Kristiansund

Plassering

KF-bok. begrenset

Kristiansund, kommune i Møre og Romsdal fylke, ligger på øyer ved utløpet av de store fjordene på Nordmøre. Kristiansund ble opprettet som bykommune 1837 ved innføringen av det lokale selvstyret etter å ha vært ladested fra 1631, kjøpstad fra 1742.

Kristiansund hadde uendrete grenser frem til 1964. Da ble Dale krets av daværende Bremsnes kommune på øya Nordlandet med 963 personer sammen med Grip, Norges minste kommune med 131 innbyggere, slått sammen med Kristiansund. Kristiansund fikk sine nåværende grenser 2008 da Frei og Kristiansund ble slått sammen. Den nye kommunen har et areal på 87 km2 hadde ved sammenslåingen et innbyggertall på 22 661.

Kristiansunds grenser til nabokommunene går alle i sjøen: i Bremsnesfjorden/Kvernesfjorden mot Averøy i vest, i Freifjorden mot Gjemnes i sør og Tingvoll i sørøst og i Talgsjøen mot Aure i nordøst.

Berggrunnen i det aller meste av kommunen består av granittiske gneiser av grunnfjellsalder, senere dels sterkt omdannet under den kaledonske fjelkjedefoldingen (kaledonske orogenese) som har gitt landskapet en tydelig strøkretning sørvest-nordøst. Grip består av granitt og granodioritt av kaledonsk alder og Inngripan mellom bysenteret og Grip av devonsk sandstein.

Fra strendene stiger landet til små høyder og åser inne på øyene. Det høyeste punktet i Kristiansund før sammenlåingen var Kvernberget (205 moh.) på Nordlandet. I den nåværende kommunen når Freikollen vest på øya Frei 629 moh.

Grip-øyene som består av en mengde små, lave og skogbare øyer og holmer med sparsomme løsmasser og vegetasjon, ligger rundt 15 km til havs utenfor bysenteret.

Praktisk talt hele befolkningen i det tidligere Kristiansund er bosatt i tettstedet Kristiansund som 2014 hadde 18 300 innbyggere. På øya Frei er det tre tettsteder: Rensvik i nord, Storbakken i sør og Solsletta i øst. I alt bodde 91 prosent av  kommunens befolkning 2014 i tettsteder mot 70 prosent i fylket som helhet.

Befolkningen i Kristiansund (med nåværende grenser) viste relativt sterk vekst fra krigens slutt frem til rundt 1960, men hadde så med noen få unntak bar en beskjeden vekst frem til rundt 2000; for hele perioden 1960-2000 var således den gjennomsnittlige årlige veksten i Kristiansund bare noe over 0,1 prosent. Etter århundreskiftet snudde dette, og i tiårsperioden 2005-15 var den gjennomsnittlige årlige veksten i kommunen økt til 0,9 prosent mot 0,3 prosent for Nordmøre og 0,8 prosent for fylket som helhet i samme periode.

Den økonomiske krisen etter den første verdenskrig rammet Kristiansund særlig hardt, ikke minst på grunn av byens ensidige næringsliv. Utover i 1930-årene ble det arbeidet med å komme bort fra det ensidige næringsgrunnlaget, men det var først gjennom oppbyggingen etter den annen verdenskrig at Kristiansund utviklet en mer variert industri.

I 2014 hadde industrien i alt 12 prosent av arbeidsplassene i Kristiansund, 22 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning. Viktigste industribransje har tradisjonelt vært næringsmiddelindustri, blant annet fisketilvirkning og fryserier. I 2013 var denne bransjens andel av industrisysselsettingen 19 prosent mot 66 prosent i verkstedindustrien, særlig maskininindustri (40 prosent inkludert reparasjons- og installasjonsvirksomhet), bygging av skip og oljeplattformer (13 prosent) og metallvareindustri (12 prosent).

Fra 1980-årene har Kristiansund utviklet seg til å bli en viktig drifts- og leverandørbase for offshorevirksomheten utenfor Midt-Norge. I Vikan-området på Nordlandet ligger Vestbase AS, hvor operatørselskapene for Draugen, Heidrun, Njord, Åsgard og Kristin, og en rekke andre offshoreselskaper holder til. Nordlandet har også atskillig verkstedindustri, blant annet i Dale Industripark og Melkvika.

Ellers merkes bransjen oljeraffinering/kjemisk og farmasøytisk industri med 10 prosent av industrisysselsettingen i kommunen (Lilleborg AS avdeling Ello på Nordlandet og Lilleborg AS avdeling Kronull på Rensvikholmen).

Kristiansund spiller en sentral rolle som handels- og servicesenter og kommunikasjonssenter for Nordmøre. Av de sysselsatte i kommunen var 2014 16 prosent bosatt i andre kommuner, 10 prosent i de andre kommunene på Nordmøre (herav halvparten i Averøy) og 2 prosent i Romsdal (herav halvparten i Molde).

Via Rv. 70 har Kristiansund forbindelse med E 39 og fastlandet (Krifast-sambandet). Fv. 64 Kristiansund-Molde-Åndalsnes går fra bysenteret i tunnel under Bremsnesfjorden til Averøya og videre via Atlanterhavsveien til Molde. Rv. 681 forbinder bysenteret med Kristiansund lufthavn Kvernberget, som ligger på Nordlandet. Fv. 680 går fra Rv. 70 ved Kvernberget med bilferge Seivika-Tømmervåg til Aure og Kyrksæterøra.

Bussforbindelser til Trondheim, Oppdal stasjon på Dovrebanen, Åndalsnes på Raumabanen og Molde. Kristiansund er utgangspunkt for hurtigbåt til Trondheim og øyene på Nordmøre. Byen anløpes av Hurtigruten Bergen–Kirkenes. Spesielt for Kristiansund er Sundbåten som har drevet passasjertrafikk mellom Kirklandet, Gomalandet, Nordlandet og Innlandet sammenhengende siden 1876.

Kristiansund er regionsenteret for Nordmøre med en omfattende handelsvirksomhet og tjenesteyting for hele regionen. Her ligger fylkeskommunalt sykehus og videregående skole med flere studieretninger. Avdeling av Handelshøyskolen BI. Nordmøre Museum, bymuseum for Kristiansund og regionmuseum for Nordmøre, har en særlig interessant fiskeriavdeling med fiskeredskap fra forskjellige tider. I Kristiansund utkommer dagsavisen Tidens Krav.

Kristiansund hører til Møre og Romsdal politidistrikt, Nordmøre tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Nordmøre regionråd sammen med AureAverøyEideGjemnesHalsaRindalSmølaSunndalSurnadal og Tingvoll.

Kristiansund kommune tilsvarer de tre soknene Frei, Kristiansund og Nordlandet i Ytre Nordmøre prosti (Møre Bispedøme bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Kristiansund til Nordmør fogderi i Romsdals amt.

For statistiske formål er Kristiansund kommune (per 2016) inndelt i 12 delområdermed til sammen 57 grunnkretser:

  • Innlandet: Sjursvika, Marihaugen, Skjærva
  • Kirkelandet sentrum: Storkaia, Blixhammeren, Vågen, Allanenga, Christie minde, Øvrevågen
  • Vestre bydel: Hollahaugen, Nerlandsdalen, Clausenenga, Tolåsenga, Løkka, Rolighed
  • Kringsjå: Varden, Myra, Margrethes fryd, Sankthanshaugen
  • Nordre bydel: Bukta, Brunsvika, Karihola, Dalabrekka, Dalen, Grip
  • Gomalandet: Nøstkroken, Stortua, Steinberget, Nordholmen
  • Teistholmen: Røsslyngveien, Minde, Strand, Meløya
  • Nordlandet: Bjønnahaugen, Grendalenga, Smedvika, Juulenga, Melkvikenga, Røsseren, Vikan
  • Dale: Buhamndalen, Melkvika, Torvhaugen
  • Frei: Amundøy, Møst, Flatset, Flatsetøy, Frei, Bjerkestrand
  • Rensvik: Valen, Bolga, Skjærahøgda, Rensvik, Omsund
  • Bjerkelund: Kvalvik, Ørnvik, Nordkvalvåg

Bysenteret ligger omkring et lunt og rommelig havnebasseng som dannes av sundene mellom øyene Kirklandet, Innlandet og Nordlandet og den 1 km lange Vågen, som deler Kirklandet nesten i to; den østre delen av øya kalles Gomalandet. På høyden nordvest for sentrum ligger utsiktspunktet Varden på Kirklandet (78 moh.) hvor det er fin utsikt over havet mot Grip og mot fjellene i sør og øst. Her ligger et parkanlegg med Vanndamman, tidligere byens vannreservoar.

Byen er naturlig delt i fire bydeler: Nordlandet, Innlandet og de to bydelene på øya Kirklandet – Gomalandet øst for Vågen og Kirklandet vest for Vågen. Bydelene er knyttet sammen med broer – Nordsundbrua mellom Gomalandet og Nordlandet, Sørsundbrua mellom Kirklandet og Innlandet. Sørsundbrua er 44 moh. på det høyeste og gir god utsikt over byen. Mellom bydelene går også Sundbåtene (i drift siden 1876), som tidligere besørget all trafikk over sundene. I bydelen Kirklandet ligger byens sentrum med administrasjon og offentlig og privat tjenesteyting, forretninger, hoteller og videregående skoler, samt størstedelen av byens kaianlegg. En del industribedrifter ligger langs strendene på Innlandet og Gomalandet, mens de nyere industriarealene og utbyggingsområdene ligger på Nordlandet. Den eldste bebyggelsen lå ned mot sundene og Vågen og vokste senere innover øyene. Arealene for ny boligbygging ligger først og fremst på Nordlandet og etter sammenslåingen med Frei på øya Frei.

Stedet nevnes som strandsted (Fosna) 1520 og betegnes 1631 som ladested, noe som skyldtes nederlendernes tømmerhandel på Nordmøre fra ca. 1600. Kristiansund ble kjøpstad 1742. Klippfisktilvirkningen utviklet seg etter hvert til byens viktigste næringsvei, ikke minst etter at man fra omkring 1800 økte byens tilførsler av saltfisk fra skreifisket i Lofoten. Fra ca. 1850 var Kristiansund landets største klippfiskeksporterende by. Fra 1820-årene var også saltsildeksporten en viktig inntektskilde for byen.

I slutten av april 1940 ble Kristiansund utsatt for et fire dagers nesten uavbrutt bombardement fra tyske fly, og omtrent hele byen ble ødelagt. Bakgrunnen var at tyskerne antok at kongen og regjeringen oppholdt seg i byen. Fem mennesker omkom, og om lag 800 hus ble ødelagt i brannene, som pågikk i flere dager. På Innlandet ble noe gammel trebebyggelse bevart, blant annet den vakre Lossius-gården fra 1780 (fredet 1924). Likeledes ble Brodtkorbgården fra 1786 og Christiegården fra 1835 på Kirklandet bevart. Etter gjenreisningen er Kristiansund blitt en velregulert by med moderne arkitektur og fargeglade hus. Byens rådhus ved havnen og den nye hovedkirken på Kirklandet, ferdig 1964, representerer særpreget arkitektur.

På Gomalandet ligger Atlanten Idrettspark med bl.a. Stadion og Atlanterhavsbadet (badeland).

I fiskeværet Grip, som ikke lenger er bebodd, ligger en gammel stavkirke fra middelalderen. Kristiansund har lang tradisjon med lokale operaoppsetninger. På Nordlandet ligger flere steinalderboplasser fra Fosnakulturen, som fikk navnet sitt etter at Anders Nummedal gjorde de første funnene her 1909.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.