Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering i Østfold fylke.

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Skiptvet, kommune i Østfold fylke på vestsiden av Glomma, mellom fossen Vamma i Glomma i nord og nordspissen av Tunøya i Sarpsborg i sør.

Skiptvet har hatt uendrede grenser helt siden den ble opprettet i 1837 i forbindelse med innføringen av det kommunale selvstyret.

Skiptvet grenser til Askim i nordøst, Eidsberg i øst og Rakkestad i sørøst; grensen mot alle de tre kommunene går i Glomma. Skiptvet grenser også  mot Sarpsborg i sør, Våler i sørvest og Spydeberg i nordvest.

Berggrunnen består i hele kommunen av grunnfjellsgneis med strøkretning hovedsakelig nordvest–sørøst. Særlig langs Glomma og sentralt i kommunen finnes betydelige marine løsavsetninger, vesentlig leire. Her ligger det meste av jordbruksarealene; i alt er 32 prosent av kommunens areal dyrket mark.

Områdene lenger vest i Skiptvet består hovedsakelig av småkupert skogsterreng på opptil 223 moh. (Langtjernåsen) nær grensen til Våler. Også i sør, mot grensen til Sarpsborg, dominerer skogen. I alt er 52 prosent av kommunens areal skog.

Mesteparten av kommunen har avløp sørøstover til Glomma. Helt i vest har noen mindre bekker avløp mot Vansjø (Mossevassdraget).

Bosetningen er jevnt fordelt, med en viss konsentrasjon i kommunens eneste tettsted, administrasjonssenteret Skiptvet (Meieribyen) med 1672 innbyggere (2016). Av kommunens befolkning dette året bodde 45 prosent i tettstedet Skiptvet. Nyere boligbygging skjer i vesentlig grad her.

Skiptvet hadde jevnt over nedgang i folketallet frem til 1970-tallet, fra 2626 i 1950 til 2423 i 1970. Siden har kommunen stort sett hatt vekst i folketallet. I tiårsperioden 2007–17 økte folkemengden med gjennomsnittlig 1,0 prosent årlig mot 1,10 prosent i fylket som helhet.

Skiptvet er en jord- og skogbrukskommune, og primærnæringene utgjør vel sju prosent av arbeidsplassene i kommunen (2015). Av jordbruksarealet på 30 000 daa (2016) er 80 prosent åker og hage; det aller meste nyttes til korn og oljevekster. Kornarealet har i flere tiår økt på bekostning av arealet til eng og beite, noe som avspeiles i et redusert storfehold, og i 2016 hadde bare 14 prosent av brukene storfe. For øvrig holdes det adskillig svin og høns. Skogavvirkningen var på  18 600 m3 i 2015, 2,5 prosent av fylkets avvirkning dette året.

Industrien utgjør fem prosent av kommunens arbeidsplasser, 25 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomheter/kraft- og vannforsyning (2015). Næringen begrenser seg i hovedsak til bransjer som har direkte eller indirekte betydning for landbruket, for eksempel maskin- og næringsmiddelindustri som 2014 hadde henholdsvis 59 og 16 prosent av industriens sysselsetting. For øvrig finnes noe trevare- og møbelindustri i kommunen.

Av de bosatte yrkestakerne i Skiptvet har i alt 65 prosent arbeid utenfor kommunen, hvorav 13 prosent i Askim, 28 prosent i de andre kommunene i Østfold, 11 prosent i de sju Follo-kommunene og ni prosent i Oslo (2015).

Fv. 115 Moss–Askim går gjennom Skiptvet; den går nord for Vansjø mellom Moss og Skiptvet og over Glomma på Vamma bru mellom Skiptvet og Askim. Fra Nordby på Fv. 115 sør i kommunen fører Fv. 114 over Trøsken bru til Sarpsborg. Sør for Vamma bru fører Fv. 122 nordover til E 18 i Spydeberg; denne gir korteste vei fra Skiptvet til Oslo.

Skiptvet hører til Øst politidistrikt, Heggen og Frøland tingrett og Borgarting lagsmannrett. Skiptvet kommune svarer til  Skiptvet sokn i Vestre Borgesyssel prosti (Borg bispedømme) i Den norske kirke.

Kommunen er med i regionrådet Indre Østfold regionråd sammen med AremarkAskimEidsbergHobølMarkerRømskog,Spydeberg og Trøgstad.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Skiptvet til Rakkestad fogderi i Smaalenenes amt.

For statistiske formål er Skiptvet kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 10 grunnkretser: Vidnes, Hønstvet, Åmot, Karlsrud, Meieribyen, Holstad, Haugen, Vamnes, Vister og Lund.

Øst for administrasjonssenteret ligger Skiptvet kirke, en romansk steinkirke fra 1100-tallet. Rike funn fra steinalderen (Nøstvetkulturen) i kommunens vestre deler. Bygdetun i administrasjonssenteret. Nes lensemuseum på Nes ved Glomma, lengst sør i kommunen.

Kommunevåpenet (godkjent 1981) har en sølv opprett linnorm mot en rød bakgrunn; gjenspeiler sagnet om linnormen som skal ha levd i kommunen og plaget befolkningen.

Navnet, lokalt uttalt 'skjetve(t)' og innbyggerne kalt 'skjetving' eller 'skjetvesokning', er opprinnelig navnet på prestegården; det gamle navnet på bygdene Skiptvet og Spydeberg var Vimar. Førsteleddet er usikkert; det kan være av mannsnavnet Skeggi, som er en avledning av skag med grunnbetydningen 'noe som stikker frem eller rager i været', i så fall om åsen ved prestegården og kirken. Sisteleddet er norrønt þveit, 'mindre jordstykke'.

  • Berggren, Magne: Gårds- og slektshistorie : folk på gård, plass og tomt i Skiptvet, 2006- ., 2 b., Finn boken
  • Skipperud, A.: Skiptvet herred 1814-1914 : bidrag til en bygdebeskrivelse, 1916, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.