Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Melhus, kommune i Trøndelag fylke, omfatter nederste cirka 30 km av Gaulas løp med skogtraktene på begge sider. Opprettet 1964 ved sammenslutning av de tidligere kommunene Hølonda, Horg, Flå og Melhus, samt et par gårder i Buvik kommune.

Berggrunnen består av sterkt omvandlede kambrosiluriske bergarter (grønnskifer, gneis og konglomerater) med en del inntrengte bergarter. Vest for dalen når toppene opp til noe over 600 moh, mens østsiden ligger noe høyere, og høyest når Reinsfjellet på grensen mot Selbu (941 moh.). Bare i dette området ligger sammenhengende arealer over skoggrensen. Dalen er vid og flat med marine avsetninger av leire og sand i dalbotnen og dalsidene. Løsavsetningene er til dels oppskåret av bekkedaler som er utsatt for leirras.

Folketallet har økt hele tiden etter andre verdenskrig, og 1995–2005 var veksten ni prosent mot 6,3 prosent i fylket som helhet. I tiårsperioden 1986–1996 har folketilveksten vært på 7,3 prosent. Bosetningen ligger i dalen langs Gaula og i skogtraktene i vest, tidligere Hølonda kommune. Bosetningen er særlig tett nord i kommunen, med tettstedet og administrasjonssenteret Melhus. Sørover i dalen, langs E 6 og jernbanen, ligger flere tettsteder og bygdesentra, Kvål, Ler, Lundamo og Hovin. Tettstedet Korsvegen ligger lenger vest i kommunen.

Melhus har det største jordbruksarealet av fylkets kommuner. Hovedvekten ligger på korn, men det er også en god del husdyrhold. Melhus er også blant de største skogkommunene i fylket; avvirkningen i 2015 var 80 962 m³. Landbruket har gitt grunnlaget for adskillig næringsmiddel- og møbel- og trevareindustri. Disse bransjene har 35 prosent av industriens sysselsetting (2003). For øvrig har Melhus variert industri; viktigst er verkstedindustri (36 prosent) og grafisk industri (18 prosent).

Melhus er en relativt liten kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 322 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er fem kraftverk i kommunen, største fallhøyde er 50 meter. Kraftverkene med høyest snittproduksjon er Sokna kraftverk (i drift fra 1964) og Håen kraftverk (1966).

Av den bosatte yrkesbefolkningen hadde 44 prosent sitt arbeid i Trondheim 2001.

Jernbanen Oslo–Trondheim og E 6 går gjennom kommunen. Rv. 708 går fra Melhus til Korsvegen, derfra fylkesvei videre til Orkdal.

I kommunen ligger flere videregående skoler og to folkehøyskoler.

Melhus hører til Trøndelag politidistrikt, Sør-Trøndelag tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Trondheimsregionen sammen med KlæbuMidtre GauldalSkaun og Trondheim.

Melhus kommune tilsvarer de fire soknene Flå, Horg, Hølonda og Melhus i Gauldal prosti (Nidaros bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Melhus til Guldalen fogderi i Søndre Trondhjems amt.

For statistiske formål er Melhus kommune (per 2016) inndelt i sju delområder med til sammen 53 grunnkretser:

  • Melhus vest: Øysanden, Øyås, Varmbo, Sentrum vest, Romol, Gimse, Brekktrøa, Vollmarka, Løkkehaugen, Kottum, Hollum
  • Melhus øst: Rødde, Lerli, Skottvoll, Høyeggen, Løvset, Sentrum øst, Rye, Søberg, Vassfjellet
  • Kvål: Skjerdingstad, Kvål, Kvålslykkja, Kregnes, Langdalen
  • Ler: Flå, Ler, Dal, Bøland, Flåmarka
  • Lundamo: Løhre, Lundadalen, Lundamo sentrum, Leirtaket, Lyngen, Røskaft, Valdum, Håen, Ringveåsen
  • Hovin: Foss, Hovinåsen, Hovin, Krogstad, Tømmessletta, Tømmesdalen, Sæterdalen, Horgmarka
  • Hølonda: Eid, Eidsåsen, Gaustad, Krogstad, Trotland, Jåren

I Melhus ligger flere kjente sagagårder, blant annet Einar Tambarskjelves Gimsar (Gimsan), Gudrun Lundesols Lunde og Toras Romol (Rimul), hvor Håkon jarl ifølge sagaen ble drept av trellen Tormod Kark i 995. Melhus kirke, bygd 1892, er en korskirke i stein i gotisk og romansk stil.

Kommunevåpenet (godkjent 1979) har en gull knestående bueskytter mot en rød bakgrunn; henspiller på Einar Tambarskjelve.

Navnet kommer av et norrønt gårdsnavn, Meðalhúsar, 'midtgården'.

  • Almås, Reidar: Hølonding : ord og uttrykk, 2015. isbn 978-82-7083-460-0
  • Byboth, Peder: Flå : gårds- og slektshistorie, 1974, isbn 82-7083-019-4, Finn boken
  • Haukdal, Jens & Asbjørn Furunes: Busetnad og folkeliv i Horg : gard og grend, 1981-92, 4 b., isbn 82-990830-0-1, Finn boken
  • Rød, Per O.: Hølondboka : gards- og ættehistoria, 1968-69, 2 b.
  • Rød, Per O.: Melhusboka : slekts- og gårdshistorie, 1975-80, 3 b., isbn 82-7005-019-9, Finn boken
  • Storhaugen, Ola: Bygd i forvandling : Melhus 1899-1999, 1999, isbn 82-995094-0-8, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.