Nordreisas kommunevåpen har to rygg mot rygg sølv lakser mot en grønn bakgrunn.

. Begrenset gjenbruk

Plassering i Troms fylke.

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Nordreisa, kommune i Troms fylke, omkring Reisafjorden og dens armer, Bakkebyfjorden i vest og Oksfjorden og Straumfjorden i øst, samt Reisadalen innenfor med fjelltraktene på begge sider. Reisadalen strekker seg sørvestover til riksgrensen mot Finland.

Nordreisa ble opprettet som kommune i 1886 ved utskilling fra Skjervøy; ved opprettelsen hadde kommunen 1057 innbyggere. Fra Skjervøy ble 1890 ytterligere et område (32 personer) overført fra Nordreisa. Sine nåværende grenser fikk Nordreisa i 1972 da Skjervøys fastlandsdel vest for Reisafjorden, samt søndre del av Uløya, ble tillagt kommunen (i alt 1556 personer).

Nordreisa grenser til Kvænangen i nordøst, Kautokeino i Finnmark i sørøst, Finland i sør, Kåfjord i sørvest og til Lyngen i fjorden med samme navn i vest. I nordvest grenser Nordreisa til Skjervøy, dels på Uløya, dels i Rotsundet og Maursundet.

Elven Reisa renner gjennom Reisadalen og utgjør et dominerende landskapstrekk i kommunen. Den er bred i midtre og nedre del, men smalner sterkt inn på oversiden av Imofossen. Her skjærer elven seg ned i grunnfjellet som danner et sammenhengende område som strekker seg sørøstover og går over i Finnmarksvidda. De midtre og nedre delene av Reisadalen er preget av relativ flat dalbunn med bratte klipper og stup på begge sider.

Lenger oppe blir landskapet åpnere med slake lier ned mot den smale dalbunnen. Her er det atskillige myrstrekninger, særlig nær grensen til Kautokeino; landskapet her er også preget av lange morenerygger. Øvre del av Reisadalen og fjellområdene omkring inngår i Reisa nasjonalpark med Ráisduottárhaldi landskapsvernområde, opprettet i 1986.

Berggrunnen er i de vestlige deler overveiende fra kambrosilur, sterkt omvandlet gjennom den kaledonske fjellkjedefoldingen (se kaledonske orogenese) til i første rekke glimmerskifer og glimmergneis. Enkelte steder i foldesonen opptrer kalkstein.

I østre del av kommunen består berggrunnen av senprekambriske eller eokambriske bergarter (se eokambrium), også disse er sterkt omvandlet. I dette området har magmatiske bergarter fra kaledonsk tid trengt seg frem, og disse, som hovedsakelig består av gabbro, danner de høyeste fjellene i kommunen. Høyest når Ráisduottarháldi (1361 moh.), som ligger på grensen til Kåfjord lengst sørvest i kommunen, bare vel en km fra grensen mot Finland.

Det er mange forekomster av malmer i kommunen. I alt er det oppdaget 15 forekomster av kobberholdig svovelkis, og den største av disse ble tidligere utvunnet i Váddas gruver. Det finnes også forekomster av jern og mangan, og noen mindre forekomster av uran.

Berggrunnen i Reisadalen er dekket av bre- og elvetransportert sand som danner en slette i dalbunnen. Vegetasjonen preges av bjørk og furu, for det meste produktiv skog. Den oppdyrkede delen av kommunen ligger hovedsakelig i de nedre delene av Reisadalen.

Bosetningen i Nordreisa er særlig konsentrert til Reisadalen opp til og med Kjelleren, rundt 15 km ovenfor tettstedet og kommunesenteret Storslett, og til omring kommunens andre tettsted, Sørkjosen, som ligger ved Leirbukta, like vest for munningen av Reisaelva. I dette området bor i alt 71 prosent av kommunens befolkning (2017). I de nordøstre områdene av kommunen, rundt Straumsfjorden og Oksfjorden med Oksfjordvannet, bor rundt 15 prosent av Nordreisas befolkning og i nordvest, vest for Reisafjorden og langs Rotsundet, rundt 12 prosent (2017).

De to tettstedene, Storslett og Sørkjosen, har henholdsvis 1837 og 864 innbyggere (2017), noe som gir Nordreisa en tettstedsandel i befolkningen på 55 prosent dette året mot 71 prosent i fylket som helhet.

Etter andre verdenskrig viste folketallet i Nordreisa jevnt vekst frem til midt på 1990-tallet. I 1996 hadde kommunen etter dagens kommunegrenser 4914 innbyggere, som er rundt 24 prosent over nivået i 1950. Siden gikk folketallet noe tilbake til midt på 2000-tallet; i 2008 var folketallet 4665, som er fem prosent lavere enn i 1996. Siden har imidlertid folketallet i Nordreisa igjen vært i vekst, i ti-årsperioden 2008–2018 har veksten vært på gjennomsnittlig 0,6 prosent årlig, mot 0,7 prosent i Troms fylke.

Tidligere var jordbruket den dominerende næringsgrenen, men det har gått betydelig tilbake målt i sysselsetting, og i dag er knapt seks prosent av kommunens arbeidsplasser i primærnæringene (2015) mot vel tre prosent i hele Troms. Jordbruket domineres av husdyrhold, særlig sau, men særlig blant de større brukene drives det adskillig melkeproduksjon (ku og geit).

Etter kommuneutvidelsen i 1972 har også fiske fått en viss betydning, med fiskeproduksjonsanlegg i Rotsund og Hamnnes. Fiskerne hjemmehørende i kommunen ilandførte 2015 fisk til en førstehåndsverdi på 11,1 millinoner kroner, det aller meste torsk og torskeartet fisk. Storparten av denne fangsten ble imidlertid ilandført utenfor kommunen.

Industrien i kommunen er meget beskjeden og omfatter knapt to prosent av arbeidsplassene (2015), 13 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon. Industrien domineres av næringsmiddelindustri og verkstedindustri med henholdsvis 61 og 22 prosent av industriens sysselsetting (2014).

Nordreisa har atskillig turisttrafikk, og næringen varehandel med serverings- og overnattingssteder har 16 prosent av kommunens arbeidsplasser (2015). Dette gir næringen størst andel av arbeidsplassene i kommunen etter offentlig administrasjon og tjenesteyting. Turisttrafikken er betydelig både i Reisadalen, i området Storslett/Sørkjosen og på begge sider av Rotsundet.

Nordreisa har en beskjeden produksjon av vannkraft. I kommunen er utbygd to verk med i alt 10,1 MW i maskininstallasjon og 36,2 GWh i midlere årsproduksjon (2015/16). Største verk er Kildalen i Kildalselva, en sidelv til Reisaelva, med 8,1 MW.

Av kommunens bosatte yrkestakere har 22 prosent arbeid utenfor kommunen, sju prosent i Tromsø, i alt fem prosent i de seks øvrige kommunene i Nord-Troms og en prosent i Alta (2015).

Både Storslett og Sørkjosen ligger ved E 6. Fra E 6 fører Rv. 866 nordover på halvøya mellom Reisafjorden og Rotsundet/Maursundet til Hamneidet, hvorfra undersjøisk tunnel fører under sundet til øya Kågen og videre til Skjervøy. Fv. 865 fører fra kommunesenteret opp Reisadalen til Saraelv. Derfra kan man fortsette videre med elvebåt eller til fots. Fotstien videre oppover dalen utgjør en del av den såkalte Nordkalottruta, en 800 km lang merket sti i grensetraktene mellom Norge, Sverige og Finland fra Sulitjelma i sør til Kautokeino i nord.

Sørkjosen har kortbaneflyplass (Sørkjosen lufthavn, Sørkjosen), den eneste flyplassen i Nord-Troms. Nærmeste hurtigruteanløpssted er Skjervøy.

Storslett har videregående skole med blant annet skilinje og undervisning i samisk og finsk språk.

Nordreisa hører til Troms politidistrikt, Nord-Troms tingrett og Hålogaland lagmannsrett..Kommunen er med i regionrådet Nord-Troms regionråd sammen med Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Skjervøy og Storfjord.

Nordreisa kommune tilsvarer soknet Nordreisa i Nord-Troms prosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Nordreisa til Senjen og Tromsø fogderi i Tromsø amt.

For statistiske formål er Nordreisa kommune (per 2016) inndelt i tre delområder med til sammen 27 grunnkretser:

  • Rotsund: Vest-Uløy, Rotsund, Rotsunddalen, Ravelseid, Bakkeby, Pilteridalen, Hamneidet
  • Storslett: Sokkelvika, Ramnklo, Sommarset, Storslett vest, Storslett sør, Storslett nord, Kildal, Hysingjord, Kjelleren, Sappen, Samueldalen, Mållesjåkka
  • Oksfjord: Nordkjos, Storvik, Straumsfjorden vest, Straumsfjorden øst, Oksfjordhamn, Garmo, Oksfjorddalen, Vaddasgaisak

Nordreisa har atskillig innslag av samisk og finsk (kvensk) befolkning. I Halti-bygget i kommunesenteret ligger hovedadministrasjon og hovedutstilling for Nord-Troms Museum. I kommunesenteret ligger også Halti Nasjonalparksenter (se Reisa nasjonalpark) og Halti Kvenkultursenter (se kvener). Hamnnes på Uløya er et kjent, gammelt handelssted som på grunn av sine verneverdige bygninger ble spart under tyskernes tilbaketrekning 1944.

De største turistmålene i Nordreisa ellers er den 803 km2 store Reisa nasjonalpark, lengst sør i kommunen med blant annet Mollisfossen som med et 269 m loddrett fall er en av Norges ti høyeste fosser, og Imofossen, som stuper ned i en fjellgryte. Det drives turisttrafikk med elvebåt i Reisaelva.

Kommunevåpenet (godkjent 1984) har to rygg mot rygg sølv lakser mot en grønn bakgrunn; symboliserer laksefiske.

Navnet kommer av elvenavnet Reisa, norrønt rísa, ‘stige’, fordi elven stiger så brått.

  • Hansen, Emil: Nordreisa bygdebok, 1957, Finn boken
  • Kulturmøter i Nord-Troms : jubileumsbok for Nord-Troms museum : 1978-2003, 2004, isbn 82-991454-6-5, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.