Gjøvik

Faktaboks

Landareal
630 km²
Innbyggertall
30 676
Administrasjonssenter
Gjøvik
Fylke
Innlandet (fra 01.01.2020, tidligere Oppland)
Innbyggernavn
gjøvikenser
Målform
bokmål
Kommunenummer
3407 (fra 01.01.2020, tidligere 0502)
Høyeste fjell
Ringsrudåsen (837 moh.)

Kommunevåpen

Gjøvik. Fastland, byens friluftsbad, ligger midt i sentrum. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Gjøvik. Utsikt over Storgata mot øst. Mjøsa og Hedemarken i bakgrunnen. Gjennom ombygging og flere branner har Gjøviks hovedgate mistet mye av sitt tidligere og mer enhetlige preg. Trafikken og det meste av handelen er også lagt til andre steder i byen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Fallene i Hunnselva la grunnlaget for Gjøvik som industriby. Holmen brenneri med Hunton bruk i bakgrunnen.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Gjøvik gård.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Gjøvik er en kommune i Innlandet fylke, på vestsiden av Mjøsa. Gjøvik ble utskilt fra Vardal som egen bykommune i 1861. Etter flere utvidelser fikk Gjøvik sine nåværende grenser i 1964 ved sammenslutningen med nabokommunene Vardal, Biri og Snertingdal. Kommunen grenser i nord til Lillehammer, i vest til Nordre Land og Søndre Land og i sør til Vestre Toten og Østre Toten. I øst grenser kommunen til Ringsaker (Hedmark) i Mjøsa. Kommunen er vel tre mil lang (nord–sør) og to mil bred.

Natur

Landskapet preges av skogsåser og veldyrkede grender opp mot 500 meter over havet, særlig på nordsiden av dalene som skjærer seg ned mot øst til Mjøsa. Her er det tett jordbruksbebyggelse. Åsene når 842 meter over havet i nordvest (Ringsrudåsen).

Det meste av Gjøvik er dekket av sparagmitt fra det eokambriske skyvedekket; langs dekket og i dalene kommer det fram kambrosiluriske, kalkholdige bergarter som gir god dyrkningsjord.

Befolkning og bosetning

Gjøvik er fylkets tredje folkerikeste kommune (etter Ringsaker og Hamar). Kommunen har hatt en folketilvekst på 7,9 % i tiårsperioden 2007–2016, mot 3,2 % for fylket som helhet. Byen ligger lengst sørøst i kommunen, rundt Hovdetoppen i bakket landskap som skråner ned mot Mjøsa, og hadde 20 112 innbyggere i 2017. Andre tettsteder er Bybrua (1010 innbyggere) og Biri (1507 innbyggere). Ellers er det tettest bosetting i dalene ned mot Mjøsa.

Byen

Gjøvik er Opplands største by, med 20 112 innbyggere (2017). Den er bygd omkring Hunnselvas nedre løp, hvor fallene ga grunnlag for tidlig industri. Gjøvik ble kjøpstad i 1861. Store industribedrifter som Mustad og Hunton har vokst opp langs Hunnselva. Gjøvik fikk jernbaneforbindelse med Oslo i 1902, da Gjøvikbanen ble åpnet. Banen er fortsatt i drift, men er den minst trafikkerte jernbanestrekningen i Norge.

I Fjellhallen på Gjøvik ble det i 1994 spilt ishockeykamper under de Olympiske vinterlekene som ble arrangert på Lillehammer. Gjøvik Olympiske Fjellhall er for øvrig verdens største hall bygget inn i et fjell.

Næringsliv

Gjøvik er en betydelig landbrukskommune, i Oppland har bare Østre Toten og Gran større jordbruksareal. Fôr- og melkeproduksjonen er stor. Åsene mellom dalene er skogkledde, og avvirkningen er årlig ca. 127 000 kubikkmeter (2002); også her er Gjøvik blant de største i fylket. Gjøvik Glassverk (1807–1843) er kjent for den koboltblå fargen «gjøvikblått». Hunnselva gav vann og fossekraft til garveri, stampeanlegg, møller, brenneri og sagbruk. O. Mustad & Søn er blant annet kjent for sine fiskekroker.

Gjøvik har for øvrig en allsidig industri som sysselsetter 7 prosent av de yrkesaktive (2017). Gjøvik er Innlandets tredje største industrikommune (etter Ringsaker og Vestre Toten). Mye av industrien er samlet på industriområder i Sørbyen og i Hunndalen. Viktigste industribransjer er trevareindustri (Hunton), næringsmiddelindustri (HOFF) og maskinindustri. Også på Biri ligger viktige industribedrifter, blant annet Moelven Industriers sagbruk Mjøsbruket og Madshus skifabrikk.

Det er for øvrig helse- og sosialtjenester som sysselsetter flest arbeidstakere, i alt 25 prosent av de sysselsatte (2016). Gjøvik har en netto innpendling av ca. 2000 sysselsatte (2016).

Samferdsel

Gjøvik stasjon, endestasjon for Gjøvikbanen. Bygningen er fredet.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

E6 kommer inn i kommunen over Mjøsbrua (Moelv–Biri) og fortsetter nordover langs vestsiden av Mjøsa. Riksvei 4 fra Oslo går gjennom selve Gjøvik og fortsetter langs Mjøsa til Mjøsbrua. Fylkesvei 33 fører sørover gjennom Østre Toten til Minnesund (E6) og vestover til Land og Valdres. Gjøvik er endestasjon for Gjøvikbanen fra Oslo over Hadeland og Eina. Etter at Mjøsbrua åpnet i 1985 er fergetrafikken mellom Gjøvik og Mengshol i Ringsaker nedlagt. Hjuldamperen Skibladner går i charter- og rutetrafikk om sommeren.

I Gjøvik utkommer dagsavisen Oppland Arbeiderblad.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Gjøvik er et viktig administrasjons-, handels- og forretningssenter for Vest-Oppland. Gjøvik er dessuten et utdanningssted med flere videregående skoler, folkehøyskole og NTNU Gjøvik med sykepleier- og ingeniørutdanning. Gjøvik sykehus er en del av Sykehuset Innlandet. Flere interkommunale og statlige virksomheter har kontorer i byen, videre fylkeslandbrukskontor og fylkesbibliotek, mens resten av fylkesadministrasjonen ligger på Lillehammer.

Gjøvik hører til Innlandet politidistrikt, Gjøvik tingrett og Eidsivating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Gjøvikregionen sammen med Nordre Land, Søndre Land, Vestre Toten og Østre Toten.

Gjøvik kommune tilsvarer de sju sokna Biri, Bråstad, Engehaugen, Gjøvik, Hunn, Snertingdal og Vardal i Toten prosti (Hamar bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Gjøvik til Toten fogderi i Kristians amt.

Grunnkretser og delområder i Gjøvik:

  • Vindingstad: Helgerud, Fruset, Rambekk, Bøle, Gimle, Kirkebyskogen, Rambekkmoen
  • Kirkeby: Kolonien, Kirkeby-Industriområde, Øvre-Gjøvik, Nyjordet
  • Viken-Gjøvikjordet: Viken, Fredvik, Gjøvikjordet, Tongjordet, Nedre-Gjøvik
  • Sentrum: Sentrum 1-6
  • Hovde-Engeland: Hunnshovde, Hovde, Nordbyen, Engelandsjordet
  • Fredheim: Sogstad, Øverby, Torke, Valhalla, Kråkjordet, Berg, Nerbyjordet, Tranberg, Hunn, Hunnsbeite, Hunnsjordet, Bjørnsveen
  • Dalborgen-Kopperud: Øykåsen, Østby, Dalborgkolonien, Solgløtt, Fredeng, Vien, Nordby, Engehaugen, Kopperud vest, Kopperud-sentrum, Solbakken, Thomasdalen
  • Hunndalen; Djupdalsbakken, Almsfeltet, Syrehaugen, Nygard, Brattsveen, Blomhaug, Holmen-Kallerud, Øverbymarka, Askim, Ås-Brusveen
  • Linnerud-Breiskallen: Åndalen, Breiskallen, Skonhovd, Bjugstad
  • Haug: Mustadroa, Haug, Brendbakkroa, Bratteng, Slåtta, Tobru, Bybrua, Sagstua, Østvold, Grande
  • Redalen-Lundstein: Bråstadbrua, Lundstein, Sollien, Viberg-Glæstad, Dalsjordet, Stokkeroa, Markeng, Roli, Smedmoen
  • Snertingdal: Skogheim, Nøss, Berg, Grøterud, Fredvang, Torstuen, Kjerringelv, Nykirke, Brattåsen
  • Biri: Melby, Kringsrud, Lunde, Kullsveen, Honne, Skumsrud, Prestegårdskogen, Skolejordet, Bollerud, Hegge, Øverbygda, Åsroa, Biristrand

Historikk og kultur

Den fredede Kauffeldtgården i Gjøvik sentrum, bygd av grunnleggeren av Gjøvik Glassverk, er i dag en del av Mjøsmuseet.
Kauffeldtgården
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Gården Djupvik nevnes første gang i 1432. I 1804 kjøpte Caspar Kauffeldt grunn til anlegg av et glassverk ved Hunnselvas utløp, Gjøvik Glassverk, som var i drift fra 1807 til 1843. Gjøvik fikk kjøpstadsrettigheter i 1861. Byreguleringen i Gjøvik tok utgangspunkt i de tre ferdselsårene Storgata, Hunnsvegen og Trondhjemsvegen. Trehusbebyggelsen i sentrum ble ofte malt hvit, noe som gav byen tilnavnet «Den hvite by ved Mjøsa». Mange av trehusene er i dag erstattet av større forretningsgårder og blokker.

Hunnselva deler byområdet i Nordre bydel (Nordbyen) og Søndre bydel (Sørbyen), mens Hunndalen i vest regnes som den tredje bydel. Byområdet omkranses av jorder og skog med turstier, lysløyper og rike friluftsmuligheter. I byen finnes hoteller, campingplass, slalåmbakke og tennisanlegg. Det store friluftsbadet, Fastland, nær sentrum (anlagt i 1930-årene) er mye besøkt om sommeren. Gjøvik Olympiske Fjellhall ble bygd til vinter-OL på Lillehammer i 1994.

Gjøvik gård, testamentert til byen av generalkrigskommissær Alf Mjøen, er bygd ut til kultursentrum for byens sang- og musikkliv, med kunstutstillinger og utekonserter. Hovedbygningen (fra om lag 1805) er bevart som Mjøens hjem. Fra glassverktiden er Kauffeldtgården bevart og fredet.

Sammen med friluftsmuseet Eiktunet utgjør Gjøvik gård og Kauffeldtgården Gjøvik historiske samlinger. På Øverbymarka fortidsminnefelt og ved Eiktunet finnes blant annet rydnings- og gravrøyser som viser bosetninger allerede fra år 800 fvt.

Gjøvik kirke er en langkirke bygd i 1882 i tre med altertavle malt av Asta Nørregaard. Kirken er tegnet av arkitekt Jacob Wilhelm Nordan. Skibladner fikk i 2001 eget bygg for vinteropplag i Gjøvik (Jacobsen og Reiten Arkitektkontor).

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet, som ble godkjent i 1960, har en svømmende svane i sølv mot en blå bakgrunn. Den illustrerer at kommunen omtales som Mjøsas hvite by.

Kart

Gjøvik. Tallene på kartet viser til: 1) Gjøvik kirke. 2) Jernbanestasjon og Gjøvik Skysstasjon. 3) Folkeuniversitetet i Oppland. 4) Skibladnerhuset. 5) Mølla Galleri, Gjøvik Glassverk. 6) Sykehus. 7) Skoler. 8) Eiktunet kulturhistoriske museum. 9) Alpinbakke. 10) Høgskolen i Gjøvik, BI.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Gjøvik i tekst og bilder: fra kjøpstad til storkommune, utg. av Gjøvik historielag og Gjøvik kommune, [1986], isbn 82-90323-09-3, Les boka
  • Lauvdal, Torgeir, red.: Biri-Snertingdal bygdebok, 1951–54, 3 b., Les bøkene
  • Lauvdal, Torgeir: Vardal bygdebok, 1930–41, 4 b., Les bøkene
  • Mollgard, Reidar: På fedres gamle veier: Gjøvik bys historie gjennom 100 år, 1961, Les boka

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg