Skiptvet

Faktaboks

landareal:
93 km²
innbyggertall:
3 797
administrasjonssenter:
Skiptvet (Meieribyen)
fylke:
Viken (fra 01.01.2020, tidligere Østfold)
innbyggernavn:
skjetving
målform:
bokmål
kommunenummer:
3015 (fra 01.01.2020, tidligere 0127)
høyeste fjell:
Navnløs topp ved Langtjernet (224 moh.)

Kommunevåpen

Skiptvet kirke er en steinkirke i romansk stil, bygd på 1100-tallet. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Av /Store norske leksikon ※.

Plassering i Østfold fylke.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Skiptvet, kommune i Viken fylke på vestsiden av Glomma, mellom fossen Vamma i Glomma i nord og nordspissen av Tunøya i Sarpsborg i sør.

Skiptvet har hatt uendrede grenser helt siden den ble opprettet i 1837 i forbindelse med innføringen av det kommunale selvstyret.

Skiptvet grenser til Indre Østfold i nord og øst, Rakkestad i sørøst; grensen går i Glomma. Skiptvet grenser også mot Sarpsborg i sør og Våler i vest.

Natur

Berggrunnen består i hele kommunen av grunnfjellsgneis med strøkretning hovedsakelig nordvest–sørøst. Særlig langs Glomma og sentralt i kommunen finnes betydelige marine løsavsetninger, vesentlig leire. Her ligger det meste av jordbruksarealene; i alt er 32 prosent av kommunens areal dyrket mark.

Områdene lenger vest i Skiptvet består hovedsakelig av småkupert skogsterreng på opptil 223 moh. (Langtjernåsen) nær grensen til Våler. Også i sør, mot grensen til Sarpsborg, dominerer skogen. I alt er 52 prosent av kommunens areal skog.

Mesteparten av kommunen har avløp sørøstover til Glomma. Helt i vest har noen mindre bekker avløp mot Vansjø (Mossevassdraget).

Bosetning

Bosetningen er jevnt fordelt, med en viss konsentrasjon i kommunens eneste tettsted, administrasjonssenteret Skiptvet (Meieribyen) med 1672 innbyggere (2016). Av kommunens befolkning dette året bodde 45 prosent i tettstedet Skiptvet. Nyere boligbygging skjer i vesentlig grad her.

Skiptvet hadde jevnt over nedgang i folketallet frem til 1970-tallet, fra 2626 i 1950 til 2423 i 1970. Siden har kommunen stort sett hatt vekst i folketallet. I tiårsperioden 2007–2017 økte folkemengden med gjennomsnittlig 1,0 prosent årlig, mot 1,10 prosent i fylket som helhet.

Næringsliv

Skiptvet er en jord- og skogbrukskommune, og primærnæringene utgjør vel sju prosent av arbeidsplassene i kommunen (2015). Av jordbruksarealet på 30 000 daa (2016) er 80 prosent åker og hage; det aller meste nyttes til korn og oljevekster. Kornarealet har i flere tiår økt på bekostning av arealet til eng og beite, noe som avspeiles i et redusert storfehold, og i 2016 hadde bare 14 prosent av brukene storfe. For øvrig holdes det adskillig svin og høns. Skogavvirkningen var på 18 600 m3 i 2015, 2,5 prosent av fylkets avvirkning dette året.

Industrien utgjør fem prosent av kommunens arbeidsplasser, 25 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomheter/kraft- og vannforsyning (2015). Næringen begrenser seg i hovedsak til bransjer som har direkte eller indirekte betydning for landbruket, for eksempel maskin- og næringsmiddelindustri, som 2014 hadde henholdsvis 59 og 16 prosent av industriens sysselsetting. For øvrig finnes noe trevare- og møbelindustri i kommunen.

Av de bosatte yrkestakerne i Skiptvet har i alt 65 prosent arbeid utenfor kommunen, hvorav 13 prosent i Askim, 28 prosent i de andre kommunene i Østfold, 11 prosent i de sju Follo-kommunene og 9 prosent i Oslo (2015).

Samferdsel

Fv. 115 Moss–Askim går gjennom Skiptvet; den går nord for Vansjø mellom Moss og Skiptvet og over Glomma på Vamma bru mellom Skiptvet og Askim. Fra Nordby på Fv. 115 sør i kommunen fører Fv. 114 over Trøsken bru til Sarpsborg. Sør for Vamma bru fører Fv. 122 nordover til E 18 i Spydeberg; denne gir korteste vei fra Skiptvet til Oslo.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Skiptvet hører til Øst politidistrikt, Heggen og Frøland tingrett og Borgarting lagsmannrett. Skiptvet kommune svarer til Skiptvet sokn i Østre Borgesyssel prosti (Borg bispedømme) i Den norske kirke.

Kommunen er med i regionrådet Indre Østfold regionråd sammen med Indre Østfold og Marker.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Skiptvet til Rakkestad fogderi i Smaalenenes amt.

Delområder og grunnkretser i Skiptvet

For statistiske formål er Skiptvet kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 10 grunnkretser: Vidnes, Hønstvet, Åmot, Karlsrud, Meieribyen, Holstad, Haugen, Vamnes, Vister og Lund.

Historikk og kultur

Øst for administrasjonssenteret ligger Skiptvet kirke, en romansk steinkirke fra 1100-tallet. Det har vært gjort rike funn fra steinalderen (Nøstvetkulturen) i kommunens vestre deler. Det finnes et bygdetun i administrasjonssenteret. Nes lensemuseum ligger på Nes ved Glomma, lengst sør i kommunen.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent i 1981) har en sølv opprett linnorm mot en rød bakgrunn; gjenspeiler sagnet om linnormen som skal ha levd i kommunen og plaget befolkningen.

Navnet, lokalt uttalt ‘skjetve(t)‘ og innbyggerne kalt ‘skjetving’ eller ’skjetvesokning’, er opprinnelig navnet på prestegården; det gamle navnet på bygdene Skiptvet og Spydeberg var Vimar. Førsteleddet er usikkert; det kan være av mannsnavnet Skeggi, som er en avledning av skag med grunnbetydningen ‘noe som stikker frem eller rager i været’, i så fall om åsen ved prestegården og kirken. Sisteleddet er norrønt þveit, ‘mindre jordstykke’.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Berggren, Magne: Gårds- og slektshistorie : folk på gård, plass og tomt i Skiptvet, 2006- ., 2 b., Finn boken
  • Skipperud, A.: Skiptvet herred 1814-1914 : bidrag til en bygdebeskrivelse, 1916, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg