Lurøy

På fastlandet og på Aldra stiger spisse tinder bratt opp fra strandflaten til over 900 meter over havet. Kommunens høyeste punkt, Strandtindan (1173 meter over havet), ligger på grensen til Rana og Rødøy helt i øst. De store øyene er berglendte, omkranset av en til dels bred strandflate, mens de mindre er relativt flate og hører til strandflaten.

Berggrunnen i Lurøy består for det meste av grunnfjell som er sterkt påvirket av den kaledonske fjellkjedefoldingen (kaledonske orogenese). I nord og vest på fastlandet, på Selsøya i nord og på Onøya og øyene sør og vest for denne består berggrunnen hovedsakelig av glimmerskifer og glimmergneis. Resten av fastlandsdelen består av dypbergarter som granitt og granodioritt. Disse bergartene opptrer også på Lurøya, Stigen og Aldra. På Nesøya består berggrunnen av dypbergarten gabbro.

På Sleneset finner man et av Europas største hekkeområder for hubro. Her er det også en stabil bestand på helårlig basis av dette som er verdens største ugleart.

Som øykommune har Lurøy et naturlig kystklima, med raske værskifter, og en variasjon av sval sommer og mild vinter.

Høyeste registrerte temperatur de siste hundre årene ble målt i Lurøy i 2019, da gradestokken klatret opp til 32,3 °C. Laveste temperatur finner man tilbake i 1966, da det ble målt –16 °C på Nord-Solvær. Middeltemperaturen i kommunen de siste hundre årene er på 5,86 °C.

Lurøy kommune har en relativt høy gjennomsnittlig årsnedbør, målt til 2141 millimeter i siste hundreårsperiode.

Av Lurøys befolkning bor 30 prosent på fastlandet, med konsentrasjoner i grendene Tonnes/Kongsvik og Kvina i nord, Haugland/Brattland ved Aldersundet og rundt fergestedet Stokkvågen i sør. På øyene er det størst befolkning på (folketall 2022): Lovund (520), Solværøyene (272), Onøya (262) og Lurøya (119).

Kommunen har ett tettsted, Lovund, på øya av samme navn (520 innbyggere i 2022). Dette gir Lurøy kommune en tettstedsandel på 28 prosent, mot 71 prosent i fylket som helhet. Lovund tettsted har hatt klar vekst i folketallet siden 1990-tallet, mens resten av kommunen har hatt tilbakegang.

Folketallet i Lurøy har vært i tilbakegang siden andre verdenskrig. I 2022 var folketallet 37 prosent lavere enn i 1946. I tiårsperioden 2012–2022 gikk folketallet i kommunen ned med gjennomsnittlig 0,35 prosent årlig, mot en vekst på 0,2 prosent i fylket som helhet.

Jordbruk og fiske er viktige næringer, og primærnæringene utgjør 20 prosent av Lurøys arbeidsplasser (2021). Fisket er tradisjonelt viktigst, særlig i kommunens ytre deler med fiskeværene Lovund og Sleneset (Solværøyene). Fiskeflåten består for det meste av mindre båter, sjarker, og foruten hjemmefisket etter torsk, sei og lignende arter spiller lofotfisket og til dels også vårtorskefisket på Finnmarkskysten en viktig rolle. Fiskebåter hjemmehørende i Lurøy ilandførte 12 320 tonn fisk til en førstehåndsverdi på 120,7 millioner kroner i 2021. Mesteparten av dette ble ilandført til fiskemottak utenfor kommunen.

Men først og fremst er det en betydelig virksomhet i Lurøy innen fiskeoppdrett med et særlig tyngdepunkt i Lovund, et tettsted som har vokst siden 1970-tallet basert på denne næringen og fremstår i dag som et senter for havbruksnæringen på Helgeland.

I de indre delene av kommunen er først og fremst jordbruket av betydning. De fleste gårdene i kommunen er små, med hovedvekt på produksjon av melk og kjøtt (storfe og sau). Over halvparten av brukene ligger på øyene.

Industrien omfatter 17 prosent av arbeidsplassene i kommunen. Inkluderer man bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning kommer andelen opp i 25 prosent. Klart viktigste industribransje er næringsmiddelindustri (fiskeforedling) med rundt tre fjerdedeler av de industriansatte. Resten fordeler seg på verkstedindustri og gummi- plast- og mineralsk industri, og trelast- og trevareindustri (produksjon av blant annet trapper og vinduer).

Det er svært lite vannkraftproduksjon i Lurøy. Bare to mindre kraftverk med en samlet midlere årsproduksjon på under én gigawatt time (GWh) er bygd ut ved utgangen av 2021.

Av Lurøys bosatte arbeidstakere hadde 13 prosent arbeid utenfor kommunen (2022). Av disse finner man flest i Rana og Alstahaug, og resten er hovedsakelig spredt ut i de øvrige Helgelandskommunene.

Fylkesvei 17 gjennom fastlandsdelen gir kommunen forbindelse nordover til Rødøy og sørover til Rana og Nesna. Fra Øresvik på fylkesvei 17 går fylkesvei 439 via ferjestedet Stokkvågen nordover til Tonnes. Fra Stokkvågen går det bilferjer til Kvarøy, Onøya, Sleneset (Solværøyene) og Lovund i Lurøy og til Træna.

De ulike stedene i kommunen knyttes sammen med flere hurtigbåtruter, både til øyene i Lurøy og på strekningen mellom Sandnessjøen og Bodø.

Lurøy hører til Lurøy og Træna lensmannsdistrikt i Nordland politidistrikt og hører under Helgeland tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Lurøy kommune svarer til de to soknene Aldersund og Lurøy i Nord-Helgeland prosti og Sør-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke.

Kommunen er med i Indre Helgeland regionråd sammen med Grane, Hattfjelldal, Hemnes, Nesna og Rana.

Lurøy ble opprettet som kommune etter innføringen av det kommunale selvstyret i 1837. Fra kommunen ble Træna i 1872 utskilt som egen kommune. Siden har kommunen hatt uendrede grenser.

Lundeura på Lovund, det sørligste fuglefjellet i Nord-Norge, er tilholdssted for rundt 200 000 lundefugl. Her finnes også flere huler.

På Tonnes på fastlandet er det en havgrotte, Tonneshulen, dannet ved havets erosjon etter istiden. Tonneshulen er rundt 180 meter lang. På grunn av landhevningen etter istiden ligger hulen i dag cirka 40 meter over havet.

På Ytterkvarøya utenfor Tonnes finnes en gravplass der det er gjort rike funn av våpen, smykker og bruksgjenstander fra merovingertiden, 600–800 etter begynnelsen av vår tidsregning. Gjenstandene finnes i dag på Tromsø Museum.

Lovund har kystkultursenter, og på Onøy, mellom Lurøy kirke og Torshavn (Lurøy kai), ligger et kystmuseum. Her finnes blant annet en samling av gamle gjenstander fra fiske og jordbruk.

I Lurøy kommune er det i alt fire kirker. Lurøy kirke er en korskirke i tømmer reist i 1812, påbygd 1943, og har plass til 375 personer. Kirken er den fjerde i rekken på stedet.

På Lovund finner man Lovund kirke (tidligere kapell), som er bygget i 1960. Kirken er en langkirke, bygget i tre. Kirken er eid av innbyggerne på Lovund, gjennom en forening.

På Sleneset ligger Moflag kirke (tidligere kapell). Den er bygget som en langkirke i tre, og sto ferdig i 1921. Kirken har 150 sitteplasser, og eies av innbyggerne på øya gjennom en forening.

Den siste kirken i kommunen er Aldersund kirke (tidligere kapell). Kirken er bygget som langkirke i tre, og sto ferdig i 1971, med kapasitet til 230 personer.

Kommunevåpenet (godkjent i 1986) har en svart sjøvarde mot en gull bakgrunn; illustrerer kysten og fiskets betydning for kommunen.

Navnet Lurøy kommer av norrønt Lúðrøy, av lúðr, ‘stokk’; etter det spisse Lurøyfjellet på Lurøya.

• Nordland
• Helgeland
• Lurøya

• Lurøy kommunes nettsider
• Statistisk sentralbyrå: Kommunefakta Lurøy
• Grønsvik kystfort

• Bang, Rune (2007): Nordbygda : gårdene og folket : Kvina, Kongsvik, Tonnes og finnerydningene Aspdal og Gammen i Lurøy kommune, isbn 978-82-90843-14-9, Finn boken
• Danielsen, Harry (1997): Solværøyan : øyene og folket, Finn boken
• Hutchinson, Alan: Disse tider, disse skikker : Træna, Lurøy, Rødøy, Meløy: i fellesprestegjeldets dager 1500–1800, isbn 82-90843-08-9, Finn boken