Faktaboks

Landareal
19 km²
Innbyggertall
678 (2022)
Administrasjonssenter
Sørland (Sørværøy)
Fylke
Nordland
Innbyggernavn
værøyværing
Målform
bokmål
Kommunenummer
1857
Høyeste fjell
Nordlandsnupen (449 moh.)

Kommunevåpen

Værøy. Utsikt mot Sørlandsvågen med administrasjonssenteret Sørland. På den andre siden av Vestfjorden skimtes fastlandet. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Værøy er en kommune i Nordland fylke. Kommunen er av de ytterste i Lofoten, der bare Røst ligger enda lenger ut. Kommunen består av Værøya (15,7 kvadratkilometer), den ubebodde øya Mosken (1,5 kvadratkilometer) i nord og 107 andre mindre, ubebodde øyer, holmer og skjær.

Natur og geologi

Værøy har en særpreget natur med gode fiskemuligheter og flere fuglefjell. Mest kjent er Måstadfjellet i sør, med blant annet mye lundefugl.

Mellom Mosken og Moskenesøya går den kjente tidevannsstrømmen Moskenesstraumen, som flere ganger er beskrevet i litteraturen.

Berggrunnen er i hele kommunen av prekambrisk alder (grunnfjell). Det er glimmerskifer og glimmergneis på sørvestre del av Værøya og på Mosken, og ulike gneisbergarter på nordøstre del av Værøya.

Mosken er nærmest en klippeøy, og også Værøya er berglendt med bratte fjellskråninger. Høyeste punkt på øya er Nordlandsnupen, med sine 449 meter over havet. Denne ligger nordøst på Værøya. Bare stedvis øst og nord på Værøya og i og omkring kommunesenteret Sørland er det utviklet en strandflate av betydning. Også de mindre, ubebodde øyene hører til strandflaten.

Verneområder

Måstadfjellet inngår i Måstadfjellet landskapsvernområde på Måstadhalvøya, med dyrelivsfredning for lundefugl. Området omfatter hele den sørvestre delen av Værøya med unntak av bebyggelsen langs stranda i Måstadvika i øst.

I tillegg har Værøy to mindre naturreservater, Skitenskarvholman nordvest for øya Mosken, og Hundholman øst for Værøya, som begge er hekke- og oppvekstområder for sjøfugl.

Klima

Værøy ligger ytterst i Lofoten og har kystklima, der det tradisjonelt kan oppleves raske værskifter. Dette betyr også en relativt stabil temperatur gjennom året, med mild vinter og kjølig sommer.

Høyeste målte temperatur i perioden 2009–2021 ble målt i 2014. Da viste termometeret ved Værøy heliport 22,5 °C. I samme periode hadde 2010 den lavest målte temperaturen i kommunen, med –9,5 °C. Gjennomsnittlig temperatur gjennom året ligger rundt 6,5 °C.

Bosetning

Folketall - Værøy

1990 891
1995 834
2000 775
2005 743
2010 748
2015 780
2020 728
Kilde: SSB

Værøy er fylkets fjerde minste kommune etter folketall (2020) og den tredje minste etter areal. Det aller meste av bosetningen i kommunen finner en på strandflaten nordøst og sørøst på Værøya, særlig i og omkring det eneste tettstedet i kommunen, administrasjonssenteret Sørland. Tettstedet hadde 587 innbyggere i 2021, og disse bor rundt Sørlandsvågen i sørøst. Fiskeværet Røssnesvågen lengst sørøst ved Sørlandsvågen utgjør en del av tettstedet. Tettstedsandelen av befolkningen i Værøy utgjør 86,3 prosent mot 71,7 prosent i fylket som helhet (2019).

Værøy hadde en relativt stabil befolkning fra slutten av andre verdenskrig og frem til midten av 1970-tallet. Deretter gikk folketall stort sett ned til rundt 2005, og siden har det vært relativt stabilt. Kommunens folketall lå etter dette 36 prosent lavere i 2020 enn i 1946. I tiårsperioden 2010–2020 gikk folketallet i Værøy tilbake med gjennomsnittlig 0,4 prosent årlig, mot en vekst på 0,4 prosent årlig i de seks lofotenkommunene samlet og 0,2 prosent i Nordland fylke som helhet.

Næringsliv

Lundefuglen er brukt som modell i kommunevåpenet. Fuglen er vanlig i øykommunen.
Lisens: CC BY SA 3.0

Værøy er en utpreget fiskerikommune der en vesentlig del av næringslivet og bosetningen er basert på fiske eller industri rettet mot fisket, særlig fisketilvirkning. I alt er 16,3 prosent av arbeidsplassene i kommunen i primærnæringene, i helt dominerende grad i fiske, og 29,3 prosent i industri, 30,1 prosent inkluderer bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning (tall fra 2020). Industrien domineres helt av næringsmiddelindustrien, i all hovedsak fisketilvirkning. Den øvrige industrien i kommunen er verkstedindustri.

Fiskeflåten består av enkelte store og en rekke mellomstore og mindre fartøyer som hovedsakelig driver fiske etter torsk i nære farvann. Fisket drives året rundt, men lofotfisket om vinteren er viktigst for flåten hjemmehørende på øya. En stor del av fangsten går til salting og henging.

I 2020 ble det ilandført totalt 71 762 tonn fisk i Værøy kommune til en samlet verdi av 547,9 millioner kroner. Av kommunene i Nordland gjør dette Værøy til den største på ilandføringsverdi, tett fulgt av vesterålskommunene Øksnes og Sortland. Av den ilandførte fisken i kommunen merkes et meget betydelig innslag av pelagisk fangst, det vil si sild, lodde, makrell og lignende.

Det finnes rundt ti fiskebruk på Værøya, de fleste konvensjonelle, men også filetfabrikker, fryserier med mer. Her er det også slipp og mekanisk verksted.

Jordbruket er ubetydelig og begrenser seg i det alt vesentlige til noe sauehold. Værøy har en økende turisttrafikk med flere serverings- og overnattingsmuligheter.

Kraftbehovet dekkes av Lofotkraft AS, med sjøkabel fra Moskenesøya.

På grunn av sin isolerte beliggenhet har Værøy lite utpendling. Av de bosatte yrkestakerne har således 94,6 prosent arbeid i egen kommune. Av de yrkesaktive i kommunen er det rundt ti prosent som pendler ut til jobb i annen kommune, hovedsakelig til Bodø.

Samferdsel

Av /Store norske leksikon ※.

Kommunikasjonsmessig er Værøy knyttet til Bodø. Det er daglig forbindelse med bilferje mellom Bodø og Værøy, og noe sjeldnere også til Moskenes og Røst.

I 1993 åpnet Værøy helikopterhavn for rutetrafikk. Det er Norges eneste passasjerrute med helikopter, og det går daglige flygninger til Bodø. Lufthavnen ligger på Tabbisodden i utkanten av kommunesenteret, lengst sørøst på Værøya. Helt nord på øya lå også en tidligere flyplass, men denne var kun i drift en kort periode (1986–1990).

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Værøy hører til Nordland politidistrikt, Salten og Lofoten tingrett og Hålogaland lagmannsrett. Kommunen er med i regionrådet Lofotrådet sammen med Flakstad, Moskenes, Røst, Vestvågøy og Vågan.

Værøy kommune tilsvarer soknet Værøy i Bodø domprosti i Sør-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Værøy til Vesteraalens og Lofotens fogderi i Nordlands amt.

Historikk og kultur

Kronologi - Værøy

1799

Værøy gamle kirke (Nord-Værøy kirke) flyttes fra Kabelvåg til Værøy

1838

Værøy kommune etableres

1928

Røst skilles ut fra Værøy, og blir egen kommune

1939

Værøy nye kirke innvies

1988

Værøy kommunes kommunevåpen godkjennes og tas i bruk

1986

Værøy lufthavn åpnes (i drift 1986 - 1990)

1990

Flyulykke på Værøy, som førte til at lufthavnen ble stengt

1993

Værøy helikopterhavn (heliport) åpnes

1994

Det oppdages 3 500 år gamle hulemalerier på Værøy

Kommunen ble opprettet i 1837 ved innføringen av det lokale selvstyret. Den omfattet da også Røst, som i 1928 ble utskilt som egen kommune. Etter utskillingen hadde Værøy rundt 940 innbyggere. Siden har kommunens grenser vært uendret.

I en dyp hule på Sandene er det gjort funn av hulemalerier, trolig 3500 år gamle. Ved Nordland lengst nord på Værøya er det funnet flere gravhauger og hustufter fra steinalderen.

I nord står også Nord-Værøy kirke (Værøy gamle kirke), som er en rødmalt langkirke i tre, opprinnelig bygget i Kabelvåg i 1714 og flyttet derfra til Værøy i 1799. Denne har en del eldre utstyr og er ombygd og restaurert i nyere tid. I nærheten står Værøy prestegård.

Den nye Værøy kirke i kommunesenteret Sørland er en murkirke med langplan fra 1939. Kirken ble restaurert i 1984.

På Værøy finnes det ennå en liten bestand av den sjeldne lundehunden, som har sin opprinnelse på øya.

Værøy kommune er vennskapskommune med Venezia i Italia.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent i 1988) har en sølv lundefugl mot en blå bakgrunn. Fuglen er vanlig i øykommunen.

Navnet. Første ledd av norrønt veðr, ‘vær’, som kan sikte til at det er værhardt her.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Johnson, Pål Espolin (1975): Alt for Norge : historien om et utvær, isbn 82-02-03367-5, Finn boken
  • Svendsen, Reinert (1916): Historiske efterretninger om Værøy og Røst, Finn boken
  • Sørli, Dag (1976): Øyfolket : bygdebok for Værøy, to bind, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg