Fylkesvåpen

. Begrenset gjenbruk

Møre og Romsdal er et fylke som omfatter kysten fra Vanylvsfjorden innenfor Stad i sør til øya Smøla og Tjeldbergodden i Aure på fastlandet i nord, samt fjord- og fjellområdene innenfor. Fylket grenser i nordøst og øst mot Trøndelag, i sørøst mot Oppland, i sør mot Sogn og Fjordane og i nordvest mot Norskehavet. En vanlig inndeling av fylket er den gamle fogderiinndelingen i Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre.

Møre og Romsdal fylke fikk en fast og entydig geografisk avgrensning i 1704 etter å ha hatt en noe uklar og varierende avgrensning og forvaltning fra 1660-årene da fylkene (før 1919 kalt amt) ble etablert i kjølvannet av innføringen av eneveldet i Danmark-Norge. Også navnsettingen på fylket har variert. Det het for eksempel Romsdals amt før 1919 og Møre fylke i årene 1919–1935.

Navnet. Møre kommer av norrønt mærr, ‘land’, trolig sammenheng med norrønt marr, ‘hav', det vil si 'landet ved havet' eller 'myrlandet’. Romsdal har sammenheng med elvenavnet Rauma, muligens av straumr, ‘strøm’.

Fylkesvåpenet, vedtatt i 1978, har tre gull vikingskip sett forfra mot en blå bakgrunn. Dette symboliserer skipsleia som tidligere tiders viktigste ferdselsåre i fylket.

I det meste av fylket er berggrunnen gneisbergarter av grunnfjellsalder, men sterkt påvirket i kaledonsk tid, se kaledonske orogenese. På Sunnmøre finnes lommer med olivin (dunitt) og serpentin, likeledes eklogitt. Dette er dypbergarter som er trengt gjennom eller blottlagt ved erodering av gneisdekkene.

I indre deler av Nordmøre, for eksempel i deler av Sunndalsfjella og Trollheimen og i et belte østover fra Stangvikfjorden gjennom Surnadal og Rindal til fylkesgrensen, opptrer sterkt omdannede kambrosilurbergarter, en utløper fra det store trønderske området med berggrunn av kaledonsk opprinnelse. På Smøla finner man diorittbergarter, gabbro og omdannet kambrosilur.

I Raudsand ved Tingvollfjorden var det drift på jernmalmforekomster frem til 1982 i Rødsand Gruber, og i Vanylven er det drift på en olivinforekomst som er blant Europas største. Begge forekomstene ligger i det prekambriske gneisområdet.

Berggrunnen i fylket ble under den kaledonske fjellkjedefoldingen presset sammen ved trykk fra nordvest, slik at det ble dannet strøkretninger sørvest–nordøst. Samtidig ble det dannet sprekker på tvers av lengderetningen. Erosjonskrefter har i tertiær, etter at den skandinaviske landblokken ble hevet, gravd i disse strøk- og bruddlinjene, og det ble på den måten dannet et forgrenet system av dype daler og fjorder mellom høye og bratte fjellpartier og med en rekke store og små øyer utenfor.

I alle de tre hovedområdene av fylket når fjellene over 1900 meter over havet: Pyttegga på 1999 meter og Karitind på 1982 meter på grensen mellom Sunnmøre og Romsdal; Storskrymten på 1985 meter på Nordmøre, på fylkesgrensen mot Trøndelag og Oppland; Kleneggen på 1964 meter helt innen Romsdal. Mest kjent av fjellområdene er Trollheimen på grensen mellom Nordmøre og Trøndelag, Romsdalsfjellene med blant annet Trolltindane i nedre del av Romsdal og Sunnmørsalpene på begge sider av Hjørundfjorden.

Rundt 55 prosent av fylkets areal ligger over den klimatiske skoggrensen, som stiger fra cirka 200 meter over havet i de ytre bygdene til cirka 600 meter i de indre. Flatere områder finnes nederst i dalbunnen i de mange korte dalene, i Sunndalen og Romsdalen, som har flate strekninger langt innover, og i den bredere Surnadalen. Større sammenhengende lavland dannes av strandflaten i de ytre deler mot kysten. Mye av den er myrlendt, som i Fræna og på øyene Gossen i Aukra og Smøla. Av fylkets areal er 4,3 prosent dyrket jord og 31,3 prosent skog.

Møre og Romsdals bosetningshistorie går tilbake til de første steinalderbosetningene i Norge. Fosnakulturen har navnet sitt fra Kristiansund, hvor de første funnene fra eldre steinalder ble gjort i 1909. Siden er en rekke funn blitt gjort, de aller fleste i ytre strøk.

Møre og Romsdal hadde 57 300 innbyggere eller 6,5 prosent av landets samlede befolkning i 1801. Fylkets andel av landets folkemengde har siden – med unntak av perioden 1845–1875 – vist nedgang; andelen var 6,4 prosent i 1875 og 6,1 prosent i 1900. Bak denne nedgangen ligger flyttingen til byene i kjølvannet av veksten i de store byene i denne perioden og fremfor alt av utflyttingen til Amerika. Nedgangen fortsatte til det økonomiske tilbakeslaget i mellomkrigstiden, etterfulgt av en lang periode med en relativt sett stabil befolkning. Fylket hadde således 5,9 prosent av landets befolkning i 1950 og 5,8 prosent i 1970. Siden har andelen gått klart tilbake; den var sunket til 5,4 prosent i 2001 og 5,1 prosent i 2015.

Selv om Møre og Romsdals befolkningsandel stort sett har vært i nedgang, har folketallet i absolutte tall hele tiden vist økning. I de 200 årene 1801–2001 økte folketallet i fylket med 226 prosent eller gjennomsnittlig 0,7 prosent årlig, i tiårsperioden 2005–2015 med gjennomsnittlig 0,8 prosent årlig mot 1,2 prosent i hele landet.

I hele etterkrigstiden har Sunnmøre og Romsdal hatt sterkest befolkningsvekst og dermed økende andel av fylkets folketall. Siden slutten av 1970-årene har Sunnmøre hatt over 50 prosent av fylkets folkemengde, og i 2015 var Sunnmøres andel av befolkningen økt til 53,8 prosent mot 22,8 prosent i Romsdal og 23,4 prosent på Nordmøre.

Et annet aspekt ved befolkningsveksten i fylket er at den stort sett foregår i og omkring de største byene/tettstedene, mens områdene på kysten og i de indre fjordstrøkene, særlig på Nordmøre, til dels har hatt nedgang. Det forekommer imidlertid unntak fra dette hovedbildet. I tiårsperioden 2005–2015 hadde for eksempel flere kystkommuner på Sunnmøre som Ulstein og Hareid og en fjordkommune som Volda en betydelig befolkningsvekst, likeledes kystkommunene Aukra og Fræna i Romsdal.

Bosetningen i Møre og Romsdal er relativt tett på strandflaten, det vil si i lavlandet på kysten, til dels også innover langs enkelte av fjordene og i de lavere deler av dalførene innenfor. En stor del av befolkningen i fylket bor på øyer. Av fylkets 36 kommuner ligger tolv i sin helhet på øyer, blant annet Ålesund og Kristiansund. Disse tolv kommunene hadde 48 prosent av fylkets befolkning i 2015. De indre delene av fylket, som stort sett er fjellområder, er svært tynt bosatt.

Av befolkningen i fylket bor 72 prosent i til sammen 87 tettsteder (2017). Til sammenligning var tettstedsandelen for landet som helhet dette året 82 prosent. De tre største tettstedene, Ålesund, som omfatter den sammenhengende tettbebyggelsen Ålesund–SpjelkavikLangevåg med 52 163 innbyggere, Molde med 20 863 innbyggere og Kristiansund med 18 412 innbyggere, ligger ved utløpet av hvert sitt fjordsystem og er regionsentre for henholdsvis Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre. Ytterligere 17 tettsteder i fylket har over 2000 innbyggere. Av disse ligger elleve (rangert etter størrelse); Ørsta, Volda, Ulsteinvik, Sykkylven, Nordstrand, Fosnavåg, Hareid, Stranda, Skodje, Brattvåg og Vatne på Sunnmøre. Tre tettsteder, Elnesvågen, Vestnes og Åndalsnes, ligger i Romsdal, og tre; Sunndalsøra, Skei-Surnadalsøra og Rensvik, på Nordmøre.

Vilkårene for jordbruk er varierende i Møre og Romsdal. Mange steder er det små sammenhengende jordbruksarealer og små bruk, særlig på Sunnmøre. I de midtre og indre strøkene av Nordmøre og på Romsdalshalvøya er det gode jordbruksområder med bruksstørrelse om lag som landsgjennomsnittet. For fylket sett under ett var gjennomsnittlig jordbruksareal per driftsenhet i 2017 på 211 dekar mot 244 dekar for hele landet.

En god del tungdrevet jord og små driftsenheter har gått ut av bruk samtidig som det har vært en god del nydyrking. Særlig Romsdal og Nordmøre har store reserver med dyrkbar jord, og man regner med at fylket har rundt åtte prosent av dyrkingsreservene i landet. Den viktigste driftsformen er husdyrhold, og hele 97 prosent av jordbruksarealet ble i 2017 brukt til gressproduksjon og beite. Korndyrkingen er liten og utgjør kun 2,2 prosent av jordbruksarealet.

Storfe er det viktigste husdyrslaget. Møre og Romsdal har, nest etter Rogaland, flest kyr i forhold til jordbruksarealet med 131 storfe per 1000 dekar mot 87 i landet som helhet (2017). Det holdes en del sau og på Sunnmøre noe geit. Møre og Romsdal er etter Troms og Sogn og Fjordane nr. tre av landets fylker i antall geiter. Smøla har betydelig dyrking av grønnsakerfriland og Norddal har stor frukt- og bærdyrking. Molde har også en del bærdyrking, og har dessuten størst veksthusareal i fylket. I de midtre og indre bygdene på Sunnmøre dyrkes noe bær og frukt.

Bare 18 av de 31 prosentene med skogareal er klassifisert som produktiv skog. Størst økonomisk betydning har denne på Nordmøre og i enkelte bygder i Romsdal, men tilveksten for fylket som helhet er forholdsvis lav. I 2017 ble det avvirket 286 210 kubikkmeter tømmer for salg. Av dette utgjorde gran 92 prosent.

Fisket er en viktig næring i Møre og Romsdal, som sammen med Nordland er landets viktigste fiskerifylke. Mens Nordland har flest fiskere og fiskefartøy, tok båtene hjemmehørende i Møre og Romsdal 2013 størst fangster både etter fangstmengde og førstehåndsverdi av den ilandbrakte fangsten. Møre og Romsdal er også det fylket der de største fangstene, både etter vekt og førstehåndsverdi, bringes i land.

Møre og Romsdal hadde 18,9 prosent av landets registrerte fiskere (20,5 prosent av dem med fiske som hovedyrke) og 20,6 prosent av landets fiskefartøy i 2016. Bare Nordland hadde dette året flere fiskere enn Møre og Romsdal.

Fiskefartøyene hjemmehørende i Møre og Romsdal stod 2016 for henholdsvis 22,9 prosent av fangstmengden og 24,2 prosent av førstehåndsverdien av den ilandførte fangsten i Norge. Fylket er etter dette landets viktigste fiskerifylke etter Nordland.

I 2016 ble det til mottakene i fylket ilandført fangster på i alt 459 500 tonn til en førstehåndsverdi på 4,75 milliarder kroner, henholdsvis 21,8 og 22,0 prosent av fangstverdien for hele landet. Torsk og lignende arter samt pelagisk fangst, det vil si fisk og andre organismer som lever i de frie vannmassene, stod for henholdsvis 40 og 51 prosent av førstehåndsverdien av denne fangsten. I tillegg hadde Møre og Romsdal 13,1 prosent av landets samlede mengde slaktet oppdrettsfisk i 2017.

Endringer i fiskegrunnlaget og ny teknologi har ført til et stort behov for tilpasningsevne. Fiskerne i Møre og Romsdal har vært pionerer i denne sammenhengen, både når det gjelder å starte fiske i nye farvann, som for eksempel ishavsekspedisjoner, og når det gjelder nye fiskeformer, som for eksempel fabrikktrålere. Det fiskes i dag både langs norskekysten, i Nordsjøen, Norskehavet og i fjernere farvann. Av fangsten ilandført i fylket går det meste til Ålesund, men også til mottakene i Hareid, Fræna, Sula og Herøy blir det ilandført betydelige mengder.

Det var gruvedrift på jernmalm i Rødsand Gruber ved Tingvollfjorden i Nesset kommune frem til 1982. Det er en rekke kalk- og marmorbrudd i fylket, særlig i indre og ytre Nordmøre og i Romsdal. I Vanylven på Sunnmøre er det betydelige olivinforekomster i drift.

Historisk har en betydelig del av industrien i fylket vokst frem av husflid og håndverk. Konfeksjonsbedrifter ble tidligere drevet ved leiesøm i hjemmene, og møbelindustri vokste frem fra småproduksjon. Med tiden vokste det frem industrimiljøer som ble karakteristiske for området. Konfeksjonsindustrien var fremtredende i Romsdal, trikotasjeindustrien i Ålesund og Sunnmøre ellers, og møbelindustrien i fjordbygdene på Sunnmøre. Fiskeriene har på sin side gitt opphav til råstofforientert industri som sildolje-, hermetikk- og klippfiskproduksjon og fiskevarefabrikker. Det samme gjelder industri orientert mot produksjon av varer for fisket, som båtbyggerier, motorfabrikker og fiskeredskapsfabrikker.

Kraftutbygging har vært en sterk impuls til industrireising i fylket, men likevel er det bare Hydro Aluminium på Sunndalsøra som tilhører den kraftkrevende industrien. Primær jern- og metallindustri omfattet i 2016 i alt 4,7 prosent av industriens sysselsetting i fylket.

I 2016 var Møre og Romsdal med sine 1468 industribedrifter med 21 782 sysselsatte nr. tre i industriell sysselsetting etter Rogaland og Hordaland. Næringsmiddelindustrien, med 18,6 prosent av industrisysselsettingen, har sitt tyngdepunkt på kysten av Sunnmøre, særlig i Ålesund og Giske, og i Stranda, likeledes lenger nord i fylket, særlig i Molde og Fræna i Romsdal og Kristiansund og Averøy på Nordmøre. Den tidligere så viktige produksjonen av tekstiler, klær, lær og lærvarer gir nå arbeid til bare 2,9 prosent av de sysselsatte i industrien. Den har sitt tyngdepunkt i Ålesund-området og Herøy på Sunnmøre og ellers i Rauma og Tingvoll.

Bransjene trevareindustri og «annen industriproduksjon», for det meste møbelindustri, omfattet i alt 11,6 prosent av industriens sysselsatte i 2016. Sykkylven kommune, med blant annet Ekornes ASA, har alene nesten halvparten av fylkets sysselsetting i disse to bransjene sett under ett.

Verkstedindustrien utgjør i alt 51,6 prosent av industrien i Møre og Romsdal etter sysselsetting. Av dette utgjør bygging av skip og boreplattformer 15,6 prosent alene. Verkstedindustrien finner en i flere av kommunene langs kysten, særlig på ytre del av Sunnmøre.

Et av de største industriprosjektene i 1990-årene, utbyggingen av HeidrunfeltetHaltenbanken med ilandføring av naturgass til Tjeldbergodden i Aure kommune og en videreforedling av gassen i en metanolfabrikk, et LNG-anlegg og en luftgassfabrikk med mer, ble fullført i 1997. Videre merkes ilandføringsanlegget for gass fra Ormen Lange-feltetNyhamna i Aukra, et av de største industriprosjekter noensinne i Norge. Anlegget startet driften i 2007.

Skipsfarten betyr lite målt etter tonnasje registrert i fylket med 586 385 tonn i 2017, 3,6 prosent av landets samlede tonnasje. Som næring betraktet betyr imidlertid skipsfarten mye, og samme år var 3495 personer i fylket sysselsatt i sjøfart. Dette utgjorde 18,0 prosent av sjøfartens sysselsetting i hele landet.

Det sterkt oppskårne landskapet med fjorder og sund og mange øyer har vanskeliggjort samferdselen. Fylket har likevel et relativt tett veinett, særlig i ytre strøk, og har i alt 6495 kilometer offentlige veier. Dette utgjorde 6,9 prosent av landets veinett per 2013. Veiene bindes sammen av et utstrakt fergenett. Det er de siste tiårene satset sterkt på store bro- og tunnelprosjekter for å redusere fergebehovet. På Sunnmøre merkes forbindelsen mellom Ålesund og de folkerike øyene utenfor med blant annet Ålesund lufthavn på Vigra (Vigrasambandet) og Eiksundsambandet som knytter Hareidlandet, Gurskøya og øyene i Herøy til fastlandet, og på Nordmøre fastlandsforbindelsen Krifast til Kristiansund.

Fra Ålesund går E 136 om Åndalsnes til Dombås på E 6. Fra Molde er det veiforbindelse via Sunndalsøra til Oppdal på E 6 fra fylkesvei 62/riksvei 70. Kristiansund har også forbindelse om Sunndalsøra til Oppdal med riksvei 70 og via ferge over Halsafjorden til Trondheim med riksvei 70/E 39. E 39 binder fylket sammen fra sørvest til nordøst og gir tilknytning til Bergen i sør og Trondheim i nordøst.

Åndalsnes er knyttet til jernbanenettet gjennom Raumabanen til Dombås. Dette er fylkets eneste jernbanestrekning. De tre store byene har flyplass: Ålesund lufthavn Vigra, Molde lufthavn Årø og Kristiansund lufthavn Kvernberget. I tillegg kommer småflyplassen Ørsta-Volda på Hovden, som ligger mellom de to tettstedene.

Hurtigruten Bergen–Kirkenes anløper de samme tre byene, samt Torvik i Herøy. For øvrig merkes en del lokale hurtigbåtruter, de aller fleste med utgangspunkt i de tre største byene i fylket.

Molde er sete for fylkesmannen og fylkeskommunens administrasjon. Det er 29 fylkeskommunale videregående skoler i fylket og i tillegg fem private. En av de fylkeskommunale er den tidligere landbruksskolen på Gjermundnes i Vestnes. Fylket har flere høyskoler: Høgskolen i Molde, Høgskolen i Volda, Høgskolen i Ålesund og BI-Møre i Ålesund med avdeling i Kristiansund. Folkehøyskolene står sterkt i fylket med seks skoler; tre på Sunnmøre, én i Romsdal og to på Nordmøre.

Det er sykehus i Kristiansund, Molde, Ålesund og Volda. Fylket har tre distriktsmuseer: Sunnmøre Museum i Ålesund, Romsdalsmuseet i Molde og Nordmøre Museum for Nordmøre. Dessuten er det flere bygdemuseer, blant annet Brudavolltunet i Ørsta, Volda Bygdetun og Garverimuseet, Tingvoll bygdemuseum og Smøla Museum samt Ivar Aasen-tunet på grensen mellom Ørsta og Volda.

Fylkets dagsaviser er Tidens Krav i Kristiansund, Romsdals Budstikke i Molde og Sunnmørsposten i Ålesund. I tillegg har fylket hele 16 lokalaviser som utkommer 1–3 ganger per uke. Tolv utgis på Sunnmøre, i henholdsvis Ørsta, Volda, Sjøholt, Langevåg, Brattvåg, Ulsteinvik, Fosnavåg, Valldal, Stranda, Sykkylven, Vanylven og Valderøya. To kommer ut i Romsdal, henholdsvis i Åndalsnes og Vestnes, og to i Sunndal og Smøla på Nordmøre. NRK Møre og Romsdal har distriktskontor i Ålesund og lokalkontorer i Molde og Kristiansund.

Møre og Romsdal består av 36 kommuner: 17 på Sunnmøre, 8 i Romsdal og 11 på Nordmøre. Fylket svarer til Møre bispedømme, opprettet i 1983, som består av av de sju prostiene Ytre Nordmøre, Indre Nordmøre, Molde Domprosti, Indre Romsdal, Nordre Sunnmøre, Austre Sunnmøre og Søre Sunnmøre og 97 sogn. Fylket omfatter de fire tingrettsdistriktene Nordmøre, Romsdal, Sunnmøre og Søre Sunnmøre og ett politidistrikt, Møre og Romsdal, som ikke omfatter Vanylven kommune. Politidistriktet omfatter 24 lensmannsdistrikter og tre politistasjonsdistrikter i Ålesund, Molde og Kristiansund.

Areal i kvadratkilometer Innbyggere i 2018
Molde 363 26 900
Ålesund 99 47 510
Kristiansund 87 24 300
Vanylven 385 3 187
Sande 93 2 522
Herøy 120 8 965
Ulstein 97 8 555
Hareid 82 5 150
Volda 547 9 188
Ørsta 804 10 812
Ørskog 132 2 667
Norddal 944 1 670
Stranda 866 4 587
Stordal 247 972
Sykkylven 338 7 695
Skodje 120 4 680
Sula 59 9 345
Giske 41 8 292
Haram 261 9 345
Vestnes 352 6 559
Rauma 1 502 7 507
Nesset 1 046 2 946
Midsund 95 2 049
Sandøy 21 1 263
Aukra 59 3 557
Fræna 370 9 775
Eide 152 3 440
Averøy 175 5 859
Gjemnes 382 2 523
Tingvoll 337 3 078
Sunndal 1 713 7 119
Surnadal 1 365 5 978
Rindal 632 2 039
Halsa 301 1 571
Smøla 272 2 172
Aure 641 3 593
I alt 15 100 266 856
Innbyggere i 2017
Ålesund 52 163
Molde 20 863
Kristiansund 18 412
Ørsta 7 230
Volda 6 368
Ulsteinvik 5 694
Sykkylven 4 321
Nordstrand 4 083
Sunndalsøra 4 064
Fosnavåg 3 610
Hareid 3 440
Stranda 2 920
Skei-Sunndalsøra 2 552
Rensvik 2 539
Elnesvågen
2 533
Skodje 2 465
Brattvåg 2 423
Vestnes 2 368
Åndalsnes 2 337
Vatne 2 243
Sjøholt 1 501
Eide 1 380
Isfjorden 1 322
Tomra 1 167
Hollingen 1 088

Møre og Romsdal fylkeskommunes nettsider

  • Døssland, Atle m.fl.: Fylkeshistorie for Møre og Romsdal, 1990–96, 3 b., isbn 82-521-4403-9, Finn boken
  • Larsen, Pio, red.: Møre og Romsdal, 1977 (Bygd og by i Norge), isbn 82-05-06463-6, Finn boken
  • Olafsen-Holm, Jørgen: Romsdals amt, Møre og Romsdal fylke, under kommunalt folkestyre, 1939, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.