3 b., Finn boken
• Fjørtoft, Magnar: Tingvoll : ut mellom fjordane lange, 2002, isbn 82-7780-044-4, Finn boken
• Hyldbakk, Hans: Gards- og ættesoge for Tingvoll, 1961-65, 3 b., Finn boken
• Roaldset, Ottar: Gards- og ættesoge for Straumsnes, 1990-99, 3 b., Finn boken