Melhus

Faktaboks

landareal:
694 km²
innbyggertall:
16 562
administrasjonssenter:
Melhus
fylke:
Trøndelag
innbyggernavn:
melhusbygg
målform:
nøytral
kommunenummer:
5028
høyeste fjell:
Rensfjellet (929 moh.)

Kommunevåpen

Melhus. Utsyn fra Loddgardtrøa over Loddgarden og Melhus kirke. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Melhus er en kommune i Trøndelag fylke. Melhus ligger sør for Trondheim og omfatter de nederste 30 kilometer av Gauldalen med skogtraktene på begge sider. Kommunen ble opprettet i 1964 ved sammenslutning av de tidligere kommunene Hølonda, Horg, Flå og Melhus, samt et par gårder i Buvik kommune.

Natur

Melhus ligger i den fruktbare nedre delen av Gauldalen, med kort veg til Trondheim.
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Berggrunnen består av sterkt omvandlede kambrosiluriske bergarter (grønnskifer, gneis og konglomerater) med en del inntrengte bergarter.

Vest for dalen når toppene opp til noe over 600 meter over havet, mens østsiden ligger noe høyere, og høyest når Reinsfjellet på grensen mot Selbu (929 meter over havet). Bare i dette området ligger sammenhengende arealer over skoggrensen.

Dalen er vid og flat med marine avsetninger av leire og sand i dalbotnen og dalsidene. Løsavsetningene er til dels oppskåret av bekkedaler som er utsatt for leirras.

Bosetning

Folketallet har økt hele tiden etter andre verdenskrig. I perioden 2010–2018 var veksten i folketallet 10,7 prosent mot 8,7 prosent vekst i Trøndelag som helhet.

Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre utgjør 8,7 prosent av befolkningen (2019). Det er mindre enn fylkesgjennomsnittet. De største innvandrergruppene kommer fra Polen, Litauen, Syria, Filippinene og Afghanistan.

Bosetningen ligger for det meste i dalen langs elva Gaula. Bosetningen er særlig tett nord i kommunen, med tettstedet og administrasjonssenteret Melhus. Sørover i dalen, langs E6 og jernbanen, ligger flere tettsteder og bygdesentra, Kvål, Ler, Lundamo og Hovin.

Tettstedet Korsvegen ligger lenger vest i kommunen, i de høyereliggende skogtraktene i tidligere Hølonda kommune.

Næringsliv

Melhus tilhører de fruktbare flatbygdene ved Trondheimsfjorden. Kommunen har det sjette største jordbruksarealet av fylkets kommuner (pr 2018), og er den femte største på korndyrking. Hovedvekten ligger på korn, men det er også en god del husdyrhold. Melhus er den tredje største skogbrukskommunen i Trøndelag, etter Steinkjer og Orkland. Her ble det i perioden 2009–2018 gjennomsnittlig avvirket 41 700 kubikkmeter tømmer årlig.

Landbruket har gitt grunnlaget for næringsmiddel-, møbel- og trevareindustri.

Avisen Trønderbladet kommer ut tre ganger i uka.

Melhus er en relativt liten kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 322 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er fem kraftverk i kommunen, største fallhøyde er 50 meter. Kraftverkene med høyest snittproduksjon er Sokna kraftverk (i drift fra 1964) og Håen kraftverk (1966).

63 prosent (2018) av arbeidstakerne i Melhus pendler ut av kommunen på arbeid. Av disse 5313 pendlerne arbeidet 75,5 prosent i Trondheim/Klæbu, og 12 prosent i nabokommunene Orkland, Skaun og Midtre Gauldal.

Samferdsel

Jernbanen Oslo–Trondheim og E6 går gjennom kommunen. Fylkesveg 708 går fra Melhus til Korsvegen, derfra går det fylkesveg videre til Orkanger.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

I kommunen ligger den offentlige Melhus videregående skole, den kristne landbruksskolen Øya videregående skole og to folkehøyskoler. Trøndertun folkehøgskole på Gimse er en frilynt folkehøgskole, mens Rødde folkehøgskole nord i kommunen har kristen innretning.

Melhus hører til Trøndelag politidistrikt, Sør-Trøndelag tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Trondheimsregionen sammen med sju andre kommuner.

Melhus kommune tilsvarer de fire soknene Flå, Horg, Hølonda og Melhus i Gauldal prosti i Nidaros bispedømme i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Melhus til Guldalen fogderi i Søndre Trondhjems amt.

Delområder og grunnkretser i Melhus

For statistiske formål er Melhus kommune (per 2016) inndelt i sju delområder med til sammen 53 grunnkretser:

  • Melhus vest: Øysanden, Øyås, Varmbo, Sentrum vest, Romol, Gimse, Brekktrøa, Vollmarka, Løkkehaugen, Kottum, Hollum
  • Melhus øst: Rødde, Lerli, Skottvoll, Høyeggen, Løvset, Sentrum øst, Rye, Søberg, Vassfjellet
  • Kvål: Skjerdingstad, Kvål, Kvålslykkja, Kregnes, Langdalen
  • Ler: Flå, Ler, Dal, Bøland, Flåmarka
  • Lundamo: Løhre, Lundadalen, Lundamo sentrum, Leirtaket, Lyngen, Røskaft, Valdum, Håen, Ringveåsen
  • Hovin: Foss, Hovinåsen, Hovin, Krogstad, Tømmessletta, Tømmesdalen, Sæterdalen, Horgmarka
  • Hølonda: Eid, Eidsåsen, Gaustad, Krogstad, Trotland, Jåren

Historikk og kultur

Gården til Håkon jarls frille (elskerinne) Tora lå i Melhus. «Tora fører Håkon jarl til grisebingen.» Tegnet av Christian Krohg til 1899-utgaven av Heimskringla.

I Melhus ligger flere kjente sagagårder, blant annet Einar Tambarskjelves Gimsar (Gimsan), Gudrun Lundesols Lunde og Toras Romol (Rimul), hvor Håkon jarl ifølge sagaen ble drept av trellen Tormod Kark i 995.

«Melhus-song» har tekst av Ragna Rytter og melodi av Sigmund J. Stai.

Melhus kirke, bygd i 1892, er en korskirke i stein i gotisk og romansk stil.

Kommunevåpenet

Melhus' kommunevåpen er inspirert av Einar Tambarskjelve, her slik Christian Krohg forestilte seg ham. Tegningen forestiller Einar under slaget ved Svolder, idet han sier sin kjente replikk: «For veik, for veik, er kongens bue!»

Kommunevåpenet (godkjent i 1979) har en gull knestående bueskytter mot en rød bakgrunn; henspiller på Einar Tambarskjelve.

Les mer i Store norske leksikon

Ekstern lenke

Litteratur

  • Almås, Reidar: Hølonding : ord og uttrykk, 2015. isbn 978-82-7083-460-0
  • Byboth, Peder: Flå : gårds- og slektshistorie, 1974, isbn 82-7083-019-4, Finn boken
  • Haukdal, Jens & Asbjørn Furunes: Busetnad og folkeliv i Horg : gard og grend, 1981-92, 4 b., isbn 82-990830-0-1, Finn boken
  • Rød, Per O.: Hølondboka : gards- og ættehistoria, 1968-69, 2 b.
  • Rød, Per O.: Melhusboka : slekts- og gårdshistorie, 1975-80, 3 b., isbn 82-7005-019-9, Finn boken
  • Storhaugen, Ola: Bygd i forvandling : Melhus 1899-1999, 1999, isbn 82-995094-0-8, Finn boken

Kommentarer (2)

skrev Jon Richardsen

Artikkelen opererer med både 929 og 941 meter som høyde på høyeste punkt. Hva er riktig?

skrev Morten Olsen Haugen

Kartverket sier 929, og jeg har rettet nå. Takk for oppmerksomheten!

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg