Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering i Troms fylke.

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Nordreisa, kommune i Troms fylke, strekker seg fra Reisafjorden i retning sørvest til riksgrensen mot Finland. Kommunen fikk sine nåværende grenser i 1972 da Skjervøya fastlandsdel og søndre del av Uløya ble tillagt.

Elven Reisa renner gjennom Reisadalen. Dalen, som dominerer landformene i kommunen, er bred i de ytterste deler, men smalner sterkt inn på oversiden av Imofossen. Her skjærer elven seg inn i grunnfjellet, som strekker seg videre innover Finnmarksvidda, og landskapet er som vidda for øvrig lettere kupert. Berggrunnen er i de vestlige deler overveiende fra kambrosilur, sterkt omvandlet i den kaledonske fjellkjedefolding til glimmerskifer. Enkelte steder finnes kalkstein. I de østlige deler består berggrunnen av senprekambriske bergarter, også sterkt omvandlet. I dette området er det trengt frem magmatiske bergarter fra kaledonsk tid som danner de høyeste fjellene i kommunen (Riehppegáisá 1337 moh.), hovedsakelig bestående av gabbro. Det finnes mange forekomster av malmer i kommunen. Det er oppdaget i alt 15 forekomster av kobberholdig svovelkis, og den største av disse ble tidligere utvunnet i Váddas gruver. Det finnes også noen forekomster av jern og mangan samt noen små forekomster av uran. Berggrunnen i dalføret er dekket av bre- og elvetransportert sand som danner en slette i dalbunnen. Vegetasjonen preges av bjørk og furu, for det meste produktiv skog. Den oppdyrkede del av kommunen ligger i de ytre deler av dalen.

Bosetningen i kommunen er konsentrert til nedre del av Reisadalen og fjorden utenfor der vi finner de to tettstedene Sørkjosen (887 innb. 2005) og Storslett (1455 innb.), som er kommunens administrasjonssenter. Folketallet i Nordreisa var jevnt stigende frem til 1990-årene, men har siden vist nedgang, 1995–2005 med 3,3 %.

Tidligere var jordbruket den dominerende næringsgrenen, men det har gått noe tilbake. De fleste gårdsbruk drives som støttenæring, særlig basert på sauehold. De større brukene baseres hovedsakelig på melkeproduksjon (ku og geit). Etter kommuneutvidelsen i 1972 har også fiske fått en viss betydning, med fiskeproduksjonsanlegg i Rotsund og Hamnnes. Det ilandføres mest torsk og torskeartet fisk. Industrien er beskjeden og domineres av næringsmiddelindustri og verkstedindustri. Atskillig turisttrafikk. Offentlig tjenesteyting sysselsetter flest arbeidstakere.

Både Storslett og Sørkjosen ligger ved E 6. Fra E 6 fører Rv. 866 via undersjøisk tunnel til Skjervøy. Bilfergeforbindelse Rotsund–Hamnes og til flere steder i Skjervøy. Sørkjosen har lufthavn med kortbaneflyplass. Reisadalen har forbindelse med Storslett gjennom Rv. 865 opp til Saraelv, og derfra kan man fortsette videre med elvebåt eller til fots til Nedrefoss.

Storslett har videregående skole med bl.a. skilinje og undervisning i samisk og finsk språk.

Nordreisa hører til Troms politidistrikt, Nord-Troms tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Nord-Troms regionråd sammen med KvænangenKåfjordLyngenSkjervøy og Storfjord.

Nordreisa kommune tilsvarer soknet Nordreisa i Nord-Troms prosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Nordreisa til Senjen og Tromsø fogderi i Tromsø amt.

For statistiske formål er Nordreisa kommune (per 2016) inndelt i tre delområder med til sammen 27 grunnkretser:

  • Rotsund: Vest-Uløy, Rotsund, Rotsunddalen, Ravelseid, Bakkeby, Pilteridalen, Hamneidet
  • Storslett: Sokkelvika, Ramnklo, Sommarset, Storslett vest, Storslett sør, Storslett nord, Kildal, Hysingjord, Kjelleren, Sappen, Samueldalen, Mållesjåkka
  • Oksfjord: Nordkjos, Storvik, Straumsfjorden vest, Straumsfjorden øst, Oksfjordhamn, Garmo, Oksfjorddalen, Vaddasgaisak

Historikk og kultur

Nordreisa har atskillig innslag av samisk og finsk (kvensk) befolkning. Turisttrafikk med elvebåt. De største attraksjonene er Mollisfossen, 269 m loddrett fall, en av Norges 10 høyeste fosser, og Imofossen, som stuper ned i en fjellgryte. I øvre del av Reisadalen lengst sør i kommunen ligger den 803 km2 store Reisa nasjonalpark. På Storslett åpnet 2004 Halti nasjonalparksenter, som gir informasjon om Reisa nasjonalpark. Et andre byggetrinn, som bl.a. skal inneholde senter for kvensk kultur og språk, er planlagt.

Kommunevåpenet (godkjent 1984) har to rygg mot rygg sølv lakser mot en grønn bakgrunn; symboliserer laksefiske.

Navnet kommer av elvenavnet Reisa, norrønt rísa, 'stige', fordi elven stiger så brått.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.