Kommunevåpen

. begrenset

Plassering

KF-bok. begrenset

Hol, kommune i Buskerud fylke, øverst i Hallingdal. De sentrale og nordre deler av kommunen består av to større dalfører, Holsdalføret og Ustedalen, hvis elver Holselva og Usta ved sammenløpet nedenfor Hagafoss danner Hallingdalselva. Til Hol hører også de to fjelldalene Seterdalen (Dagali) og Skurdalen i sør; begge ligger i Numedalslågens nedslagsfelt. Kommunen omfatter i tillegg store fjellområder omkring disse hoveddalførene.

Kommunens grenser har vært uendret siden 1944 da Dagali ble overført til Hol fra daværende Uvdal kommune. Hol har grense mot Ål i nordøst og øst, Nore og Uvdal i sør, Eidfjord og Ulvik i Hordaland i vest og Aurland og Lærdal i Sogn og Fjordane i nordvest.

Hol er en utpreget fjellbygd; 91 prosent av arealet ligger over 900 moh., og laveste punkt i kommunen, Hallingdalselva på grensen til Ål, ligger ca. 450 moh. I de østre og søndre deler av kommunen dominerer grunnfjellet berggrunnen. Stedvis er grunnfjellet dekket av omdannede kambrosiluriske skifere (fyllitt), for eksempel sør for øvre del av Ustedalen og nord for nedre del av Holsdalføret. Landskapet her preges av slake fjellvidder, 1000–1200 moh. i øst, noe høyere vestover. Fyllitten har tidligere dekket grunnfjellet i hele kommunen, men er senere slitt vekk de fleste steder.

Over fyllitten er i vest og nord skjøvet harde, kvartsrike dypbergarter fra nordvest i forbindelse med den kaledonske fjellkjedefolding. Der skyvedekkene ligger over den løse fyllitten, opptrer høye, bratte skrenter, og disse skyvedekkene utgjør de høyeste fjellene i Hol. Særlig markant er Hallingskarvets ca. 35 km lange rygg som når 1933 moh. (Folarskardnuten, Buskeruds høyeste fjell). Lenger nord når Blåbergi 1802 moh.

I vestre del av Hol ligger Hallingskarvet nasjonalpark, og lengst i sørvest strekker det nordøstlige hjørnet av Hardangervidda nasjonalpark seg så vidt inn i kommunen.

Bosetningen ligger særlig i solliene i hoveddalførene, dvs. på nordsiden av dalene, og ofte nokså høyt over dalbunnen. I 2014 fordelte folkemengden seg med 24 prosent i Holsdalføret, 64 prosent i Ustedalen, 8 prosent i Skurdalen og Dagali og 4 prosent Hallingdal nedenfor Hagafoss. Tettsteder er administrasjonssenteret Hol nederst i Holsdalføret og Geilo med henholdsvis 346 og 2 363 innbyggere (2013).

Folketallet i kommunen var i vekst i noen tiår fra 1960-tallet, men fra 1990-tallet har folketallet vært i svak tilbakegang. I tiårsperioden 2004-14 gikk folketallet ned med gjennomsnittlig 0,2 prosent årlig mot en økning på 0,3 prosent i hallingdalskommunene og på 1,2 prosent i Buskerud som helhet i samme periode.

Sysselsettingen i primærnæringene er relativt sett lavere i Hol enn i Hallingdal som helhet. Av kommunens arbeidsplasser er bare 3,8 prosent i primærnæringene mot 4,4 prosent i Hallingdal (2013); bare Gol har en lavere andel enn Hol. Viktigste næring etter offentlig administrasjon og tjenesteyting er næringsgruppen varehandel/overnattings og serveringsvirksomhet med 30 prosent av kommunens arbeidsplasser; industrien hadde samme år 4 prosent, 24 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning.

Jordbruket er i all hovedsak basert på husdyrhold (storfe og særlig sau). Skogbruket er relativt beskjedent; blant hallingdalskommunene har bare Hemsedal en lavere skogavvirkning.

Viktigste industribransjer i Hol er verkstedindustri (særlig metallvareindustri), gummi-, plast- og mineralsk industri  og trelast- og trevareindustri med henholdsvis 42, 32 og 10 prosent av industriarbeidsplassene (2011). Verkstedindustrien finner en særlig på Geilo, der man har jern- og metallvareindustri med lange tradisjoner (kniver, økser og andre redskaper og verktøy). Det er også en del industri og andre næringer på næringsområdet i Kleivi ved grensen til Ål.

Hol er en stor kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 1217 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er ni kraftverk i kommunen, høyeste fallhøyde er 98 meter. Kraftverkene med høyest snittproduksjon er Hol I (Votna) kraftverk (i drift fra 1949), Hol I (Urunda) kraftverk (1955), Hol III kraftverk (1958) og Hol II kraftverk (1957).

Hovednæringen i kommunen er reiseliv med tyngdepunkt på Geilo. Her er en rekke hoteller og overnattingsbedrifter. Det er stor hyttebebyggelse mange steder i kommunen, bl.a. rundt Ustaoset. Betydelige alpinanlegg ved Geilo.

Fra gammelt av har Hol betydd mye for trafikken mellom Øst- og Vestlandet. Tidligere gikk ferdselsveien opp Holsdalføret på nordsiden av Strandavatnet, over Geiteryggen, ned til Aurland eller vestover til Hallingskeid og Vossevangen. I den sørlige del av Hol går en gammel ferdselsvei (Nordmannsslepa) fra Numedal, gjennom Skurdalen over Krækkjeheia og over Hardangervidda.

Gjennom Ustedalen går nå både Rv. 7 (Oslo-)Sandvika-Hønefoss-Trengereid over Hardangervidda og Bergensbanen. Dagali og Skurdalen krysses av Fv. 40 mellom Geilo og Kongsberg. Ved Hagafoss tar Fv. 50 av fra Rv. 7 og går videre gjennom Holsdalføret over Geiteryggen til Aurland i Sogn.

Hol hører til Sør-Øst politidistrikt, Hallingdal tingrett og Borgarting lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Hallingdal regionråd sammen med FlåGolHemsedal,Nes og Ål.

Hol kommune tilsvarer de tre soknene Dagali/Skurdalen, Geilo og Hol i Hallingdal prosti (Tunsberg bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Hol til Ringerike og Hallingdal fogderi i Buskerud amt.

For statistiske formål er Hol kommune (per 2016) inndelt i to delområder med til sammen 23 grunnkretser:

  • Østre Hol: Vestlia, Moen, Østre Holet, Vestre Holet, Sør-Hovet østre, Sør-Hovet vestre, Nord-Hovet, Sudndalen, Bjørkedalen, Øvre Urundidalen
  • Vestre Hol: Dagali, Sør-Skurdalen, Skurdalen, Kvisla, Nedre Lien, Øvre Lien, Geilomoen, Timrehaugen, Geilolia, Ustedalen, Fjellet, Monsbuhei, Kyrkjehovda

I høyfjellet går et tett nett av merkete turistruter sommer og vinter. Hol kirke (Hol gamle kirke) ligger ved nordvestenden av Holsfjorden, med fredet tingstue og prestestue like ved. Hol (nye) kirke, bygd 1924, ligger ved sørøstenden av Holsfjorden, ved Hagafoss. Her ligger også Hol Bygdemuseum, et friluftsmuseum som viser bondesamfunnet på 1800-tallet. Flere gamle fredede gårder bl.a. Gudbrandsgard, Veslegard og Dokken i Sudndalen, med hus fra 1720-årene, og andre vernede bygninger.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.