Kommunevåpen

. begrenset

Plassering i Akershus fylke.

KF-bok. begrenset

Enebakk, kommune øst i Akershus fylke. Enebakk ligger på vestsiden av Øyeren i overgangsområdet mellom Follo og Romerike. Kommunen grenser i sør til Østfold og helt i nordvest til Oslo. Enebakk fikk sine nåværende grenser i 1962 da Enebakkneset på østsiden av Øyeren ble overført til Fet.

Berggrunnen består av gneis som tilhører det sørøstnorske grunnfjellsområde. Vassdragene følger strøkretning nordvest–sørøst til nord–sør.  Ved Øyeren, helt i nordøst, ligger et lite innsynkningsområde med kambrosiluriske skifere som tilhører Oslofeltet. Ved slutten av siste istid gravde smeltevannsstrømmer ut 2–3 km brede terrasser i en høyde av 50 m over Øyeren mens det ennå lå igjen en bretunge i innsjøbekkenet. Terrassene består av gammel havleire og ble tidlig oppdyrket. Mindre bekker og elver stykker opp terrassene og gjør mange steder driften av jorden vanskelig. Leirjorden når opp til 180 moh. Over dette hever et småknauset skoglandskap seg opp til 374 moh. (Vardåsen). Skogen dekker hele den nordlige og vestlige delen av kommunen og utgjør den sørlige del av Oslo Østmark.

Den vestlige del av kommunen, Ytre Enebakk, har avrenning til Mossevassdraget som danner flere store sjøer som Langen, Våg og Mjær. Hele resten av kommunen har avrenning til Glomma. Viktigste elv er Børterelva (Preståa) fra det sterkt forgrenede Børtervann til Øyeren. Helt i sør på grensen til Spydeberg ligger Lyseren, som er den største innsjøen i Enebakk etter Øyeren.

Boligutbyggingen som startet for alvor sist i 1960-årene, har medført en vesentlig forskyvning av bosetningen til kommunens ytterområder, Ytre Enebakk nærmest Oslo og Ski, og Flateby nærmest Lillestrøm. I 2007 hadde Flateby 3390 innb., og Ytre Enebakk 2977 innb. Kommunens administrasjonssenter og minste tettsted, Kirkebygda sørøst i kommunen, hadde 568 innb. i 2007. Ellers spredt bebyggelse, utenom skogområdene i nord som praktisk talt ikke har bosetning.

Om lag 3/4 av jordbruksarealet nyttes til korn, mens resten er eng og beite. Melkeproduksjonen betyr også fortsatt en del for jordbruket. Skogavvirkningen er størst blant kommunene i Follo.

Det er svært lite vannkraftproduksjon i Enebakk. Den gjennomsnittlige årsproduksjonen i kommunen er på 3 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er tre kraftverk i kommunen.

Kommunen er opprinnelig en jord- og skogbrukskommune. Arbeidsplassene finnes i dag i stor grad innen servicenæringen, særlig i bygg og anlegg og transport. 70 % av de yrkesaktive har arbeid utenfor kommunen, hvorav 42 % i Oslo (2001). På 1800-tallet var det en betydelig industri i Ekebergdalen, Børterelvas dalføre.

Enebakk har ingen større gjennomgangsveier. Det går riksveier til Oslo (Rv. 155), Ski (Rv. 154), Lillestrøm (Rv. 120) og Elvestad ved E 18 i Hobøl med forbindelse videre til Moss (Rv. 120).

Enebakk hører til Øst politidistrikt, Follo tingrett og Eidsivating lagsmannrett.

Kommunen er med i regionrådet Follorådet sammen med FrognNesoddenOppegårdSkiVestby og Ås.

Enebakk kommune tilsvarer de to soknene Enebakk og Mari i Nordre Follo prosti (Borg bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Enebakk til Nedre Romerike fogderi i Akershus amt.

For statistiske formål er Enebakk kommune (per 2016) inndelt i tre delområder med til sammen 29 grunnkretser:

  • Flateby: Siljebøl, Haug, Ås, Skaugen, Melgård, Renna, Rud, Gjestang, Haugstein, Omberg
  • Kirkebygda: Solberg, Løken, Øvre Ekebergdalen, Søndre Kirkebygda, Hammeren, Dalefjerdingen
  • Ytre Enebakk: Rausjø, Durud, Vik, Kvernstua, Nordre Ødegården, Ødegårdslia, Søndre Ødegården, Søndre Våglia, Nordre Våglia, Foss, Vestby, Solberg, Østby

Enebakk bygdetun i Kirkebygda har fire bygninger med Enebakk kirke som midtpunkt.

Enebakk kirke er en steinkirke fra middelalderen. Den ble påbegynt antagelig før 1200 og senere utvidet 1520. En del inventar fra middelalderen, bl.a. døpefont og madonnafigur, Enebakkmadonnaen, originalen henger nå i Oldsaksamlingen i Oslo. Enestående smijernbeslag fra middelalderen. Altertavle, prekestol og benker fra 1600-tallet. Interessante kalkmalerier avdekket under restaureringen i 1967. Mari kirke i Ytre Enebakk er en tømmerkirke oppført 1761.

Enebakk har flere kjente gårder, fra tidligere tider Fladeby (Flateby); av kjente nåværende gårder kan nevnes Børter (fredet hovedbygning fra 1771), Ekeberg og Bjerke. I Oslo Østmark, helt nord i kommunen, ligger Skiforeningens sportsstue Vangen.

Kommunevåpenet (godkjent 1986) har fire sølv firblad, stilt 1–2–1, mot en grønn bakgrunn. Motivet er hentet fra kalkmaleriene i Enebakk kirke.

  • Aas, N.R.: Enebakk herred : bidrag til en bygde- og slektshistorie, 1927,Finn boken

  • Kirkeby, Birger: Enebakk bygdebok, 1981-91, 3 b., isbn 82-990814-1-6,Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

12. februar 2012 skrev Øistein Jansen

Enebakk blir ofte referert til som grensekommune mellom Follo og Romerike med den implikasjon at grensen faktisk går et sted innenfor kommunen. I dag er kommunen tilknyttet Follo i de fleste spørsmål, men den nordlige delen, Flateby, har mer praktisk samkvem med Romerike. I NOU 1997:12 Grenser til besvær, diskuteres bl.a. befolkning og funksjoner i forbindelse med hovedstaden. I fremtidig diskusjoner om kommunesammenslåing vil dagens grenser og sammenslåing falle uheldig ut for enkelte tettsteder. Det vil kanskje være på sin plass å revurdere en del grenser og tilrettelegge sammenslåing etter mer praktiske vurderinger. Den historiske grensen mellom Follo og Romerike har jeg ikke funnet noen god dokumentasjon på. Er det andre som har gode referanser til hvor grensen faktisk ha gått?

12. februar 2012 svarte Svein Askheim

Jeg går ut fra at du kjenner til bibliografien i lokalhistoriewiki. http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Bibliografi:Enebakk_kommune

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.