kommunestyre

Kommunestyret er en kommunes høyeste styreorgan, og består av minst 11 medlemmer i forhold til kommunens folketall, og velges i direkte valg for 4 år om gangen i det som kalles kommunestyre- og fylkestingsvalg. Det holdes to år etter stortingsvalget.

I bykommuner kalles gjerne kommunestyret for bystyre.

Av kommunestyrets medlemmer blir minst 5 valgt til medlemmer av formannskapet. Det er opp til kommunestyret å bestemme hvor mange som skal være medlemmer av formannskapet. Tallet på medlemmer av kommunestyre og formannskap skal være et ulikt tall.

Kommunestyret velger blant formannskapets medlemmer en ordfører og en varaordfører.

Noen større bykommuner har byråd i stedet for formannskap. Disse kommunene har en parlamentarisk styringsordning, også kjent som byrådsmodell. 

Tradisjonelt har kommunestyret hatt myndighet til å avgjøre hvilke oppgaver kommunen skal ivareta– all den stund disse oppgaver ikke gjennom norsk lov er tillagt andre offentlige myndigheter.

I praksis har imidlertid staten gjennom særlovgivning gitt kommunene ansvaret for en lang rekke oppgaver, særlig innenfor velferdsområdet.

Dette gjelder blant annet grunnskoleutdanning, eldreomsorg, kommunehelsetjeneste og sosiale stønader. Kommunestyret har bevilgnings- og beskatningsrett i kommunen.

Kommunestyret kan også opprette faste utvalg for kommunale formål eller for avdelinger av den kommunale virksomhet som ikke er underlagt eget styre. Det kan også opprette lokalutvalg (bydels- eller grendeutvalg).

Dessuten er det gjennom spesielle lover etablert en rekke organer som skal ta seg av spesielle forvaltningsoppgaver, for eksempel skolestyre, sosialstyre og ligningsnemnd.

Tidligere het det herredsstyre.