Hol

Faktaboks

landareal:
1 653 km²
innbyggertall:
4 473
administrasjonssenter:
Hol
fylke:
Viken (fra 01.01.2020, tidligere Buskerud)
innbyggernavn:
holing
målform:
nøytral
kommunenummer:
3044 (fra 01.01.2020, tidligere 0620)
høyeste fjell:
Folarskardnuten (1933 moh.)

Kommunevåpen

Av /Store norske leksikon ※.

Hol. Geilojordet, bygdetun i sentrum av Geilo, med alpinbakkene i Vestlia i bakgrunnen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Hol
Av /KF-arkiv ※.

Geilo er et populært vintersportssted, med mange hytter, slalåmbakker og langrennsløyper.

Av .
Lisens: CC BY 2.0

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Hol er en kommune i Viken fylke, øverst i Hallingdal. De sentrale og nordre deler av kommunen består av to større dalfører, Holsdalføret og Ustedalen, hvis elver Holselva og Usta ved sammenløpet nedenfor Hagafoss danner Hallingdalselva. Til Hol hører også de to fjelldalene Seterdalen (Dagali) og Skurdalen i sør; begge ligger i Numedalslågens nedslagsfelt. Kommunen omfatter i tillegg store fjellområder omkring disse hoveddalførene, Skarvheimen i nord og Hardangervidda i sør.

Kommunens grenser har vært uendret siden 1944 da Dagali ble overført til Hol fra daværende Uvdal kommune. Hol har grense mot Ål i nordøst og øst, Nore og Uvdal i sør, og Vestland-kommunene Eidfjord og Ulvik i vest og Aurland og Lærdal i nordvest.

Natur

Hol er en utpreget fjellbygd; 91 prosent av arealet ligger over 900 moh., og laveste punkt i kommunen, Hallingdalselva på grensen til Ål, ligger ca. 450 moh. I de østre og søndre deler av kommunen dominerer grunnfjellet berggrunnen. Stedvis er grunnfjellet dekket av omdannede kambrosiluriske skifere (fyllitt), for eksempel sør for øvre del av Ustedalen og nord for nedre del av Holsdalføret. Landskapet her preges av slake fjellvidder, 1000–1200 moh. i øst, noe høyere vestover. Fyllitten har tidligere dekket grunnfjellet i hele kommunen, men er senere slitt vekk de fleste steder.

Over fyllitten er i vest og nord skjøvet harde, kvartsrike dypbergarter fra nordvest i forbindelse med den kaledonske fjellkjedefolding. Der skyvedekkene ligger over den løse fyllitten, opptrer høye, bratte skrenter, og disse skyvedekkene utgjør de høyeste fjellene i Hol. Særlig markant er Hallingskarvets cirka 35 km lange rygg som når 1933 moh. (Folarskardnuten, Vikens høyeste fjell). Nord for Strandavatnet lenger nord når Blåbergi 1802 moh.

I vestre del av Hol ligger Hallingskarvet nasjonalpark, og lengst i sørvest strekker det nordøstlige hjørnet av Hardangervidda nasjonalpark seg så vidt inn i kommunen.

Bosetning

Bosetningen ligger særlig i solliene i hoveddalførene, det vil si på nordsiden av dalene, og ofte nokså høyt over dalbunnen. Folkemengden fordeler seg med 23 prosent i Holsdalføret, 66 prosent i Ustedalen ovenfor Hagafoss, sju prosent i Skurdalen og Dagali og fire prosent Hallingdal nedenfor Hagafoss (2020). Tettsteder er administrasjonssenteret Hol nederst i Holsdalføret og Geilo med henholdsvis 319 og 2 509 innbyggere (2019). I alt 63 prosent av kommunens befolkning bodde 2019 i tettsteder.

Folketallet i kommunen var i vekst i noen tiår fra 1960-tallet, men fra omkring 1990 viste folketallet svak tilbakegang til omtrent århundreskiftet da nedgangen ble avløst av ny vekst. I tiårsperioden 2010–20 økte folketallet i Hol med gjennomsnittlig 0,04 prosent årlig mot en økning på 0,2 prosent i de seks hallingdalskommunene samlet og 1,0 prosent i tidligere Buskerud fylke.

Næringsliv

Hol har den laveste andelen sysselsatte i primærnæringene blant kommunene i Hallingdal. I 2019 utgjorde arbeidsplassene i disse næringene tre prosent av alle arbeidsplassene i kommunen. Også industrien har en relativt lav andel av sysselsettingen i Hol, fem prosent mot tolv prosent i Buskerud fylke. Industrien inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon har 18 prosent av arbeidsplassene i Hol i 2019 mot 25 prosent i Buskerud.

Etter offentlig administrasjon og tjenesteyting er Hols viktigste næring varehandel/overnattings- og serveringsvirksomhet med 29 prosent av kommunens arbeidsplasser. Reiselivet har et tyngdepunkt på Geilo. Her er en rekke hoteller og overnattingsbedrifter. Det er stor hyttebebyggelse mange steder i kommunen, blant annet rundt Ustaoset. Særlig rundt Geilo er det betydelige alpinanlegg.

Jordbruket er i all hovedsak basert på husdyrhold (storfe og særlig sau). Skogbruket er relativt beskjedent i Hol. Med et avvirket kvantum for salg på 25 600 km3 har bare Hemsedal og Flå en lavere en lavere avvirkning blant kommunene i Hallingdal (2019).

Klart viktigste industribransje i Hol er verkstedindustrien med 2/3 av industriens sysselsatte i kommunen (2019). Innen verkstedindustrien er metallvareindustrien viktigst. Av andre industribransjer er møbel- og annen industri og næringsmiddelindustri viktigst med henholdsvis 15 og åtte prosent av næringens sysselsetting (2019). Verkstedindustrien finner en særlig på Geilo, der man har jern- og metallvareindustri med lange tradisjoner (kniver, økser og andre redskaper og verktøy), likeledes på næringsområdet i Kleivi ved grensen til Ål. Her er også andre bransjer representert.

Hol er en betydelig kraftkommune med i alt ti små og store kraftverk med en samlet maskininstallasjon på 357 MW og en midlere årsproduksjon på i alt 1217 gigawattimer (GWh) per 2019. Størst midlere årsproduksjon har Hol I (Urunda) kraftverk (i drift fra 1956), Hol III kraftverk (1958), Hol II kraftverk (1957) og Ustekveikja kraftverk (1983).

Samferdsel

Fra gammelt av har Hol betydd mye for trafikken mellom Øst- og Vestlandet. Tidligere gikk ferdselsveien opp Holsdalføret på nordsiden av Strandavatnet, over Geiteryggen, ned til Aurland eller vestover til Hallingskeid og Vossevangen. I den sørlige del av Hol går en gammel ferdselsvei (Nordmannsslepa) fra Numedal, gjennom Skurdalen over Krækkjeheia og over Hardangervidda.

Gjennom Ustedalen går Rv.7 fra E16 på Hønefoss gjennom Hallingdal og over Hardangervidda til Rv.13 på sørsiden av Hardangerbrua ved Bu i Ullensvang. Også Bergensbanen følger Ustedalen, men har en nordligere trasé over fjellet vest for Haugastøl. De to sørlige dalførene i Hol, Dagali og Skurdalen, krysses av Fv.40 mellom Geilo og Kongsberg. Ved Hagafoss tar Fv.50 av fra Rv.7 og går videre vestover gjennom Holsdalføret og over Geiteryggen til Aurland i Sogn der den møter E16.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Hol hører til Sør-Øst politidistrikt, Hallingdal tingrett og Borgarting lagmannsrett. Hol kommune tilsvarer de tre soknene Dagali/Skurdalen, Geilo og Hol i Hallingdal prosti (Tunsberg bispedømme) i Den norske kirke.

Kommunen er med i regionrådet Hallingdal regionråd sammen med Flå, Gol, Hemsedal, Nes og Ål.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Hol til Ringerike og Hallingdal fogderi i Buskerud amt.

Delområder og grunnkretser i Hol

For statistiske formål er Hol kommune (per 2016) inndelt i to delområder med til sammen 23 grunnkretser:

  • Østre Hol: Vestlia, Moen, Østre Holet, Vestre Holet, Sør-Hovet østre, Sør-Hovet vestre, Nord-Hovet, Sudndalen, Bjørkedalen, Øvre Urundidalen
  • Vestre Hol: Dagali, Sør-Skurdalen, Skurdalen, Kvisla, Nedre Lien, Øvre Lien, Geilomoen, Timrehaugen, Geilolia, Ustedalen, Fjellet, Monsbuhei, Kyrkjehovda

Historikk og kultur

I høyfjellet går et tett nett av merkete turistruter sommer og vinter. Hol kirke (Hol gamle kirke) ligger ved nordvestenden av Holsfjorden, med fredet tingstue og prestestue like ved. Hol (nye) kirke, bygd 1924, ligger ved sørøstenden av Holsfjorden, ved Hagafoss. Her ligger også Hol Bygdemuseum, et friluftsmuseum som viser bondesamfunnet på 1800-tallet. Flere gamle fredede gårder blant annet Gudbrandsgard, Veslegard og Dokken i Sudndalen, med hus fra 1720-årene, og andre vernede bygninger.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent 1991) har tre sølv ambolter over hverandre mot en blå bakgrunn; illustrerer kommunens tradisjoner innen jernvinning i tidligere tider frem til dagens produksjon av jernvarer (blant annet økser og kniver).

Navnet kommer fra norrønt hóll, ‘rund, isolert høyde’.

Litteratur

  • Alsvik, Marit Karin & Jan Alsvik: Bilete frå Hol: kvardag og høgtid i gamle Hol, 1993, isbn 82-7590-008-5, Finn boken
  • Reinton, Lars & Sigurd S. Reinton: Folk og fortid i Hol, 1938–1982, 8 b., Finn boken
  • Solhjell, Kåre Olav: Hol i hundre år, 2000–2006, 2 b., isbn 82-995751-0-9, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg