Ørnesvingen, Geiranger av /visitnorway.com. Begrenset gjenbruk

Møre og Romsdal

Faktaboks

landareal:
13 840 km²
innbyggertall:
265 238 (1. januar 2020)
administrasjonssenter:
Molde
fylke:
Møre og Romsdal
innbyggernavn:
møring, romsdaling
målform:
nynorsk
kommunenummer:
15
høyeste fjell:
Puttegga (1999 moh.)

Fylkesvåpen

Møre og Romsdal fylke

Møre og Romsdal fylke. Fra Hjørundfjorden i Ørsta kommune, en av fylkets mange vakre fjorder, omkranset av Sunnmørsalpene. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Møre og Romsdal fylke. Veidholmen i Smøla kommune på Nordmøre. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Møre og Romsdal fylke. Romsdalen ved Marstein. Trolltindane til venstre. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Møre og Romsdal er et fylke som omfatter kysten fra Vanylvsfjorden innenfor Stad i sør til øya Smøla og Tjeldbergodden i Aure på fastlandet i nord, samt fjord- og fjellområdene innenfor. Fylket grenser i nordøst og øst mot Trøndelag, i sørøst mot Innlandet, i sør mot Vestland, og i nordvest mot Norskehavet.

En vanlig inndeling av fylket er den gamle fogderiinndelingen i Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre. Grensene mellom disse områdene er noe modifisert i kjølvannet av kommuneendringene i siste halvdel av 1900-tallet og senere. For endringene i 2019 (Rindal) og 2020 (Volda, Halsa) gjelder det også grensene mot nabofylkene.

Møre og Romsdal fylke fikk en fast og entydig geografisk avgrensning i 1704 etter å ha hatt en noe uklar og varierende avgrensning og forvaltning fra 1660-årene da fylkene (før 1919 kalt amt) ble etablert i kjølvannet av innføringen av eneveldet i Danmark-Norge. Også navnsettingen på fylket har variert. Det het for eksempel Romsdals amt før 1919 og Møre fylke i årene 1919–1935.

Navnet Møre kommer av norrønt mærr, i dativ og akkusativ mærir, ‘land’, trolig sammenheng med norrønt marr, ‘hav', det vil si 'landet ved havet' eller 'myrlandet’. Romsdal het i norrøn tid Raumsdalr som har sammenheng med elvenavnet Rauma, muligens av straumr, ‘strøm’. Elvenavnet har antagelig gitt navn til fjorden og i sin tur til dalen og området.

Geologi og landformer

I det meste av fylket er berggrunnen gneisbergarter av grunnfjellsalder, men sterkt påvirket i kaledonsk tid, se kaledonske orogenese. På Sunnmøre finnes lommer med olivin (dunitt) og serpentin, likeledes eklogitt. Dette er dypbergarter som er trengt gjennom eller blottlagt ved erodering av gneisdekkene.

I indre deler av Nordmøre, for eksempel i deler av Sunndalsfjella og Trollheimen og i et belte østover fra Stangvikfjorden gjennom Surnadal til fylkesgrensen, opptrer sterkt omdannede kambrosilurbergarter, en utløper fra det store trønderske området med berggrunn av kaledonsk opprinnelse. På Smøla finner man diorittbergarter, gabbro og omdannede kambrosilurbergarter.

I Raudsand på vestsiden av Tingvollfjorden i Romsdal var det drift på jernmalmforekomster frem til 1982 i Rødsand Gruber, og i Vanylven er det drift på en olivinforekomst som er blant Europas største. Begge disse forekomstene ligger i det prekambriske gneisområdet.

Berggrunnen i fylket ble under den kaledonske fjellkjedefoldingen presset sammen ved trykk fra nordvest, slik at det ble dannet strøkretninger sørvest–nordøst. Samtidig ble det dannet sprekker på tvers av lengderetningen. Erosjonskreftene har, først og fremst i tertiær etter at den skandinaviske landblokken ble hevet, gravd i disse strøk- og bruddlinjene, og det ble på den måten dannet et forgrenet system av dype daler og fjorder mellom høye og bratte fjellpartier, og med en rekke store og små øyer utenfor.

I alle de tre hovedområdene av fylket når fjellene over 1900 meter over havet: Puttegga på Sunnmøre (1999 meter over havet), Karitind (1982 meter over havet) på grensen mellom Sunnmøre og Romsdal og Storskrymten (1985 meter over havet) på Nordmøre, på fylkesgrensen mot Trøndelag og Innlandet. Helt innen Romsdal er Kleneggen (1964 meter over havet) høyest.

Mest kjent av fjellområdene i Møre og Romsdal er Trollheimen på grensen mellom Nordmøre og Trøndelag, Romsdalsfjellene med blant annet Trolltindane i nedre del av Romsdal, Sunnmørsalpene på begge sider av Hjørundfjorden og Tafjordfjella fra botnen av Tafjorden og sørvestover mot Reinheimen nasjonalpark.

Rundt 55 prosent av fylkets areal ligger over den klimatiske skoggrensen, som stiger fra cirka 200 meter over havet i de ytre bygdene til cirka 600 meter i de indre. Flatere områder finnes nederst i dalbunnen i de mange korte dalene, i Sunndalen og Romsdalen, som har flate strekninger langt innover, og i den bredere Surnadalen. Større sammenhengende lavland dannes av strandflaten i de ytre deler mot kysten. Mye av den er myrlendt, som ut mot kysten langs Hustadvika, på øya Gossa i Aukra og på Smøla. Av fylkets areal er 4,3 prosent dyrket jord, 30,8 prosent skog, 3,8 prosent myr og 0,6 prosent varig snø og is.

Befolkning

Møre og Romsdals bosetningshistorie går tilbake til de første steinalderbosetningene i Norge . Fosnakulturen har navnet sitt fra Kristiansund , hvor de første funnene fra eldre steinalder ble gjort i 1909. Siden er en rekke funn blitt gjort, de aller fleste i ytre strøk.

I 1801 hadde Møre og Romsdal 57 300 innbyggere eller 6,5 prosent av landets samlede befolkning. Siden har fylkets andel av landets folkemengde – med unntak av perioden 1845–1875 – vist nedgang. Andelen var 6,4 prosent i 1875 og 6,1 prosent i 1900. Bak nedgangen i denne perioden ligger flyttingen til de større byområdene her i landet og fremfor alt utflyttingen til Amerika. Nedgangen i fylkets andel av landets befolkning fortsatte under det økonomiske tilbakeslaget i mellomkrigstiden, men ble deretter fulgt av en lang periode med en relativt sett stabil andel av landets befolkning. Fylket hadde således 5,9 prosent av landets befolkning i 1950 og 5,8 prosent i 1970. Siden har andelen gått tilbake. Den var sunket til 5,4 prosent i 2001 og 5,1 prosent i 2015, og i 2020 var andelen sunket til 4,9 prosent (med ny fylkesinndeling).

Selv om Møre og Romsdals befolkningsandel stort sett har vært i nedgang, har folketallet i absolutte tall hele tiden vist økning. I de 200 årene 1801–2001 økte folketallet i fylket med 226 prosent eller gjennomsnittlig 0,7 prosent årlig, og i tiårsperioden 2010–2020 med gjennomsnittlig 0,6 prosent årlig mot 1,0 prosent i hele landet.

Etter andre verdenskrig har Sunnmøre og Romsdal hatt sterkest befolkningsvekst og dermed økende andel av fylkets folketall. Siden slutten av 1970-årene har dette gitt Sunnmøre over halvparten av fylkets befolkning, og i 2020 var Sunnmøres andel økt til 55,9 prosent mot 23,7 prosent i Romsdal og 20,4 prosent på Nordmøre (etter den nye kommuneinndelingen).

Et annet aspekt ved befolkningsutviklingen i Møre og Romsdal er at den stort sett foregår i og omkring de største byene/tettstedene, mens områdene på kysten og i de indre fjordstrøkene, særlig på Nordmøre, til dels har hatt nedgang eller en mindre vekst enn ellers i fylket. Det forekommer imidlertid unntak fra dette hovedbildet. Etter årtusenskiftet har for eksempel flere kystkommuner på Sunnmøre som Ulstein og Hareid og en fjordkommune som Volda hatt en betydelig befolkningsvekst, likeledes kystkommunene Aukra og Fræna/Eide (Hustadvika) i Romsdal.

Bosetningen i Møre og Romsdal er relativt tett på strandflaten, det vil si i lavlandet på kysten, til dels også innover langs enkelte av fjordene og i de lavere deler av dalførene innenfor. En stor del av befolkningen i fylket bor på øyer. Av fylkets 26 kommuner (fra 2020) ligger sju i sin helhet på øyer, blant annet Kristiansund. De indre delene av fylket, som i stor grad er fjellområder, er svært tynt bosatt.

Av befolkningen i Møre og Romsdal bor 73 prosent i til sammen 87 tettsteder (2019). Til sammenligning var tettstedsandelen for landet som helhet dette året 82 prosent. De tre største tettstedene er (folketall 2019): Ålesund, som omfatter den sammenhengende tettbebyggelsen Ålesund–SpjelkavikLangevåg (53 234), Molde (21 103) og Kristiansund (18 273 innbyggere). De ligger alle ved utløpet av hvert sitt fjordsystem og er regionsentre for henholdsvis Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre. Ytterligere 17 tettsteder i fylket har over 2000 innbyggere. Av disse ligger elleve (rangert etter størrelse); Ørsta, Volda, Ulsteinvik, Sykkylven, Nordstrand, Fosnavåg, Hareid, Stranda, Skodje, Brattvåg og Vatne på Sunnmøre. Tre tettsteder i denne gruppen, Elnesvågen, Vestnes og Åndalsnes, ligger i Romsdal, og tre, Sunndalsøra, Skei-Surnadalsøra og Rensvik, på Nordmøre.

Næringsliv

Jord- og skogbruk

Vilkårene for jordbruk er varierende i Møre og Romsdal. Mange steder er det små sammenhengende jordbruksarealer og små bruk, særlig på Sunnmøre. I de midtre og indre strøkene av Nordmøre og på Romsdalshalvøya er det mange steder gode jordbruksområder med bruksstørrelse om lag som landsgjennomsnittet. For fylket sett under ett var gjennomsnittlig jordbruksareal per driftsenhet i 2019 på 215 dekar mot 252 dekar for hele landet.

En god del tungdrevet jord og små driftsenheter har gått ut av bruk i fylket samtidig som det har vært en god del nydyrking. Særlig Romsdal og Nordmøre har store reserver med dyrkbar jord, og man regner med at fylket har rundt åtte prosent av dyrkingsreservene i landet. Den viktigste driftsformen er husdyrhold, og hele 97 prosent av jordbruksarealet ble i 2019 brukt til gressproduksjon og beite. Korndyrkingen er liten og utgjør kun 2,0 prosent av jordbruksarealet (2019).

Storfe er det viktigste husdyrslaget. Møre og Romsdal har, etter Rogaland flest kyr i forhold til jordbruksarealet med 129 storfe per 1000 dekar mot 89 i landet som helhet (2019). Det holdes en del sau og på Sunnmøre også noe geit. Møre og Romsdal er etter Vestland og Troms nummer tre av landets fylker etter antall geiter.

Smøla har betydelig dyrking av grønnsakerfriland. I de midtre og indre bygdene på Sunnmøre dyrkes noe bær og frukt, ikke minst har Fjord stor frukt- og bærdyrking. Også Molde har en del bærdyrking, og har dessuten størst veksthusareal i fylket.

Av de 4420 daa med skogareal i fylket (2020) er litt under to tredeler klassifisert som produktiv skog. Størst økonomisk betydning har denne på Nordmøre og i enkelte bygder i Romsdal, men tilveksten for fylket som helhet er forholdsvis lav. I 2019 ble det i fylket som helhet avvirket 266 200 kubikkmeter tømmer for salg. Av dette utgjorde gran 93 prosent.

Fiske

Fisket er en viktig næring i Møre og Romsdal, og fylket har etter de to nordligste fylkene (Nordland og Troms og Finnmark) flest registrerte fiskere i landet (2018). Når det gjelder antall fiskefartøy, har også Vestland fylke flere enn Møre og Romsdal, men det er verdt å merke seg at mens Møre og Romsdal har 10,5 prosent av landets fiskefartøy, har det det 28,5 prosent av de største båtene (over 28 meter lange).

Når det kommer til ilandførte fiskefangster, er det bare Troms og Finnmark fylke som har større fangster etter verdi enn Møre og Romsdal. I 2019 ble det ilandført fangster til en førstehåndsverdi på 5353 millioner kroner eller 22,2 prosent av verdien av landets samlede fangster dette året. Torsk og lignende arter samt pelagisk fangst, det vil si fisk og andre organismer som lever i de frie vannmassene, stod for henholdsvis 33 og 58 prosent av førstehåndsverdien av fangsten som ble ilandført i Møre og Romsdal.

I tillegg ble det i Møre og Romsdal i 2019 slaktet oppdrettsfisk til en førstehåndsverdi av 10 121 millioner kroner, det aller meste laks. Verdien av den slaktede oppdrettsfisken i Møre og Romsdal utgjorde dette året 14,5 prosent av den samlede verdien for hele landet.

Endringer i fiskegrunnlaget og ny teknologi har ført til et stort behov for tilpasningsevne. Fiskerne i Møre og Romsdal har vært pionerer i denne sammenhengen, både når det gjelder å starte fiske i nye farvann, som for eksempel ishavsekspedisjoner, og når det gjelder nye fiskeformer, som for eksempel fabrikktrålere. Det fiskes i dag både langs norskekysten, i Nordsjøen, Norskehavet og i fjernere farvann. Av fangsten ilandført i fylket går det meste til Ålesund, men også til mottakene i Hareid, Fræna, Sula og Herøy blir det ilandført betydelige mengder.

Industri

Det var gruvedrift på jernmalm i Rødsand Gruber ved Tingvollfjorden i Nesset kommune frem til 1982. Det er en rekke kalk- og marmorbrudd i fylket, særlig på Nordmøre og i Romsdal. I Vanylven på Sunnmøre er det betydelige olivinforekomster i drift.

Historisk har en betydelig del av industrien i fylket vokst frem av husflid og håndverk. Konfeksjonsbedrifter ble tidligere drevet ved leiesøm i hjemmene, og møbelindustri vokste frem fra småproduksjon. Med tiden vokste det frem industrimiljøer som ble karakteristiske for området. Konfeksjonsindustrien var fremtredende i Romsdal, trikotasjeindustrien i Ålesund og Sunnmøre ellers, og møbelindustrien i fjordbygdene på Sunnmøre. Fiskeriene har på sin side gitt opphav til råstofforientert industri som sildolje-, hermetikk- og klippfiskproduksjon og fiskevarefabrikker. Det samme gjelder industri orientert mot produksjon av varer for fisket, som båtbyggerier, motorfabrikker og fiskeredskapsfabrikker.

Kraftutbygging har vært en sterk impuls til industrireising i fylket, men likevel er det bare Hydro Aluminium på Sunndalsøra som tilhører den kraftkrevende industrien. Primær jern- og metallindustri er på den bakgrunn begrenset til 4,6 prosent av industriens sysselsetting i fylket (2019).

I 2019 hadde Møre og Romsdal 21 819 sysselsatte i industrien og er med det nr. 3 blant landets fylker etter sysselsetting bak Rogaland og Vestland. Næringsmiddelindustrien, med 16,6 prosent av fylkets sysselsatte i industri (2019), har sitt tyngdepunkt på kysten av Sunnmøre, særlig i Ålesund og Giske, og i Stranda, likeledes lenger nord i fylket, særlig i Molde og Hustadvika i Romsdal og Kristiansund og Averøy på Nordmøre. Den tidligere så viktige produksjonen av tekstiler, klær, lær og lærvarer gir nå arbeid til bare 3,5 prosent av de sysselsatte i industrien. Den har sitt tyngdepunkt i Ålesund-området og Herøy på Sunnmøre og ellers i Rauma og Tingvoll.

Bransjene trevareindustri og møbelindustri, omfattet i alt 9,9 prosent av industriens sysselsatte i 2019. Sykkylven kommune, med blant annet Ekornes ASA, har over halvparten av fylkets sysselsetting i disse to bransjene sett under ett, 68 prosent av møbelindustrien alene.

Verkstedindustrien utgjør i alt 46,4 prosent av industrien i Møre og Romsdal etter sysselsetting (2019), det aller meste i maskinindustri (18,3 prosent), bygging av skip og boreplattformer (14,5 prosent) og metallvareinndustri (9,9 prosent). Verkstedindustrien finner en i flere av kommunene langs kysten, særlig på ytre del av Sunnmøre.

Et av de største industriprosjektene i 1990-årene, utbyggingen av HeidrunfeltetHaltenbanken med ilandføring av naturgass til Tjeldbergodden i Aure kommune og en videreforedling av gassen i en metanolfabrikk, et LNG-anlegg og en luftgassfabrikk med mer, ble fullført i 1997. Ilandføringsanlegget for gass fra Ormen Lange-feltetNyhamna i Aukra, et av de største industriprosjekter noensinne i Norge startet driften i 2007.

Skipsfart

Skipsfarten betyr relativt lite målt etter den samlede tonnasje n som er registrert i Møre og Romsdal. Således utgjør den samlede registrerte flåten i Møre og Romsdal i så vel handelsflåten som flåten utenfor denne, både i Norsk Ordinært Register og i Norsk Internasjonalt Skipsregister, 1,02 millioner tonn (2019) eller 7,1 prosent av landets samlede registrerte tonnasje dette året. Som næring betraktet betyr likevel skipsfarten mye i fylket, og i 2019 var 3033 personer i fylket sysselsatt i sjøfart. Dette svarer til 16,1 prosent av sjøfartens sysselsetting i hele landet.

Samferdsel

Det sterkt oppskårne landskapet med fjorder og sund og mange øyer har vanskeliggjort samferdselen i Møre og Romsdal. Fylket har likevel et relativt tett veinett, særlig i ytre strøk, og har i alt 3559 kilometer Europa-, riks- og fylkesveier (2019). Dette utgjør 6,1 prosent av landets samlede nett av slike veier. Veiene bindes sammen av et utstrakt fergenett . Det er de siste tiårene satset sterkt på store bro- og tunnelprosjekter for å redusere fergebehovet. På Sunnmøre merkes forbindelsen mellom Ålesund og de folkerike øyene utenfor med blant annet Ålesund lufthavn på Vigra ( Vigrasambandet ) og Eiksundsambandet som knytter Hareidlandet , Gurskøya og øyene i Herøy til fastlandet. Likeledes har Kvivsvegen mellom Volda og Hornindal eliminert en fergestrekning på E39. På Nordmøre merkes fastlandsforbindelsen Krifast til Kristiansund. Fra Ålesund går E136 via Åndalsnes til Dombås på E6, og fra Molde fører fylkesvei 62/riksvei 70 via Sunndalsøra til Oppdal på E6. Kristiansund har også forbindelse via Sunndalsøra til Oppdal (riksvei 70), likeledes via ferge over Halsafjorden til Trondheim (riksvei 70/E39). E39 binder fylket sammen fra sørvest til nordøst og gir i tillegg til forbindelse med Trondheim også tilknytning sørover til de fleste av de større tettstedene langs vestlandskysten. Åndalsnes er knyttet til jernbanenettet gjennom Raumabanen til Dombås . Dette er fylkets eneste jernbanestrekning. De tre store byene har flyplass: Ålesund lufthavn Vigra, Molde lufthavn Årø og Kristiansund lufthavn Kvernberget . I tillegg kommer småflyplassen Ørsta-Volda lufthamn, Hovden som ligger mellom de to tettstedene. Hurtigruten Bergen– Kirkenes anløper de samme tre byene, samt Torvik på Leinøya i Herøy . For øvrig har Møre og Romsdal flere lokale hurtigbåtruter, de aller fleste med utgangspunkt i de tre største byene i fylket.

Administrasjon, skoler med mer

Molde er sete for fylkesmannen og fylkeskommunens administrasjon. Møre og Romsdal består av 26 kommuner: 13 på Sunnmøre, fem i Romsdal og åtte på Nordmøre.

Fylket svarer til Møre bispedømme, opprettet i 1983, som består av de seks prostiene Ytre Nordmøre, Indre Nordmøre, Molde Domprosti, Indre Romsdal, Nordre Sunnmøre og Søre Sunnmøre som i alt har 97 sogn.

Fylket omfatter de fire tingrettsdistriktene Nordmøre, Romsdal, Sunnmøre og Søre Sunnmøre og ett politidistrikt, Møre og Romsdal, som omfatter alle fylkets kommuner med unntak av Vanylven. Politidistriktet består av 15 lensmannsdistrikter og tre politistasjonsdistrikter i henholdsvis Ålesund, Molde og Kristiansund, samt namsfogden i Ålesund (se namsmyndighet).

Det er 24 fylkeskommunale videregående skoler i Møre og Romsdal inkludert to fagskoler, likeledes tre private videregående skoler. En av de fylkeskommunale er den tidligere landbruksskolen på Gjermundnes i Vestnes. Folkehøyskolene står sterkt i fylket med seks skoler; tre på Sunnmøre, én i Romsdal og to på Nordmøre. Av de seks folkehøyskolene bygger fire på et kristent gunnlag. Møre og Romsdal har videre flere høyskoler: Høgskolen i Molde, Høgskolen i Volda, NTNU Ålesund (tidligere Høgskolen i Ålesund) og BI-Møre i Ålesund med avdeling i Kristiansund.

Det er sykehus i Kristiansund, Molde, Ålesund og Volda. Fylket har tre distriktsmuseer: Sunnmøre Museum i Ålesund, Romsdalsmuseet i Molde og Nordmøre Museum for Nordmøre. Dessuten er det flere bygdemuseer, blant annet Brudavolltunet i Ørsta, Volda Bygdetun og Garverimuseet, Tingvoll bygdemuseum og Smøla Museum samt Ivar Aasen-tunet på grensen mellom Ørsta og Volda.

Fylkets dagsaviser er Tidens Krav i Kristiansund, Romsdals Budstikke i Molde og Sunnmørsposten i Ålesund. I tillegg har fylket hele 16 lokalaviser som utkommer 1–3 ganger per uke. Tolv av disse utgis på Sunnmøre, i henholdsvis Ørsta, Volda, Sjøholt, Langevåg, Brattvåg, Ulsteinvik, Fosnavåg, Valldal, Stranda, Sykkylven, Vanylven og Valderøya. To kommer ut i Romsdal, henholdsvis i Åndalsnes og Vestnes, og to i henholdsvis Sunndal og Smøla på Nordmøre. NRK Møre og Romsdal har distriktskontor i Ålesund og lokalkontorer i Molde og Kristiansund.

Fylkesvåpenet

Fylkesvåpenet ble vedtatt i 1978, og har tre vikingskip i gull sett forfra mot en blå bakgrunn. Dette symboliserer skipsleia som tidligere tiders viktigste ferdselsåre i fylket.

Kommuner

Inndeling fra 2020

Areal i kvadratkilometer

Innbyggere i 2020

Molde

1503

31 967

Ålesund

607

66 258

Kristiansund

87

24 179

Vanylven

385

3 117

Sande

93

2 461

Herøy

120

8 900

Ulstein

97

8 571

Hareid

82

5 175

Volda

877

10 473

Ørsta

662

10 825

Fjord

1191

2 549

Stranda

866

4 523

Sykkylven

338

7 625

Sula

59

9 310

Giske

41

8 462

Vestnes

352

6 532

Rauma

1 502

7 468

Aukra

61

3 509

Hustadvika

522

13 279

Averøy

176

5 788

Gjemnes

382

2 629

Tingvoll

337

3 025

Sunndal

1 713

7 036

Surnadal

1 366

5 920

Smøla

272

2 150

Aure

641

3 507

I alt

14 356

265 238

Største tettsteder

TettstederInnbyggere i 2019

Ålesund

53 234

Molde

21 103

Kristiansund

18 273

Ørsta

7 390

Volda

6 486

Ulsteinvik

5 918

Sykkylven

4 370

Nordstrand

4 180

Sunndalsøra

4 023

Fosnavåg

3 563

Hareid

3 434

Stranda

2 981

Skei-Sunndalsøra

2 809

Elnesvågen

2 630

Rensvik

2 543

Skodje

2 523

Brattvåg

2 481

Vestnes

2 432

Åndalsnes

2 416

Vatne

2 379

Sjøholt

1 450

Eide

1 390

Isfjorden

1 320

Tomra

1 117

Hollingen

1 111

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Døssland, Atle m.fl.: Fylkeshistorie for Møre og Romsdal, 1990–96, 3 b., isbn 82-521-4403-9, Finn boken
  • Larsen, Pio, red.: Møre og Romsdal, 1977 (Bygd og by i Norge), isbn 82-05-06463-6, Finn boken
  • Olafsen-Holm, Jørgen: Romsdals amt, Møre og Romsdal fylke, under kommunalt folkestyre, 1939, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg