Fylkesvåpen

. begrenset

Plassering

KF-bok. begrenset

Møre og Romsdal, fylke som omfatter kysten fra Vanylvsfjorden innenfor Stad i sør til øya Smøla og Tjeldbergodden i Aure på fastlandet i nord, samt fjord- og fjellområdene innenfor. Fylket grenser i nordøst og øst mot Sør-Trøndelag, i sørøst mot Oppland, i sør mot Sogn og Fjordane og i nordvest mot Norskehavet. En vanlig inndeling av fylket er den gamle fogderiinndelingen i Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre.

Møre og Romsdal fylke fikk en fast og entydig geografisk avgrensning i 1704 etter å ha hatt en noe uklar og varierende avgrensning og forvaltning fra 1660-årene da fylkene (før 1919 kalt amt) ble etablert i kjølvannet av innføringen av eneveldet i Danmark-Norge. Også navnsettingen på fylket har variert. Det het for eksempel Romsdals amt før 1919 og Møre fylke i årene 1919–35.

Navnet. Møre kommer av norrønt mærr, 'land', trolig sammenheng med norrønt marr, 'hav', det vil si 'landet ved havet' eller 'myrlandet'. Romsdal har sammenheng med elvenavnet Rauma, muligens av straumr, 'strøm'.

Fylkesvåpenet

Fylkesvåpenet (vedtatt 1978) har tre gull vikingskip sett forfra mot en blå bakgrunn. Dette symboliserer skipsleia som tidligere tiders viktigste ferdselsåre i fylket.

Geologi og landformer

I det meste av fylket er berggrunnen gneisbergarter av grunnfjellsalder, men sterkt påvirket i kaledonsk tid (kaledonske orogenese). På Sunnmøre finnes lommer med olivin (dunitt) og serpentin, likeledes eklogitt; dette er dypbergarter som er trengt gjennom eller blottlagt ved erodering av gneisdekkene.

I indre deler av Nordmøre, for eksempel i deler av Sunndalsfjella og Trollheimen og i et belte østover fra Stangvikfjorden gjennom Surnadal og Rindal til fylkesgrensen, opptrer sterkt omdannede kambrosilurbergarter, en utløper fra det store trønderske området med berggrunn av kaledonsk opprinnelse. På Smøla finner man diorittbergarter, gabbro og omdannet kambrosilur.

I Raudsand ved Tingvollfjorden var det drift på jernmalmforekomster frem til 1982 (Rødsand Gruber), og i Vanylven er det drift på en olivinforekomst som er blant Europas største. Begge forekomstene ligger i det prekambriske gneisområdet.

Berggrunnen i fylket ble under den kaledonske fjellkjedefoldingen presset sammen ved trykk fra nordvest, slik at det ble dannet strøkretninger sørvest–nordøst. Samtidig ble det dannet sprekker på tvers av lengderetningen. Erosjonskrefter har i tertiær, etter at den skandinaviske landblokken ble hevet, gravd i disse strøk- og bruddlinjene, og det ble på den måten dannet et forgrenet system av dype daler og fjorder mellom høye og bratte fjellpartier og med en rekke store og små øyer utenfor.

I alle de tre hovedområdene av fylket når fjellene over 1900 moh.; Pyttegga (1999 moh.) og Karitind (1982 moh.) på grensen mellom Sunnmøre og Romsdal, Storskrymten (1985 moh.) på Nordmøre, på fylkesgrensen mot Sør-Trøndelag og Oppland, og Kleneggen (1964 moh.) helt innen Romsdal. Mest kjent av fjellområdene er Trollheimen på grensen mellom Nordmøre og Sør-Trøndelag, Romsdalsfjellene med blant annet Trolltindane i nedre del av Romsdal og Sunnmørsalpene på begge sider av Hjørundfjorden.

Rundt 55 prosent av fylkets areal ligger over den klimatiske skoggrensen, som stiger fra ca. 200 moh. i de ytre bygdene til ca. 600 moh. i de indre. Flatere områder finnes nederst i dalbunnen i de mange korte dalene, i Sunndalen og Romsdalen, som har flate strekninger langt innover, og i den bredere Surnadalen. Større sammenhengende lavland dannes av strandflaten i de ytre deler mot kysten. Mye av den er myrlendt, som i Fræna og på øyene Gossen i Aukra og Smøla. Av fylkets areal er 4,3 prosent dyrket jord og 31,3 prosent skog.

Befolkning

Møre og Romsdals bosetningshistorie går tilbake til de første steinalderbosetningene i Norge. Fosnakulturen har navnet sitt fra Kristiansund, hvor de første funnene fra eldre steinalder ble gjort i 1909. Siden er en rekke funn blitt gjort, de aller fleste i ytre strøk.

Møre og Romsdal hadde 57 300 innbyggere eller 6,5 prosent av landets samlede befolkning i 1801. Fylkets andel av landets folkemengde har siden - med unntak av perioden 1845–75 - vist nedgang; andelen var 6,4 prosent i 1875 og var sunket til 6,1 prosent i 1900. Bak denne nedgangen ligger flyttingen til byene i kjølvannet av veksten i de store byene i denne perioden og fremfor alt av utflyttingen til Amerika. Nedgangen i fylkets andel av landets befolkning fortsatte til det økonomiske tilbakeslaget i mellomkrigstiden, men deretter var det en lang periode med en relativt sett stabil befolkning. Fylket hadde således 5,9 prosent av landets befolkning i 1950 og 5,8 prosent i 1970. Siden har andelen gått klart tilbake; den var sunket til 5,4 prosent i 2001 og 5,1 prosent i 2015.

Selv om Møre og Romsdal stort sett har hatt nedgang i andelen av landets befolkning, har folketallet i absolutte tall hele tiden vist økning. I de 200 årene 1801–2001 økte folketallet i fylket med 226 prosent eller gjennomsnittlig 0,7 prosent årlig, i tiårsperioden 2005–15 med gjennomsnittlig 0,8 prosent årlig mot 1,2 prosent i hele landet.

I hele etterkrigstiden har Sunnmøre og Romsdal hatt sterkest befolkningsvekst og dermed økende andel av fylkets folketall. Siden slutten av 1970-årene har Sunnmøre hatt over 50 prosent av fylkets folkemengde, og i 2015 var Sunnmøres andel av fylkets befolkning økt til 53,8 prosent mot 22,8 prosent i Romsdal og 23,4 prosent på Nordmøre.

Et annet aspekt ved befolkningsveksten i fylket er at den stort sett foregår i og omkring de største byene/tettstedene, mens områdene på kysten og i de indre fjordstrøkene, særlig på Nordmøre, til dels har hatt nedgang. Det forekommer imidlertid unntak fra dette hovedbildet. I tiårsperioden 2005–15 hadde for eksempel flere kystkommuner på Sunnmøre som Ulstein og Hareid og en fjordkommune som Volda en betydelig befolkningsvekst, likeledes kystkommunene Aukra og Fræna i Romsdal.

Bosetningen i Møre og Romsdal er relativt tett på strandflaten, det vil si i lavlandet på kysten, til dels også innover langs enkelte av fjordene og i de lavere deler av dalførene innenfor. En stor del av befolkningen i fylket bor på øyer. Av fylkets 37 kommuner ligger 13 i sin helhet på øyer, blant annet Ålesund og Kristiansund; disse 13 kommunene hadde 48 prosent av fylkets befolkning i 2015. De indre delene av fylket, som stort sett er fjellområder, er svært tynt bosatt.

Av befolkningen i fylket bor 70 prosent i til sammen 82 tettsteder (2014). Til sammenligning er tettstedsandelen for landet som helhet 81 prosent. De tre største tettstedene, Ålesund (50 345 innbyggere 2014; omfatter tettbebyggelsen Ålesund–Spjelkavik–Langevåg), Molde (20 327 innbyggere) og Kristiansund (18 300 innbyggere), ligger ved utløpet av hvert sitt fjordsystem og er regionsentre for henholdsvis Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre. Ytterligere 17 tettsteder i fylket har over 2000 innbyggere. Av disse ligger 10 på Sunnmøre (rangert etter størrelse): Ørsta, Volda, Ulsteinvik, Sykkylven, Nordstrand, Fosnavåg, Hareid, Stranda, Brattvåg og Skodje, tre i Romsdal: Elnesvågen, Vestnes og Åndalsnes, og tre på Nordmøre: Sunndalsøra, Skei-Surnadalsøra og Rensvik.

Næringsliv

Jord- og skogbruk

Vilkårene for jordbruk er varierende i Møre og Romsdal. Mange steder er det små sammenhengende jordbruksarealer og små bruk, særlig på Sunnmøre. I de midtre og indre strøk av Nordmøre og på Romsdalshalvøya er det gode jordbruksområder med bruksstørrelse om lag som landsgjennomsnittet. For fylket sett under ett er gjennomsnittlig jordbruksareal per driftsenhet 194 dekar mot 230 dekar for hele landet (2014).

En god del tungdreven jord og små driftsenheter har gått ut av bruk samtidig som det har vært en god del nydyrking. Særlig Romsdal og Nordmøre har store reserver med dyrkbar jord, og man regner med at fylket har åtte prosent av dyrkingsreservene i landet. Viktigste driftsform er husdyrhold, hele 96 prosent av jordbruksarealet brukes til gressproduksjon og beite (2013). Korndyrkingen er liten og utgjør kun 2,3 prosent av jordbruksarealet. Storfe er viktigste husdyrslag; Møre og Romsdal har, nest etter Rogaland, flest kyr i forhold til jordbruksarealet (130 storfe per 1000 dekar jordbruksareal mot 85 i landet som helhet). Det holdes en del sau og på Sunnmøre noe geit; Møre og Romsdal er nr. tre av landets fylker etter antall melkegeiter (etter Troms og Sogn og Fjordane). Smøla har betydelig dyrking av grønnsaker på friland og Norddal stor frukt- og bærdyrking. Molde har også en del bærdyrking, og har dessuten størst veksthusareal i fylket. I de midtre og indre bygder på Sunnmøre dyrkes noe bær og frukt.

Av fylkets areal er 31 prosent skog, men bare 18 prosent klassifisert som produktiv skog. Størst økonomisk betydning har den på Nordmøre og i enkelte bygder i Romsdal, men tilveksten for fylket som helhet er forholdsvis lav. I 2014 ble det avvirket 222 500 mtømmer for salg, av dette utgjorde gran 91 prosent.

Fiske

Fisket er en viktig næring i Møre og Romsdal, og fylket er sammen med Nordland landets viktigste fiskerifylke. Mens Nordland har flest fiskere og fiskefartøy, tar båtene hjemmehørende i Møre og Romsdal størst fangster både etter fangstmengde og førstehåndsverdi av den ilandbrakte fangsten (2013). Møre og Romsdal er også det fylket i landet der det bringes i land de største fangstene, både etter vekt og førstehåndsverdi.

Møre og Romsdal hadde 19,8 prosent av landets registrerte fiskere (21,8 prosent av dem med fiske som hovedyrke) og 20,6 prosent av landets fiskefartøy i 2013. Fiskefartøyene hjemmehørende i fylket stod samme år for 22,1 prosent av den ilandbrakte fangsten og 23,3 prosent av fangstverdien.

Også for den ilandbrakte fangsten (uavhengig av hvor fartøyene er hjemmehørende) er Møre og Romsdal landets viktigste fylke. I 2013 ble det til mottakene i fylket ilandført 450 000 tonn med en førstehåndsverdi på 3,2 milliarder kroner, henholdsvis 22,1 og 23,3 prosent av fangstverdien for hele landet. Fangsten av torsk og lignende arter og pelagisk fangst (fisk og andre organismer som lever i de frie vannmassene) stod for henholdsvis 47,0 og 46,1 prosent av førstehåndsverdien av denne fangsten. I tillegg hadde Møre og Romsdal 10,0 prosent av den samlede mengde slaktet oppdrettsfisk i landet 2014.

Endringer i fiskegrunnlaget og ny teknologi har ført til stort behov for tilpasningsevne. Fiskerne i Møre og Romsdal har vært pionerer i denne sammenheng, både når det gjelder å starte fiske i nye farvann (for eksempel ishavsekspedisjoner), og når det gjelder nye fiskeformer (for eksempel fabrikktrålere). Det fiskes i dag både langs norskekysten, i Nordsjøen, Norskehavet og i fjernere farvann. Av fangsten ilandført i fylket går det meste til Ålesund, men også til mottakene i Hareid, Fræna, Sula og Herøy blir det ilandført betydelige mengder.

Industri

Det var gruvedrift på jernmalm i Rødsand Gruber ved Tingvollfjorden i Nesset kommune frem til 1982. Det er en rekke kalk- og marmorbrudd i fylket, særlig i indre og ytre Nordmøre og i Romsdal. I Vanylven på Sunnmøre er det betydelige olivinforekomster i drift.

Historisk har en betydelig del av industrien i fylket vokst frem av husflid og håndverk. Konfeksjonsbedrifter ble tidligere drevet ved leiesøm i hjemmene, og møbelindustri vokste frem fra småproduksjon. Med tiden vokste det frem industrimiljøer som ble karakteristiske for området. Konfeksjonsindustrien var fremtredende i Romsdal, trikotasjeindustrien i Ålesund og Sunnmøre ellers, og møbelindustrien i fjordbygdene på Sunnmøre. Fiskeriene har på sin side gitt opphav til råstofforientert industri (sildolje-, hermetikk-, klippfiskproduksjon og fiskevarefabrikker), likeledes til industri orientert mot produksjon av varer for fisket (båtbyggerier, motorfabrikker og fiskeredskapsfabrikker).

Kraftutbygging har vært en sterk impuls til industrireising i fylket, men likevel er det bare Hydro Aluminium på Sunndalsøra som tilhører den kraftkrevende industrien. Primær metallindustri omfatter i alt vel fire prosent av industriens sysselsetting i fylket (2013).

I 2013 hadde fylket i alt 1478 industribedrifter med 22 046 sysselsatte og var dette året nr. tre av landets fylker etter industriens sysselsetting (etter Rogaland og Hordaland). Næringsmiddelindustrien (16 prosent av industrisysselsettingen 2013) har sitt tyngdepunkt på kysten av Sunnmøre, særlig i Ålesund og Giske, og i Stranda, likeledes lenger nord i fylket, i Molde og Fræna i Romsdal og i Kristiansund og Averøy på Nordmøre. Den tidligere så viktige produksjonen av tekstiler, klær, lær og lærvarer gir nå arbeid til bare 2,5 prosent av de sysselsatte i industrien; den har sitt tyngdepunkt i Ålesundsområdet og Herøy på Sunnmøre og ellers i Rauma og Tingvoll.

Bransjene trevareindustri og «annen industriproduksjon» (for det meste møbelindustri) omfattet 11 prosent av industriens sysselsatte 2013. Sykkylven kommune (med blant annet Ekornes ASA) har alene nesten halvparten av fylkets sysselsetting i disse to bransjene sett under ett.

Verkstedindustrien utgjør i alt 53 prosent av industrien i Møre og Romsdal, herav bygging av skip og boreplattformer 17 prosent alene. Denne bransjen finner en i flere av kommunene langs kysten, særlig på ytre del av Sunnmøre.

Et av de største industriprosjektene i 1990-årene, utbyggingen av Heidrunfeltet på Haltenbanken med ilandføring av naturgass til Tjeldbergodden i Aure kommune og en videreforedling av gassen i en metanolfabrikk, et LNG-anlegg og en luftgassfabrikk med mer, ble fullført 1997. Videre merkes ilandføringsanlegget for gass fra Ormen Lange-feltet på Nyhamna i Aukra, et av de største industriprosjekter noensinne i Norge; anlegget startet driften i 2007.

Handelsflåte

Skipsfarten betyr lite målt etter tonnasje registrert i fylket (680 075 tonn i 2014). Som næring betraktet betyr imidlertid skipsfarten mye, og i 2014 var 4059 personer sysselsatt i sjøfart i fylket, noe som utgjør 18,0 prosent av sjøfartens sysselsetting i hele landet.

Samferdsel

Det sterkt oppskårne landskapet med fjorder og sund og mange øyer har vanskeliggjort samferdselen. Fylket har likevel et relativt tett veinett, særlig i ytre strøk, og har i alt 6495 km offentlige veier (6,9 prosent av landets veinett 2013). Veiene bindes sammen av et utstrakt fergenett. Det er de siste tiårene satset sterkt på store bro- og tunnelprosjekter for å redusere fergebehovet. På Sunnmøre merkes forbindelsen mellom Ålesund og de folkerike øyene utenfor med blant annet Ålesund lufthavn på Vigra (Vigrasambandet) og Eiksundsambandet som knytter Hareidlandet, Gurskøya og øyene i Herøy til fastlandet, og på Nordmøre fastlandsforbindelsen til Kristiansund (Krifast).

Fra Ålesund går E 136 om Åndalsnes til Dombås på E 6. Fra Molde er det veiforbindelse via Sunndalsøra til Oppdal på E 6 (Fv. 62/Rv. 70). Kristiansund har også forbindelse om Sunndalsøra til Oppdal (Rv. 70) og via ferge over Halsafjorden til Trondheim (Rv. 70/E 39). E 39 binder fylket sammen fra sørvest til nordøst og gir tilknytning til Bergen i sør og Trondheim i nordøst.

Åndalsnes er knyttet til jernbanenettet gjennom Raumabanen til Dombås; dette er fylkets eneste jernbanestrekning. De tre store byene har flyplass, Ålesund lufthavn Vigra, Molde lufthavn Årø og Kristiansund lufthavn Kvernberget. Småflyplass i Ørsta–Volda ligger på Hovden mellom de to tettstedene.

Hurtigruten Bergen–Kirkenes anløper de samme tre byene, samt Torvik i Herøy. For øvrig merkes en del lokale hurtigbåtruter, de aller fleste med utgangspunkt i de tre største byene i fylket.

Administrasjon, skoler med mer

Molde er sete for fylkesmannen og fylkeskommunens administrasjon. Det er 29 fylkeskommunale videregående skoler i fylket og i tillegg fem private. En av de fylkeskommunale videregående skolene er den tidligere landbruksskolen på Gjermundnes i Vestnes. Fylket har flere høyskoler: Høgskolen i Molde, Høgskolen i Volda, Høgskolen i Ålesund og BI-Møre i Ålesund med avdeling i Kristiansund. Folkehøyskolene står sterkt i fylket med seks skoler; tre på Sunnmøre, én i Romsdal og to på Nordmøre.

Det er sykehus i Kristiansund, Molde, Ålesund og Volda. Fylket har tre distriktsmuseer: Sunnmøre Museum i Ålesund, Romsdalsmuseet i Molde og Kristiansund Museum for Nordmøre. Dessuten er det flere bygdemuseer; blant annet Brudavolltunet i Ørsta, Volda Bygdetun og Garverimuseet, Tingvoll Bygdemuseum og Smøla Museum samt Ivar Aasen-tunet på grensen mellom Ørsta og Volda.

Fylkets dagsaviser er Tidens Krav i Kristiansund, Romsdals Budstikke i Molde og Sunnmørsposten i Ålesund. I tillegg har fylket hele 16 lokalaviser som utkommer 1–3 ganger per uke, 12 på Sunnmøre (Ørsta, Volda, Sjøholt, Langevåg, Brattvåg, Ulsteinvik, Fosnavåg, Valldal, Stranda, Sykkylven, Vanylven og Valderøya), to i Romsdal (Åndalsnes og Vestnes) og to på Nordmøre (Sunndal og Smøla). NRK Møre og Romsdal har distriktskontor i Ålesund og lokalkontorer i Molde og Kristiansund.

Møre og Romsdal består av 36 kommuner, 17 på Sunnmøre, 8 i Romsdal og 11 på Nordmøre. Fylket svarer til Møre bispedømme (opprettet 1983) som består av sju prostier (Ytre Nordmøre, Indre Nordmøre, Molde Domprosti, Indre Romsdal, Nordre Sunnmøre, Austre Sunnmøre og Søre Sunnmøre) og 97 sogn. Fylket omfatter fire tingrettsdistrikter (Nordmøre, Romsdal, Sunnmøre og Søre Sunnmøre) og utgjør ett politidistrikt (Møre og Romsdal; dette omfatter ikke Vanylven kommune) med 24 lensmannsdistrikter og tre politistasjonsdistrikter (Ålesund, Molde og Kristiansund).

Kommuner

Areal (km²) Innb. 2015
Molde 363 26 392
Ålesund 99 46 316
Kristiansund 87 24 507
Vanylven 385 3 258
Sande 93 2 635
Herøy 120 8 934
Ulstein 97 8 292
Hareid 82 5 065
Volda 547 8 977
Ørsta 804 10 589
Ørskog 132 2 294
Norddal 944 1 676
Stranda 866 4 605
Stordal 247 1 043
Sykkylven 338 7 707
Skodje 120 4 465
Sula 59 8 855
Giske 41 7 924
Haram 261 9 120
Vestnes 352 6 708
Rauma 1 502 7 445
Nesset 1 046 2 975
Midsund 95 2 068
Sandøy 21 1 262
Aukra 59 3 466
Fræna 370 9 787
Eide 152 3 463
Averøy 175 5 794
Gjemnes 382 2 580
Tingvoll 337 3 090
Sunndal 1 713 7 155
Surnadal 1 365 5 976
Rindal 632 2 038
Halsa 301 1 563
Smøla 272 2 146
Aure 641 3 549
I alt 15 100 263 719

Største tettsteder

Innb. 2014
Ålesund 50 345
Molde 20 227
Kristiansund 18 300
Ørsta 6 955
Volda 6 209
Ulsteinvik 6 201
Sykkylven 4 327
Sunndalsøra 4 047
Nordstrand 3 857
Fosnavåg 3 522
Hareid 3 242
Stranda 2 925
Rensvik 2 514
Elnesvågen 2 491
Skei/Surnadalsøra 2 475
Brattvåg 2 412
Skodje 2 300
Vestnes 2 294
Åndalsnes 2 250
Vatne 1 946
Sjøholt 1 482
Eide 1 339
Isfjorden 1 314
Tomra 1 166
Hjelset 1 049

Anbefalt lenke

Videre lesning

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.