Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Hjartdal er en kommune i Telemark fylke, vest for Notodden, omkring Hjartdøla og Skogsåa gjennom Tuddal med tilløp. Kommunen omfatter fjellbygdene Hjartdal og Tuddal, den bredere dalbygda Sauland, og store fjell- og skogvidder mot Gausta i nord og Lifjell i sør.

Berggrunnen tilhører det sentrale grunnfjellsområdet; bergartene veksler mellom gneis og Telemarksuitens harde kvartsitt, som gir de høyeste fjellene. Sør for hoveddalen finner vi Mælefjell (1413 meter over havet) på grensen mot Seljord, i nordvest ligger Vindeggen (1516 meter over havet). Kommunens høyeste punkt (1615 meter over havet) er på Gaustaråen, den sørøstlige utløperen fra Gausta, på grensen mot Tinn. Området Brattefjell/Vindeggen sørvest for Gausta er landskapsvernområde.

Folketallet i kommunen sank fra cirka 3 000 innbyggere i 1850 til cirka 2 000 etter andre verdenskrig. Fra 2015 til 2016 økte antall innbyggere i kommunen fra 1 594 til 1 613. Dette representerte en økning på 1,2 prosent mot 0,3 prosent for fylket som helhet.

I Sauland sørøst i kommunen er dalen åpen, med gode muligheter for jord- og skogbruk. Bebyggelsen med administrasjonssenteret Sauland ligger i dalbunnen, på marine avleiringer avsatt da havet nådde lenger inn over land enn i dag. I Hjartdal kirkebygd ligger bebyggelsen på moreneavsetninger i dalsidene, opp til cirka 600 meter over havet. Tyngden av bosetningen i Tuddal ligger i kirkebygda. Kommunen har ingen tettsteder.

Jord- og skogbruk domineres av husdyrhold i kombinasjon med skogen og andre næringer, særlig bygge- og anleggsarbeid. Klima, jordbunn og terreng er gunstigst for jordbruk i Sauland. I 2013 utgjorde jordbruksarealet 11 191 dekar. 282 dekar av dette arealet ble benyttet for havre og 10 723 dekar for eng, slått og beite. I 2015 var skogsavvirkingen 16 365 kubikkmeter. Av dette utgjorde gran 10 072 kubikkmeter og furu 6 293 kubikkmeter. Turismen har stor betydning i fjellbygdene (Tuddal), med blant annet hyttebebyggelse.

Hjartdal er en mellomstor kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 466 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er seks kraftverk i kommunen, det største er Hjartdøla kraftverk (i drift fra 1958), som utnytter vassdragene vest for Tuddal og nord for hoveddalføret.

E134 (DrammenHaugesund) går gjennom kommunen i sør. Fra Sauland går veien gjennom Tuddal, videre langs østsiden av Gausta til Rjukan, passhøyde 1260 meter over havet. Øvre del av veien er stengt om vinteren.

Hjartdal hører til Sør-Øst politidistrikt, Aust-Telemark tingrett og Agder lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Kongsbergregionen sammen med Flesberg, Kongsberg, Nore og Uvdal, Notodden, Rollag og Tinn.

Hjartdal kommune tilsvarer soknet Hjartdal i Øvre Telemark prosti (Agder og Telemark bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Hjartdal til Øvre Telemarken fogderi i Bratsberg amt.

For statistiske formål består Hjartdal kommune (per 2016) av ett delområde med til sammen 9 grunnkretser: Hjartdal, Kvammen, Lonar, Midtbygda Sauland, Landsverk, Hovde/Sønderland, Tuddal/Bondal, Kovedalen og Bjordøla.

I kommunen er det en uvanlig stor tetthet av meget gamle og fredede bygg. På Frøland ved Sauland står et loft fra senmiddelalderen, mens i ytre Hjartdal finnes gamle hus på gårder som Løksli, Haugan og Øverbø. På Øvre Åbø i Hjartdal og Søndre Bøen i Tuddal finnes loft fra 1200-tallet. Hjartdal kirke fra 1809 har prekestolalter og galleri med rike utskjæringer. Risvolloftet på Holm nær kirken er fredet og datert til 1471. Sauland stavkirke ble revet i 1860, men portalen er utstilt i første etasje på Kulturhistorisk museum i Oslo.

Tuddal bygdetun omfatter 15 gamle hus fra bygda og er et av de mest komplette bygdetun i Telemark. I museumsbygget er det ulike utstillinger om sommeren. I sentrum av Tuddal finnes Buen Kulturverkstad, Tuddal Amfi og Tonehall, som drives av Knut Buen. Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn driver leirstedet Bondal Fjellstue. Hvert år avvikles det her flere leire for barn, ungdom, voksne og eldre. Bondal Bygdetun på Suigard er en samling eldre bygninger i daglig bruk og med tilhørende museumsbygning.

Hjartdal Nordbygd (med Ambjørndalen) ble sammen med Svartdal i Seljord utpekt som helhetlige kulturlandskapsområder i 1994. Hjartdal mottok den første nasjonale kulturlandskapsprisen i 2007, og gården Sud-Åbø midt i Hjartdal er ført opp på listen «utvalgte kulturlandskap i landbruket», sammen med 31 andre områder (2017).

Presten Magnus Brostrup Landstad gjorde sagn og folkeminne fra Hjartdal kjent, og malere som Adolph TidemandHans Gude , Harald  Kihle og Henrik Sørensen var flere ganger på besøk.

Kommunevåpenet (godkjent i 1989) har en stående hjort i sølv mot en grønn bakgrunn; illustrerer en mindre hjortestamme i kommunen.

Navnet kommer trolig av et eldre navn Hjarta på Hjartdøla, av dyrenavnet ‘hjort’. I eldre tekster omtales området som Hierdal.

  • Dahl, Ivar T.: Bygdefolk - før i verden : kulturarv og tradisjon i Hjartdalsbygdene, 2005, isbn 82-92053-17-4, Finn boken
  • Dahl, Ivar T.: Glimt av Tuddal - før i verden, rev. utg., 2001, isbn 82-994765-2-6, Finn boken
  • Hardang, Arne: Kyrkje- og prestesoge for Hjartdal, 1994, isbn 82-991168-6-4, Finn boken
  • Karlsrud, Gjertrud Kleveland: Hjartdalsoga: gard og ætt, 1987–2000, 3 b. i 4, Finn boken
  • Nes, Trygve: Hjartdal i bilder, 2. utg., 2003, isbn 82-992218-9-7, Finn boken
  • Wagn, Anne Haug: Bygningsarv i Hjartdal, 1992, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.