Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Rauma, kommune i Møre og Romsdal fylke, omfatter Romsdalen fra fylkesgrensen mot Oppland til Raumas munning i Romsdalsfjorden, likeledes områdene omkring indre del av fjorden og dens korte utløpere Rødvenfjorden, Innfjorden og Isfjorden, samt fjelltraktene omkring.

Rauma kommune ble opprettet 1964 ved sammenslåing av de tidligere kommunene Grytten, Voll, Eid og Hen, samt områdene sør for Romsdalsfjorden/Langfjorden av Veøy. De to kommunene Grytten og Voll og Eid ble opprettet 1837 da det lokale selvstyret ble innført. Voll og Eid ble 1874 delt i henholdsvis Voll og Eid kommuner, mens Hen kommune 1902 ble utskilt fra Grytten.

Rauma kommune grenser til Nesset i nordøst og øst, Lesja og Skjåk i Oppland i sør og Norddal, Stordal og Vestnes i vest. Raumas nordgrense mot Molde går i Romsdalsfjorden/Langfjorden.

Berggrunnen består overveiende av ulike typer gneis av grunnfjellsopprinnelse, men sterkt påvirket av den kaledonske fjellkjedefoldingen (den kaledonske orogenese). Denne har resultert i en sørvestlig-nordøstlig strøkretning i berggrunnen som er særlig fremtredende i kommunens ytre deler. Men det er først og fremst den tertiære landhevningen og den senere nedtæringen av landskapet, først og fremst under de siste istidsperiodene, som har bidratt til utformingen av dagens landskap.

På begge sider av fjorden og dalen innenfor finner en høye fjell og spisse tinder med trange sidedaler mellom. Høyest når fjellene i sørvest der Pyttegga (Puttegga), fylkets høyeste fjell, når 1999 moh. på grensen til Norddal. Fjellene i kommunens sentrale deler er imidlertid mer imponerende, blant annet Romsdalsalpene med Venjetindan (Store Venjetinden 1852 moh.), Kalskråtinden (1798 moh.) og Romsdalshornet (1550 moh.) øst for Romsdalen og Trolltindane (Store Trolltind 1797 moh.), Isterdalstindene med Kongen (1614 moh.), Bispen og Dronninga vest for dalen. Over halvparten av arealet i Rauma ligger høyere enn 900 moh.

Løsmasser som har gitt grunnlag for landbruk og bosetting, finnes hovedsakelig i de større dalførene og langs fjordsidene.

Det aller meste av bosetningen ligger langs Romsdalsfjorden og sidefjordene, særlig rundt utløpet av Rauma der en finner administrasjonssenter og største tettsted, Åndalsnes (2283 innbyggere 2016) med strandstedet Veblungsnes på sørvestsiden av utløpet. Innerst i Isfjorden ligger tettstedet Isfjorden (1281 innbyggere). Kommunen har ytterligere tre tettsteder, Voll (Måndalen) og Innfjorden på sørsiden av Romsdalsfjorden med henholdsvis 516 og 288 innbyggere og Brønnsletta (250 innbyggere) i Romsdal, fem kilometer overfor Åndalsnes. I alt bodde 62 prosent av Raumas befolkning 2016 i tettsteder mot 71 prosent i fylket som helhet. Rauma kommunestyre vedtok 1996 at Åndalsnes kan benytte betegnelsen by.

Folketallet i kommunen økte på 1950-tallet og nådde sitt høyeste nivå (med dagens grenser) i 1955 med 8615 innbyggere. Deretter stagnerte det og viste i perioder nedgang frem til 2003 da folketallet nådde sitt laveste nivå med 7312 innbyggere. Siden har det vært i svak vekst, i tiårsperioden 2007–2017 med gjennomsnittlig 0,2 prosent årlig mot 0,7 prosent i Romsdal og 0,8 prosent i fylket som helhet.

Det drives jordbruk med hovedvekt på storfe- og sauehold, særlig i nedre del av dalene og rundt Isfjorden og Rødvenfjorden. Saueholdet i kommunen er størst i fylket. Kommunen har atskillig produktiv skog, og skogavvirkningen i 2015 var 10 800 m³, for det aller meste gran. I alt er seks prosent av arbeidsplassene i Rauma i primærnæringene (2016).

Etter offentlig administrasjon og tjenesteyting er varehandel/overnattings- og serveringsvirksomhet den viktigste næringen i Rauma med 18 prosent av arbeidsplassene (2016). Dette avspeiler turisttrafikkens betydning for kommunen.

Til sammenligning sysselsatte industrien dette året 14 prosent av arbeidsplassene i Rauma, 26 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon. Viktigste industribransjer er møbel-/annen industri og gummi-/plast- og mineralsk industri med henholdsvis 35 og 30 prosent av de sysselsatte i industri (2015). Dernest følger verkstedindustrien med 22 prosent. Tekstil- og bekledningsindustri, som tradisjonelt har vært en betydelig industribransje i kommunen, utgjorde 2015 ni prosent av de industriansatte. Dette er likevel - etter Tingvoll og Eide - høyeste andel i denne bransjen i fylket.

Rauma er en mellomstor kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 842 gigawattimer (GWh) per 2016. Elva Rauma er bygd ut med tre kraftverk med i alt 152 MW i maskininstallasjon og 742 GWh i midlere årsproduksjon; største verk er Grytten (i drift fra 1975) med overføringer fra Eikesdalen (143,5 MW). I alt er det i kommunen utbygd 17 kraftverk med en samlet installasjon på 181,4 MW og en midlere årsproduksjon på 841 GWh (2015).

Av kommunens bosatte yrkestakere har 20 prosent utenfor kommunen (2016) hvorav sju prosent i Molde, fem prosent i Sunndal og to prosent i både Vestnes og Ålesund.

Åndalsnes Avis utkommer tre ganger ukentlig.

Raumabanen går fra DombåsDovrebanen til Åndalsnes; dette er fylkets eneste jernbane. På denne strekningen går E 136 parallelt med jernbanen; veien fortsetter videre til Ålesund. Omfattende rassikringstiltak er gjennomført i 1990-årene med bygging av blant annet Innfjordtunnelen og Måndalstunnelen på E 136.

Fra Åndalsnes går Fv. 64 på nordsiden av fjorden til Molde med fergeforbindelse over Langfjorden (Åfarnes–Sølsnes); Fv. 64 går videre til Kristiansund. Fra Åfarnes går Fv. 660 langs sørsiden av Langfjorden til Vistdal og over Vistdalsheia til Eidsvåg i Nesset. Fra Sogge bru like øst for Åndalsnes går Fv. 63, den kjente Trollstigveien, opp Isterdalen over til Valldal på Sunnmøre.

Rauma hører til Møre og Romsdal politidistrikt, Romsdal tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Romsdal regionråd sammen med Aukra, EideFrænaMidsundMoldeNesset og Vestnes.

Rauma kommune tilsvarer de sju soknene Eid/Holm, Grytten, Hen, Kors, Voll, Vågstranda og Øverdalen i Indre Romsdal prosti (Møre bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Rauma til Romsdal fogderi i Romsdals amt.

For statistiske formål er Rauma kommune (per 2016) inndelt i fire delområder med til sammen 35 grunnkretser:

  • Sørsida: Gridset, Innfjorden, Hovde, Voll, Sæbø, Våge, Hjelvik
  • Nordsida: Rødven, Frisvold, Korsbakken, Sandnes, Holm, Mittet
  • Isfjorden: Stranden, Tokle, Hen, Kavli, Grøvdal, Grøtta, Moa, Dale
  • Romsdalen: Veblungsnes, Øran øst, Neshagen, Mjelva, Nesstranda, Risen, Skoleområdet, Vollan, Øran vest, Sogge, Marstein, Verma, Sandgrovbotn, Ulvådalen

Om sommeren har Rauma stor turisttrafikk, med attraksjoner som fjellklatring og laksefiske. For klatrere er Romsdalen et enestående område med blant annet et av Europas høyeste overhengende stup, Trollveggen, på 1000 meter.

Rødven stavkirke, den eneste stavkirke i Romsdal, er fra rundt 1300 og ligger ved Rødvenfjorden nordvest i kommunen. Rødven har også en kirke fra 1907 som er i tre og med langplan. Kors kirke, en trekirke med korsform fra 1797, ligger i Romsdalen mellom Verma og Åndalsnes. Grytten kirke er en åttekantet trekirke fra 1829 og har midttårn med løkkuppel. På Klungnes på nordsiden av Romsdalsfjorden arrangeres Sinclairspelet om sommeren til minne om Skottetoget i 1612. Det var på Klungnes skottehæren gikk i land.

Kylling bru over Rauma ved Verma er en imponerende steinhvelvbro. I Åndalsnes ligger Norsk Tindemuseum, som viser utviklingen av norsk tinde- og klatresport.

Kommunevåpenet (godkjent 1983) har tre opprette sølv spisser mot en blå bakgrunn; gjenspeiler kommunens topografiske forhold.

Navnet er opprinnelig et elvenavn. Det er ikke forklart; det kan ha sammenheng med straum og har i sin tur gitt landskapsnavnet Romsdal, norrønt Raumsdalr.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.