Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Verdal.

Lars Mæhlum. Begrenset gjenbruk

Verdal, kommune i Nord-Trøndelag fylke. Kommunen ligger øst for den indre del av Trondheimsfjorden. Verdal har form som en trekant med én side langs den 50 km lange grenselinjen mot Sverige og motstående hjørne i den korte kyststripen mot fjorden. Kommunen grenser i sør til Levanger og Meråker, i nord til  Steinkjer og Snåsa, og i nordvest til Inderøy. Kommunen har aldri hatt grenseendringer. Siden 1998 har kommunesenteret Verdalsøra hatt bystatus.

Midt gjennom bygda renner Verdalselva, som 15 km fra fjorden deler seg i Helgåa mot nordøst og Inna mot sørøst. Sør for Verdalselvas utløp i fjorden er lagt opp store løsmasser på Verdalsøra og Rinnleiret, og i lavlandet innover fra fjorden og i de brede dalene ligger mektige leiravsetninger opp til ca. 200 moh. Flere steder er det gått store leirras, blant annet det store Verdalsraset i 1893. Lenger inne blir Inndalen og Helgådalen er det trangere med mange mindre sidedaler, og mellom dalene ligger fjellområder med topper opptil 800–1100 moh. Store områder ligger her over skoggrensen. Høyest er Løysmundhatten i Skjækerfjella i nordøst (1090 moh.). Berggrunnen er i nord gneis, ellers skifer hvor det i øst stikker opp gabbro. Deler av Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark ligger i Verdal.

Verdal har hatt befolkningsvekst siden siste krig, særlig i 1970-årene. I tiårsperioden 1996–2006 økte kommunens folketall med 1,1 %, det samme som i fylket som helhet. I tiårsperioden 2005–2015 økte folketallet med 7,2 %.

Bosetningen ligger tett i lavlandet ved kysten, på østsiden av Leksdalsvatnet, i den brede Verdalen og de nedre deler av Inndalen og Helgådalen. Lenger inne i dalene ligger spredte bosetninger. Ved Verdalselvas utløp ligger tettstedet og administrasjonssenteret Verdalsøra (8097 innb. 2015). Ellers i de tett bosatte områdene ligger tettstedene Lysthaugen (315 innb.), Trones (389 innb.), Forbregd/Lein (817 innb.) og Vuku (235 innb.).

Verdal Industripark på Ørin, Verdal

av Verdal Industripark. Gjengitt med tillatelse

På leiravsetningene ligger noen av de beste jordbruksarealene i Trøndelag med betydelig korndyrking og storfe- og svinehold. Ellers har Verdal det største sauetallet i fylket. Verdal er en av de største jordbrukskommunene i fylket med ca. 440 bruk over 50 daa (1999). Av skogarealene eier Verdalsbruket en betydelig del, og store deler er statsalmenning. Avvirkningen i 2004 var ca. 21 000 m³.

Verdalsøra har en moderne havn som kan ta imot båter på opptil 15 000 tonn. I direkte tilknytning til havneområdet er det et industriområde på ca. 900 daa. Her ligger i dag Kværner Verdal (eiet av Kværner ASA), som blant annet produserer oljerigger, en fabrikk for produksjon av betongelementer og en metallkonstruksjonsbedrift. Verdal Industripark alene omfattet i 2014 165 bedrifter med til sammen 3100 ansatte og en omsetning på over 6 milliarder kr. Industrien omfatter ellers flere sagbruk, sementfabrikk, mølle, kornsiloer og meieri.

Gjennom Verdalsøra går E 6 og Nordlandsbanen. Fra Verdalsøra går Rv. 72 opp Inndalen og over til Sverige. Ved vegen ligger De verdalske befestninger.

På Verdalsøra er det meste av kommunens forretnings- og servicevirksomhet samlet. Her ligger også Verdal videregående skole og Bakketun folkehøgskole (Normisjon). Verdal har forøvrig 10 kommunale grunnskoler.

Verdal hører til Trøndelag politidistrikt, Inntrøndelag tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen er med i Innherred samkommune sammen med Levanger.

Verdal kommune tilsvarer de fire soknene Stiklestad, Vera, Vinne og Vuku i Sør-Innherad prosti (Nidaros bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Verdal til Stjør- og Værdalen fogderi i Nordre Trondhjems amt.

For statistiske formål er Verdal kommune (per 2016) inndelt i seks delområder med til sammen 37 grunnkretser:

  • Ørmelen: Ørin, Ørmelen 1, Ørmelen 2, Ørmelen 3, Ørmelen 4
  • Verdalsøra: Verdalsøra nord, Verdalsøra syd, Verdalsøra øst, Mikvold-Frydenlund, Haug
  • Sjøbygda: Ydse, Trones, Sjøbygda, Volhaugen
  • Stiklestad: Vist, Forbregd, Stiklestad, Raset, Jermstad, Sør-Leksdal, Nord-Leksdal
  • Vinne og Ness: Stamphusmyra-Fætten, Brannan, Berg, Molberg, Vinne, Ness
  • Øvre Verdal: Reppe, Vuku, Ulvilla, Volden, Bjartan, Kleppen, Sul, Dillan, Inndal, Levring

Verdals største turistattraksjon er Stiklestad med kirken fra 1100-tallet og Olavsstøtten fra 1805. Her ligger også Stiklestad nasjonale kultursenter og Stiklestad museum. Årlig arrangeres friluftsforestillingen Spelet om Heilag Olav til minne om Slaget på Stiklestad, under olsokfeiringen. Olskjelda, eller Olavskilden ved Sul, er et annet minne om Olav den helliges ferd gjennom dalen. Stiklestad Nasjonale Kultursenter ble etablert som nasjonal knutepunktinstitusjon ved Stortingsvedtak i 1995 og fikk dermed et nasjonalt ansvar for formidlingen av den såkalte Olavsarven

Hellemsmarka er et stort fortidsminneområde, tilrettelagt med kultursti. I Hellemsmarka gravfelt er det registrert 80 gravhauger. Ellers er et stort antall gravhauger påvist i og rundt Stiklestad og Vinne. Ved Haug mener man å ha funnet rester av en 30–35 meter lang høvdinghall. Videre utgravinger og undersøkelser vil bli foretatt. Det eldste spor av mennesker i Verdal er funnet på Hallem; en elghornhakke som er 7–8000 år gammel.

Vuku kirke fra 1655 og Vinne kirke fra 1814 er begge dekorert av den svenske kirkemaler Erik af Valne. 

Våpenet (godkjent 1972) har et utbøyd og tilspisset gull kors mot en rød bakgrunn; motivet er hentet fra et antemensale fra ca. 1300. Kommuneblomst/-plante; Tindved. Kommunenummer: 1721.

Navnet. Første ledd er et gammelt navn på Verdalselva, Ver, 'stille, rolig'.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.