Faktaboks

Administrasjonssenter
Larvik
Fylke
Vestfold
Innbyggertall
47 777 (2022)
Landareal
771 km²
Høyeste fjell
Piksteinen (626 moh.)
Innbyggernavn
larviking
Målform
nøytral
Kommunenummer
3909 (fra 2024, tidl. 3805 og 0712)
Larvik

Larvik sett fra nordvest. I forgrunnen Farrisvannet, med Bøkeskogen mellom E18 og bebyggelsen. Farriselva renner ut i Larviksfjorden omtrent midt i bildet. I venstre billedkant kommer Lågen inn.

Av /KF-arkiv ※.
Larvik, mellom fjorden og Bøkeskogen.
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Larvik er en kommune i Vestfold. I vest grenser kommunen mot Porsgrunn og Siljan i Telemark, i nordvest og nord mot Buskerud, i nordøst mot Holmestrand og Tønsberg, i øst mot Sandefjord og i sør mot Oslofjorden og Skagerrak.

I 1988 ble Larvik by slått sammen med kommunene Stavern, Hedrum, Brunlanes og Tjølling. I 2018 ble Lardal slått sammen med Larvik.

Natur

Fra Kvelde i Lågendalen.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Berggrunnen består av Oslofeltets magmatiske bergarter fra perm, vesentlig syenitt, men også noen mindre områder med lavabergarter. Særlig kjent er den grovkornede syenitten larvikitt, som brytes i store brudd flere steder i kommunen. Åsene er avrundede og skogkledde.

Numedalslågen renner gjennom hele kommunen fra nord til sør. Mellom fossene veksler elva mellom rolige partier og langstrakte stryk. Trollfoss er Vestfolds største og lengste fossefall med et fritt fall på tolv meter. Fossen er del av Dalelva som renner fra den høytliggende innsjøen Svartangen og ut i Numedalslågen. Dalbunnen i hoveddalføret og i de største sidedalene er dekket av marin sand og leire. Løsmassene er stedvis utgravd av bekker og småelver og danner et småkupert landskap.

Raet er en israndavsetning fra isens tilbaketrekning etter siste istid. Det kommer inn i kommunen litt sør for innsjøen Goksjø, går gjennom Larvik by, demmer blant annet opp Farrisvannet og går ut i Langesundsbukta ved Mølen. På ra-ryggen nord for Larvik sentrum ligger Bøkeskogen, som er den største forekomsten av bøk i Norge. Marine løsavsetninger dekker det meste av berggrunnen utenfor Raet; innenfor er det særlig langs Lågen en finner større løsavsetninger.

Befolkning og bosetning

Bøkeskogen

17. mai feires i Bøkeskogen.

Bøkeskogen
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Bosetningen er særlig konsentrert til tettstedene ved kysten og kystnære områder. Kommunen har to byer: administrasjonssenteret Larvik og Stavern. Bebyggelsen i og omkring selve bysenteret ligger hovedsakelig i skråningen mellom fjorden og Bøkeskogen. Av de mindre tettstedene er det bare Svarstad og Kvelde som er i innlandet, hvor bosettingen hovedsakelig er i Lågendalen.

Larvik har hatt en forsiktig vekst i folketallet i senere år. I tiårsperioden 2015–2024 økte folkemengden med 6,0 prosent, mot 8,6 prosent i Vestfold fylke.

Tettsteder

Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det åtte tettsteder i Larvik. Tettstedene er til sammen 23,6 km², og omfatter 3 prosent av arealet i kommunen.

Tettsted Innbyggere Andel* Areal
Larvik 27 136 57 % 15,0 km²
Stavern 6 008 13 % 3,7 km²
Helgeroa/Nevlunghavn 1 984 4 % 1,8 km²
Kvelde 1 083 2 % 0,8 km²
Verningen 1 047 2 % 0,9 km²
Tveteneåsen 838 2 % 0,4 km²
Hem 676 1 % 0,4 km²
Svarstad 654 1 % 0,7 km²
Sum 39 426 83 % 23,6 km²

* Andelen av innbyggerne i Larvik kommune som bor i tettstedet.

Næringsliv

Larvikitt

Bergarten larvikitt er internasjonalt etterspurt som fasade- og dekorstein, og brytes i flere store steinbrudd i kommunen. På larvikskysten har isbreen og bølgene dannet nærmest plastiske former i larvikitten.

Arbeidsplasser i Larvik (2023)
Av /SSB.
Lisens: CC BY 2.0

Industri er etter offentlig forvaltning og varehandel/hotell- og restaurantdrift kommunens viktigste næring, og den er svært allsidig. Viktigste bransjer er nærings- og nytelsesmiddelindustrien, metallvareindustri, trelast- og trevareindustri og bergverksdrift, blant annet brytning av larvikitt. Den største enkeltbedriften er Treschow-Fritzøe, som eier og drifter selskaper innen skogsdrift og naturressurser, eiendomsforvaltning og -utvikling, steinindustri, byggevarehandel og -distribusjon, samt programvareutvikling.

Larvik er fylkets tredje største jordbrukskommune (etter Tønsberg og Sandefjord) med et jordbruksareal på 91 000 dekar (2020). Det dyrkes mye tidligpoteter og grønnsaker. Larvik er den kommunen i landet som har størst areal av poteter og grønnsaker på friland; 14 800 dekar i 2020. Arealet under glass/plast (agurk, tomat og blomster) er det største i Vestfold. Husdyrholdet er relativt beskjedent sammenlignet med planteproduksjonen, men betyr mye i fylkessammenheng. Fjørfeholdet er blant fylkets største.

Med store skogarealer oppover Lågendalen er Larvik fylkets største skogkommune. I femårsperioden 2017 til 2021 ble det i snitt avvirket 134 000 kubikkmeter årlig; 95 prosent av dette er gran. Treschow-Fritzøe er kommunens største skogeier.

Larvik er fylkets nest største hyttekommune, med 4890 hytter og fritidsboliger (2022).

Larvik er kommunen med størst vannkraftproduksjon i Vestfold, men er en relativt liten kraftkommune på landsbasis. De tre vannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 13,7 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Fritzøe (i drift fra 1901), som står for nesten hele vannkraftproduksjonen. Fritzøe Skoger M S Treschow er hovedeier av nesten all vannkraftproduksjonen i kommunen.

Østlands-Posten kommer ut i Larvik. Den hadde i 2020 et opplagstall på 12 586.

Samferdsel

Larvik havn med ferge til Hirtshals. Stavern kan skimtes i bakgrunnen. I forgrunnen noe av den gamle bebyggelsen på Torstrand.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Larvik torg.
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Vestfoldbanen går gjennom Larvik. E18 passerer nord for sentrum. Fra Bommestadkrysset ved E18 går fylkesveg 40 opp Lågendalen nordover til Kvelde, videre til Svarstad og til Kongsberg. Fylkesveg 32 som går fra Steinsholt til Skien, mens fylkesveg 304 går fra Kvelde til Sandefjord. Fra Larvik sentrum går fylkesveg 303 til Sandefjord, fylkesveg 301 via Stavern til Helgeroa/Nevlunghavn og fylkesveg 302 direkte til Helgeroa/Nevlunghavn. Larvik er en av Østlandets viktigste havner, med blant annet stor utførsel av stein og med fergeforbindelse til Danmark (Hirtshals).

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Tollerodden med Larvik kirke.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Larvik hører til Sør-Øst politidistrikt, Vestfold tingrett og Agder lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Vestfold regionråd sammen med Holmestrand, Færder, Horten, Re, Sandefjord og Tønsberg.

Larvik kommune tilsvarer de 12 sokna Berg, Hedrum, Hvarnes, Kjose, Kvelde, Larvik, Nanset, Stavern, Svarstad, Tanum, Tjølling og Østre Halsen i Larvik prosti (Tunsberg bispedømme) i Den norske kirke.

For statistiske formål er Larvik kommune (per 2016) inndelt i 17 delområder med til sammen 117 grunnkretser.

Thor Heyerdahl videregående skole i Larvik har varierte studieretninger. Sykehuset i Vestfold, avdeling Larvik, ligger i bysenteret, mens Spesialsykehuset for rehabilitering (tidligere Kysthospitalet) er i Stavern.

Stavern var fram til 1864 hovedbase for Sjøforsvaret, og stedet har atskillig bebyggelse fra den tida det tjente som orlogsstasjon.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Larvik til Larvik fogderi i Jarlsberg og Larviks amt.

Historikk og kultur

Herregården i Larvik
Herregården i Larvik ble bygd av Ulrik Fredrik Gyldenløve og stod ferdig i 1677. Hovedbygningen og portalen er fredet (fra 1923), og Larvik Museum forvalter bygningen.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Byens første tollkammer på Tollerodden, fra 1600-1700-tallet, er antikvarisk restaurert og drives i dag av en stiftelse. Huset er båtkonstruktøren Colin Archers fødested.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Larvik er et gammelt strandsted som fikk kjøpstadsrettigheter i 1671 da Ulrik Frederik Gyldenløve kjøpte godset Fritsø og ble greve av Laurvig. Byen levde av trelasthandel, båtbygging og sjøfart, og av Fritsø jernverk, som ble drevet inntil 1868. Havneutbygging og jernbaneforbindelse i 1880-årene til Oslo og Skien virket stimulerende på byens næringsliv. Etter en stagnasjonsperiode fikk byen en ny og allsidig industrivekst fra 1930-årene.

Den eldste bebyggelsen ligger ved Tollerodden. Her er Larvik kirke fra 1677, Laurvigs Hospital fra 1762, som ble fredet i 1923, og den gamle tollboden fra 1712, som ble fredet i 1923 og nå er sjøfartsmuseum. I nærheten ligger Herregården, som er en vakker trebygning i barokkstil og anlagt i 1674 som Gyldenløves residens og hovedsete for Laurvig grevskap. Herregården ble fredet i 1923. Tollerodden, Herregården og høydedraget innenfor danner et skille mellom den sentrale delen av byen i vest med havn, jernbanestasjon, offentlige bygninger og forretningsstrøk, og i øst Torstrand og Vestre Halsen med industrihavn og industristrøk på de flate sandslettene ved Lågen. Bydelen Langestrand vest for Farriselva har nær tilknytning til byens eldste industri, Fritzøe Verk. På odden ved elveutløpet er det bygd et nytt, moderne boligkompleks, Fritzøe Brygge.

I Bøkeskogen er Vestfolds største bevarte gravfelt fra yngre jernalder. Larvik Museum har samlinger fra grevetiden og fra byens sjøfarts- og industrihistorie.

I kommunen er det tre steinkirker fra middelalderen. Berg gamle kirke ble opprinnelig bygd omkring 1000. Den er bygd i naturstein i angelsaksisk stil. Kirken ble restaurert og gjenoppbygd i 1970. Hedrum kirke fra 1100-tallet er murt i naturstein. Styrvoll kirke ble trolig bygd i perioden 1150–1200. Det er en langkirke av stein i rundbuet stil.

Flere fiskerier i Numedalslågen er av kulturhistorisk verdi, blant annet teinefisket i Kjærrafossen, som første gang ble nevnt på 1300-tallet. Ved Steinsholt finnes Høyt & Lavt Aktivitetspark, som er Skandinavias største klatrepark. Nord for Steinsholt ligger Kjærra Fossepark, som er et offentlig friområde tilrettelagt for publikum.

Larvik Håndballklubb har i perioder vært Norges beste håndballklubb på kvinnesiden. Larvik turn har stolte fotballtradisjoner, mens Fram Larvik har fostret mange gode skøyteløpere.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet, som ble vedtatt i 2017, bærer navnet «Sølvdråper». Det viser i blått et oppvoksende tre med syv dråpeformede blad hvorav seks er motstående to og to, alt i sølv.

Motivet symboliserer de seks tidligere kommunene som krones av den nye storkommunen. Treet/akset viser til landbrukets rolle. Motivet kan også tenkes som et vassdrag med tilløp, eller omvendt som havner og uthavner mot havet.

Kart

Bykart: se Larvik tettsted

Kart over Larvik kommune
Kart over Larvik kommune
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Allum, Anund Iversen: Hedrum: bidrag til bygdens historie [...], 1956
  • Bjørvik, Tor: Kulturminner i Larvik-distriktet, 2007, isbn 978-82-990835-7-7
  • Gundersen, Sverre: Brunlanes kommune 1837-1987, 1987
  • Krohn-Holm, Jan W.: Tjølling bygdebok, 1970-74, 3 bind
  • Krohn-Holm, Jan W.: Hedrum bygdebok, 1978-82, 3 bind
  • Larviks historie, 1923-63, 3 bind
  • Nyhus, Per: Dengang det het Laurvig, 1981, isbn 82-990835-0-8. Les boka på nb.no
  • Nyhus, Per: Larvik A-Å, 1999, isbn 82-990835-3-2. Les boka
  • Nyhus, Per: Larvik før og nå, 2008-, 2 bind, isbn 978-82-990835-8-4
  • Wasberg, Gunnar Christie: Larvik: hva byen var, og slik den ble, 1971 («Et utvalg litteratur om Larvik», av A. Kronen og M. Bærug: 171-213). Les boka
  • Wasberg, Gunnar Christie og Thor-Olaf Marthinsen: Stavern: strandstedet – byen, 1994
  • Wasberg, Gunnar Christie m.fl.: Brunlanes: en bygdebok, 1970-92, 4 bind
  • Wasberg, Gunnar Christie, red.: Lardal bygdebok, 1973–1978, 3 bind

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg