Den viktigaste næringa i Gol er varehandel, overnattings- og serveringsverksemd, med 29 prosent av arbeidsplassane i kommunen (2015). Ingen andre kommunar i fylke har like høg prosentdel sysselsette i denne næringa. Industrien har sju prosent av arbeidsplassane, 23 prosent inkludert byggje- og anleggsverksemd og kraft- og vassforsyning. Primærnæringane har til samanlikning berre fire prosent av arbeidsplassane i Gol.
Jordbruket i Gol har hovudvekt på storfehald, med god utnytting av fjellbeita. Av i alt 22 900 dekar dyrka jord finst om lag halvparten på Golsfjellet. Ved sida av eit stort storfehald i kommunen er det også ein god del sau. Det er ubetydeleg korndyrking. I 2020 blei det avverka 43 570 kubikkmeter tømmer, 71 prosent av dette var furu.
I 2014 var næringsmiddelindustrien den viktigaste industribransjen målt etter sysselsetjing, med 62 prosent av dei sysselsette i industrien. Denne bransjen omfattar mellom anna slakteri og bakeri. Trevareindustrien, med trevarefabrikk, høvleri og nokre mindre sagbruk, hadde dette året 13 prosent av dei sysselsette i industrien, det same hadde metallvareindustrien.
Gol tettstad er eit viktig handels- og servicesenter for Hallingdal.
Gol er ein mellomstor kraftkommune, med ein gjennomsnittleg årsproduksjon på 524 gigawattimar (GWh) per 2016, av dette 523 GWh i det største av dei to kraftverka til kommunen, Hemsil II (i drift frå 1960), som ligg ved Gol tettstad. Administrasjonen av ECO Vannkraft AS (Oslo kommune) sine anlegg i Hallingdal/Hemsedal ligg i Gol.
Av dei busette yrkesaktive i Gol har 25 prosent arbeid utanfor kommunen, 15 prosent har arbeid i resten av kommunane i Hallingdal, og tre prosent har arbeid i Oslo.
Kommentarar
Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logga inn for å kommentere.