Røyrvik

Faktaboks

Også kjent som

sørsamisk Raarvihke

Landareal
1 331 km²
Innbyggertall
482
Administrasjonssenter
Røyrvik
Fylke
Trøndelag
Målform
nøytral
Kommunenummer
5043
Høyeste fjell
Jetnamsklumpen, Jitnemensnuhkie (1513 moh.)

Kommunevåpen

Av /Store norske leksikon ※.

Røyrvik er en kommune i Trøndelag fylke som ligger lengst nordøst i fylket med grense til Nordland fylke i nord og til Sverige i øst, til Lierne i sørøst og til Namsskogan i vest. Røyrvik ble opprettet i 1923 ved utskillelse fra Grong og er i dag fylkets minste kommune etter folketallet.

Natur

Røyrvik. Fra Namsvatnet, en av flere store innsjøer i kommunen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Røyrvik er en utpreget fjellbygd hvor nesten hele arealet ligger mer enn 300 meter over havet og over halvparten ligger over tregrensen (omtrent 600 meter over havet). Høyest er Jetnamsklumpen med 1513 meter over havet. Berggrunnen, som tilhører den kaledonske fjellkjedefoldingen, består mest av skifrige bergarter, blant annet kisførende grønnskifer. I nordøst er Store Børgefjell bygd opp av gneis. Fjellene mot Namdalen i vest består blant annet av granitt.

I Røyrvik ligger flere store innsjøer, Namsvatnet og deler av Limingen og Tunnsjøen, som alle er regulert for kraftproduksjon. Nord i kommunen ligger sørlige del av Børgefjell nasjonalpark. Ved Vallarvatnet har Renselva laget formasjoner i kalkfjellet, blant annet Marmorbrua, Marmorkjerka og flere lave berghuler.

Bosetning

Kommunen hadde en svak vekst i folketallet fra slutten av 1960-årene og frem til midt i 1990-årene på grunn av starten på gruvedriften i Joma. Da gruvedriften ble nedlagt i 1998, fikk kommunen stor utflytting, og i tiårsperioden 1996–2006 gikk folkemengden ned med hele 23,9 prosent, mot en vekst på 1,1 prosent for hele fylket. I tiårsperioden 2003–2013 gikk befolkningen ned med 8,0 prosent. Fra 2010 til 2018 gikk folketallet ned med 4,2 prosent, mens det i Trøndelag som helhet økte med 8,7 prosent.

Bosetningen har en sterk konsentrasjon til tettbebyggelsen og administrasjonssenteret Røyrvik, med omkring halvparten av kommunens innbyggere, ellers spredt bosetning rundt innsjøene Tunnsjøen og Limingen og langs fylkesveiene nordover og østover fra administrasjonssenteret.

Næringsliv

Jord- og skogbruk er hovednæringer med hovedvekt på husdyrhold. Røyrvik er en viktig reindriftskommune i det sørsamiske området med et kjøttuttak på 50–70 tonn årlig. Skogavvirkningen er beskjeden; i 2018 ble det avvirket 151 kubikkmeter. Tidligere produserte Grong Gruber A/S kobber- og sinkkonsentrat fra gruver i Joma (Joma gruver). Etter nedleggelsen har det vært et omfattende omstillingsarbeid i kommunen og en god del nye virksomheter er kommet til, blant annet innen næringsmiddelindustri.

Kommunens innbyggere arbeidet i 2018 med følgende (SSB):

  • Primærnæringer: 11,2 prosent
  • Industri, produksjon, energi: 15,8 prosent
  • Varehandel, hotell, restaurant, samferdsel, finans: 25,8 prosent
  • Offentlig administrasjon, sosialforsikring: 13,8 prosent
  • Undervisning: 7,1 prosent
  • Helse- og sosialtjenester: 21,7 prosent
  • Personlig tjenesteyting: 4,6 prosent

Røyrvik er er en liten kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 130 GWh. Det er fem kraftverk i kommunen, hvorav Røyrvikfoss er størst.

Samferdsel

Røyrvik har veiforbindelse forbi Skorovatn til Namdalen (riksvei 764), til E6 ved Brekkvasselv (riksvei 773); fylkesvei til nordre deler av Jämtland (Sverige).

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Røyrvik skole er en kombinert barne- og ungdomsskole.

Røyrvik hører til Trøndelag politidistrikt, Namdal tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen er med i Namdal regionråd, sammen med Namsos, Flatanger, Leka, Osen, Grong, Høylandet, Namsskogan, Nærøysund, Overhalla og Lierne.

Røyrvik kommune tilsvarer soknet Røyrvik i Namdal prosti (Nidaros bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Røyrvik til Namdalen fogderi i Nordre Trondhjems amt.

Delområder og grunnkretser i Røyrvik

For statistiske formål består Røyrvik kommune av ett delområde med åtte grunnkretser: Staldvik, Mykkelvik/Tunnsjørørvik, Gjersvik, Røyrvik, Nyvik, Namsvatn, Hudningsdalen og Derga/Børgefjell.

Historikk og kultur

Det samiske innslaget har vært sterkere her enn i noe annet bygdesamfunn i det sørlige Norge. På Gudfjelløya i Tunnsjøen er det et gammelt samisk offersted. Sagnene forteller at når samene ble så gamle at de ikke maktet å følge reinflokken, ble de etter eget ønske satt i en pulk og dyttet utfor fjellveggen.

Røyrvik bygdetun ligger i administrasjonssenteret med en samisk avdeling. I Gjersvika ligger Grong Grubers administrasjonsbolig fra 1913, en tømmerbygning i dragestil (del av Røyrvik bygdatun). Røyrvik kirke er en langkirke i tømmer bygd i 1828, ombygd i 1901 og påbygd i 1990.

Kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent i 1985) har et korset sølvkors mot en blå bakgrunn; gjenspeiler sørsamisk håndverkskunst. Kommuneblomsten er ballblom.

Første ledd i kommunenavnet er trolig fiskenavnet røyr (røye).

Eksterne lenker

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Bjerken, Martin: Grong. Bygdebok for Grong, Harran, Namsskogan og Røyrvik, 1950, Finn boken
  • Rørvik, Nina: Røyrvik: gårds- og grendehistorie, 1998, 2 b., Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg