Gol

Faktaboks

Landareal
532 km²
Innbyggertall
4 566
Administrasjonssenter
Gol

Kommunevåpen

Plassering

av . Begrenset gjenbruk
Kart av /Store norske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Gol. Utsikt over dalen fra en høytliggende gård. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Gol av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Gol, kommune i Hallingdal, Buskerud fylke, omkring «Hallingdalskneet» fra Trillhus ca. 11 km ovenfor «kneet» til Svenkerud ca. 8 km nedenfor. Kommunen omfatter også de nederste ca. 15 km av Hemsedalen og fjellviddene omkring.

Gol har hatt uendrede grenser siden 1897 da Hemsedal ble skilt ut. Før dette het kommunen Gol og Hemsedal. Gol grenser til Hemsedal i nordvest, Nord-Aurdal og Sør-Aurdal i Oppland i henholdsvis nordøst og øst, Nes i sør og Ål i vest.

Natur

Berggrunnen er i sør av grunnfjellopprinnelse, kvartsitt i øst og for øvrig gneis. Over grunnfjellet finnes i nord fyllitt og glimmerskifer, bergarter av opprinnelig kambrosilurisk alder, men senere omdannet. Fyllitten og glimmerskiferen ligger igjen på Golsfjellet nord for Gol tettsted. Den gir jevne overflateformer 850–1000 moh., med enkelte topper over 1100 moh. (Storefjell 1149 moh.).

Sør for dette finnes sparagmitt som er av noe eldre opprinnelse og er skjøvet over fyllitten. De største områdene med sparagmitt finner man i øst. Her er fjellet mer kupert og noe høyere enn vidda i fyllittområdet; Nystølsvarden på Nystølsfjell, 1295 moh. er Gols høyeste fjell.

De to store dalene i kommunen er gravd ut av isbreer. Hemsedal munner ut i Hallingdal som en hengende dal, dvs. at dalbunnen i Hemsedal ligger høyere (vel 200 m) enn i Hallingdal, fordi breen i sidedalen har vært mindre og ikke gravd så dypt som i hoveddalen. I kommunen ligger naturreservatene Metubba (myr) og Lyseren (våtmark) på grensen mot Nord-Aurdal.

I overgangen mellom sparagmitt og grunnfjell er det øverst i dalsiden på nordsiden av Hallingdal en smal stripe med fyllitt; ellers er det bare grunnfjell i hoveddalene. I dalsiden vest for Hemsils nedre løp, der breen fra Hemsedal har støtt sammen med hoveddalens og blitt bremset opp, er det avsatt mektige sidemorener som gir god jord (grendene Øygardane og Golreppen). Også dalsiden øst for den nedre del av Hemsedal har godt morenedekke og relativt mange gårder. Dalbunnen i Hallingdal er flat og godt dyrket. Sørsiden av Hallingdal har svært sparsomt jordsmonn og er nesten ubebygd.

Bosetning

Administrasjonssenteret Gol, som er kommunens eneste tettsted, hadde 2881 innbyggere i 2016, tilsvarende 63 prosent av kommunens befolkning dette året. Ellers er en vesentlig del av befolkningen konsentrert til nedre del av Hemsedal og til Hallingdals nordside på begge sider av Gol tettsted.

Gol har hatt vekst i folketallet helt siden krigen, i tiårsperioden 2007-17 med gjennomsnittlig 0,4 prosent årlig, det samme som i de seks hallingdalskommunene samlet, mot 1,2 prosent i Buskerud i samme periode.

Næringsliv

Viktigste næring i Gol etter sysselsetting er varehandel/overnattings- og serveringsvirksomhet med 29 prosent av arbeidsplassene i kommunen (2015), den høyeste andelen i denne næringen blant fylkets kommuner. Industrien har sju prosent av arbeidsplassene, 23 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning. Primærnæringene har til sammenligning bare fire prosent av arbeidsplassene i Gol.

Jordbruket i Gol har hovedvekt på storfehold, med god utnyttelse av fjellbeitene. Av i alt 22 900 daa dyrket jord finnes om lag halvparten på Golsfjellet. Ved siden av et betydelig storfehold er det i kommunen en god del sau. Ubetydelig korndyrking. Det ble 2015 avvirket 43 200 m3 tømmer årlig, og det var dette året størst avvirkning blant hallingdalskommunene.

I 2014 var næringsmiddelindustrien viktigste industribransje etter sysselsetting med 62 prosent av industriens sysselsatte. Denne bransjen omfatter virksomheter som slakteri, bakeri mv. Trevareindustrien, som omfatter blant annet trevarefabrikk, høvleri og noen mindre sagbruk, hadde dette året 13 prosent av industriens sysselsatte, det samme hadde metallvareindustrien.

Gol tettsted er et viktig handels- og servicesenter for Hallingdal.

Gol er en mellomstor kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 524 gigawattimer (GWh) per 2016 hvorav 523 GWh i det største av kommunens to kraftverk, Hemsil II (i drift fra 1960) som ligger ved Gol tettsted. Administrasjonen av ECO Vannkraft AS (Oslo kommune) sine anlegg i Hallingdal/Hemsedal ligger i Gol.

Av de bosatte yrkestakerene i Gol har 25 prosent arbeid utenfor kommunen, hvorav 15 prosent hadde arbeid i de øvrige kommunene i Hallingdal og tre prosent i Oslo.

Samferdsel

Bergensbanen og Rv. 7/Fv. 7 (veiforbindelsen Oslo–Bergen over Hardangervidda) går gjennom Gol. Rv. 52 går herfra nordvestover gjennom Hemsedal over til Borlaug bru på E 16 i Lærdal, Fv. 51 går nordøstover til Leira i Valdres.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

I Gol tettsted ligger videregående skole med flere studieretninger og folkehøyskole.

Gol hører til Sør-Øst politidistrikt, Hallingdal tingrett og Borgarting lagmannsrett. Gol kommune tilsvarer de to soknene Gol og Herad i Hallingdal prosti (Tunsberg bispedømme) i Den norske kirke. Kommunen er med i regionrådet Hallingdal regionråd sammen med Flå, Hemsedal, Hol, Nes og Ål.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Gol til Ringerike og Hallingdal fogderi i Buskerud amt.

Delområder og grunnkretser i Gol

For statistiske formål er Gol kommune (per 2016) inndelt i to delområder med til sammen tolv grunnkretser:

  • Gol aust: Engene, Herad, Åsgardane, Gol tettstad aust, Gol sentrum
  • Gol vest: Gol tettstad vest, Golreppen, Tuppeskogen, Rotneim, Øygardane, Hatten, Granli

Historikk og kultur

Gol er en av Norges største reiselivskommuner, med en rekke hoteller og overnattingssteder. Det er 18-hulls golfbane på Granheim på grensen mellom Gol og Hemsedal. Hallingdals lengste skitrekk går fra Gol kirke like ovenfor Gol tettsted. Norges Røde Kors Hjelpekorps har egen informasjonssentral på Golsfjellet i påsken.

Vest for Gol tettsted ligger Gol bygdemuseum. Like nord for museet ligger Gol kirke, langkirke i tre, bygd 1881–82. Omtrent på samme sted stod den gamle stavkirken fra 1200-tallet, som i 1884 ble flyttet til Norsk Folkemuseum. Kopi av stavkirken ble oppført i Gol sentrum i 1994.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent 1985) har tre opprette svarte nøkler mot en gull bakgrunn, to over en; motivet har bakgrunn i Gol stavkirkes nøkler.

Navnet. Av norrønt Gǫrð, opprinnelig elvenavn, antakelig navn på Hemsils nedre løp, av garðr, ‘gjerde‘, her i betydningen ’grenseelv’.

Les mer i Store norske leksikon

Ekstern lenke

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg