Larvik

Faktaboks

landareal:
772 km²
innbyggertall:
47 107
administrasjonssenter:
Larvik
fylke:
Vestfold og Telemark (fra 01.01.2020, tidligere Vestfold)
innbyggernavn:
larviking
målform:
nøytral
kommunenummer:
3805 (fra 01.01.2020, tidligere 0712)
høyeste fjell:
Piksteinen (626 moh.)
Lokalisering.

Larvik sett fra nordvest. I forgrunnen Farrisvannet, med Bøkeskogen og Lovisenlund idrettsbane mellom E 18 og bebyggelsen. Farriselva renner ut i Larviksfjorden omtrent midt i bildet. Øst for munningen sees byens havneområde og jernbanestasjon. I venstre billedkant kommer Lågen inn, med industriområdet på vestsiden. I bakgrunnen sees Viksfjorden med skjærgården utenfor; Svenner fyr skimtes mot midten av bildets bakkant. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Tollerodden med Larvik kirke.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Larvik torg.
.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Larvik, mellom fjorden og Bøkeskogen.
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Larvik er en by og kommune i Vestfold og Telemark fylke. I vest grenser kommunen mot Porsgrunn og Siljan, i nordvest og nord mot Viken, i nordøst mot Holmestrand og Tønsberg, i øst mot Sandefjord og i sør mot Oslofjorden og Skagerrak.

I 1988 ble Larvik by slått sammen med kommunene Stavern, Hedrum, Brunlanes og Tjølling. I 2018 ble Lardal slått sammen med Larvik.

Natur

Fra Kvelde i Lågendalen.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Berggrunnen består av Oslofeltets magmatiske bergarter fra perm, vesentlig syenitt, men også noen mindre områder med lavabergarter. Særlig kjent er den grovkornede syenitten larvikitt, som brytes i store brudd flere steder i kommunen. Åsene er avrundede og skogkledde.

Kommunens høyeste topp er Vindfjell som er 622 meter over havet på grensen mot Siljan. Numedalslågen renner gjennom hele kommunen fra nord til sør. Mellom fossene veksler elven mellom rolige partier og langstrakte stryk. Trollfoss er Vestfolds største og lengste fossefall med et fritt fall på tolv meter. Fossen er del av Dalelva som renner fra den høytliggende innsjøen Svartangen og ut i Numedalslågen. Dalbunnen i hoveddalføret og i de største sidedalene er dekket av marin sand og leire. Løsmassene er stedvis utgravd av bekker og småelver og danner et småkupert landskap.

Raet er en israndavsetning fra isens tilbaketrekning etter siste istid. Det kommer inn i kommunen litt sør for innsjøen Goksjø, går gjennom Larvik by, demmer blant annet opp Farrisvannet og går ut i Langesundsbukta ved Mølen. På ra-ryggen nord for Larvik sentrum ligger Bøkeskogen, som er den største bøkeforekomsten i Norge. Marine løsavsetninger dekker det meste av berggrunnen utenfor Raet; innenfor er det særlig langs Lågen en finner større løsavsetninger.

I kommunen er det følgende 23 naturreservater:

  • Kringlemyr (myr)
  • Tolvmannsmyr, også i Re kommune (myr)
  • Vindfjell, også i Re og Siljan kommuner
  • Stormyr (Fattigmyrkompleks)
  • Fugløyrogn (Viktig hekkeplass for sjøfugler)
  • Elva (Stort, flatt fattigmyrkompleks)
  • Nevlungstranda (Fint utformet svartorstrandskog med tilhørende strandvegetasjon)
  • Refsholttjønna og Indre Viksfjord (Viktige våtmarksområder med spesielt rikt og interessant fugleliv)
  • Brånakollane (Vel utviklet og tilnærmet urørt bøkeskog)
  • ,Jordstøyp, Vemannsås, Røysa, Middagskollen og Korpen (Skogområder med stor variasjon i skogtyper, fra fattig til rik vegetasjon og artsinnhold)
  • Askvikmyra (Spesielt, kystnært myrområde)
  • Malmøya (Særpreget kystområde med stort geologisk og biologiskmangfold)
  • Ringane (Særpreget strandområde. Voksested for den nasjonalt svært sjeldne og truede arten vasskjeks)
  • Hummerbakken (Viktig våtmarksområde. Levested for den nasjonalt sjeldne og truede plantearten dvergålegras)
  • Kinnhalvøya (Variert naturområde. Levested for den nasjonalt svært sjeldne og truede arten flytegro og flere andre sjeldne arter)
  • Styggås (Særpreget naturområde. Kystnær kalkfuruskog med flere nasjonalt sjeldne arter av planter og sopp)
  • Geiterøya (Uvanlig stor og konsentrert forekomst av barlind, samt forekomst av de hensynskrevende planteartene flueblomst og hjortetrøst)
  • Fjærevardåsen (forekomst av rik bøkeskog og eikeskog, samt fattigere furukoller som blant annet er leveområde for storfugl)

Befolkning og bosetning

Bosetningen er særlig konsentrert til tettstedene ved kysten og kystnære områder. Kommunen har to byer: administrasjonssenteret Larvik og Stavern. I 2019 hadde Larvik 24 647 innbyggere. Bebyggelsen i og omkring selve bysenteret ligger hovedsakelig i skråningen mellom fjorden og Bøkeskogen. I 2019 hadde Stavern 5 773 innbyggere. Andre tettsteder i kommunen er: Helgeroa/Nevlunghavn, Lauve/Viksfjord, Kvelde, Verningen og Svarstad. Av disse tettstedene er det bare Svarstad og Kvelde som er i innlandet, hvor bosettingen hovedsakelig er i Lågendalen.

Larvik har hatt en forsiktig vekst i folketallet i senere år. I tiårsperioden 2009–2019 økte folkemengden med 5,1 prosent, mot 7,0 prosent i fylket som helhet.

Næringsliv

Industri er etter offentlig forvaltning og varehandel/hotell- og restaurantdrift kommunens viktigste næring, og den er svært allsidig. Viktigste bransjer er nærings- og nytelsesmiddelindustrien, metallvareindustri, trelast- og trevareindustri og bergverksdrift, blant annet brytning av larvikitt. Den største enkeltbedrift er Treschow-Fritzøe, som eier og drifter selskaper innen skogsdrift og naturressurser, eiendomsforvaltning og -utvikling, steinindustri, byggevarehandel og -distribusjon, samt programvareutvikling.

Larvik er fylkets tredje største jordbrukskommune (etter Tønsberg og Sandefjord) med et jordbruksareal på 92 000 dekar (2018). Korndyrking er viktigste driftsform. Ellers dyrkes det mye tidligpoteter og grønnsaker. Larvik er den kommunen i landet som har størst areal til poteter og grønnsaker på friland; 15 315 dekar i 2018. Arealet under glass/plast (agurk, tomat og blomster) er det største i Vestfold og Telemark.

Husdyrholdet er relativt beskjedent sammenlignet med planteproduksjonen, men betyr mye i fylkessammenheng. Hønseholdet er blant fylkets største. Med store skogarealer oppover Lågendalen er Larvik en betydelig skogkommune. Avvirket kvantum i 2018 var 152 000 kubikkmeter – størst blant fylkets kommuner – 90 prosent av dette er gran. Treschow-Fritzøe er den største eier av skog.

Det er svært lite vannkraftproduksjon i Larvik. Den gjennomsnittlige årsproduksjonen i kommunen er på 13,5 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er tre kraftverk i kommunen. Største fallhøyde er 23 meter.

Østlands-Posten kommer ut i Larvik. Den hadde i 2016 et opplagstall på 9 921.

Samferdsel

Larvik havn med ferge til Hirtshals. Stavern kan skimtes i bakgrunnen. I forgrunnen noe av den gamle bebyggelsen på Torstrand.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Vestfoldbanen går gjennom tettstedet Larvik. E18 passerer nord for sentrum. Fra Bommestadkrysset ved E18 går riksvei 40 til tettstedet Larvik, mens fylkesvei 40 går fra Bommestadkrysset langs Lågendalen nordover til Kvelde, videre til Svarstad og til Kongsberg. Fylkesvei 32 som går fra Steinsholt til Skien, mens fylkesvei 304 går fra Kvelde til Sandefjord. Fra tettstedet Larvik går fylkesvei 303 til Sandefjord, fylkesvei 301 via Stavern til Helgeroa/Nevlunghavn og fylkesvei 302 direkte til Helgeroa/Nevlunghavn. Larvik er en av Østlandets viktigste havner, med blant annet stor utførsel av stein og med fergeforbindelse til Danmark (Hirtshals).

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Larvik hører til Sør-Øst politidistrikt, Larvik tingsrett og Agder lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Vestfold regionråd sammen med Holmestrand, Færder, Horten, Re, Sandefjord og Tønsberg.

Larvik kommune tilsvarer de 14 soknene Berg, Hedrum, Hen, Hvarnes, Kjose, Kvelde, Larvik, Nanset, Stavern, Styrvoll, Svarstad, Tanum, Tjølling og Østre Halsen i Larvik prosti (Tunsberg bispedømme) i Den norske kirke.

For statistiske formål er Larvik kommune (per 2016) inndelt i 17 delområder med til sammen 117 grunnkretser.

Thor Heyerdahl videregående skole i Larvik by har varierte studieretninger. Sykehuset i Vestfold, avdeling Larvik, ligger i bysenteret, mens Spesialsykehuset for rehabilitering (tidligere Kysthospitalet) er i Stavern.

Stavern var frem til 1864 hovedbase for Sjøforsvaret, og stedet har atskillig bebyggelse fra den tiden det tjente som orlogsstasjon.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Larvik til Larvik fogderi i Jarlsberg og Larviks amt.

Historikk og kultur

Byens første tollkammer på Tollerodden, fra 1600-1700-tallet, er antikvarisk restaurert og drives i dag av en stiftelse. Huset er båtkonstruktøren Colin Archers fødested.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

17. mai feires i Bøkeskogen.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Tettstedet Larvik er et gammelt strandsted og fikk kjøpstadsrettigheter i 1671 da Ulrik Frederik Gyldenløve kjøpte godset Fritsø og ble greve av Laurvig. Byen levde av trelasthandel, båtbygging og sjøfart, og av Fritsø jernverk, som ble drevet inntil 1868. Havneutbygging og jernbaneforbindelse i 1880-årene til Oslo og Skien virket stimulerende på byens næringsliv. Etter en stagnasjonsperiode fikk byen en ny og allsidig industrivekst fra 1930-årene.

Den eldste bebyggelsen ligger ved Tollerodden. Her er Larvik kirke fra 1677, Laurvigs Hospital fra 1762, som ble fredet i 1923, og den gamle tollboden fra 1712, som ble fredet i 1923 og nå er sjøfartsmuseum. I nærheten ligger Herregården, som er en vakker trebygning i barokkstil og anlagt i 1674 som Gyldenløves residens og hovedsete for Laurvig grevskap. Herregården ble fredet i 1923. Tollerodden, Herregården og høydedraget innenfor danner et skille mellom den sentrale delen av byen i vest med havn, jernbanestasjon, offentlige bygninger og forretningsstrøk, og i øst Torstrand og Vestre Halsen med industrihavn og industristrøk på de flate sandslettene ved Lågen. Bydelen Langestrand vest for Farriselva har nær tilknytning til byens eldste industri, Fritzøe Verk. På odden ved elveutløpet er det bygd et nytt, moderne boligkompleks, Fritzøe Brygge.

I Bøkeskogen er Vestfolds største bevarte gravfelt fra yngre jernalder. Larvik Museum har samlinger fra grevetiden og fra byens sjøfarts- og industrihistorie.

I kommunen er det to steinkirker fra middelalderen. Berg gamle kirke ble opprinnelig bygd omkring 1000. Den er bygd i naturstein i angelsaksisk stil. Kirken ble restaurert og gjenoppbygd i 1970. Styrvoll kirke ble trolig bygd i perioden 1150–1200. Det er en langkirke av stein i rundbuet stil.

Flere fiskerier i Numedalslågen er av kulturhistorisk verdi, blant annet teinefisket i Kjærrafossen, som første gang ble nevnt på 1300-tallet. Ved Steinsholt finnes Høyt & Lavt Aktivitetspark, som er Skandinavias største klatrepark. Nord for Steinsholt ligger Kjærra Fossepark som er et offentlig friområde tilrettelagt for publikum. I Vestfossen er et tidligere sagbruk, som var i drift til midt på 1800-tallet. Ved Svarstad er det et alpinanlegg.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet som ble vedtatt i 2017, bærer navnet Sølvdråper, og symboliserer vekst og mangfold i kommunen.

Kart

Larvik. Tallene på kartet viser til: 1) Rådhus. 2) Jernbane- og busstasjon. 3) Farriskilden. 4) Sjøfartsmuseum. 5) Larvik kirke. 6) Laurvigs Hospital. 7) Thor Heyerdahl-monument. 8) Herregården/Bymuseum. 9) Farrishallen. 10) Fritzøe Museum. 11) Fritzøe Brygge.

Av /KF-arkiv ※.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Allum, Anund Iversen: Hedrum: bidrag til bygdens historie [...], 1956, Finn boken
  • Bjørvik, Tor: Kulturminner i Larvik-distriktet, 2007, isbn 978-82-990835-7-7
  • Gundersen, Sverre: Brunlanes kommune 1837-1987, 1987, Finn boken
  • Krohn-Holm, Jan W.: Tjølling bygdebok, 1970-74, 3 b., Finn boken
  • Krohn-Holm, Jan W.: Hedrum bygdebok, 1978-82, 3 b., Finn boken
  • Larviks historie, 1923-63, 3 b.
  • Nyhus, Per: Dengang det het Laurvig, 1981, isbn 82-990835-0-8, Finn boken
  • Nyhus, Per: Larvik A-Å, 1999, isbn 82-990835-3-2, Finn boken
  • Nyhus, Per: Larvik før og nå, 2008-, 2 b., isbn 978-82-990835-8-4, Finn boken
  • Wasberg, Gunnar Christie: Larvik: hva byen var, og slik den ble, 1971 («Et utvalg litteratur om Larvik», av A. Kronen og M. Bærug: 171-213), Finn boken
  • Wasberg, Gunnar Christie & Thor-Olaf Marthinsen: Stavern: strandstedet – byen, 1994, Finn boken
  • Wasberg, Gunnar Christie m.fl.: Brunlanes: en bygdebok, 1970-92, 3 b. i 4, Finn boken
  • Wasberg, Gunnar Christie, red.: Lardal bygdebok, 1973–1978, 3 b.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg