renessansen

Renessansen, betegnelse på en periode fra omtrent 1400 til 1600 i Vestens historie som satte sitt preg på litteratur, kunst, musikk, arkitektur, filosofi og livssyn. Renessansen markerte et brudd med middelalderen og var preget av en interesse for antikkens kultur.

Er du interessert i renessansen innenfor ulike felt, kan du lese artiklene:

Bakgrunnen for renessansen må søkes i samfunnsutviklingen som i løpet av senmiddelalderen foregikk i visse deler av Europa, først og fremst i en sterkt økende handelsvirksomhet som særlig kom enkelte av byene i Italia og Flandern til gode.

En utpreget kapitalistisk økonomi ble utviklet, og takket være bankvesenet ble det innført en pengehusholdning som i høy grad kom til å få innflytelse på kulturlivet.

Den tiltagende interessen for antikkens litteratur og kunst virket også inspirerende. Tyrkernes erobring av Bysants i 1453 førte til at mange lærde med klassisk dannelse flyktet til Roma, og Karl 8 og Frans 1s invasjon i Italia rundt 1500 åpnet landet for Vest-Europa. Plyndringen av Roma i 1527 førte til at flyktninger spredte det nye livssyn over hele Italia og Frankrike.

I Italia innledes renessansen med en rekke funn av romersk skulptur og litteratur, med en rik humanistisk og litterær blomstring, for en stor del på italiensk språk. Den ble innledet av Dante og ført videre av blant andre PetrarcaBoccaccio og Tasso. De vitenskapelige oppdagelser og tekniske oppfinnelser som kikkertlinsen, anatomistudier, de store oppdagelsesreiser og oppfinnelsen av boktrykkerkunsten virket oppløsende på det middelalderske, kirkelige livssyn. Disse førte til et mer individualistisk, vitenskapelig begrunnet livssyn.

Renessansens kunst var allerede forberedt gjennom GiottoNiccolò og Giovanni Pisano, og nådde full utvikling i de første tiårene av 1400-tallet.

Uenighet om begrepet

Begrepet renessansen ble fra omtrent 1860 ofte brukt som betegnelse for de idéstrømningene som brøt med det middelalderske livssynet og middelalderens kollektive kirkekultur, og som slo igjennom i Italia på 1300- og 1400-tallet og derfra spredte seg til det øvrige Europa.

Tidligere så man den gjenfødte interessen for antikke studier som hovedårsak til renessansens gjennombrudd. Man er nå klar over at renessansen verken geografisk eller begrepsmessig er så enkel å definere som man gjorde på 1800-tallet.

Lignende kulturformer utviklet seg omtrent samtidig i andre land enn Italia, for eksempel den nederlandske realismen, med en figuroppfatning som ikke har noe med antikken å gjøre.

kunsthistorien bruker man begrepet «renessanse» om kulturstrømninger lenge før renessansen. Den «karolingiske renessanse» på 800-tallet betegner en søken mot antikke former. Også protorenessansen på 1100-tallet, særlig utbredt i Sør-Frankrike, henspiller på det samme fenomenet i romansk stil.

Forfatter av denne artikkelen

Artikkelen ble sist oppdatert 14.10.2015

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Fagansvarlig for Kunsthistoriske epoker

Øivind Storm Bjerke Universitetet i Oslo

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.