Masfjorden

Faktaboks

landareal:
509 km²
innbyggertall:
1 711
administrasjonssenter:
Masfjordnes (Sandnes)
fylke:
Vestland (fra 01.01.2020, tidligere Hordaland)
innbyggernavn:
masfjording
målform:
nynorsk
kommunenummer:
4634 (fra 01.01.2020, tidligere 1266)
høyeste fjell:
Årsdalsryggen (1068 moh.)

Kommunevåpenet til Masfjorden har tre gull heldrer, stilt i trepass, mot en rød bakgrunn.

Masfjorden. Bratte fjellsider mot fjorden ved Matre. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Av /Store norske leksikon ※.

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Masfjorden er en kommune i Vestland fylke, på nordøstsiden av Fensfjorden/Austfjorden. Masfjorden ble opprettet i 1879 ved utskilling fra Lindås; kommunen hadde ved etableringen 2336 innbyggere. Masfjorden fikk sine nåværende grenser i 1964, da området Einestrand ved Kjellevågen lengst sør i den nåværende kommunen ble overført fra Lindås.

Masfjorden grenser til Gulen og Høyanger kommuner i henholdsvis nordvest og nord, Modalen og Alver i sørøst og Alver også i Austfjorden i sørvest.

Natur

Berggrunnen består av grunnfjell, hovedsakelig gneisbergarter, sterkt omvandlet i kaledonsk tid (se kaledonske orogenese). Masfjorden har et sterkt kupert fjellterreng med vannrike elver og en rekke innsjøer.

Midt gjennom kommunen trenger den krokete Masfjorden seg inn mellom til dels meget bratte fjellsider. Innerst deler den seg i to armer, den fem km lange Haugsværfjorden mot nordøst og den sju km lange Matresfjorden mot øst. Samlet lengde av Masfjorden inkludert Matresfjorden er 27 km.

Fjellene hever seg opptil 835 moh. (Dukefjellet) innenfor botnen av Haugsværfjorden og opptil 855 moh. (Gråsida) innenfor Matre i botnen av Matresfjorden. Lenger øst er fjellene høyere. Her når Masfjordens del av Årsdalsryggen på grensen til Høyanger 1068 meter over havet. Disse østre fjellområdene i kommunen hører til Stølsheimen.

Bosetning

Bosetningen finnes hovedsakelig langs Fensfjorden/Austfjorden og på nordsiden av Masfjorden. Administrasjonssenteret Masfjordnes (Sandnes) ligger like innenfor Masfjordens munning. Masfjorden og Modalen er de to eneste kommunene i tidligere Hordaland fylke uten tettsteder.

Masfjorden har siden andre verdenskrig hatt noe varierende befolkningsutvikling der blant annet større anleggsarbeider som kraftutbygging har gitt perioder med befolkningsvekst. Fra begynnelsen av 1980-tallet gikk folketallet stort sett tilbake til midten av 2000-tallet, men har siden vist vekst, i tiårsperioden 2010–2020 med gjennomsnittlig 0,3 prosent årlig, mot en vekst i Nordhordland-kommunene samlet på 1,4 prosent og i Vestland fylke på 0,9 prosent. Likevel ligger folketallet i Masfjorden (etter dagens grenser) i 2020 rundt 20 prosent lavere enn i 1946.

Næringsliv

Etter offentlig administrasjon og tjenesteyting er bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning og varehandel/hotell- og restaurantdrift viktigste næringer; disse tre næringene har henholdsvis 51, 15 og 12 prosent av kommunens arbeidsplasser (2015). Det er en del turisttrafikk i kommunen, særlig i Stølsheimen med Stordalen Fjellstove som sentrum, likeledes stedvis ved fjorden.

Primærnæringene omfatter i alt ti prosent av arbeidsplassene i Masfjorden. Jordbruket er i all hovedsak basert på husdyrhold, med saue- og storfehold som dominerende driftsformer. Det drives ellers noe fiskeoppdrett og havbruk. Havforskningsinstituttets akvakulturstasjon for laksefisk holder til i Matre, innerst i Matresfjorden. Industrien er meget beskjeden (to prosent av arbeidsplassene i kommunen i 2019); de eneste registrerte industribransjene dette året er næringsmiddelindustri og produksjon av plast/gummi/mineralske produkter.

Masfjorden er en betydelig kraftkommune med en samlet maksimal ytelse på 292 megawatt (MW) og en midlere årsproduksjon på 1723 gigawattimer (GWh) fordelt på åtte enkeltverk (2019). Kraftverkene med høyest midlere årsproduksjon er (start driftsår): Matre M kraftverk (1962), Matre H kraftverk (1957) og Vemundsbotn kraftverk (1976). Disse tre verkene står for nesten 97 prosent av kraftproduksjonen i kommunen. Høyeste fallhøyde, 529 meter, har Matre H. Se for øvrig Matreselva og Haugsdalselva.

De store vannkraftressursene er et resultat av både store fjellområder og betydelige nedbørsmengder; Matre er for eksempel et av de mest nedbørrike stedene i landet. Vannkraftressursene i kommunen er for størstedelen utbygd.

Av de bosatte yrkestakerne i Masfjorden har 48 prosent arbeid utenfor kommunen, 18 prosent i Gulen/Høyanger, 12 prosent i Bergen, åtte prosent i Alver og tre prosent i de andre kommunene i Nordhordland (2019).

Samferdsel

Viktigste veiforbindelser i Masfjorden er E39 som knytter kommunen til Bergensområdet i sør. Den går nordover gjennom kommunen innenfor Masfjordens innerste armer. Fra E39 i Bjørsvik i Alver fører fylkesvei 570 nordvestover langs Austefjorden/Fensfjorden til de ytre delene av kommunen og til Gulen. Denne har bilferge Masfjordnes–Duesund over Sandnesosen i ytre del av Masfjorden.

Fra E39 i Matre går det vei østover gjennom Matresdalen og over fjellet til Søreide/Ortnevik i Høyanger (fylkesvei 5442). Denne gir letteste adkomst til fjellområdene i Stølsheimen.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Masfjorden hører til Vest politidistrikt, Bergen tingrett og Gulating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Region Nordhordland sammen med Alver, Austrheim, Fedje, Gulen, Modalen og Osterøy.

Masfjorden kommune tilsvarer de tre soknene Frøyset, Sandnes og Solheim i Nordhordland prosti (Bjørgvin bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Masfjorden til Nordhordland fogderi i Søndre Bergenhus amt.

Delområder og grunnkretser i Masfjorden

For statistiske formål er Masfjorden kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 11 grunnkretser: Risnes, Sleire, Hosteland, Molland, Solheim, Haugsvær, Matre, Haugsdal, Andvik, Sandnes og Kvingo.

Historikk og kultur

I okkupasjonstidens siste fase under andre verdenskrig opererte norske styrker i de ulendte fjellpartiene mellom de innerste fjordarmene mot fylkesgrensen mellom Hordaland og Sogn og Fjordane, og flere nordmenn falt i trefninger umiddelbart før frigjøringen. I Matre ligger Bjørn West-museet, som dokumenterer denne delen av krigshistorien.

Kommunen har etablert en båt- og sjøbrukssamling i et eldre nothus fra 1880-tallet på Masfjordnes. Her er en årlig kulturfestival i august.

I kommunen ligger tre kirker: Sandnes kirke, som er en rektangulær kirke i tre, bygd i 1845, og Solheim kirke og Frøyset kirke, begge langkirker i tre, bygd henholdsvis i 1882 og 1937.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent i 1990) har tre gull heldrer, stilt i trepass, mot en rød bakgrunn; symboliserer samhold.

Navnet. Navnet var i norrøn tid Matrsfjorðr, førsteleddet Matr, et eldre navn på fjorden som i dag er beholdt i gårdsnavnet Matre. Matr betyr ‘(fjorden som gir) mat‘, ’den fiskerike’.

Les mer i Store norske leksikon

Ekstern lenke

Litteratur

  • Frølich, Thorbjørn: Fjon eller Masfjorden i Hordaland fylke, 1924
  • Nordland, Lars: Masfjordboka, 3. utg., 1995

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg