Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Fra Lærdalsøyri.

Lars Mæhlum. Begrenset gjenbruk

Lærdal er en kommune i Sogn og Fjordane fylke. Kommunen ligger omkring Lærdalsfjorden og med Lærdalen innenfor.

Lærdal grenser i øst til Oppland og i sørøst til Buskerud. Kommunen ble opprettet i 1964 ved en sammenslutning av tidligere Borgund og Lærdal kommuner, samtidig som et lite område ved Årdalsfjordens munning ble overført fra Årdal. Grenseregulering med Leikanger kommune i 1992 da Frønningen øst for Aurlandsfjorden ble overført til Lærdal.

Berggrunnen i Lærdal består av gneis med overliggende, sterkt omdannet, kambrosilurisk skifer (fyllitt) og yngre skyvedekker. Skyvedekkene tilhører Jotundekket og finnes i nordvest og sørøst, med mindre områder gneis og fyllitt imellom. Blant annet finnes Jotundekket i Lærdalen, som i nedre delen er flat og vid, og i Horndalen sørover fra Erdal ved Lærdalsfjorden. Se også artikkel om Sogn og Fjordanes geologi og landformer.

Fjellene faller bratt mot dalene og fjorden; flere av sidedalene ender nærmest i kløfter opp mot fjellet. Skyvedekkene i sørøst utgjør de høyeste partiene i kommunen; Jukleegga på grensen mot Buskerud rager 1920 meter over havet. Nedre delen av Lærdalsdalføret har store marine løsavsetninger.

Klimaet i Lærdal er svært tørt, med en årsnedbør på 400–500 mm. Kunstig vanning har derfor rike tradisjoner. Største mainedbør ble målt på Maristova 2013 med 102,2 mm. Se også artikkel om Sogn og Fjordane klima.

Dagens bosetning er sterkt konsentrert til munningen av Lærdalselva. Der ligger tettstedet og administrasjonssenteret Lærdalsøyri. Tettstedet ble rammet av brann 19. januar 2014 da 40 bygninger mellom Gamleøyri og Kyrkja brant ned.

Folketallet i Lærdal nådde et maksimum alt i 1855 med 3858 innbyggere. Deretter gikk det betydelig tilbake til rundt 1920 da folketallet var 2452 innbyggere. Siden har folketallet vist svak nedgang, 2005–2015 med 0,6 %.

Jordbruket i Lærdal er basert på husdyrbruk med hovedvekt på melkeproduksjon og sauehold. Kornarealet utgjør bare ca. 5 % av jordbruksarealet (1999), men kommunen har likevel størst kornareal av fylkets kommuner. En del potet-, grønnsak- og frukt- og bærdyrking. Lærdal har over halvparten av fylkets areal til poteter og grønnsakerfriland.

Lærdalselva er kjent som en god lakseelv. Kommunen har betydelig turisttrafikk. Industrien er beskjeden; noe trevare- og næringsmiddelindustri.

Lærdal er en stor kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 1378 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er sju kraftverk i kommunen, høyeste fallhøyde er 874 meter. Kraftverkene med høyest snittproduksjon er Borgund kraftverk (i drift fra 1974) og Stuvane kraftverk (1988).

E 16 Sandvika–Bergen går gjennom Lærdal. Veien over Filefjell ned gjennom Lærdalen har vært en av hovedferdselsveiene mellom Øst- og Vestlandet siden sagatiden. Fremdeles sees rester av de gamle veianleggene; eldst er kløvveien Sverrestigen. Kjent ellers er kjøreveien gjennom Skaret ved Vindhella som begge ligger i nærheten av Borgund stavkirke.

Ved Borlaug bro (Borlo) øverst i dalen fortsetter E 16 over Filefjell til Valdres, mens Rv. 52 tar av over Hemsedal til Gol. Ny E 16 med Filefjellstunnelen åpnet i september 2017. Lærdalstunnelen på E 16 til Aurland er verdens lengste veitunnel.

Det er veiforbindelse til Årdal på Rv. 5/53 og til Sogndal over fergestedet Fodnes til Mannheller på Rv. 5 med veiforbindelse videre til de ytre deler av fylket.

Lærdal sjukehus utenfor tettbebyggelsen. Filial av Årdal videregående skole med hjelpepleierutdanning i tilknytning til sykehuset.

Lærdal hører til Vest politidistrikt, Sogn tingrett og Gulating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Sogn regionråd sammen med AurlandBalestrandHøyangerLeikangerLusterSogndalVik og Årdal.

Lærdal kommune tilsvarer soknet Lærdal i Sogn prosti (Bjørgvin bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Lærdal til Sogn fogderi i Nordre Bergenhus amt.

For statistiske formål er Lærdal kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 12 grunnkretser: Hegg, Berge, Husum, Rikheim, Ljøsne, Tønjum, Hauge, Lærdalsøyri, Erdal/Bergmål/Luggenes, Store Hånosi/Gravadalen, Bjordalen/Vestbotn og Frønning.

Lærdalsøyri er det atskillig eldre, verdifull bebyggelse. Lærdalsøyri hadde i eldre tid stor betydning som markedsplass og kommunikasjonssentrum. Borgund stavkirke fra 1150 er den best bevarte stavkirken i Norge, besøkssenter ved stavkirken åpnet 2005. Norsk Villakssenter i Lærdalsøyri. Godset Frønningen er en av Vestlandets største skogeiendommer; bygdetun, kunstgalleri med verker av Knut Rumohr. Mellom Frønningen og Lærdal ligger Bleia-Storebotnen landskapsvernområde som inngår i det fjordlandskapsområdet som UNESCO har gitt status som verdensarv.

Jotunheimen Rundt fra 1991 er blant Norges lengste sykkelritt på 430 kilometer. Rittet går Lærdal–Sogndal via Valdresflya og Sognefjellet. I 2016 syklet 548 deltagere over de tre fjellovergangene i rittet.

Kommunevåpenet, som ble godkjent i 1987, har to skråstilte gull dragehoder mot en rød bakgrunn. Motivet er hentet fra Borgund stavkirkes tak.

Navnet kommer av norrønt Læradalr, antagelig av et bortkommet elvenavn, Lærr.

  • Espe, Alfred m.fl.: Lærdal bygdebok, 1987-, 5 bind.
  • Laberg, Jon: Lærdal og Borgund : bygd og ætter, 1938.
  • Lindstrøm, Claus: Mellom øst og vest: eldre bygninger i Lærdal, 2002.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.