Meråker

Faktaboks

landareal:
1 273 km²
innbyggertall:
2 432
administrasjonssenter:
Midtbygda
fylke:
Trøndelag
innbyggernavn:
meråkerbygg
målform:
bokmål
kommunenummer:
5034
høyeste fjell:
Fongen, Lopmesvaerie (1441 moh.) på grensa til Selbu

Kommunevåpenet til Meråker har en sølv vogn mot en rød bakgrunn.

Meråker er en kommune i Trøndelag, beliggende øst i fylket. Den grenser i øst mot Sverige, i nord til Verdal, i sør til Tydal, i sørvest til Selbu og i vest til Stjørdal.

Meråker fikk sine nåværende grenser i 1874, da Øvre Stjørdal kommune ble delt i to: Hegra, som i dag er en del Stjørdal, og Meråker. Ved opprettelsen var det 1861 innbyggere i kommunen.

Natur

Av /Store norske leksikon ※.
Utsyn over Meråker en kald januardag.
.

Berggrunnen består av sterkt omdannede skiferbergarter, gjennomsatt av granitt og gabbro. Her er det forekomster av svovelkis og kobberkis som i tidligere tider gav grunnlag for gruvedrift (se Meråker gruver). Skoggrensen ligger på 600 moh., og cirka 60 prosent av kommunens areal ligger høyere enn det. Høyest er Fongen (1441 moh.). Et annet kjent landemerke og utfartsmål er Fonnfjellet (1100 moh.).

Omtrent midt i kommunen flyter en rekke elver sammen i hoveddalen og danner Stjørdalselva. Her er dalen åpen og tettbebygd, og det meste av bosetningen ligger her. Lenger nede er dalen trang med bratte sider.

Bosetning

Meråker. Gammel furuskog på en myr ved Sulåmoen ved Feren, sett mot Kjølhaugan i øst (1249 moh.).

Av /KF-arkiv ※.

Folketallet har stort sett gått jevnt tilbake siden 1960. I tiårsperioden 2003–2013 har folketallet gått tilbake 1,8 prosent. I perioden 2010–2018 var nedgangen i folketallet 0,1 prosent, mot 8,7 prosent vekst i fylket som helhet. Tettest er bosetningen sentralt i kommunen, i administrasjonssenteret Midtbygda med 1019 innbyggere (2018). Industristedet Kopperå ligger 6 km lenger oppe i dalen i retning Sverige

Næringsliv

Jordbruket i Meråker har hovedvekt på husdyrhold, mens omkring 10 prosent av jordbruksarealet nyttes til korndyrking. Det aller meste av skogen eies av AS Meraker Brug. Tømmeravvirkningen av gran var 17 481 m³ i 2018. Kommunen har også trevare-, metallvare- og næringsmiddelindustri. Hjørnestensbedriften Elkem Meraker i Kopperå ble nedlagt i 2006, derved forsvant 150 arbeidsplasser.

Kommunens innbyggere arbeidet i 2018 med følgende (SSB):

  • Primærnæringer: 5,7 prosent
  • Industri, produksjon, energi: 29,3 prosent
  • Varehandel, hotell, restaurant, samferdsel, finans: 23,9 prosent
  • Offentlig administrasjon, sosialforsikring: 5,4 prosent
  • Undervisning: 9,5 prosent
  • Helse- og sosialtjenester: 23,4 prosent
  • Personlig tjenesteyting: 2,8 prosent

Meråker er en mellomstor kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 638 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er tre kraftverk i kommunen, høyeste fallhøyde er 336 meter. Kraftverkene med høyest snittproduksjon er Meråker kraftverk (i drift fra 1994) og Tevla pumpekraftverk (1994).

Stjørdalselva er en av de bedre lakseelvene i landet.

Samferdsel

Jernbanelinjen fra Trondheim over Storlien til Sverige, kalt Meråkerbanen, går gjennom kommunen. Mellomriksveien E 14 går parallelt med jernbanen. Begge tjener som transittvei til isfrie havner ved Trondheimsfjorden for industrien på svensk side.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Meråker skole er en kombinert barne og ungdomsskole med rundt 300 elever.

Meråker videregående skole, hvor man i tillegg til linje for studiespesialisering kan velge utdanningsprogrammer i idrettsfag. Skolen tilbyr i samarbeid med Nord universitet mulighet for årsstudium i idrett, som fører frem til bachelor og videre til mastergrad. Dette tilbudet er rettet mot utøvere som satser seriøst på idrett. Skolen har rundt 200 elever på videregående og 50 på høgskolestudiet.

Meråker hører til Trøndelag politidistrikt, Inntrøndelag tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Værnesregionen sammen med Frosta, Malvik, Selbu, Stjørdal og Tydal.

Meråker kommune tilsvarer soknet Meråker i Stjørdal prosti (Nidaros bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Meråker til Stjør- og Værdalen fogderi i Nordre Trondhjems amt.

Delområder og grunnkretser i Meråker

For statistiske formål er Meråker kommune (per 2018) inndelt i ett delområde med til sammen 13 grunnkretser: Stordal, Teveldal, Fersdal, Gudå, Krogstad, Midtbygda, Kopperå, Dalådal, Sørsida, Torsbjørk, Indre Torsbjørk, Indre Gilså og Hallsjøen.

Historikk og kultur

Skurdalsporten nord for Storlien er en passasje i fjellet på den gamle veien mellom Nidaros og Jämtland. Her finnes blant annet flere pilegrimskors som dateres tilbake til middelalderen.

Meråker er et kjent vintersportssted med utfor- og slalåmløyper og stolheis i Kjørkebyfjellet. «Engelskstuggu» ved Gudå har vært tilholdssted for engelske laksefiskere. I Pulden ligger Meråker bygdemuseum, et friluftsmuseum som blant annet viser gruvedrift i tidligere tider; i Kopperå finnes et industrimuseum.

Meråker kirke er en langkirke i tre, bygd i 1874 (restaurert i 1974) med altertavle i barokk stil. I Meråker ligger nordre del av Skarvan og Roltdalen nasjonalpark.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet (godkjent i 1990) har en sølvfarget vogn mot en rød bakgrunn; det gjenspeiler bergverkets betydning for kommunen. Kommuneblomsten er molte.

Navnet er egentlig et gårdsnavn, første ledd av merr, ‘hest’ eller muligens mýrr, ‘myr’; andre ledd åker.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Krigstad, Bjørn R: Bygdebok for Meråker, 4 b., 1987
  • Forfang, Åsmund: 100 år med smeltemerk, 2000
  • Meråker kommune: Gård og Gruve, 2000

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg