Grimstad

Faktaboks

Landareal
272 km²
Innbyggertall
23 246
Administrasjonssenter
Grimstad
Fylke
Agder (fra 01.01.2020, tidligere Aust-Agder)
Målform
bokmål
Kommunenummer
4202 (fra 01.01.2020, tidligere 0904)
Høyeste fjell
Dobbedalshei (361 moh.)

Kommunevåpen

Grimstad. Tallene på kartet viser til: 1) Rådhus. 2) Grimstad kirke. 3) Kulturhus. 4). Ibsenhuset og Grimstad Bymuseum. 5) Grimstad Kunstforening. 6) Sørlandets tekniske fagskole. 7) Grimsdalstunet. 8) Dahlske skole. 9) Teknologipark.

Av /KF-arkiv ※.

Storgata i sentrum av Grimstad. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Av /Store norske leksikon ※.

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Grimstad, kommune i Aust-Agder fylke, opprettet i 1837 ved innføringen av det kommunale selvstyret. Grimstad fikk byutvidelser i Fjære i 1878 og 1960. Sine nåværende grenser fikk den i 1971 ved sammenslåing av de tidligere kommunene Fjære, Landvik (som var blitt sammensluttet med Eide i 1962) og Grimstad. Etter dette grenser Grimstad i vest til Lillesand, i nordvest til Birkenes, i nord til Froland og i øst til Arendal. Selve bykjernen ligger ved en bukt av Groosefjorden, som trenger seg nordover inn i Fjære.

Natur

Grimstad ligger i sin helhet i det sørnorske grunnfjellområdet. Berggrunnen i et belte langs kysten og i hele den vestlige delen av kommunen, vest for sjøen Syndle, består hovedsakelig av granitt. Ulike til dels sterkt omdannete sedimentære og vulkanske bergarter, vesentlig gneis, dominerer i resten av kommunen. Mot Skagerak er det en typisk skjærgårdskyst; denne går lenger inne over i et småkupert heilandskap med koller og drag og med høyder opptil 361 moh (Dobbedalshei) nær grensen til Froland og Birkenes i nord. Kommunen har store sammenhengende innsjøområder nær kysten.

Av kommunens areal er 10 prosent vann (sjøer/elver). 5 prosent dyrket mark og 74 prosent skog. Skogen dominerer den nordre delen av kommunen. Løsavsetninger med dyrkingsjord finner en i de lavereliggende områdene, særlig rundt de store sjøene noe innenfor kysten.

Bosetning

Homborsund fyr ligger i kystkommunen Grimstad.
St. Hans ved Homborsund fyr

Dagens bosetting følger i hovedsak kysten og E 18 som går like innenfor. Av kommunens befolkning bodde 85 prosent i tettsteder mot 73 prosent i fylket som helhet. Foruten Grimstad har kommunen ett tettsted beliggende helt innenfor kommunegrensene, Jortveit, samt tettbebyggelser i Fevik og Rykene som begge tilhører tettsteder i Arendal kommune, henholdsvis Arendal og Rykene tettsteder.

Grimstad hadde relativt svak vekst i folketallet frem til rundt 1970. Da ble den årlige veksten atskillig sterkere, og kommunen har siden hatt en klar befolkningsvekst. I tiårsperioden 2005-15 økte Grimstads folkemengde med gjennomsnittlig 1,6 prosent årlig mot 1,0 prosent i fylket som helhet.

Næringsliv

Av Grimstads arbeidsplasser utgjør industrien 10 prosent, 19 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyninger (2014). Begge andeler er lavere enn i fylket som dette året hadde henholdsvis 12 og 22 prosent i disse næringene.

Verkstedindustrien er største bransje med 52 prosent av industriens sysselsatte (2013). Denne industrien er i hovedsak rettet mot offshore- og skipsindustrien, men det er også noe båtbygging og mekanisk industri. Andre viktige bransjer er trevare- og næringsmiddelindustrien med henholdsvis 18 og 15 prosent av industriens sysselsatte. Sistnevnte preges av frukt-, bær- og grønnsakkonservering og produksjon av eddik basert på råstoff fra de nærmeste distriktene rundt byen.

Grimstad er fylkets viktigste landbrukskommune etter arealet i drift; dette gjelder i særlig grad arealet til åker og hage. Hagebruket i kommunen er betydelig også i landsmålestokk. Ellers drives et allsidig husdyrbruk; hønse- og svineholdet er størst i fylket. Det drives ellers noe fiske i kommunen, og økonomisk sett betyr fangsten på skalldyr klart mestI i 2013 sto denne for 93 prosent av verdien av den ilandbrakte fangsten, 81 prosent av fangsten blant fiskerne hjemmehørende i kommunen.

Rederinæringen er fortsatt viktig for byen og distriktet. Innseilingen til byen er relativt smal, men skip opptil 70 000 tonn kommer inn. Havnen er delt ved en smal tange, Torskeholmen. I det østlige basseng ligger gjeste- og småbåthavn. I vestre basseng finnes industrihavn med dypvannskai og kran.

Grimstad er en relativt liten kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 317 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er to kraftverk i kommunen, det største er Rygene kraftverk (i drift fra 1978).

I Grimstad kommer Grimstad Adressetidende ut 3 ganger ukentlig.

Samferdsel

Den sørlandske hovedvei (E 18) går gjennom kommunen og tangerer den vestlige del av bykjernen. Fv. 404 går nordvestover til Birkenes med forbindelse til de indre delene av fylket, og Fv. 420 går parallelt med E 18 til Arendal, gjennom blant annet Fevik. Grimstad har ekspressbussforbindelse med hyppige avganger til Oslo. Byens jernbaneforbindelse ble lagt ned i 1961; nærmeste stasjon har siden vært Rise på Arendalslinjen, 17 km fra Grimstad sentrum.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Grimstad er en viktig skoleby med videregående skoler og flere avdelinger av Universitetet i Agder. Fra 2010 holder ingeniør-, sykepleier-, økonomi- og lærerstudiene til på UiAs nybygde Campus Grimstad i Teknologiparken. Der holder også flere moderne bedrifter hus, samt Sørlandets Teknologisenter for forskning og utvikling.

Grimstad hører til Agder politidistrikt, Aust-Agder tingrett og Agder lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Østre Agder regionråd sammen med Arendal, Froland, Gjerstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei ogÅmli.

Grimstad kommune tilsvarer de fire soknene Eide, Fjære, Grimstad og Landvik i Vest-Nedenes prosti (Agder og Telemark bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Grimstad til Nedenæs fogderi i Nedenes amt.

Delområder og grunnkretser i Grimstad

For statistiske formål er Grimstad kommune (per 2016) inndelt i fire delområder med til sammen 50 grunnkretser:

  • Vik/Fevik: Kroken, Håbbestad, Lia, Birketveit, Trålum, Søm, Ruaker, Trolldalen, Fevik, Lauvåsen, Husland, Grefstad, Vik, Hesnes
  • Grimstad: Bieheia, Levermyr 1, Biodden 1, Grimstad sentrum, Vardeheia/Ruffen, Lauvstø, Grøm, Groos, Groosåsen nord, Tønnevold/Risdal, Morholtskogen, Groosåsen sør, Holvika, Østerhusmoen, Østerskogen, Biestø, Langhaven
  • Fjære/Hommedal: Fjæreheia, Fjære, Frivold, Bergemoen 1, Prestegårdsskogen, Molland, Landvik, Bakken, Mollandskjær, Morholtmoen
  • Landvik: Tjore, Nørholmen/Omre, Jortveit, Lindtveit/Hombor, Inntjore, Reddal, Fillingtveit, Stalleland, Tønnesøl

Historikk og kultur

I 1528 er Grimstad nevnt som utførselshavn for trelast. I begynnelsen av 1600-tallet ble stedet lasteplass under Arendal, fikk 1791 laste- og lossefrihet mot en fast avgift til Arendal og ble 1816 selvstendig kjøpstad. Grimstad fikk da sin første glansperiode som utførselshavn for produkter fra jernverket Frolands verk. På slutten av 1800-tallet var Grimstad skipsbyggeriby (seilskuter) og rederiby. Etter hvert som seilskipene ble erstattet av stålskip og dampskip, ble byens betydning som sjøfartsby redusert.

I sommersesongen er det en stor turisttilstrømning til Grimstad. Bykjernen er en attraksjon med sine idylliske, gamle byinteriører og smale og krokete gater. Byen har flere fredede bygninger fra 1700- og 1800-tallet. Ibsenhuset og Grimstad bymuseum rommer apoteket fra 1757 (fredet) hvor Henrik Ibsen arbeidet 1844–50, likeledes stua hvor han bodde. Årlig Ibsenfestival. Bymuseet har for øvrig seilskipsverft i Hasseldalen, fotosamling i Matroshuset og utstillinger i Reimanngården. Kortfilmfestival i juni hvert år.

Fjære kirke, 3 km nord for sentrum, er en tidlig middelaldersk steinkirke. På kirkens nordside står et monument over Terje Vigen. Grimstad kirke, langkirke bygd 1881 i tre, restaurert 1966/67. Nørholm 6 km i sørvest, som ble kjøpt 1918 av Knut Hamsun, er i dag i familiens eie. En fin sommerattraksjon er Dømmesmoen hagebrukskole med blomsteranlegg, arkeologisk felt, gravhauger og steinkretser fra bronse- og jernalder. Agder Teater har årlige oppsetninger på et friluftsteater i et tidligere steinbrudd i Fjæreheia.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (i bruk fra 1899) har et tomastet gullskip på tre gull bølger mot en blå bakgrunn; illustrerer sjøfartens betydning for kommunen.

Navnet. Tidligere navn er Grømstad; av gårdsnavnet Grøm som er dannet av elvenavnet Gró(a), ‘elven som vokser fort’, og heim; -stad her av norrønt stǫð, ‘stø, landingsplass’.

Eksterne lenker

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg