Sandefjord

Sandefjord kirke.

Lars Mæhlum. Begrenset gjenbruk

Sandefjord kommune i Vestfold fylke omfatter de tidligere kommunene Sandefjord, Andebu og Stokke. Som et ledd i regjeringen Solbergs kommunereform overleverte ordførerne fra disse kommunene 6. februar 2015 en søknad til kommunalministeren om å slå seg sammen til Sandefjord kommune. Sammenslåingen ble vedtatt i statsråd 24. april 2015 med virkning fra 1. januar 2017. Med dette er Sandefjord i areal den nest største kommunen i Vestfold etter Larvik. I folketall er Sandefjord den klart største kommunen.

Mot vest grenser kommunen til Larvik og Lardal, mot nord til Re og Tønsberg og mot øst til Nøtterøy og Tjøme. Kommunens kystlinje på i alt cirka 160 kilometer går fra Vestfjorden i nord til Sandefjordsfjorden i sør.

Kommunen omfatter også 124 øyer. Bysenteret ligger innerst i Sandefjordsfjorden.

I nord er landskapet i Sandefjord preget av lave skogkledde åser og mindre dalfører. For øvrig er det store områder med sletter. Kommunens høyeste punkt er Brånafjell (399 meter over havet). Fjellet ligger nord for tettstedet Høyjord.

Berggrunnen i Sandefjord består hovedsakelig av Oslofeltets magmatiske bergarter. Vestfold-raet strekker seg gjennom hele midtre del av kommunen fra nordøst til sørvest. Raet demmer blant annet opp Goksjø (28 meter over havet). Utenfor raet er det store avsetninger av sand- og leirjord. Innenfor raet er det mest leirjord.

Kommunen har 16 naturvernområder:

  • Dalaåsen (bøkeskog), 
  • Flisefyr-Hidalen (skog), 
  • Storås og Spirås (skog)
  • Veggermyra og Nordre Skarsholttjønn (begge myrer), 
  • Langø og Bokemoa (begge landskapsvernområder), 
  • Robergvannet (våtmark), 
  • Melsom (plante- og dyrefredningsområde), 
  • Napperødtjern (myr, sumpskog), 
  • Fokserød (bøkeskog), 
  • Holtan (plantefredningsområde), 
  • Strandvika (sumpskog) og 
  • Hemskilen, som også ligger i Larvik kommune (våtmark). 
  • Vøra (geologi). Vøra naturminne er et svaberg med syenitt-pegmatitt ganger, som ble opprettet i 1984.
  • Akersvannet, som også ligger i Tønsberg kommune (våtmark)

Hjertnes kulturhus.

av Lars Mæhlum. Begrenset gjenbruk

Det er tett bebyggelse i praktisk talt hele området mellom kysten og E18, som følger toppen av det store Vestfold-raet.

Sandefjord by er administrasjonssenteret og eneste by i kommunen. Det bodde 43 222 innbyggere i byen i 2016. Tettstedet strekker seg fra bysenteret sørover på begge sider av Sandefjordsfjorden.

I kommunen er det ytterligere seks tettsteder. Antall innbyggere i 2016 står i parentes:

Bare 13,9 prosent av kommunens befolkning bor utenfor tettsteder. Stedet Himberg tilhører Sandefjord kommune, men er en eksklave, slik at den er omgitt av av Larvik kommune på alle kanter.

Sandefjord er mye brukt som feriested. Langs kysten og på øyene utenfor kysten er det mer enn 2 000 feriehus.

Sandefjord ble et anerkjent kur- og badested etter at det i 1837 ble funnet svovelholdig vann og gytje

Havna i tettstedet Sandefjord var allerede i 1680 et ladested. Fra 1837 var Sandefjord også en bykommune og i 1845 fikk byen kjøpstadsrettigheter

Sjøfart og hvalfangst ble de viktigste næringsveiene. Etter at hvalen på Finnmarkskysten ble fredet i 1904, ble det satset på hvalfangst i havområdene ved Antarktis. Sandefjord ble da den ledende hvalfangstbyen fram til norsk hvalfangst i Antarktis tok slutt i 1960-årene.

Sandefjord kommune har i dag en variert industri, herunder kjemisk og grafisk industri, samt verksted-, tre- og næringsmiddelindustri og rederivirksomhet.

Malingsfabrikken Jotun A/S, som ble etablert i 1926, er Vestfolds største private bedrift. Jotunkonsernet har i alt 65 selskaper og 40 produksjonsanlegg på alle kontinenter med mer enn 9 800 ansatte. Av disse arbeider cirka 800 personer på Gimle i Sandefjord, der hovedkontoret til selskapet ligger.

Sandefjord er en betydelig landbrukskommune med hovedvekt på korndyrking, samt en del potet- og grønnsakdyrking. Husdyrhold av storfe, svin og høns er også viktig. I den nordlige delen av kommunen er det betydelig skogavvirkning. I Vestfold er det bare kommunene Larvik og Lardal som har en større skogavvirkning.

Sandefjords Blad som utkommer seks dager i uken, hadde i 2016 et opplag på 9 425.

Sandefjord har gode kommunikasjonsforbindelser. Vestfoldbanen har tre stasjoner i kommunen: Vest for tettstedet Stokke, ved Torp Sandefjord lufthavn og i bysenteret i Sandefjord.

E18 krysser kommunen vest for tettstedene Stokke og Sandefjord. Fra nord til sør er de viktigste avkjøringene fra E18:

  • Fra Hesbykrysset (i Tønsberg kommune) fører fylkesvei (fv.) 312nordøstover til Andebu og Høyjord og videre til Re og østover til tettstedet Sem.
  • Fra Borgekrysset fører Fv. 560 til Fossnes i nordvest og til Stokke i sørøst. Fra Tassebekk-krysset går Fv. 557 til Stokke i nordøst.
  • Fra Fokserødkrysset går en egen del av E18 (tidligere Torpveien) tilTorp Sandefjord lufthavn.

Øst for E18 går Fv. 256 gjennom hele kommunen.

Fv. 303 krysser kommunen fra Tønsberg og gjennom tettstedene Stokke og Sandefjord til Larvik.

Fra Torp Sandefjord lufthavn er det direkte rutefly til fem byer i Norge og 23 byer i ti andre europeiske land.

Det er i dag få skipsanløp i havna, bortsett fra fergeforbindelsen til og fra Strömstad i Sverige. Om sommeren går det ferge mellom Engø, Sandefjord og Vestgården og Tangen på Veierland.

De eldste arkeologiske funnene i Sandefjord er cirka 4 000 år gamle, det vil si at de er fra yngre steinalder. Fra denne tiden er det funnet redskaper, i hovedsak økser laget av flint og lokale steinsorter.

Fra folkevandringstiden (rundt 500 evt.) er det to steinsettinger på Elgesem og et helleristningsfelt på Jåberg 

I Sandefjord er det er gjort tallrike funn fra bronsealderen og vikingtiden. Gokstadskipet ble gravd ut i 1880 ved Gokstadhaugen like nordøst for Sandefjord sentrum. Gokstadhaugen er et historisk område med gravhaug, informasjonstavler og park. Selve skipet er nå plassert i Vikingskipshuset på Bygdøy. Miljøskipet Gaia ble bygd i 1989–90 som en fullskalakopi av Gokstadskipet. Det har base i Gaiahallen ved Huvikslippen.

Sandefjord kommune har fire kirker fra middelalderenHøyjord stavkirke samt tre steinkirker fra 1100-tallet:

  • Høyjord kirke er Vestfolds eneste stavkirke. Den har rester av dekorasjoner fra middelalderen. På spiret er en bronsefløy fra 1200-tallet. Kirkeskipet antas oppført på 1300-tallet. Kirken er en av tre stavkirker i Norge som har midtstolpe som bærende konstruksjon. Midtstolpen symboliserer Kristus.
  • Kodal kirke var opprinnelig en langkirke av stein. Den ble restaurert i 1917 og 1953.
  • Skjee kirke fra 1100-tallet har en prekestol fra 1604, da kirken ble ombygd. Altertavlen er fra cirka 1770. Ytterligere ombygging av kirken fant sted i 1846.
  • Andebu kirke fra 1100-tallet har Norges eldste bevarte kirkebok fra 1623. Altertavlen og prekestolen er i renessansestil. Kirken er blant de cirka 360 kirkene i landet der det ble holdt valg til Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. 

Valg til Riksforsamlingen ble også holdt i Sandar kirke i tettstedet Sandefjord. Dette er en trekirke og som ble bygd i 1792 på ruinene av en middelalderkirke fra 1200-tallet.

MUSEER

Hvalfangstmuseet i Sandefjord er en del av Vestfoldmuseene IKS, som har administrasjonssenter i Sandefjord. "Southern Actor" er den eneste hvalbåten fra den moderne hvalfangstperioden som er i original stand. Den ble bygd i 1950 og har vært i Sandefjord siden 1989. Om sommeren er det mulig å gå ombord i båten, og det kan bestilles turer for grupper.

I Stokke finnes et bygdetun, som er Vestfolds eldste bygdemuseum, etablert i 1978.

Moderne byregulering av Sandefjord sentrum ble gjennomført etter en bybrann i 1900, da kirke, skole og 55 hus brant ned. Fra den tiden stammer dagens regulering av sentrum, med en akse fra jernbanestasjonen til hvalfangstmonumentet i Badeparken langs byens indre havn.

Sandefjord kirke er en langkirke i tegl fra 1903, tegnet av Carl Michalsen med altertavle av Dagfin Werenskiold (1963).

Arkitekt Arnstein Arneberg står bak Park hotell fra 1959. Sandefjord rådhus fra 1975 rommer også teater-, kino- og konsertsal. 

På østsiden av Sandefjordsfjorden ligger byhavna og et industriområde, der blant annet Framnæs Mek. Værksted lå (nedlagt i 1987). Her ble skoleskipet Christian Radich bygd.

Oslofjord Convention Center (tidligere Brunstad Conference Center) i Melsomvik er et konferansesenter som ble bygd i 2003. Det eies av Brunstad Christian Church (Smiths Venner).

Kommunen har videregående skoler med varierte studieretninger. Sandefjord videregående skole er registrert som Norges største videregående skole. Skagerak International School i tettstedet Sandefjord er en privat skole der undervisningen foregår på engelsk. På begge disse to skoler tilbys International Baccalaureate (IB). Skiringssal folkehøyskole i tettstedet Sandefjord eies av Vestfold fylkeskommune

Signo kompetansesenter i Andebu gir undervisning for døve, hørselshemmede og døvblinde på vegne av det offentlige. Nestor (tidligere Norsk Senter for Seniorutvikling)  og Melsom videregående skole som i de senere år har satset på hestefag, hund og dyrepleie, samt økologisk landbruk, er lokalisert i Melsomvik. Gjennestad Gartnerskole ligger i Stokke.

Kommunevåpenet til Sandefjord kalles ”Mot og styrke”. Det ble godkjent i statsråd 9. september 2016. Den heraldiske beskrivelsen er: I gull i en oppvoksende båt en hvalfanger med hevet harpun, alt i svart. Motivet er inspirert av den nye kommunens fremste landemerke, hvalfangstmonumentet.

Hvalfangsten har vært viktig i alle de tre tidligere kommunene Sandefjord, Andebu og Stokke. Kommunene skrev i søknaden om kommunevåpenet at "Skikkelsen og våpenet i den åpne båten fra hvalfangstens tidligste tid, er et enhetlig symbol som uttrykker tidløst mot og styrke. Den kraft som hvalfangerne - mennene - viste ute på havet, preget i like stor grad familienes kvinner. De ble igjen hjemme med ansvar for hus, hjem og barn, mens ektefeller og eldre sønner dro på fangst."

Sandefjord hører til Sør-Øst politidistrikt, Sandefjord tingrett og Agder lagmannsrett.

Sandefjord kommune tilsvarer de ti soknene Andebu, Arnadal, Bugården, Høyjord, Kodal, Sandar, Sandefjord, Skjee, Stokke og Vesterøy i Sandefjord prosti Tunsberg bispedømme i Den norske kirke.

For statistiske formål er Sandefjord kommune inndelt i 17 delområder med til sammen 165 grunnkretser.

Kommunen er med i Vestfold regionråd sammen med Hof,  HolmestrandHorten, Lardal, Larvik, Nøtterøy, Re, Tjøme og Tønsberg.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Sandefjord til Larvik fogderi i Jarlsberg og Larviks amt.

  • Berg, Lorens: Andebu : en Vestfold-bygds historie i 1600-aarene, 1905, Finn boken
  • Berg, Lorens: Sandeherred : en bygdebok, 1918, Finn boken
  • Berg, Lorens m.fl.: Stokke: en bygdebok, 1928, Finn boken
  • Berg, Ragnar & Nils Grytnes: Andebu kommunes historie : 1837-1991, 1994
  • Christensen, Nils Steen & Olav Hagelund: Stokke bygdebok, 1979–88, 3 b., Finn boken
  • Davidsen, Roger: Et sted i Sandefjord : lokalhistorisk stedsnavnsleksikon, 2008, isbn 978-82-994567-5-3, Finn boken
  • Gallis, Arne, red.: Andebu bygdebok, 1975-1982, 3 b., Finn boken
  • Hougen, Knut: Sandefjords historie, 1928-32, 2 b.
  • Møller, Vilhelm: Sandar: grend og gård 1850-1970, med tidsbilder fra næringsliv og kulturhistorie, 1977-85, 3 b., Finn boken
  • Olstad, Finn: Sandefjords historie, 1995-97, 2 b., isbn 82-990595-8-5, Finn boken
  • Wasberg, Gunnar Christie, red.: Sandar bygdebok, b. 1: Bygdehistorie, 1968, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.