Lurøy

Lurøy, kommune i Nordland fylke, på Helgelandskysten, ligger på og sør for polarsirkelen. Lurøy ble opprettet som kommune etter innføringen av det kommunale selvstyret 1837. Fra kommunen ble Træna 1872 utskilt som egen kommune. Siden har kommunen hatt uendrede grenser.

Omkring 53 prosent av kommunens areal ligger på fastlandet, resten på i alt 1375 øyer. De største av disse er: Aldra (23,5 km²), Lurøya (14,2 km²), Stigen (13,5 km²), Onøya (7,7 km²), Lovund (4,9 km²), samt søndre deler av Nesøya og Selsøya (henholdsvis 8 og 4,5 km² i Lurøys del av øyene).

Lurøy grenser i nord og nordøst til Rødøy: i nord over Nesøya og Selsøya, i nordøst på fastlandet. På fastlandet i sørøst har Lurøy grense mot Rana. For øvrig går kommunens grenser i sjøen.

Berggrunnen i Lurøy består for det meste av grunnfjell som er sterkt påvirket av den kaledonske fjellkjedefoldingen (kaledonske orogenese). I nord og vest på fastlandet, på Selsøya i nord og på Onøya og øyene sør og vest for denne består berggrunnen hovedsakelig av glimmerskifer og glimmergneis. Resten av fastlandsdelen består av dypbergarter som granitt og granodioritt. Disse bergartene opptrer også på Lurøya, Stigen og Aldra. På Nesøya består berggrunnen av dypbergarten gabbro.

På fastlandet og på Aldra stiger spisse tinder bratt opp fra strandflaten til over 900 moh. Kommunens høyeste punkt, Strandtindan (1173 moh.), ligger på grensen til Rana og Rødøy helt i øst. De store øyene er berglendte, omkranset av en til dels bred strandflate, mens de mindre er relativt flate og hører til strandflaten.

Et av de sterkeste jordskjelv som er kjent i Skandinavia fant sted i Lurøy 1819, uten at menneskeliv gikk tapt.

Av Lurøys befolkning bor 30 prosent på fastlandet, med konsentrasjoner i grendene Tonnes/Kongsvik og Kvina i nord, Haugland/Brattland ved Aldersundet og rundt fergestedet Stokkvågen i sør. På øyene er det størst befolkning på (folketall 2016): Lovund (476), Solværøyene (311), Onøya (279 og Lurøya (140).

Kommunen har ett tettsted, Lovund, på øya av samme navn (460 innbyggere 2015). Dette gir Lurøy kommune en tettstedsandel på 24 prosent mot 71 prosent i fylket som helhet. Lovund tettsted har hatt klar vekst i folketallet siden 1990-tallet mens resten av kommunen har hatt tilbakegang.

Folketallet i Lurøy har vært i tilbakegang siden krigen. I 2016 var folketallet 35 prosent lavere enn 1946. I tiårsperioden 2006–16 gikk folketallet i kommunen ned med gjennomsnittlig 0,2 prosent årlig mot en vekst på 0,2 prosent i fylket som helhet.

Jordbruk og fiske er viktige næringer, og primærnæringene utgjør 19 prosent av Lurøys arbeidsplasser (2016). Fisket er tradisjonelt viktigst, særlig i kommunens ytre deler med fiskeværene Lovund og Sleneset (Solværøyene). Fiskeflåten består for det meste av mindre båter, sjarker, og foruten hjemmefisket etter torsk, sei og lignende arter spiller lofotfisket og til dels også vårtorskefisket på Finnmarkskysten en viktig rolle. Mens båtene hjemmehørende i Lurøy ilandførte fangster til en førstehåndsverdi på 35,3 millioner kroner i 2014, ble bare rundt 1/5 av dette ilandført i kommunen.

Men først og fremst er det en betydelig virksomhet i Lurøy innen fiskeoppdrett med et særlig tyngdepunkt i Lovund, et tettsted som har vokst siden 1970-tallet basert på denne næringen og i dag fremstår som et senter for havbruksnæringen på Helgeland.

I de indre delene av kommunen er først og fremst jordbruket av betydning. De fleste gårdene i kommunen er små, med hovedvekt på produksjon av melk og kjøtt (storfe og sau). Over halvparten av brukene ligger på øyene.

Industrien omfatter 19 prosent av arbeidsplassene i kommunen, 26 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning. Klart viktigste industribransje er næringsmiddelindustri (fiskeforedling) med 77 prosent av de industriansatte (2013). Resten fordeler seg på verkstedindustri og gummi- plast- og mineralsk industri, begge med åtte prosent, og trelast- og trevareindustri (produksjon av blant annet trapper og vinduer) med sju prosent.

Turisttrafikken til Lurøy er økende, både gjennomfartstrafikken på Fv. 17, «Kystriksveien i Nordland» på fastlandet, og til øyene. Turistanlegg i Lovund og Brattland ved Aldersundet.

Det er svært lite vannkraftproduksjon i Lurøy. Bare to mindre verk med en samlet midlere årsproduksjon på under én GWh er bygd ut ved utgangen av 2015.

Av Lurøys bosatte yrkestakere hadde 16 prosent arbeid utenfor kommunen, fem prosent i Rana, to prosent i Alstahaug og til sammen fem prosent i de øvrige Helgelandskommunene.

Fv. 17 gjennom fastlandsdelen gir kommunen forbindelse nordover til Rødøy og sørover til Rana og Nesna. Fra Øresvik på Fv. 17 går Fv. 439 via fergestedet Stokkvågen nordover til Tonnes. Fra Stokkvågen går det bilferger til Kvarøy, Onøya, Sleneset (Solværøyene) og Lovund i Lurøy og til Træna.

De ulike stedene i kommunen knyttes sammen med flere hurtigbåtruter, både til øyene i Lurøy og på strekningen mellom Sandnessjøen og Bodø.

Lurøy hører til Lurøy og Træna lensmannsdistrikt i Nordland politidistrikt og hører under Rana tingrett og Hålogaland lagmannsrett. Lurøy kommune svarer til de to soknene Aldersund og Lurøy i Nord-Helgeland prosti og Sør-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke.

Kommunen er med i Indre Helgeland regionråd sammen med Grane, Hattfjelldal, Hemnes, Nesna og Rana.

Lundeura på Lovund, det sørligste fuglefjell i Nord-Norge, er tilholdssted for tusenvis av lundefugl. Her finnes også flere huler. På Tonnes er det en havgrotte, Tonneshulen, dannet ved havets erosjon etter istiden, rundt 180 meter lang og i dag ca. 40 moh.

På Ytre Kvarøy finnes en gravplass der det er gjort rike funn av våpen, smykker og bruksgjenstander fra merovingertiden, 600–800 evt. Gjenstandene finnes på Tromsø Museum. Lurøy kirke er en korskirke i tømmer reist 1812, påbygd 1943.

Kommunevåpenet (godkjent 1986) har en svart sjøvarde mot en gull bakgrunn; illustrerer kysten og fiskets betydning for kommunen.

Navnet kommer av norrønt Lúðrøy, av lúðr, ‘stokk’; etter det spisse Lurøyfjellet på Lurøya.

• Lurøy kommunes nettsider

• Anbefalt litteratur