Meråker, kommune i Nord-Trøndelag, ligger sørøst i fylket og grenser i øst mot Sverige. Ellers grenser Meråker i nord til Verdal kommune, i sør til Tydal, i sørvest til Selbu og i vest til Stjørdal. Meråker fikk sine nåværende grenser i 1874, da Øvre Stjørdal kommune ble delt i to: Hegra (i Stjørdal) og Meråker. Ved opprettelsen var det 1861 innbyggere i kommunen.

Berggrunnen består av sterkt omdannede skiferbergarter, gjennomsatt av granitt og gabbro. Her er det forekomster av svovelkis og kobberkis som i tidligere tider gav grunnlag for gruvedrift (se Meråker gruver). Skoggrensen ligger 600 moh., og ca. 60 % av kommunens areal ligger høyere. Høyest er Fongen (1441 moh.) på grensen mot Sør-Trøndelag. Et annet kjent landemerke og utfartsmål er Fonnfjellet (1100 moh.). Omtrent midt i kommunen flyter en rekke elver sammen i hoveddalen og danner Stjørdalselva. Her er dalen åpen og tettbebygd, og det meste av bosetningen ligger her. Lenger nede er dalen trang med bratte sider.

Folketallet har stort sett gått jevnt tilbake siden 1960. I tiårsperioden 2003-2013 har folketallet gått tilbake 1,8 %. Tettest er bosetningen sentralt i kommunen, med administrasjonssenteret Midtbygda; 1031 innbyggere (2012). Industristedet Kopperå ligger 6 km lenger oppe i dalen.

Jordbruket i Meråker har hovedvekt på husdyrhold, men 10 % av jordbruksarealet nyttes også til korndyrking. Det aller meste av skogen eies av AS Meraker Brug. Skogavvirkningen i kommunen var i 2003 på 10 300 m³. Trevare-, metallvare- og næringsmiddelindustri. Hjørnestensbedriften Elkem Meraker i Kopperå ble nedlagt i 2006, hvorved 150 arbeidsplasser forsvant. 

Meråker er en mellomstor kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 638 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er tre kraftverk i kommunen, høyeste fallhøyde er 336 meter. Kraftverkene med høyest snittproduksjon er Meråker kraftverk (i drift fra 1994) og Tevla pumpekraftverk (1994).

Stjørdalselva er en betydelig lakseelv.

Jernbanelinjen fra Trondheim over Storlien til Sverige, kalt Meråkerbanen, går gjennom kommunen. Mellomriksveien E 14 går parallelt med banen. Begge tjener som transittvei til isfrie havner ved Trondheimsfjorden for industri på svensk side.

Meråker skole er en kombinert barne og ungdomsskole (1.-10. trinn) med ca. 300 elever.

Ved Meråker videregående skole kan du blant annet velge utdanningsprogrammer i idrettsfag og/eller studiespesialisering. Skolen tilbyr i samarbeid med Høgskolen i Nord- Trøndelag mulighet for høyere utdanning; års-studium i idrett som fører frem til bachelor i idrett og videre til master. Dette tilbudet er rettet mot utøvere som satser seriøst på idretten sin. Skolen har ca 200 elever på videregående og 50 på høgskolestudiet.

Meråker hører til Trøndelag politidistrikt, Inntrøndelag tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Værnesregionen sammen med FrostaMalvikSelbuStjørdal og Tydal.

Meråker kommune tilsvarer soknet Meråker i Stjørdal prosti (Nidaros bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Meråker til Stjør- og Værdalen fogderi i Nordre Trondhjems amt.

For statistiske formål er Meråker kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 13 grunnkretser: Stordal, Teveldal, Fersdal, Gudå, Krogstad, Midtbygda, Kopperå, Dalådal, Sørsida, Torsbjørk, Indre Torsbjørk, Indre Gilså og Hallsjøen.

Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Skurdalsporten nord for Storlien er en passasje i fjellet på den gamle veien mellom Nidaros og Jämtland. Her finnes bl.a. flere pilegrimskors som dateres tilbake til middelalderen.

Meråker er et kjent vintersportssted med utfor- og slalåmløyper og stolheis i Kjørkebyfjellet. «Engelskstuggu» ved Gudå har vært tilholdssted for engelske laksefiskere. I Pulden ligger Meråker bygdemuseum, et friluftsmuseum som bl.a. viser gruvedrift i tidligere tider; i Kopperå industrimuseum.

Meråker kirke, langkirke i tre, bygd 1874 (restaurert 1974) med altertavle i barokk stil. I Meråker ligger nordre del av Skarvan og Roltdalen nasjonalpark.

Kommunevåpenet (godkjent 1990) har en sølv vogn mot en rød bakgrunn; gjenspeiler bergverkets betydning for kommunen. Kommuneblomst; Molte. Kommunenummer: 1711.

Navnet er eg. et gårdsnavn, første ledd av merr, 'hest' eller muligens mýrr, 'myr'; andre ledd åker.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.