Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering i Østfold fylke.

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Skiptvet, kommune i Østfold fylke på vestsiden av Glomma, mellom fossen Vamma i Glomma i nord og nordspissen av Tunøya i Sarpsborg i sør.

Skiptvet har hatt uendrede grenser helt siden den ble opprettet i 1837 i forbindelse med innføringen av det kommunale selvstyret.

Skiptvet grenser til Askim i nordøst, Eidsberg i øst og Rakkestad i sørøst; grensen mot alle de tre kommunene går i Glomma. Skiptvet grenser også  mot Sarpsborg i sør, Våler i sørvest og Spydeberg i nordvest.

Berggrunnen består i hele kommunen av grunnfjellsgneis med strøkretning hovedsakelig nordvest–sørøst. Særlig langs Glomma og sentralt i kommunen finnes betydelige marine løsavsetninger, vesentlig leire. Her ligger det meste av jordbruksarealene; i alt er 32 prosent av kommunens areal dyrket mark.

Områdene lenger vest i Skiptvet består hovedsakelig av småkupert skogsterreng på opptil 223 moh. (Langtjernåsen) nær grensen til Våler. Også i sør, mot grensen til Sarpsborg, dominerer skogen. I alt er 52 prosent av kommunens areal skog.

Mesteparten av kommunen har avløp sørøstover til Glomma. Helt i vest har noen mindre bekker avløp mot Vansjø (Mossevassdraget).

Bosetningen er jevnt fordelt, med en viss konsentrasjon i kommunens eneste tettsted, administrasjonssenteret Skiptvet (Meieribyen) med 1672 innbyggere (2016). Av kommunens befolkning dette året bodde 45 prosent i tettstedet Skiptvet. Nyere boligbygging skjer i vesentlig grad her.

Skiptvet hadde jevnt over nedgang i folketallet frem til 1970-tallet, fra 2626 i 1950 til 2423 i 1970. Siden har kommunen stort sett hatt vekst i folketallet. I tiårsperioden 2007–17 økte folkemengden med gjennomsnittlig 1,0 prosent årlig mot 1,10 prosent i fylket som helhet.

Skiptvet er en jord- og skogbrukskommune, og primærnæringene utgjør vel sju prosent av arbeidsplassene i kommunen (2015). Av jordbruksarealet på 30 000 daa (2016) er 80 prosent åker og hage; det aller meste nyttes til korn og oljevekster. Kornarealet har i flere tiår økt på bekostning av arealet til eng og beite, noe som avspeiles i et redusert storfehold, og i 2016 hadde bare 14 prosent av brukene storfe. For øvrig holdes det adskillig svin og høns. Skogavvirkningen var på  18 600 m3 i 2015, 2,5 prosent av fylkets avvirkning dette året.

Industrien utgjør fem prosent av kommunens arbeidsplasser, 25 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomheter/kraft- og vannforsyning (2015). Næringen begrenser seg i hovedsak til bransjer som har direkte eller indirekte betydning for landbruket, for eksempel maskin- og næringsmiddelindustri som 2014 hadde henholdsvis 59 og 16 prosent av industriens sysselsetting. For øvrig finnes noe trevare- og møbelindustri i kommunen.

Av de bosatte yrkestakerne i Skiptvet har i alt 65 prosent arbeid utenfor kommunen, hvorav 13 prosent i Askim, 28 prosent i de andre kommunene i Østfold, 11 prosent i de sju Follo-kommunene og ni prosent i Oslo (2015).

Fv. 115 Moss–Askim går gjennom Skiptvet; den går nord for Vansjø mellom Moss og Skiptvet og over Glomma på Vamma bru mellom Skiptvet og Askim. Fra Nordby på Fv. 115 sør i kommunen fører Fv. 114 over Trøsken bru til Sarpsborg. Sør for Vamma bru fører Fv. 122 nordover til E 18 i Spydeberg; denne gir korteste vei fra Skiptvet til Oslo.

Skiptvet hører til Øst politidistrikt, Heggen og Frøland tingrett og Borgarting lagsmannrett. Skiptvet kommune svarer til  Skiptvet sokn i Vestre Borgesyssel prosti (Borg bispedømme) i Den norske kirke.

Kommunen er med i regionrådet Indre Østfold regionråd sammen med AremarkAskimEidsbergHobølMarkerRømskog,Spydeberg og Trøgstad.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Skiptvet til Rakkestad fogderi i Smaalenenes amt.

For statistiske formål er Skiptvet kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 10 grunnkretser: Vidnes, Hønstvet, Åmot, Karlsrud, Meieribyen, Holstad, Haugen, Vamnes, Vister og Lund.

Øst for administrasjonssenteret ligger Skiptvet kirke, en romansk steinkirke fra 1100-tallet. Rike funn fra steinalderen (Nøstvetkulturen) i kommunens vestre deler. Bygdetun i administrasjonssenteret. Nes lensemuseum på Nes ved Glomma, lengst sør i kommunen.

Kommunevåpenet (godkjent 1981) har en sølv opprett linnorm mot en rød bakgrunn; gjenspeiler sagnet om linnormen som skal ha levd i kommunen og plaget befolkningen.

Navnet, lokalt uttalt 'skjetve(t)' og innbyggerne kalt 'skjetving' eller 'skjetvesokning', er opprinnelig navnet på prestegården; det gamle navnet på bygdene Skiptvet og Spydeberg var Vimar. Førsteleddet er usikkert; det kan være av mannsnavnet Skeggi, som er en avledning av skag med grunnbetydningen 'noe som stikker frem eller rager i været', i så fall om åsen ved prestegården og kirken. Sisteleddet er norrønt þveit, 'mindre jordstykke'.

  • Berggren, Magne: Gårds- og slektshistorie : folk på gård, plass og tomt i Skiptvet, 2006- ., 2 b., Finn boken
  • Skipperud, A.: Skiptvet herred 1814-1914 : bidrag til en bygdebeskrivelse, 1916, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.