Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Masfjorden, kommune i Hordaland fylke, på nordøstsiden av Fensfjorden/Austfjorden lengst nord i fylket. Masfjorden ble opprettet i 1879 ved utskilling fra Lindås; kommunen hadde ved etableringen 2336 innbyggere. Masfjorden fikk sine nåværende grenser i 1964 da området Einestrand ved Kjellevågen lengst sør i den nåværende kommunen ble overført fra Lindås.

Masfjorden grenser til Gulen og Høyanger kommuner i Sogn og Fjordane fylke i henholdsvis nordvest og nord, og til Modalen i øst og Lindås i sørøst og sør.

Berggrunnen består av grunnfjell, hovedsakelig gneisbergarter, sterkt omvandlet i kaledonsk tid (se kaledonske orogenese). Masfjorden har et sterkt kupert fjellterreng med vannrike elver og en rekke innsjøer.

Midt gjennom kommunen trenger den krokete, 24 km lange Masfjorden seg mellom til dels meget bratte fjellsider. Innerst deler den seg i de 5 km lange armene Hogsværfjorden mot nordøst og Matresfjorden mot øst. Fjellene hever seg opptil 778 moh. (Skarpefjellsnakken) på nordsiden av Hogsværfjorden og opptil 869 moh. (Austebotsfjellet) sør for Matresfjorden. Øst for fjordbotnene er fjellene høyere. Her når Masfjordens del av Årsdalsryggen på grensen til Høyanger 1068 moh. Disse østre fjellområdene i kommunen hører til Stølsheimen.

Bosetningen finnes hovedsakelig langs Fensfjorden/Austfjorden og på nordsiden av Masfjorden. Administrasjonssenteret Masfjordnes (Sandnes) ligger på sørsiden av Masfjordens munning. Masfjorden er sammen med Modalen de to kommunene i Hordaland uten tettsteder.

Masfjorden har siden krigen hatt noe varierende befolkningsutvikling der blant annet større anleggsarbeider som kraftutbygging har gitt perioder med befolkningsvekst. Fra begynnelsen av 1980-tallet gikk folketallet stort sett tilbake til midten av 2000-tallet, men har siden vist vekst, i tiårsperioden 2007-17 med gjennomsnittlig 0,5 prosent årlig mot en vekst i Nordhordland-kommunene på 1,4 prosent og i Hordaland fylke på 1,3 prosent. Folketallet i kommunen ligger 2017 (etter dagens grenser) rundt 15 prosent lavere enn ved slutten av krigen.

Etter offentlig administrasjon og tjenesteyting er bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning og varehandel/hotell- og restaurantdrift viktigste næringer; disse tre næringene har henholdsvis 51, 15 og 12 prosent av kommunens arbeidsplasser (2015). Det er en del turisttrafikk i kommunen, særlig i Stølsheimen med Stordalen Fjellstove som sentrum, likeledes stedvis ved fjorden.

Primærnæringene omfatter i alt åtte prosent av arbeidsplassene i Masfjorden. Jordbruket er i all hovedsak basert på husdyrhold med saue- og storfehold som dominerende driftsformer. Det drives ellers noe fiskeoppdrett og havbruk. Havforskningsinstituttets akvakulturstasjon for laksefisk holder til i Matre, innerst i Matresfjorden. Industrien er meget beskjeden; viktigste bransjer etter sysselsettingen er møbel- og næringsmiddelindustri (2015).

Masfjorden er en betydelig kraftkommune med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 1649 gigawattimer (GWh) fordelt på sju enkeltverk (2016). Kraftverkene med høyest midlere årsproduksjon er (start driftsår):

Disse tre verkene står for nesten 97 prosent av kraftproduksjonen i kommunen. Høyeste fallhøyde, 525 meter, har Matre H. Se for øvrig Matreselva og Haugsdalselva.

De store vannkraftressursene er et resultat av både store fjellområder og betydelige nedbørsmengder; Matre er for eksempel et av de mest nedbørrike stedene i landet. Vannkraftressursene i kommunen er for størstedelen utbygd. 

Av de bosatte yrkestakerne i Masfjorden har 46 prosent utenfor kommunen, 17 prosent i Gulen i Sogn og Fjordane, ni prosent i Bergen, sju prosent i Lindås og tre prosent i de andre nordhordlandskommunene (2016).

Viktigste veiforbindelser i kommunen er E 39 som går gjennom kommunen innenfor Masfjordens innerste armer, og Fv. 570 som fører langs Fensfjorden/Austefjorden, med bilferge Duesund–Masfjordnes over Sandnesosen i ytre del av Masfjorden. Denne siste knytter kommunen til E 39 i Lindås i sør og dermed til Bergensområdet.

Fra E 39 i Matre går vei gjennom Matresdalen over fjellet til Søreide/Ortnevik i Høyanger (Fv. 381 i Hordaland). Denne gir letteste adkomst til fjellområdene i Stølsheimen.

Masfjorden hører til Vest politidistrikt, Nordhordland tingrett og Gulating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Regionrådet Nordhordland sammen med AustrheimFedjeGulenLindåsMelandModalenOsterøy og Radøy.

Masfjorden kommune tilsvarer de tre soknene Frøyset, Sandnes og Solheim i Nordhordland prosti (Bjørgvin bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Masfjorden til Nordhordland fogderi i Søndre Bergenhus amt.

For statistiske formål er Masfjorden kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 11 grunnkretser: Risnes, Sleire, Hosteland, Molland, Solheim, Haugsvær, Matre, Haugsdal, Andvik, Sandnes og Kvingo.

I okkupasjonstidens siste fase opererte norske styrker i de ulendte fjellpartiene mellom de innerste fjordarmene mot fylkesgrensen, og flere nordmenn falt i trefninger umiddelbart før frigjøringen. I Matre ligger Bjørn West-museet, som dokumenterer denne delen av krigshistorien.

Kommunen har etablert en båt- og sjøbrukssamling i et eldre nothus fra 1880-tallet på Masfjordnes. Årlig kulturfestival i august.

I kommunen ligger tre kirker, Sandnes kirke, rektangulær kirke i tre, bygd 1845, Solheim kirke og Frøyset kirke, begge langkirker i tre bygd henholdsvis 1882 og 1937.

Kommunevåpenet (godkjent 1990) har tre gull heldrer, stilt i trepass, mot en rød bakgrunn; symboliserer samhold.

Navnet. Navnet var i norrøn tid Matrsfjorðr, førsteleddet Matr, et eldre navn på fjorden som i dag er beholdt i gådsnavnet Matre. Matr, betyr '(fjorden som gir) mat', 'den fiskerike'.

  • Frølich, Thorbjørn: Fjon eller Masfjorden i Hordaland fylke, 1924
  • Nordland, Lars: Masfjordboka, 3. utg., 1995

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.