Enebakk

Faktaboks

landareal:
195 km²
innbyggertall:
11 026
administrasjonssenter:
Enebakk/Kirkebygda
fylke:
Viken (fra 01.01.2020, tidligere Akershus)
innbyggernavn:
enebakking
målform:
bokmål
kommunenummer:
3028 (fra 01.01.2020, tidligere 0229)
høyeste fjell:
Vardåsen (374 moh.)

Kommunevåpen

Enebakk. Landskap med Enebakk middelalderkirke. Igna i forgrunnen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Av /Store norske leksikon ※.

Enebakk er en kommune øst i Viken fylke. Enebakk ligger på vestsiden av Øyeren i overgangsområdet mellom Follo og Romerike. Kommunen grenser i sør til Indre Østfold og helt i nordvest til Oslo. Enebakk fikk sine nåværende grenser i 1962 da Enebakkneset på østsiden av Øyeren ble overført til Fet.

Natur

Berggrunnen i Enebakk består av gneis som tilhører det sørøstnorske grunnfjellsområde. Vassdragene følger strøkretning nordvest–sørøst til nord–sør. Ved Øyeren, helt i nordøst, ligger et lite innsynkningsområde med kambrosiluriske skifere som tilhører Oslofeltet.

Ved slutten av siste istid gravde smeltevannsstrømmer ut 2–3 kilometer brede terrasser i en høyde av 50 meter over Øyeren mens det ennå lå igjen en bretunge i innsjøbekkenet. Terrassene består av gammel havleire og ble tidlig oppdyrket. Mindre bekker og elver stykker opp terrassene og gjør mange steder driften av jorden vanskelig. Leirjorden når opp til 180 meter over havet. Over dette hever et småknauset skoglandskap seg opp til 374 meter over havet (Vardåsen). Skogen dekker hele den nordlige og vestlige delen av kommunen og utgjør den sørlige del av Oslo Østmark.

Den vestlige del av kommunen, Ytre Enebakk, har avrenning til Mossevassdraget som danner flere store sjøer som Langen, Våg og Mjær. Hele resten av kommunen har avrenning til Glomma. Viktigste elv er Børterelva (Preståa) fra det sterkt forgrenede Børtervann til Øyeren. Helt i sør på grensen til Spydeberg ligger Lyseren, som er den største innsjøen i Enebakk etter Øyeren.

Bosetning

Boligutbyggingen som startet for alvor sist i 1960-årene, har medført en vesentlig forskyvning av bosetningen til kommunens ytterområder. Tettstedet Ytre Enebakk ligger nærmest Oslo og Ski, og Flateby ligger nærmest Lillestrøm. Kommunens administrasjonssenter og minste tettsted er Kirkebygda som ligger sørøst i kommunen. Ellers er det spredt bebyggelse utenom skogområdene i nord som praktisk talt ikke har bosetning. Det forventes fortsatt befolkningsvekst i kommunen frem til 2050.

Næringsliv

Om lag tre fjerdedeler av jordbruksarealet nyttes til korn, mens resten er eng og beite. Melkeproduksjonen betyr også fortsatt en del for jordbruket. Skogavvirkningen er størst blant kommunene i Follo.

Det er svært lite vannkraftproduksjon i Enebakk. Den gjennomsnittlige årsproduksjonen i kommunen er på 3 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er tre kraftverk i kommunen.

Kommunen er opprinnelig en jord- og skogbrukskommune. Arbeidsplassene finnes i dag i stor grad innen servicenæringen, særlig i bygg og anlegg og transport. 70 prosent av de yrkesaktive har arbeid utenfor kommunen, hvorav 42 prosent i Oslo (2001). På 1800-tallet var det en betydelig industri i Ekebergdalen, Børterelvas dalføre.

Samferdsel

Enebakk har ingen større gjennomgangsveier. Det går riksveier til Oslo (riksvei 155), Ski (riksvei 154), Lillestrøm (riksvei 120) og Elvestad ved E18 i Hobøl med forbindelse videre til Moss (riksvei 120).

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Enebakk hører til Øst politidistrikt, Follo tingrett og Eidsivating lagsmannrett.

Kommunen er med i regionrådet Follorådet sammen med Frogn, Nesodden, Nordre Follo, Vestby og Ås. Kommunen tilhører Indre sør delregion i Stor-Oslo, og Folloregionen er en del av Osloregionen.

Enebakk kommune tilsvarer de to soknene Enebakk og Mari i Nordre Follo prosti (Borg bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Enebakk til Nedre Romerike fogderi i Akershus amt.

Delområder og grunnkretser i Enebakk

For statistiske formål er Enebakk kommune (per 2016) inndelt i tre delområder med til sammen 29 grunnkretser:

  • Flateby: Siljebøl, Haug, Ås, Skaugen, Melgård, Renna, Rud, Gjestang, Haugstein, Omberg
  • Kirkebygda: Solberg, Løken, Øvre Ekebergdalen, Søndre Kirkebygda, Hammeren, Dalefjerdingen
  • Ytre Enebakk: Rausjø, Durud, Vik, Kvernstua, Nordre Ødegården, Ødegårdslia, Søndre Ødegården, Søndre Våglia, Nordre Våglia, Foss, Vestby, Solberg, Østby

Historikk og kultur

Mari kirke ble bygd i 1761 og viglset 25. januar 1762 av biskop Fredrik Nannestad i Oslo bispedømme, som Enebakk den gangen tilhørte. Enkefru Maren Kamp på Vestby gård ga i sitt testamente tomten og 3000 riksdaler til å bygge kirken. Bøndene i bygda ga tømmer. Kirken ble bygd i laftet furu med tjærebredd, i dag hvitmalt, panel. Kirken ligger vakkert til på Tangenhaugen med utsikt over innsjøen Mjær og store deler av Ytre Enebakk. Mari kirke var annekskirke under Enebakk til 1984, men har siden vært soknekirke for Mari sokn.
Mari kirke i Ytre Enebakk
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Enebakk bygdetun i Kirkebygda har fire bygninger med Enebakk kirke som midtpunkt. Enebakk kirke er en steinkirke fra middelalderen. Den ble påbegynt antagelig før 1200 og senere utvidet i 1520. Kirken har en del inventar fra middelalderen, blant annet døpefont og madonnafigur, Enebakkmadonnaen, originalen henger nå i Oldsaksamlingen i Oslo. Enestående smijernbeslag fra middelalderen. Altertavle, prekestol og benker fra 1600-tallet. Interessante kalkmalerier ble avdekket under restaureringen i 1967. Mari kirke i Ytre Enebakk er en tømmerkirke oppført i 1761.

Enebakk har flere kjente gårder. Fra tidligere tider er Fladeby (Flateby). Av kjente nåværende gårder kan nevnes Børter (fredet hovedbygning fra 1771), Ekeberg og Bjerke. I Oslo Østmark, helt nord i kommunen, ligger Skiforeningens sportsstue Vangen.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet (godkjent i 1986) har fire sølv firblad, stilt 1–2–1, mot en grønn bakgrunn. Motivet er hentet fra kalkmaleriene i Enebakk kirke.

Navn

Navnet er egentlig gårdsnavn, norrønt Ignarbakki, av Ign, gammelt utolket navn på Preståa, og bakki i betydningen «elvebredd».

Les mer i Store norske leksikon

Ekstern lenke

Litteratur

  • Aas, N.R.: Enebakk herred : bidrag til en bygde- og slektshistorie, 1927.
  • Kirkeby, Birger: Enebakk bygdebok, 1981-91, 3 bind.

Kommentarer (2)

skrev Øistein Jansen

Enebakk blir ofte referert til som grensekommune mellom Follo og Romerike med den implikasjon at grensen faktisk går et sted innenfor kommunen. I dag er kommunen tilknyttet Follo i de fleste spørsmål, men den nordlige delen, Flateby, har mer praktisk samkvem med Romerike. I NOU 1997:12 Grenser til besvær, diskuteres bl.a. befolkning og funksjoner i forbindelse med hovedstaden. I fremtidig diskusjoner om kommunesammenslåing vil dagens grenser og sammenslåing falle uheldig ut for enkelte tettsteder. Det vil kanskje være på sin plass å revurdere en del grenser og tilrettelegge sammenslåing etter mer praktiske vurderinger. Den historiske grensen mellom Follo og Romerike har jeg ikke funnet noen god dokumentasjon på. Er det andre som har gode referanser til hvor grensen faktisk ha gått?

svarte Svein Askheim

Jeg går ut fra at du kjenner til bibliografien i lokalhistoriewiki. http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Bibliografi:Enebakk_kommune

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg