Møre og Romsdal

I det meste av fylket er berggrunnen gneisbergarter av grunnfjellsalder, men sterkt påvirket i kaledonsk tid, se kaledonske orogenese. På Sunnmøre finnes lommer med olivin (dunitt) og serpentin, likeledes eklogitt. Dette er dypbergarter som er trengt gjennom eller blottlagt ved erodering av gneisdekkene.

I indre deler av Nordmøre, for eksempel i deler av Sunndalsfjella og Trollheimen og i et belte østover fra Stangvikfjorden gjennom Surnadal til fylkesgrensen, opptrer sterkt omdannede kambrosilurbergarter, en utløper fra det store trønderske området med berggrunn av kaledonsk opprinnelse. På Smøla finner man diorittbergarter, gabbro og omdannede kambrosilurbergarter.

I Raudsand på vestsiden av Tingvollfjorden i Romsdal var det drift på jernmalmforekomster frem til 1982 i Rødsand Gruber, og i Vanylven er det drift på en olivinforekomst som er blant Europas største. Begge disse forekomstene ligger i det prekambriske gneisområdet.

Berggrunnen i fylket ble under den kaledonske fjellkjedefoldingen presset sammen ved trykk fra nordvest, slik at det ble dannet strøkretninger sørvest–nordøst. Samtidig ble det dannet sprekker på tvers av lengderetningen. Erosjonskreftene har, først og fremst i tertiær etter at den skandinaviske landblokken ble hevet, gravd i disse strøk- og bruddlinjene, og det ble på den måten dannet et forgrenet system av dype daler og fjorder mellom høye og bratte fjellpartier, og med en rekke store og små øyer utenfor.

I alle de tre hovedområdene av fylket når fjellene over 1900 meter over havet: Puttegga på Sunnmøre (1999 meter over havet), Karitind (1982 meter over havet) på grensen mellom Sunnmøre og Romsdal og Storskrymten (1985 meter over havet) på Nordmøre, på fylkesgrensen mot Trøndelag og Innlandet. Helt innen Romsdal er Kleneggen (1964 meter over havet) høyest.

Mest kjent av fjellområdene i Møre og Romsdal er Trollheimen på grensen mellom Nordmøre og Trøndelag, Romsdalsfjellene med blant annet Trolltindane i nedre del av Romsdal, Sunnmørsalpene på begge sider av Hjørundfjorden og Tafjordfjella fra botnen av Tafjorden og sørvestover mot Reinheimen nasjonalpark.

Rundt 55 prosent av fylkets areal ligger over den klimatiske skoggrensen, som stiger fra cirka 200 meter over havet i de ytre bygdene til cirka 600 meter i de indre. Flatere områder finnes nederst i dalbunnen i de mange korte dalene, i Sunndalen og Romsdalen, som har flate strekninger langt innover, og i den bredere Surnadalen. Større sammenhengende lavland dannes av strandflaten i de ytre deler mot kysten. Mye av den er myrlendt, som ut mot kysten langs Hustadvika, på øya Gossa i Aukra og på Smøla. Av fylkets areal er 4,3 prosent dyrket jord, 30,8 prosent skog, 3,8 prosent myr og 0,6 prosent varig snø og is.

Møre og Romsdals bosetningshistorie går tilbake til de første steinalderbosetningene i Norge . Fosnakulturen har navnet sitt fra Kristiansund , hvor de første funnene fra eldre steinalder ble gjort i 1909. Siden er en rekke funn blitt gjort, de aller fleste i ytre strøk.

I 1801 hadde Møre og Romsdal 57 300 innbyggere eller 6,5 prosent av landets samlede befolkning. Siden har fylkets andel av landets folkemengde – med unntak av perioden 1845–1875 – vist nedgang. Andelen var 6,4 prosent i 1875 og 6,1 prosent i 1900. Bak nedgangen i denne perioden ligger flyttingen til de større byområdene her i landet og fremfor alt utflyttingen til Amerika. Nedgangen i fylkets andel av landets befolkning fortsatte under det økonomiske tilbakeslaget i mellomkrigstiden, men ble deretter fulgt av en lang periode med en relativt sett stabil andel av landets befolkning. Fylket hadde således 5,9 prosent av landets befolkning i 1950 og 5,8 prosent i 1970. Siden har andelen gått tilbake. Den var sunket til 5,4 prosent i 2001 og 5,1 prosent i 2015, og i 2020 var andelen sunket til 4,9 prosent (med ny fylkesinndeling).

Selv om Møre og Romsdals befolkningsandel stort sett har vært i nedgang, har folketallet i absolutte tall hele tiden vist økning. I de 200 årene 1801–2001 økte folketallet i fylket med 226 prosent eller gjennomsnittlig 0,7 prosent årlig, og i tiårsperioden 2010–2020 med gjennomsnittlig 0,6 prosent årlig mot 1,0 prosent i hele landet.

Etter andre verdenskrig har Sunnmøre og Romsdal hatt sterkest befolkningsvekst og dermed økende andel av fylkets folketall. Siden slutten av 1970-årene har dette gitt Sunnmøre over halvparten av fylkets befolkning, og i 2020 var Sunnmøres andel økt til 55,9 prosent mot 23,7 prosent i Romsdal og 20,4 prosent på Nordmøre (etter den nye kommuneinndelingen).

Et annet aspekt ved befolkningsutviklingen i Møre og Romsdal er at den stort sett foregår i og omkring de største byene/tettstedene, mens områdene på kysten og i de indre fjordstrøkene, særlig på Nordmøre, til dels har hatt nedgang eller en mindre vekst enn ellers i fylket. Det forekommer imidlertid unntak fra dette hovedbildet. Etter årtusenskiftet har for eksempel flere kystkommuner på Sunnmøre som Ulstein og Hareid og en fjordkommune som Volda hatt en betydelig befolkningsvekst, likeledes kystkommunene Aukra og Fræna/Eide (Hustadvika) i Romsdal.

Bosetningen i Møre og Romsdal er relativt tett på strandflaten, det vil si i lavlandet på kysten, til dels også innover langs enkelte av fjordene og i de lavere deler av dalførene innenfor. En stor del av befolkningen i fylket bor på øyer. Av fylkets 26 kommuner (fra 2020) ligger sju i sin helhet på øyer, blant annet Kristiansund. De indre delene av fylket, som i stor grad er fjellområder, er svært tynt bosatt.

Av befolkningen i Møre og Romsdal bor 73 prosent i til sammen 87 tettsteder (2019). Til sammenligning var tettstedsandelen for landet som helhet dette året 82 prosent. De tre største tettstedene er (folketall 2019): Ålesund, som omfatter den sammenhengende tettbebyggelsen Ålesund–Spjelkavik–Langevåg (53 234), Molde (21 103) og Kristiansund (18 273 innbyggere). De ligger alle ved utløpet av hvert sitt fjordsystem og er regionsentre for henholdsvis Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre. Ytterligere 17 tettsteder i fylket har over 2000 innbyggere. Av disse ligger elleve (rangert etter størrelse); Ørsta, Volda, Ulsteinvik, Sykkylven, Nordstrand, Fosnavåg, Hareid, Stranda, Skodje, Brattvåg og Vatne på Sunnmøre. Tre tettsteder i denne gruppen, Elnesvågen, Vestnes og Åndalsnes, ligger i Romsdal, og tre, Sunndalsøra, Skei-Surnadalsøra og Rensvik, på Nordmøre.

Skipsfarten betyr relativt lite målt etter den samlede tonnasje n som er registrert i Møre og Romsdal. Således utgjør den samlede registrerte flåten i Møre og Romsdal i så vel handelsflåten som flåten utenfor denne, både i Norsk Ordinært Register og i Norsk Internasjonalt Skipsregister, 1,02 millioner tonn (2019) eller 7,1 prosent av landets samlede registrerte tonnasje dette året. Som næring betraktet betyr likevel skipsfarten mye i fylket, og i 2019 var 3033 personer i fylket sysselsatt i sjøfart. Dette svarer til 16,1 prosent av sjøfartens sysselsetting i hele landet.

Det sterkt oppskårne landskapet med fjorder og sund og mange øyer har vanskeliggjort samferdselen i Møre og Romsdal. Fylket har likevel et relativt tett veinett, særlig i ytre strøk, og har i alt 3559 kilometer Europa-, riks- og fylkesveier (2019). Dette utgjør 6,1 prosent av landets samlede nett av slike veier. Veiene bindes sammen av et utstrakt fergenett . Det er de siste tiårene satset sterkt på store bro- og tunnelprosjekter for å redusere fergebehovet. På Sunnmøre merkes forbindelsen mellom Ålesund og de folkerike øyene utenfor med blant annet Ålesund lufthavn på Vigra ( Vigrasambandet ) og Eiksundsambandet som knytter Hareidlandet , Gurskøya og øyene i Herøy til fastlandet. Likeledes har Kvivsvegen mellom Volda og Hornindal eliminert en fergestrekning på E39. På Nordmøre merkes fastlandsforbindelsen Krifast til Kristiansund. Fra Ålesund går E136 via Åndalsnes til Dombås på E6, og fra Molde fører fylkesvei 62/riksvei 70 via Sunndalsøra til Oppdal på E6. Kristiansund har også forbindelse via Sunndalsøra til Oppdal (riksvei 70), likeledes via ferge over Halsafjorden til Trondheim (riksvei 70/E39). E39 binder fylket sammen fra sørvest til nordøst og gir i tillegg til forbindelse med Trondheim også tilknytning sørover til de fleste av de større tettstedene langs vestlandskysten. Åndalsnes er knyttet til jernbanenettet gjennom Raumabanen til Dombås . Dette er fylkets eneste jernbanestrekning. De tre store byene har flyplass: Ålesund lufthavn Vigra, Molde lufthavn Årø og Kristiansund lufthavn Kvernberget . I tillegg kommer småflyplassen Ørsta-Volda lufthamn, Hovden som ligger mellom de to tettstedene. Hurtigruten Bergen– Kirkenes anløper de samme tre byene, samt Torvik på Leinøya i Herøy . For øvrig har Møre og Romsdal flere lokale hurtigbåtruter, de aller fleste med utgangspunkt i de tre største byene i fylket.

Molde er sete for fylkesmannen og fylkeskommunens administrasjon. Møre og Romsdal består av 26 kommuner: 13 på Sunnmøre, fem i Romsdal og åtte på Nordmøre.

Fylket svarer til Møre bispedømme, opprettet i 1983, som består av de seks prostiene Ytre Nordmøre, Indre Nordmøre, Molde Domprosti, Indre Romsdal, Nordre Sunnmøre og Søre Sunnmøre som i alt har 97 sogn.

Fylket omfatter de fire tingrettsdistriktene Nordmøre, Romsdal, Sunnmøre og Søre Sunnmøre og ett politidistrikt, Møre og Romsdal, som omfatter alle fylkets kommuner med unntak av Vanylven. Politidistriktet består av 15 lensmannsdistrikter og tre politistasjonsdistrikter i henholdsvis Ålesund, Molde og Kristiansund, samt namsfogden i Ålesund (se namsmyndighet).

Det er 24 fylkeskommunale videregående skoler i Møre og Romsdal inkludert to fagskoler, likeledes tre private videregående skoler. En av de fylkeskommunale er den tidligere landbruksskolen på Gjermundnes i Vestnes. Folkehøyskolene står sterkt i fylket med seks skoler; tre på Sunnmøre, én i Romsdal og to på Nordmøre. Av de seks folkehøyskolene bygger fire på et kristent gunnlag. Møre og Romsdal har videre flere høyskoler: Høgskolen i Molde, Høgskolen i Volda, NTNU Ålesund (tidligere Høgskolen i Ålesund) og BI-Møre i Ålesund med avdeling i Kristiansund.

Det er sykehus i Kristiansund, Molde, Ålesund og Volda. Fylket har tre distriktsmuseer: Sunnmøre Museum i Ålesund, Romsdalsmuseet i Molde og Nordmøre Museum for Nordmøre. Dessuten er det flere bygdemuseer, blant annet Brudavolltunet i Ørsta, Volda Bygdetun og Garverimuseet, Tingvoll bygdemuseum og Smøla Museum samt Ivar Aasen-tunet på grensen mellom Ørsta og Volda.

Fylkets dagsaviser er Tidens Krav i Kristiansund, Romsdals Budstikke i Molde og Sunnmørsposten i Ålesund. I tillegg har fylket hele 16 lokalaviser som utkommer 1–3 ganger per uke. Tolv av disse utgis på Sunnmøre, i henholdsvis Ørsta, Volda, Sjøholt, Langevåg, Brattvåg, Ulsteinvik, Fosnavåg, Valldal, Stranda, Sykkylven, Vanylven og Valderøya. To kommer ut i Romsdal, henholdsvis i Åndalsnes og Vestnes, og to i henholdsvis Sunndal og Smøla på Nordmøre. NRK Møre og Romsdal har distriktskontor i Ålesund og lokalkontorer i Molde og Kristiansund.

Fylkesvåpenet ble vedtatt i 1978, og har tre vikingskip i gull sett forfra mot en blå bakgrunn. Dette symboliserer skipsleia som tidligere tiders viktigste ferdselsåre i fylket.

• klima
• energi
• turisme
• språk
• geografi i Norge

• Møre og Romsdal fylkeskommune

• Døssland, Atle m.fl.: Fylkeshistorie for Møre og Romsdal, 1990–96, 3 b., isbn 82-521-4403-9, Finn boken
• Larsen, Pio, red.: Møre og Romsdal, 1977 (Bygd og by i Norge), isbn 82-05-06463-6, Finn boken
• Olafsen-Holm, Jørgen: Romsdals amt, Møre og Romsdal fylke, under kommunalt folkestyre, 1939, Finn boken