Møre og Romsdal, fylke som omfatter kysten fra Vanylvsfjorden innenfor Stad i sør til øya Smøla og Tjeldbergodden på fastlandet i nord samt fjord- og fjellområdene innenfor. Fylket grenser i nordøst og øst mot Sør-Trøndelag, i sørøst mot Oppland, i sør mot Sogn og Fjordane, og i nordvest mot Norskehavet. En vanlig inndeling av fylket er den gamle fogderiinndelingen, i Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre.

Møre og Romsdal fylke svarer til Romsdals amt før 1919 og Møre fylke i årene 1919–35.

Navnet.Møre kommer av norrønt mærr, 'land', trolig med sammenheng med norrønt marr, 'hav', dvs. 'landet ved havet' eller 'myrlandet'. Romsdal har sammenheng med elvenavnet Rauma, muligens av straumr, 'strøm'.

Fylkesvåpenet (vedtatt 1978) har tre gull skip sett forfra mot en blå bakgrunn; symboliserer tidligere tiders viktigste ferdselsåre: skipsleia.

I det meste av fylket er berggrunnen gneisbergarter av grunnfjellsalder, men sterkt påvirket i kaledonsk tid. På Sunnmøre finnes lommer med olivin og serpentin. Sterkt omdannede kambrosilurbergarter finner man i Surnadal og Rindal, en utløper fra det store området av kaledonsk opprinnelse i Trøndelag. På Smøla finner man diorittbergarter, gabbro og omdannet kambrosilur. I Rødsand ved Tingvollfjorden jernmalmforekomster drevet frem til 1982 og i Vanylven olivinforekomster i drift.

Berggrunnen i fylket ble under den kaledonske fjellkjedefoldingen presset sammen ved trykk fra nordvest, slik at det ble dannet strøkretninger sørvest–nordøst. Samtidig ble det dannet sprekker på tvers av lengderetningen. Erosjonskrefter har i tertiær, etter at den skandinaviske landblokken ble hevet, gravd i disse strøk- og bruddlinjene og dannet et forgrenet system av dype daler og fjorder mellom høye og bratte fjellpartier og med en rekke store og små øyer utenfor. I alle de tre hovedområdene av fylket når fjellene over 1900 moh.; Pyttegga (1999 moh.) og Karitind (1982 moh.) på grensen mellom Sunnmøre og Romsdal, Storskrymten (1985 moh.) på Nordmøre, på fylkesgrensen mot Sør-Trøndelag og Oppland, og Klenegga (1964 moh.) i Romsdal. Mest kjent av fjellområdene er Trollheimen på grensen mellom Nordmøre og Sør-Trøndelag, Romsdalsfjellene med bl.a. Trolltindane i nedre del av Romsdal og Sunnmørsalpene på begge sider av Hjørundfjorden.

Ca. 55 % av fylkets areal ligger over den klimatiske skoggrensen, som stiger fra ca. 200 moh. i de ytre bygder til ca. 600 moh. i de indre. Flatere områder finnes nederst i dalbunnen i de mange korte dalene, i Sunndalen og Romsdalen, som har flate strekninger langt innover, og i den bredere Surnadalen. Større sammenhengende lavland dannes av strandflaten i de ytre deler mot kysten. Mye av den er myrlendt, som på øya Smøla. Av fylkets areal er 4,1 % dyrket jord og 18,5 % produktiv skog.

Møre og Romsdals bosetningshistorie går tilbake til de første steinalderbosetningene i Norge. Fosnakulturen har navnet sitt fra Kristiansund, hvor de første funnene fra eldre steinalder ble gjort i 1909. Siden er en rekke funn blitt gjort, de aller fleste i ytre strøk.

Fylkets andel av landets folkemengde var på 1800-tallet 6,0–6,5 %, høyest i 1801 med 6,5 %. Utflyttingen til Amerika bidrog til at andelen avtok sist på 1800-tallet og frem til første verdenskrig. Siden lå fylkets andel av landets folkemengde stabilt på litt under 6 % frem til 1980-årene, da andelen igjen viste tilbakegang fra 5,8 % i 1980 til 5,3 % i 2005. I hele etterkrigstiden har Sunnmøre og Romsdal hatt sterkest befolkningsvekst og dermed økende andel av fylkets folketall. Fra slutten av 1970-årene har Sunnmøre hatt over 50 % av fylkets folkemengde; i 2005 var andelen 52,5 % mot 23,0 % i Romsdal og 24,5 % på Nordmøre. Veksten foregår stort sett i og nær de større tettstedene, mens kyst- og fjordstrøkene, særlig på Nordmøre, har en svak nedgang i folketallet. Viktig unntak fra dette er enkelte kystkommuner på Sunnmøre som har hatt betydelig vekst de siste tiårene (f.eks. Ulstein og Hareid), likeledes fjordkommunen Sykkylven.

Bosetningen er tett i lavlandet langs kysten, til dels også innover langs enkelte av fjordene og i de lavere deler av dalførene innenfor, særlig på kysten. En stor del av befolkningen bor på øyer. I de indre deler av fylket er større fjellområder ubebodd. 67,7 % av befolkningen bor i de til sammen 84 tettstedene i fylket (2005). De tre største, Ålesund (44 096 innb. 2005; omfatter den bymessige bebyggelsen Ålesund–Spjelkavik–Langevåg), Molde (18 594 innb.) og Kristiansund (16 785 innb.), ligger ved utløpet av hvert sitt fjordsystem og er regionsentre for henholdsvis Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre. Ytterligere 15 tettsteder har over 2000 innbyggere. Av disse ligger Ørsta, Volda, Sykkylven, Ulsteinvik, Hareid, Fosnavåg, Stranda, Nordstrand og Brattvåg på Sunnmøre, Elnesvågen, Åndalsnes og Vestnes i Romsdal, og Rensvik, Sunndalsøra og Skei-Surnadalsøra på Nordmøre.

Jord- og skogbruk

Vilkårene for jordbruk er varierende i Møre og Romsdal. Mange steder er det små sammenhengende jordbruksarealer og små bruk, særlig på Sunnmøre. I de midtre og indre strøk av Nordmøre og på Romsdalshalvøya er det gode jordbruksområder med bruksstørrelse om lag som landsgjennomsnittet. For fylket sett under ett er gjennomsnittlig jordbruksareal (per driftsenhet over 5 daa) 153 daa mot 178 daa for hele landet (2003).

En god del tungdreven jord og små driftsenheter har gått ut av bruk samtidig som det har vært en god del nydyrking. Særlig Romsdal og Nordmøre har store reserver med dyrkbar jord, og man regner med at fylket har 8 % av dyrkingsreservene i landet. Viktigste driftsform er husdyrhold, hele 95 % av jordbruksarealet brukes til gressproduksjon og beite (2003). Korndyrkingen er liten og utgjør kun 3,5 % av jordbruksarealet. Storfe er viktigste husdyr; Møre og Romsdal har, nest etter Rogaland, flest kyr i forhold til jordbruksarealet (150 storfe per 1000 daa jordbruksareal mot 92 i landet som helhet). Det holdes noe sau og på Sunnmøre noe geit; Møre og Romsdal er nr. 3 av landets fylker etter antall melkegeiter (etter Troms og Sogn og Fjordane). Smøla har betydelig dyrking av grønnsaker på friland og Norddal stor frukt- og bærdyrking. Molde har også en del bærdyrking, og har dessuten størst veksthusareal i fylket. I de midtre og indre bygder på Sunnmøre dyrkes noe bær og frukt.

Av fylkets areal er 19 % produktiv skog. Størst økonomisk betydning har den på Nordmøre og i enkelte bygder i Romsdal, men tilveksten for fylket som helhet er forholdsvis lav. I 2003 ble det avvirket ca. 60 000 m³, mest gran.

Fiske

Fisket har stor betydning. Møre og Romsdal er landets viktigste fiskerifylke sammen med Nordland etter antall fiskere og det viktigste etter ilandbrakt fangst. Fylket har 23,3 % av landets fiskere (2003), 29,0 % av fangstvolumet (2002) og 28,5 % av verdien (2002) av den samlede ilandbrakte fangsten. Viktigste fiskeslag etter verdi er makrell, torsk, sild og sei. I tillegg ble det i fylket slaktet 12,3 % av oppdrettsfisken i landet (2003). Endringer i fiskegrunnlaget og ny teknologi har ført til stort behov for tilpasningsevne. Fiskerne i Møre og Romsdal har vært pionerer i denne sammenheng, både når det gjelder å starte fiske i nye farvann (f.eks. ishavsekspedisjoner) og når det gjelder nye fiskeformer (f.eks. fabrikktrålere). Det fiskes i dag langs norskekysten, i Nordsjøen og i fjernere farvann. Av den totale fiskefangsten til en førstehåndsverdi på i alt 3,2 mrd. kr (2002), ble mest ilandført til Ålesund, Herøy, Sula og Hareid.

Industri

Gruvedrift på jernmalm ble drevet i Rødsand gruver ved Tingvollfjorden i Nesset kommune frem til 1982. Det er en rekke kalk- og marmorbrudd, særlig i indre og ytre Nordmøre og Romsdal. I Vanylven på Sunnmøre brytes olivinforekomster.

Historisk har en betydelig del av industrien i fylket vokst frem av husflid og håndverk. Konfeksjonsbedrifter ble tidligere drevet ved leiesøm i hjemmene, og møbelindustri vokste frem fra småproduksjon. Med tiden vokste det frem industrimiljøer som ble karakteristiske for området. Konfeksjonsindustrien var fremtredende i Romsdal, trikotasjeindustrien i Ålesund og Sunnmøre ellers, og møbelindustrien i fjordbygdene på Sunnmøre. Fiskeriene har på sin side gitt opphav til råstofforientert industri (sildolje-, hermetikk- og fiskevarefabrikker) og til industri orientert mot produksjon av varer for fisket (båtbyggerier, motorfabrikker og fiskeredskapsfabrikker). Kraftutbygging har vært en sterk impuls til industrireising i fylket, men likevel er det bare Hydro Aluminium på Sunndalsøra som tilhører den kraftkrevende industrien. Fra 1980-årene har transportmiddelindustrien (bygging av skip) vist sterk vekst på Ytre Sunnmøre.

I 2003 hadde fylket 859 industribedrifter med 21 081 sysselsatte og var nr. 4 av landets fylker etter industriens sysselsetting. Næringsmiddelindustrien (18 % av industrisysselsettingen 2003) har sitt tyngdepunkt på kysten av Sunnmøre og i Stranda, og lenger nord i fylket i Kristiansund, Averøy og Fræna. Den tidligere så viktige produksjonen av tekstiler, klær, lær og lærvarer gir nå arbeid til bare 4 % av de sysselsatte i industrien; den har sitt tyngdepunkt i Ålesundsområdet og Herøy på Sunnmøre og i Rauma og Tingvoll. Bransjene trevareindustri og «annen industriproduksjon» (for det meste møbelindustri) omfattet 17 % av industriens sysselsatte 2003. Sykkylven kommune (med bl.a. Ekornes fabrikker) har alene mer enn ¹/₃ av fylkets sysselsetting i disse bransjene. Verkstedindustrien utgjør i alt 43 % av industrien, hvorav skipsverftene i en rekke av kommunene langs kysten alene utgjør om lag 18 % av industrisysselsettingen.

I 1997 ble et av de største industriprosjekter i 1990-årene fullført på Tjeldbergodden i Aure kommune. Her er ilandføringssted for gass fra Heidrunfeltet på Haltenbanken. Naturgassen er råstoff for en metanolfabrikk, et LNG-anlegg og en luftgassfabrikk m.m.

I 2004 startet arbeidene på ilandføringsanlegget for gass fra Ormen Lange-feltet på Nyhamna i Aukra. Ormen Lange-prosjektet er et av de største industriprosjekter noensinne i Norge og skal etter planen ha driftsstart 2007.

Handelsflåte

Skipsfarten betyr lite målt etter tonnasje registrert i fylket (346 222 t i 2004). Som næring betraktet betyr imidlertid skipsfarten mye, og 2001 var 2688 personer sysselsatt i næringen, noe som utgjør 11,3 % av skipsfartens sysselsatte for hele landet.

Det sterkt oppskårne landskapet med fjorder og sund og mange øyer har vanskeliggjort samferdselen. Fylket har likevel et relativt tett veinett, særlig i ytre strøk, og har i alt 6322 km offentlige veier (6,9 % av landets veinett 2004). Veiene bindes sammen av et utstrakt fergenett. Det er de siste tiårene satset sterkt på store bro- og tunnelprosjekter. På Sunnmøre merkes forbindelsen mellom Ålesund og de folkerike øyene utenfor med bl.a. Ålesund lufthavn på Vigra (Vigrasambandet) og Eiksundsambandet som knytter Hareidlandet, Gurskøya og øyene i Herøy til fastlandet, og på Nordmøre fastlandsforbindelsen til Kristiansund (Krifast).

Fra Ålesund går E 136 om Åndalsnes til Dombås og E 6. Fra Molde er det veiforbindelse om Sunndalsøra til Oppdal og E 6 (Rv. 62/Rv. 70). Kristiansund har forbindelse om Sunndalsøra til Oppdal (Rv. 70) og via ferge over Halsafjorden til Trondheim (Rv. 70/E 39). E 39 binder fylket sammen fra sørvest til nordøst og gir tilknytning til Bergen i sør og Trondheim i nordøst. Åndalsnes er knyttet til jernbanenettet gjennom Raumabanen til Dombås. De tre store byene har flyplass, Ålesund lufthavn på Vigra, Molde lufthavn på Årø og Kristiansund lufthavn på Kvernberget. Småflyplass i Ørsta–Volda ligger på Hovden mellom de to tettstedene. Hurtigruten Bergen–Kirkenes anløper de tre byene samt Torvik i Herøy.

Molde er sete for fylkesmannen og fylkeskommunens administrasjon. Det er 29 videregående skoler i fylket med til sammen ca. 12 800 elever. Fylkets landbruksskole ligger på Gjermundnes i Vestnes. I Fræna ligger forskole for sivile tjenestepliktige. Fylket har flere høyskoler: Høgskolen i Molde og Høgskolen i Volda, Høgskolen i Ålesund, BI-Møre i Ålesund med avdeling i Kristiansund. Folkehøyskolene står sterkt i fylket med seks skoler; tre på Sunnmøre, en i Romsdal og to på Nordmøre. Det er sykehus i Kristiansund, Molde, Ålesund og Volda. Fylket har tre distriktsmuseer: Sunnmøre Museum ved Borgund, Romsdalsmuseet i Molde og Kristiansund Museum for Nordmøre. Dessuten flere bygdemuseer; bl.a. Brudavolltunet i Ørsta, Volda Bygdetun og Garverimuseet, Tingvoll Bygdemuseum og Smøla Museum samt Ivar Aasen-tunet på grensen mellom Ørsta og Volda. Fylkets dagsaviser er Tidens Krav i Kristiansund, Romsdals Budstikke i Molde og Sunnmørsposten i Ålesund. I tillegg har fylket hele 16 lokalaviser som utkommer 1–3 ganger per uke, 12 på Sunnmøre (Ørsta, Volda, Sjøholt, Langevåg, Brattvåg, Ulsteinvik, Fosnavåg, Valldal, Stranda, Sykkylven, Vanylven, Valderøya), 2 i Romsdal (Åndalsnes og Vestnes) og 2 på Nordmøre (Sunndal og Smøla). NRK Møre og Romsdal har distriktskontor i Ålesund og lokalkontorer i Molde og Kristiansund.

Møre og Romsdal består av 36 kommuner. Fylket utgjør Møre bispedømme (opprettet 1983) som består av 7 prostier og 40 prestegjeld. Fylket omfatter 4 tingrettsdistrikter og 2 politidistrikter med 25 lensmannsdistrikter.

	Areal (km²)	Innb. 2009
Molde	363	24 554
Ålesund	98	42 317
Kristiansund	87	22 937
Vanylven	385	3 494
Sande	93	2 541
Herøy	120	8 349
Ulstein	97	7 052
Hareid	82	4 817
Volda	547	8 509
Ørsta	805	10 200
Ørskog	129	2 142
Norddal	944	1 769
Stranda	866	4 533
Stordal	247	1 001
Sykkylven	338	7 565
Skodje	120	3 901
Sula	59	7 778
Giske	40	6 873
Haram	260	8 694
Vestnes	355	6 478
Rauma	1 502	7 376
Nesset	1 046	3 076
Midsund	95	1 922
Sandøy	20	1 307
Aukra	59	3 183
Fræna	369	9 257
Eide	152	3 316
Averøy	176	5 444
Gjemnes	382	2 618
Tingvoll	337	3 062
Sunndal	1 714	7 347
Surnadal	1 365	6 000
Rindal	641	2 041
Halsa	301	1 647
Smøla	282	2 119
Aure	503	3 508
I alt	15 121	248 727

	Innb. 2008
Ålesund	45 902
Molde	19 217
Kristiansund	16 854
Ørsta	6 443
Volda	5 625
Ulsteinvik	5 156
Sunndalsøra	4 231
Sykkylven	4 045
Hareid	3 701
Fosnavåg/Leinstrand	3 501
Nordstrand	3 166
Stranda	2 504
Skei/Surnadalsøra	2 246
Brattvåg	2 172
Rensvik	2 058
Elnesvågen	2 238
Vestnes	2 185
Åndalsnes	2 171
Skodje	1 634
Vatne	1 626
Isfjorden	1 251
Tomra	1 158
Eide	1 299
Sjøholt	1 205
Hjelset	966
Tingvollvågen	1 032

• Møre- og Romsdal fylkeskommunes nettsider

• Klima
• Energi
• Turisme
• Anbefalt litteratur
• Språk