Kommunevåpen

. begrenset

Plassering

KF-bok. begrenset

Rauma, kommune i Møre og Romsdal fylke, omfatter Romsdalen fra fylkesgrensen mot Oppland til Raumas munning i Romsdalsfjorden, likeledes områdene omkring indre del av fjorden og dens korte utløpere Rødvenfjorden, Innfjorden og Isfjorden, samt fjelltraktene omkring.

Rauma ble opprettet 1964 ved sammenslåing av de tidligere kommunene Grytten, Voll, Eid og Hen, samt områdene sør for Romsdalsfjorden/Langfjorden av Veøy. Kommunen grenser til Nesset i øst, Lesja og Skjåk i Oppland i sør og Norddal, Stordal og Vestnes i vest; Raumas nordgrense går i Romsdalsfjorden/Langfjorden.

Natur

Berggrunnen består overveiende av ulike typer gneis av grunnfjellsopprinnelse, men sterkt påvirket av den kaledonske fjelkjedefoldingen (den kaledonske orogenese). Denne har resultert i en sørvestlig-nordøstlig strøkretning i berggrunnen som er særlig fremtredende i kommunens ytre deler. Men det er først og fremst den tertiære landhevningen og den senere nedtæringen av landskapet, først og fremst under de siste istidsperiodene, som har bidratt til utformingen av dagens landskap.

På begge sider av fjorden og dalen innenfor finner en høye fjell og spisse tinder med trange sidedaler mellom. Høyest når fjellene i sørvest der Pyttegga (Puttegga), fylkets høyeste fjell, når 1999 moh. på grensen til Norddal. Fjellene i kommunens sentrale deler er imidlertid mer imponerende, blant annet Romsdalsalpene med Venjetindan (Store Venjetinden 1852 moh.), Kalskråtinden (1798 moh.) og Romsdalshornet (1550 moh.) øst for Romsdalen og Trolltindane (Store Trolltind 1797 moh.), Isterdalstindene med Kongen (1614 moh.), Bispen og Dronninga vest for dalen. Over halvparten av arealet i Rauma ligger høyere enn 900 moh.

Løsmasser som har gitt grunnlag for landbruk og bosetting, finnes hovedsakelig i de større dalførene og langs fjordsidene.

Bosetning

Det aller meste av bosetningen ligger langs Romsdalsfjorden og sidefjordene, særlig rundt utløpet av Rauma der en finner og administrasjonssenter og største tettsted, Åndalsnes (2250 innbyggere 2014) med strandstedet Veblungsnes på sørvestsiden av utløpet. Innerst i Isfjorden ligger tettstedet Isfjorden (1314 innbyggere). Kommunen har ytterligere tre tettsteder, Voll (Måndalen) og Innfjorden på sørsiden av Romsdalsfjorden med henholdsvis 503 og 277 innbyggere og Brønnsletta i Romsdal, 5 km overfor Åndalsnes (253 innbyggere). I alt bodde 62 prosent av kommunens befolkning 2014 i tettsteder mot 70 prosent i fylket som helhet. Rauma kommunestyre vedtok 1996 at Åndalsnes kan benytte betegnelsen by

Folketallet i kommunen økte på 1950-tallet og nådde sitt høyeste nivå (med dagens grenser) i 1955 med 8615 innbyggere. Deretter stagnerte det og viste i perioder nedgang frem til 2003 da da folketallet nådde sitt laveste nivå med 7312 innbyggere. Siden har det vært i svak vekst, i tiårsperioden 2005-15 med gjennomsnittlig 0,15 prosent årlig mot 0,7 prosent i Romsdal og 0,8 prosent i fylket som helhet.

Næringsliv

Det drives jordbruk med hovedvekt på storfe- og sauehold, særlig i nedre del av dalene og rundt Isfjorden og Rødvenfjorden. Saueholdet i kommunen er størst i fylket. Kommunen har atskillig produktiv skog, og skogavvirkningen var 2013 30 900 m3, også den fylkets største. I alt er 6 prosent av arbeidplassene i Rauma i primærnæringene (2014).

Etter offentlig administrasjon og tjenesteyting er varehandel/overnattings- og serveringsvirksomhet den viktigste næringen i Rauma med 18 prosent av arbeidsplassene (2014). Dette avspeiler turisttrafikkens betydning for kommunen.

Til sammenligning sysselsatte industrien dette året 16 prosent av arbeidsplassene i Rauma, 21 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning. Viktigste industribransjer er gummi-, plast- og mineralsk industri og møbelindustri, begge med med 31 prosent av de industriansatte (2013). Dernest følger verkstedindustrien med 24 prosent. Tekstil- og bekledningsindustri, som tradisjonelt har vært en dominerende industribransje i kommunen, utgjorde 2013 bare 9 prosent av de industriansatte. Dette er likevel - etter Tingvoll og Eide - høyeste andelen i denne bransjen i fylket.

Elva Rauma er bygd ut med tre kraftverk med i alt 152 MW i maskininstallasjon og 742 GWh i midlere årsproduksjon; største verk er Grytten med overføringer fra Eikesdalen (143,5 MW). I alt er det i kommunen utbygd 17 kraftverk med en samlet installasjon på 181,4 MW og en midlere årsproduksjon på 841 GWh (2015).

Åndalsnes Avis utkommer tre ganger ukentlig.

Samferdsel

Raumabanen går fra DombåsDovrebanen til Åndalsnes; dette er fylkets eneste jernbane. På denne strekningen går E 136 parallelt med jernbanen; veien fortsetter videre til Ålesund. Omfattende rassikringstiltak er gjennomført i 1990-årene med bygging av bl.a. Innfjordtunnelen og Måndalstunnelen på E 136.

Fra Åndalsnes går Fv. 64 på nordsiden av fjorden til Molde med fergeforbindelse over Langfjorden (Åfarnes-Sølsnes); Fv. 64 går videre til Kristiansund. Fra Åfarnes går Fv. 660 langs sørsiden av Langfjorden til Vistdal og over Vistdalsheia til Eidsvåg i Nesset. Fra Sogge bru like øst for Åndalsnes går Fv. 63, den kjente Trollstigveien, opp Isterdalen over til Valldal på Sunnmøre.

Offentlige institusjoner

Rauma svarer til sognene Voll, Eid, Grytten, Kors, Hen, Holm og Vågstranda i Indre Romsdal prosti i Møre bispedømme, Rauma lensmannsdistrikt i Nordmøre og Romsdal politidistrikt og hører under Romsdal tingrett.

Historikk og kultur

Om sommeren har Rauma stor turisttrafikk, med attraksjoner som fjellklatring og laksefiske. For klatrere er Romsdalen et enestående område med bl.a. ett av Europas høyeste overhengende stup, Trollveggen, på 1000 meter. Vakre kirker er Kors kirke, den åttekantede Grytten kirke, og Rødven stavkirke fra middelalderen. På Klungnes arrangeres Sinclairspelet om sommeren til minne om Skottetoget i 1612.

Kylling bru over Rauma ved Verma er en imponerende steinhvelvbro. I Åndalsnes ligger Norsk Tindemuseum, som viser utviklingen av norsk tinde- og klatresport.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent 1983) har tre opprette sølv spisser mot en blå bakgrunn; gjenspeiler kommunens topografiske forhold.

Navnet er opprinnelig et elvenavn. Det er ikke forklart; det kan ha sammenheng med straum og har i sin tur gitt landskapsnavnet Romsdal, norrønt Raumsdalr.

Anbefalt lenke

Videre lesning

Forfatter av denne artikkelen

Artikkelen ble sist oppdatert 09.12.2015

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Fagansvarlig for Rauma

Geir Thorsnæs

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.