Faktaboks

Administrasjonssenter
Stavanger
Fylke
Rogaland
Innbyggertall
144 699 (2022)
Landareal
257 km²
Høyeste fjell
Bandåsen (514 moh.)
Innbyggernavn
siddis, finnøybu, finnøing, rennesøybu
Målform
nøytral
Kommunenummer
1103 (fra 01.01.2020, tidligere 1103)
Våpenet er blått med en liggende avkvistet gull vinranke med blad og slyngtråder
Kart: Stavanger kommune i Rogaland
Stavanger kommune i Rogaland fylke.
Kart: Stavanger kommune i Rogaland
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0
Stavanger

Stavanger. Midt i Stavanger sentrum ligger Breiavatnet og Stavanger katedralskole. Stavanger domkirke sees i bakgrunnen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Stavanger

Stavanger-området.

Av /Store norske leksikon ※.
Stavanger

Stavanger. Sentrumskart. 1) Rådhus. 2) Stavanger domkirke, Katedralskolen (Kongsgård skole). 3) Oljemuseum. 4) Sjøfarts- og handelsmuseum. 5) Gamle Stavanger, Hermetikkmuseum. 6) Utvandrersenter. 7) Valbergtårnet. 8) Sølvberget (kulturhus). 9) St. Petri kirke. 10) Statsarkivet. 11) St. Johannes kirke. 12) Hetland kirke. 13) Jernbanestasjon. 14) Busstasjon. 15) Fylkesmannen. 16) Telemuseum. 17) Rogaland Teater. 18) Sykehus. 19) Arkeologisk museum. 20) Stavanger museum. 21) Stavanger kunstforening. 22) Svømmestadion.

Av /KF-arkiv ※.

Stavanger er en kommune i Rogaland fylke. Den omfatter fastlandet på vestsiden av Gandsfjorden/Byfjorden mellom Dusavik i nord og Forus i sør og med bysenteret ved Gandsfjordens munning. For øvrig omfatter Stavanger øyene nord og øst for munningen av Gandsfjorden.

Ved kommunereformen i 2020 ble Stavanger slått sammen med Rennesøy og Finnøy, samtidig som den sørøstre delen av øya Ombo, som før 2020 hørte til Hjelmeland, ble lagt til kommunen. Etter dette omfatter Stavanger alle de bebodde øyene i Boknafjorden innenfor Kvitsøy og Bokn, med unntak av Foldøyna (Suldal), Randøy, Børøy og Helgøy (Hjelmeland) og Heng, Idse og Idsal (Strand).

Stavanger er Norges fjerde mest folkerike kommune, og tettstedet Stavanger/Sandnes, som omfatter den sammenhengende bymessige bebyggelsen i de fire kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg, utgjør landets tredje største tettsted med 228 287 innbyggere (2020).

Grenseendringer

Stavangers historie som by strekker seg langt tilbake i middelalderen, og Stavanger ble opprettet som bykommune i 1837 ved innføringen av det lokale selvstyret i Norge.

Kommunen fikk byutvidelser i Hetland (Stavanger prestegjelds landdistrikt) i 1867, 1879, 1906, 1923 og 1953 før den i 1965 ble sammenslått med Madla og fastlandet vest for Gandsfjorden, likeledes øyene utenfor munningen fjorden, av Hetland.

Fra 1965 hørte 121 øyer til Stavanger, hvorav sju fikk fastlandsforbindelse i 1978. Den klart største av disse var Hundvåg/Buøy (5,3 kavdratkilometer (km2)). Ved kommuneendringene i 2020 økte antall øyer i Stavanger til 326. De største øyene i tidligere Rennesøy som da ble slått sammen med Stavanger, er: Rennesøy (40,7 km2), Mosterøy (12,0 km2), Bru (3,0 km2), Fjøløy (2,1 km2) og Klosterøy (1,7 km2). De største øyene i tidligere Finnøy kommune er: Finnøy (25 km2), Fogn (10 km2), Bjergøyna (5,6 km2), Kyrkjøyna (5,2 km2), Halsnøya (Halsne; 4,9 km2) og Nordre og Søndre Talgje (henholdsvis 4,1 og 1,6 km2).

Ellers merkes Åmøy, før 2020 delt mellom Stavanger og Rennesøy, som er 5,3 km2, og Ombo (57,5 km2), Ryfylkes største øy, som tidligere var delt mellom Finnøy og Hjelmeland, men som fra 2020 i sin helhet ligger i Stavanger.

Etter dette grenser Stavanger på fastlandet mot Sandnes i sør, Sola i sørvest og Randaberg i vest. I sjøen grenser kommunen til Kvitsøy i Håsteinfjorden/Kvitsøyfjorden i vest, til Bokn og Tysvær i Boknafjorden/Nedstrandsfjorden i nordvest, til Suldal i Boknafjorden i nord, til Hjelmeland i Ombofjorden/Gardsundsfjorden i nordøst, til Strand i Fisterfjorden/Høgsfjorden i øst og til Sandnes i Gandsfjorden i sørøst.

Kart over Stavanger kommune
Kart over Stavanger kommune
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

Natur

Stavanger

Stavanger. Ullandhaug, sørvest for Stavanger by, med rekonstruerte langhus fra jernalderen. I bakgrunnen Hafrsfjord og bydelen Gosen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Som del av kystlandskapet Låg-Jæren er kommunen preget av flate landområder, med myr, sand og stein. Det høyeste fjellet er Jåttånuten, 139 moh. Nærheten til sjø og fjord preger også klimaet. Stavanger har et typisk atlanterhavsklima med mye nedbør og milde og snøfattige vintre. Om høsten og vinteren er området svært utsatt for stormene fra Nordsjøen. Sommertemperaturene ligger over landsgjennomsnittet, noe som gjør de vakre strendene langs kysten til populære utfartsmål.

Berggrunnen i Stavanger hører til den kaledonske fjellkjeden, (se også kaledonske orogenese) og består dels av omdannede sedimentære bergarter fra kambrosilur, særlig fyllitt og glimmerskifer, dels av sterkt omdannede bergarter av prekambrisk opprinnelse, vesentlig gneis av ulik type, likeledes granitt og gabbro. I de sentrale delene av kommunen på fastlandet dominerer fyllitt og glimmerskifer, på øyene er det større innslag av hardere bergarter som amfibolitt og gneiser.

Øyene er lave og relativt flate i sør, men blir mer berglendte og høyere nordover. Skifrene i berggrunnen forvitrer lett og gir god dyrkingsjord, men vegetasjonen er relativt sparsom i områdene som er mest utsatt for vær og vind. Berggrunnen både på fastlandet og øyene er for en stor del dekket av betydelige, glasiale løsmasser, og særlig de sørlige øyene danner i så måte en fortsettelse nordover av landskapet på Jæren. Nord i kommunen ligger jorden i stor grad i søkk mellom lyng- eller skogkledde knauser. Skogen er stort sett løvskog med en del plantet gran. På Ombo er det naturlig furuskog.

Harde bergarter av prekambrisk alder i den kaledonske foldesonen danner de høyestliggende områdene både på fastlandet og på øyene. Eksempler på dette er på fastlandet Madlatuva ved Hafrsfjorden, som når 95 meter over havet, og det markerte landemerket Jåttånuten, sju kilometer sør for bysenteret, som når 138 meter over havet. Slike eksempler på øyene er Bandåsen nordøst på Ombo, som når 515 meter og er det høyeste punkt både i Stavanger kommune og på øyene i Rogaland, dessuten Mastravarden vest på Mosterøy, 154 meter over havet; Rennesøyhornet (Hodnefjellet) sørøst på Rennesøy, 234 meter over havet; Vestbøvarden, 153 meter over havet på Finnøy og Eikefjellet, 213 meter over havet på Halsnøya (Halsne).

Bysenteret i Stavanger ligger rundt Vågen, en liten bukt som skjærer seg sørøstover fra Byfjorden. Herfra går en markert forsenkning i fyllitten via Breiavatnet sørøstover til Hillevågsvatnet, en nordgående bukt av Gandsfjorden.

Bybeskrivelse

Stavanger domkirke.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Fra Stavanger havn.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Det sentrale handelsstrøket i bysenteret er i et område med stort sett eldre trehusbebyggelse med trange, sjarmerende gater øst og sørøst for Vågen, med Kirkegata som viktigste forretningsgate. Mellom Vågen og det idylliske Breiavatnet i sør ligger Stavanger domkirke, et av landets fineste og best bevarte bygg fra middelalderen. Inntil denne lå bispegården, hvis grunnmur Kongsgård skole (Stavanger Katedralskole) antakelig er bygd på. Sørøst for Breiavatnet ligger jernbanestasjonen og sør for denne Rogaland Teater.

En omfattende fornyelse i utkantene av det gamle bysenteret, særlig rundt Torget mellom domkirken og Vågen, har siden 1950-tallet sterkt forandret sentrums utseende, men likevel er flere verdifulle, eldre miljøer i den sentrale delen av byen bevart, for eksempel «Straen» vest for Vågen (Gamle Stavanger), som for størstedelen er et boligområde.

Nær sentrum ligger østre bydel som, sammen med det gamle bysenteret, er skilt fra det øvrige fastlandet i kommune ved forsenkningen mellom Hillevågsvatnet og Vågen. I forsenkningen går Fv.44 og jernbanen sørover.

På Eiganes noe vest for sentrum ligger Kielland-familiens Ledaal, som nå er både kongebolig, representasjonslokale for byen og museum. Nærmest sentrum i sør ligger bydelen Våland på et høydedrag med vidt utsyn; lenger ute ligger Mosvatnet med friluftsområder. Øst og sør for Mosvatnet ligger de nye bydelene Bekkefaret og Tjensvoll, som avgrenses i sør av Ullandhaug, også med betydelige friluftsområder.

Ved Fv.44 (Lagårdsveien) sør for bysenteret ligger kontorene til Statsforvalteren (Fylkesmannen) i Rogaland og Rogaland fylkeskommune. Hillevåg, som ligger like utenfor munningen av Hillevågsvatnet, var sentrum i den tidligere Hetland kommune. Her finnes atskillig industri.

Jernbanen og Fv.44 fører videre sørover langs Gandsfjorden med småhusområdene Mariero og Lyngnes. I Hinnavågen er det et større anlegg for bygging av oljeproduksjonsplattformer, og på Forus på grensen til Sandnes er det store områder for industri og annen næringsvirksomhet, særlig virksomheter innen oljesektoren. Her er blant annet hovedsetet til Equinor, likeledes et større forretnings- og servicesenter og byens største idrettsanlegg etter publikumskapasitet, SR-Bank Arena (tidligere Viking Stadion). Oljedirektoratet og det meste av virksomheten til Universitetet i Stavanger ligger på Ullandhaug. Universitetet har virksomhet også på Bjergsted (musikk og dans) og på Stavanger Museum (arkeologi), samt på Universitetssykehuset i Stavanger, som ligger i Bekkefaret.

Nordvest for bysenteret ligger Tasta med store boligområder, og ved Byfjorden store industriområder med en vesentlig del av oljebasene (Dusaviga på grensen til Randaberg). I vest ligger Stokka nærmest byen og lenger ute Madla. Rundt Stokkavatnene (tidligere drikkevannskilde) er det friområder.

I nord og nordøst ligger byøyene, hvorav Hundvåg/Buøy med 10 943 innbyggere (2021), som er den største etter folketall. På Buøy ligger Rosenberg WorleyParsons AS (tidligere Rosenberg Mek. Verksted). Hundvåg er forbundet med bysenteret ved Bybrua via Sølyst/Grasholmen og Engøy.

Næringsliv

Sild, skipsfart og hermetikkindustri gjorde at Stavanger fastsatte sin posisjonen som bysentrum utover 1800-tallet. Frem til 1950-årene var Stavanger en typisk industriby, med nær halvparten av de yrkesaktive sysselsatte i denne næringen. Stavanger er fremdeles en av de viktigste skipsfartsbyene i landet. Siden 1960-årene har byen vært sentrum for norsk oljeindustri, og her har blant annet Statoil, Petoro, Oljedirektoratet og Petroleumstilsynet hovedkontorene sine. Oljenæringen bidro i flere tiår til vekst og velstand for kommunen, men på 2010-tallet førte oljekrisen til en stigende arbeidsledighet.

Viktige sysselsettingssektorer i kommunen er offentlig administrasjon og tjenesteyting, med rundt 30 prosent av arbeidsplassene. Deretter følger finansvirksomhet og forretningsmessig og annen privat tjenesteyting, med over 20 prosent. Oljeutvinning og annen industri har i overkant av 20 prosent av arbeidsplassene (2013). Forus Næringspark ligger på grensen mellom Stavanger, Sola og Sandnes. Det er en av de største næringsparkene i landet, der over 40 000 arbeidsplasser er samlet.

Historikk og kultur

De siste årene har kommunen satset aktivt på å utvikle et rikt kulturliv, og i 2008 var Stavanger europeisk kulturhovedstad. Matkultur er også en viktig del av denne satsningen. Gastronomisk Institutt har hovedkontor i Stavanger, og hvert år blir Gladmatfestivalen, en av de største matfestivalene i Skandinavia, arrangert her. Kapittel, Stavanger internasjonale festival for litteratur og ytringsfrihet, er en av de største litteraturfestivalene i Norge. Festivalen blir arrangert hvert år i september.

Blant flere museum i Stavanger finner vi Norsk Oljemuseum, som dokumenterer historien til norsk olje- og gassvirksomhet, og som er det eneste petroleumsmuseet i Europa. Stavanger Museum, etablert i 1877, er et av de eldste museene i landet og består i dag av flere institusjoner, blant annet Stavanger Sjøfartsmuseum, Norsk Barnemuseum, Norsk Grafisk Museum og Norsk Hermetikkmuseum.

Regionavisen Stavanger Aftenblad er den mest leste avisen i kommunen. Avisen utkommer seks dager i uka og blir redigert på bokmål. Også Rogalands Avis utkommer i Stavanger.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent i 1939) har en gull avkvistet vinranke med blad mot en blå bakgrunn; motivet har sin opprinnelse i byseglet fra 1591 og henspiller på første stavelse i navnet.

Navnet kommer av norrønt Stafangr, sammensatt av stafr, ‘stav’, og angr, ‘fjord’, sikter antakelig til det rette fjordløpet inn til Vågen; stafr kan også knyttes til Valbergets skrent som reiser seg bratt opp øst for Vågen.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg