Alvdal

Faktaboks

Landareal
919 km²
Innbyggertall
2 418
Administrasjonssenter
Alvdal
Fylke
Innlandet (fra 01.01.2020, tidligere Hedmark)
Innbyggernavn
alvdøl
Målform
nøytral
Kommunenummer
3428 (fra 01.01.2020, tidligere 0438)
Høyeste fjell
Storsølnkletten (1827 moh.)

Kommunevåpen

Alvdal med noe av den oppdyrkede, vide dalbunnen i forgrunnen, sentrumsbebyggelsen med kirken og Storsteigen landbruksskole til venstre (de røde bygningene). I bakgrunnen Tronfjell, som har bilvei opp til 1666 moh., TV- og radiosender. Tronsvangen setergrend øverst ved tregrensen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Alvdal er en kommune i Innlandet fylke, på begge sider av Glåma og ved Follas nedre løp. Den grenser i sør mot Stor-Elvdal, i vest mot Folldal, i nord mot Tynset hvor Alvdals nordspiss når til Savalen og i øst mot Tynset og Rendalen. Kommunen het fram til 1917 Lilleelvdalen.

Natur

Berggrunnen er mest sparagmitt (sandstein) i sør og løsere fyllitt i nord. Gabbrofjellene Tron og Storsølnkletten hever seg opp til henholdsvis 1666 og 1827 meter over havet. Sistnevnte ligger i Alvdal Vestfjell, som er godt utbygd til turist- og friluftsformål.

Befolkning og bosetning

30 prosent av innbyggerne bor i kommunens eneste tettsted, kommunesenteret Alvdal, til daglig kalt Steia, som ligger der Glåma og Folla møtes; 714 innbyggere (2019). Bosetningen er ellers konsentrert til strøkene langs Folla og langs Glåma nord for Alvdal tettsted. Sørover langs Glåma er bosetningen mer sparsom. Folketallet i kommunen har vært relativt stabilt de siste tiårene. Det har skjedd forholdsvis små endringer i bosetningsmønsteret i Alvdal, selv om tettstedet har vokst noe raskere enn resten av kommunen. I tiårsperioden 2009–2019 økte folketallet med 0,8 prosent, mot 3,2 prosent for fylket som helhet.

Næringsliv

Jord- og skogbruk er viktigste næringsvei. Gårdene ligger på innsjøavsetninger fra slutten av siste istid, setene, og på jordsmonn som er videre bearbeidet av elvene. Hovedvekten ligger på husdyrhold.

Kommunen har flere industri- og servicebedrifter. Alvdal Skurlag, Synnøve Finden Meierier og Alphatron er blant viktige bedrifter. Turismen er i vekst.

Alvdal er er en liten kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 127 gigawattimer (GWh) per 2016. To av de største kraftverkene i Hedmark har tilknytning til Alvdal. Savalen kraftverk (i drift fra 1971), maksimal ytelse 62 MW, utnytter fallet fra Savalen til Glåma, og sør i kommunen er Glåma demt opp (Høyegga demning).

Samferdsel

Langs Glåma går Rørosbanen og riksvei 3 (Kolomoen–Elverum–Røros–Støren). Langs Folla går fylkesvei 29 til Hjerkinn. Til toppen av Tron fører den nest høyeste bilvei i Norge, bygd til kommunikasjonsanlegg på toppen.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Storsteigen videregående skole i Alvdal.

Alvdal hører til Innlandet politidistrikt, Nord-Østerdal tingrett og Eidsivating lagmannsrett.

Kommunen er med i Fjellregionen regionråd sammen med Folldal, Holtålen, Os, Rendalen, Røros, Tolga og Tynset.

Alvdal kommune tilsvarer soknet Alvdal i Nord-Østerdal prosti (Hamar bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Alvdal til Nordre Østerdalen fogderi i Hedemarkens amt.

Delområder og grunnkretser i Alvdal

For statistiske formål er Alvdal kommune (per 2016) inndelt i to delområder med til sammen 22 grunnkretser:

  • Steigen: Strand/Barkald, Kveberg, Baugen, Sørhus, Kvernbekken, Alvdal stasjon, Steilia, Grimshaugen, Sandegga, Finnbudalen, Svartbekkjølen, Tegningdalen
  • Plassen: Brandvoll, Auma, Sivildalen, Måna, Brekkli, Hyttemoen, Plassmoen, Lian, Egnund, Sølndalen

Historikk og kultur

Aukrustsenteret med Kjell Aukrusts kjente figurer Solan og Ludvig ved inngangen.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Gruvedriften har en sentral plass i Alvdals historie. Lovise Hytte på Plassen ble anlagt 1748 med drift frem til 1879. Aktiviteten rundt smeltehytta fikk stor betydning for fremveksten av bygdesamfunnet Alvdal. Husantunet er et bygdetun med restaurerte og fredede bygninger, herav ett fra 1600-tallet.

I skog- og fjellområdene er det registrert og delvis skiltet rundt 750 dyregraver som former større fangstanlegg. Det er også registrert vel 100 jernblestrer som var i bruk fra 1400-tallet og frem til omkring 1750.

Aukrustsenteret, som åpnet i 1996, er tegnet av Sverre Fehn og rommer Kjell Aukrusts malerier, tegninger, litteratur og oppfinnelser foruten en betydelig kunstsamling. På Steia har Aukrust, sammen med figurene Solan Gundersen og Ludvig fått sitt monument, skapt av Nils Aas.

Den indiske filosofen Sri Ananda Acharya, som bodde ved foten av Tron, er gravlagt nedenunder Trontoppen, på vestsiden.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet ble godkjent i 1988 og viser to skrått fremvoksende sølvski på blå bakgrunn, og henspiller på Alvdal som skikommune. Et av Norges eldste skifunn er gjort her.

Navnet Alvdal kommer av norrønt Elfardalr, ‘elvedal’.

Kart

Eksterne lenker

Litteratur

  • Braseth, Leif: Drømmen om den store malmåra : Alvdals gruvehistorie, 1995, isbn 82-991797-2-6, Finn boken
  • Steimoeggen, Einar: Alvdal : ei bygdebok, 1952-66, 2 b., Finn boken
  • Streitlien, Ivar A., red.: Kommunejubileet 1837-1937, 1937.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg