Værøy er en utpreget fiskerikommune der en vesentlig del av næringslivet og bosetningen er basert på fiske eller industri rettet mot fisket, særlig fisketilvirkning. I alt er 15 prosent av arbeidsplassene i kommunen i primærnæringene, i helt dominerende grad i fiske, og 30 prosent i industri (2019), 34 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning. Industrien domineres helt av næringsmiddelindustrien, i all hovedsak fisketilvirkning. Den øvrige industrien i kommunen er verkstedindustri.
Fiskeflåten består av enkelte store og en rekke mellomstore og mindre fartøyer som hovedsakelig driver fiske etter torsk i nære farvann. Fisket drives året rundt, men lofotfisket om vinteren er viktigst for flåten hjemmehørende på øya og denne ilandførte fisk til en førstehåndsverdi på 71 millioner kr i 2014. En stor del av fangsten går til salting og henging. Til sammenlikning ble det ilandført fisk i kommunen til en verdi av hele 414,9 millioner kr. Av kommunene i Nordland hadde bare Øksnes i Vesterålen dette året en større ilandført fangst etter verdi enn Værøy. Av den ilandførte fisken i kommunen merkes et meget betydelig innslag av pelagisk fangst, det vil si sild, lodde, makrell, og lignende.
Det finnes rundt ti fiskebruk på Værøya, de fleste konvensjonelle, men også filetfabrikker, fryserier med mer. Her er det også slipp og mekanisk verksted.
Jordbruket er ubetydelig og begrenser seg i det alt vesentlige til noe sauehold. Værøy har en økende turisttrafikk med flere serverings- og overnattingsmuligheter.
Kraftbehovet dekkes av A/S Lofotkraft med sjøkabel fra Moskenesøya.
På grunn av sin isolerte beliggenhet har Værøy lite utpendling. Av de bosatte yrkestakerne har således 92 prosent arbeid i egen kommune og åtte prosent i andre kommuner, seks prosent i Bodø alene.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.