Gol

Faktaboks

Landareal
514 km²
Innbyggertall
4 610 (2021)
Administrasjonssenter
Gol
Fylke
Viken (fra 01.01.2020, tidligere Buskerud)
Innbyggernavn
goling
Målform
nynorsk
Kommunenummer
3041 (fra 01.01.2020, tidligere 0617)
Høyeste fjell
Nystølvarden (1295 moh.)

Kommunevåpen

Gol. Utsikt over dalen fra en høytliggende gård. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt i 2005–2007.

Gol
Av /KF-arkiv ※.
Kart
/Store norske leksikon ※.
Golsfjellet og Storefjell høyfjellshotell
Golsfjellet
Hallingdalselva i Gol
Hallingdalselva

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Gol er en kommune i Hallingdal, Viken fylke, tidligere Buskerud. Kommunen ligger omkring «Hallingdalskneet», hvor dalen gjør en markert bøy og strekker seg fra Trillhus, rundt elleve kilometer ovenfor «kneet», til Svenkerud, rundt åtte kilometer nedenfor. Kommunen omfatter også de nederste 15 kilometerne av Hemsedalen og fjellviddene omkring.

Gol har hatt uendrede grenser siden 1897, da Hemsedal ble skilt ut. Før dette het kommunen Gol og Hemsedal. Gol grenser til Hemsedal i nordvest, Nord-Aurdal og Sør-Aurdal kommuner i Innlandet fylke i henholdsvis nordøst og øst, Nesbyen kommune i sør og Ål kommune i vest.

Natur

Berggrunnen er i sør av grunnfjellopprinnelse, kvartsitt i øst og for øvrig gneis. Over grunnfjellet finnes i nord fyllitt og glimmerskifer, bergarter av opprinnelig kambrosilurisk alder, men senere omdannet. Fyllitten og glimmerskiferen ligger igjen på Golsfjellet nord for Gol tettsted. Den gir jevne overflateformer 850–1000 meter over havet, med enkelte topper over 1100 meter over havet (Storefjell 1149 meter over havet).

Sør for dette finnes sparagmitt som er av noe eldre opprinnelse og er skjøvet over fyllitten. De største områdene med sparagmitt finner man i øst. Her er fjellet mer kupert og noe høyere enn vidda i fyllittområdet; Nystølvarden på Nystølfjellet, 1295 meter over havet er Gols høyeste fjell.

De to store dalene i kommunen er gravd ut av isbreer. Hemsedal munner ut i Hallingdal, som en hengende dal, det vil si at dalbunnen i Hemsedal ligger høyere (vel 200 meter) enn i Hallingdal, fordi breen i sidedalen har vært mindre og ikke gravd så dypt som i hoveddalen. I kommunen ligger naturreservatene Metubba (myr) og Lyseren (våtmark) på grensen mot Nord-Aurdal.

I overgangen mellom sparagmitt og grunnfjell er det øverst i dalsiden på nordsiden av Hallingdal en smal stripe med fyllitt; ellers er det bare grunnfjell i hoveddalene. I dalsiden vest for elva Hemsils nedre løp, der breen fra Hemsedal har støtt sammen med hoveddalens og blitt bremset opp, er det avsatt mektige sidemorener som gir god jord (grendene Øygardane og Golreppen). Også dalsiden øst for den nedre del av Hemsedal har godt morenedekke og relativt mange gårder.

Dalbunnen i Hallingdal er flat og godt dyrket. Her renner Hallingdalselva. Sørsiden av Hallingdal har svært sparsomt jordsmonn og er nesten ubebygd.

Klima

Mest nedbør er det i juli, med normal på 82,2 millimeter nedbør, og minst er det i februar og mars, med normal på 22,0 millimeter. Temperaturmåling er ikke tilgjengelig. Tallene gjelder Gol målestasjon.

Bosetning

Administrasjonssenteret Gol, som er kommunens eneste tettsted, hadde 2929 innbyggere i 2020, tilsvarende 63 prosent av kommunens befolkning dette året. Ellers er en vesentlig del av befolkningen konsentrert til nedre del av Hemsedal og til Hallingdals nordside på begge sider av Gol tettsted.

Gol har hatt vekst i folketallet helt siden andre verdenskrig. I tiårsperioden 2007 til 2017 vokste folketallet med gjennomsnittlig 0,4 prosent årlig, det samme som i de seks hallingdalskommunene samlet, mot 1,2 prosent i Buskerud i samme periode.

Næringsliv

Viktigste næring i Gol etter sysselsetting er varehandel/overnattings- og serveringsvirksomhet, med 29 prosent av arbeidsplassene i kommunen (2015), den høyeste andelen i denne næringen blant fylkets kommuner. Industrien har sju prosent av arbeidsplassene, 23 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning. Primærnæringene har til sammenligning bare fire prosent av arbeidsplassene i Gol.

Jordbruket i Gol har hovedvekt på storfehold, med god utnyttelse av fjellbeitene. Av i alt 22 900 dekar dyrket jord finnes om lag halvparten på Golsfjellet. Ved siden av et betydelig storfehold er det i kommunen en god del sau. Det er ubetydelig korndyrking. Det ble i 2020 avvirket 43 570 kubikkmeter tømmer, 71 prosent av dette var furu.

I 2014 var næringsmiddelindustrien den viktigste industribransjen målt etter sysselsetting, med 62 prosent av industriens sysselsatte. Denne bransjen omfatter blant annet slakteri og bakeri. Trevareindustrien, med trevarefabrikk, høvleri og noen mindre sagbruk, hadde dette året 13 prosent av industriens sysselsatte, det samme hadde metallvareindustrien.

Gol tettsted er et viktig handels- og servicesenter for Hallingdal.

Gol er en mellomstor kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 524 gigawattimer (GWh) per 2016 hvorav 523 GWh i det største av kommunens to kraftverk, Hemsil II (i drift fra 1960) som ligger ved Gol tettsted. Administrasjonen av ECO Vannkraft AS (Oslo kommune) sine anlegg i Hallingdal/Hemsedal ligger i Gol.

Av de bosatte yrkestakerne i Gol har 25 prosent arbeid utenfor kommunen, hvorav 15 prosent hadde arbeid i de øvrige kommunene i Hallingdal og tre prosent i Oslo.

Samferdsel

Bergensbanen og riksvei 7 (veiforbindelsen OsloBergen over Hardangervidda) går gjennom Gol. Riksvei 52 går herfra nordvestover gjennom Hemsedal over til Borlaug bru på E16 i Lærdal, fylkesvei 51 går nordøstover til Leira i Valdres.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

I Gol tettsted ligger videregående skole med flere studieretninger og folkehøyskole.

Gol hører til Sør-Øst politidistrikt, Buskerud tingrett og Borgarting lagmannsrett.

Gol kommune tilsvarer de to soknene Gol og Herad i Hallingdal prosti (Tunsberg bispedømme) i Den norske kirke.

Kommunen er med i regionrådet Hallingdal regionråd sammen med Flå, Hemsedal, Hol, Nesbyen og Ål.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Gol til Ringerike og Hallingdal fogderi i Buskerud amt.

Delområder og grunnkretser i Gol

For statistiske formål er Gol kommune (per 2016) inndelt i to delområder med til sammen tolv grunnkretser:

  • Gol aust: Engene, Herad, Åsgardane, Gol tettstad aust, Gol sentrum
  • Gol vest: Gol tettstad vest, Golreppen, Tuppeskogen, Rotneim, Øygardane, Hatten, Granli

Historikk og kultur

Gol er en av Norges største reiselivskommuner, med en rekke hoteller og overnattingssteder. Det er 18-hulls golfbane på Granheim på grensen mellom Gol og Hemsedal. Hallingdals lengste skitrekk går fra Gol kirke like ovenfor Gol tettsted. Norges Røde Kors Hjelpekorps har egen informasjonssentral på Golsfjellet i påsken.

Vest for Gol tettsted ligger Gol bygdemuseum. Kjernen i museet er den gamle gården Skaga, som var bebodd til 1958. Da ble gården overdratt til Hallingdal Høgskulelag, som bygde folkehøgskole her. Det gamle gårdstunet ble imidlertid beholdt og gjort om til museum med blant annet stue, loft, stolpehus, låve og staller.

Like nord for museet ligger Gol kirke, en langkirke i tre bygd i 1881–1882. Omtrent på samme sted stod den gamle stavkirken fra 1200-tallet, som i 1884 ble flyttet til Norsk Folkemuseum. Kopi av stavkirken ble i 1994 oppført i Gol sentrum.

Ved Tingstugu er det reist tre bautasteiner til minne om både de som deltok i kriger før 1814, golinger som mistet livet som et resultat av krigshandlingene i 1940–1945 og sovjetiske krigsfanger som døde i fangenskap i Gol under andre verdenskrig.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent i 1985) har tre opprette svarte nøkler mot en gull bakgrunn, to over én; motivet har bakgrunn i Gol stavkirkes nøkler.

Navnet. Av norrønt Gǫrð, opprinnelig elvenavn, antakelig navn på Hemsils nedre løp, av garðr, ‘gjerde‘, her i betydningen ’grenseelv’.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg