Ulvik

Berggrunnen består for en stor del av grunnfjell, særlig granitt. Over dette finner en innenfor botnen av Ulvikafjorden, og særlig i fjellområdene, omdannede kambrosiluriske sedimenter (fyllitt og glimmerskifer). I de høyestliggende områdene er hardere dypbergarter av kaledonsk opprinnelse mange steder skjøvet over disse sedimentene. På Hardangerjøkulen, nær grensen til Eidfjord, når skyvedekkene 1861 meter over havet, som både er Ulvik og også tidligere Hordaland fylkes høyeste fjell.

Skyvedekkene danner en nesten sammenhengende fjellrekke i nordre del av kommunen, ofte med bratt fall mot de underliggende, løsere kambrosiluriske avsetningene på sørsiden. En slik nesten sammenhengende brattkant mot sør opptrer helt fra grensen mot Voss herad i vest til Hallingskarvet i øst. I dette området merkes topper som Vassfjøro nord for Osafjorden (1633 meter over havet), og Kyrkjedørsnutane i Hallingskarvet (sørtoppen 1816 meter over havet).

Rundt de innerste delene av Ulvikafjorden er det terrasser med høyder opp til 120 meter; i Osadalen når terrassene opp til 100 meter. De fleste gårdene ligger på dette terrasselandet der matjordlaget til dels er leirholdig sandmold.

Ti prosent av arealet i Ulvik ligger over 1500 meter over havet, en høyere andel enn i noen annen kommune i tidligere Hordaland.

Storparten av bosetningen er konsentrert til terrasseområdene rundt de innerste delene av Ulvikafjorden med tettstedet og administrasjonssenteret Ulvik og rundt botnen av Osafjorden. Ulvik tettsted, som er kommunes eneste tettsted, hadde 521 innbyggere i 2020, 48 prosent av kommunens befolkning. Til sammenligning hadde Hardanger/Voss dette året en tettstedsandel i befolkningen på 64 prosent og Vestland fylke 80 prosent.

Folkemengden i Ulvik har stort sett gått tilbake i hele etterkrigstiden og lå i 2020 29 prosent lavere enn ved andre verdenskrigs slutt. I tiårsperioden 2010–2020 var nedgangen i folketallet gjennomsnittlig 0,4 prosent årlig mot en vekst i Hardanger/Voss samlet på 0,1 prosent og i Vestland fylke på 0,9 prosent årlig.

Etter offentlig forvaltning og tjenesteyting er næringen varehandel/overnattings- og serveringsvirksomhet viktigste næring med 19 prosent av kommunens arbeidsplasser (2019). Næringen domineres av turisttrafikk som omfatter både gjennomgangstrafikk og lengre opphold, ved så vel fjorden som i fjellet, særlig i Finse-området. Ulvik har flere hoteller og pensjonater, samt campingplass.

Til sammenligning hadde primærnæringene dette året 11 prosent av arbeidsplassene. Ulvik har etter vestlandsforhold relativt store jordbruksarealer. Viktigste driftsformer er husdyrhold, særlig storfe og sau, og hagebruk. Ulvik er en betydelig fruktkommune, og i kommunen drives det også adskillig annet hagebruk som bær- og grønnsakdyrking.

Industrien i Ulvik er beskjeden og består hovedsakelig av næringsmiddelindustri, særlig drikkevarer (Isbre Water AS og Hardanger Saft- og Siderfabrikk, henholdsvis i Osa og på Lekve innerst i Ulvikapollen), og trevareproduksjon (Skeie Tre AS, produsent av paller og kasser i kommunesenteret).

Ulvik er er en liten kraftkommune med tre kraftverk, to i Tysso, Ulvik I og II (se Ulvik kraftverk), samt et pumpekraftverk (Grasbotntjørni) for overføring av vann til Langvatnet lengst sørøst i kommunen for bruk i Sima kraftverk i Eidfjord. Samlet har de tre kraftverkene i Ulvik en maskininstallasjon på netto 21,1 MW og en midlere årsproduksjon på 100 GWh.

Av de bosatte yrkestakerne i Ulvik har 41 prosent arbeid utenfor kommunen, hvorav 20 prosent i Voss/Granvin, fem prosent i de andre kommunene i Hardanger, seks prosent i Bergen og to prosent i Oslo (2019).

Hovedveiforbindelsene til Ulvik er fylkesvei 5380 som knytter Ulvik tettsted med riksvei 13 i Hollve i Granvin, og fylkesvei 579 som fører sørover fra tettstedet til Hardangerbrua. På sørsiden av Hardangerbrua fører riksvei 7 østover til Eidfjord og over Hardangervidda til Hallingdal og Hønefoss. Fra Ulvik tettsted er det forbindelse østover til Osa (fylkesvei 5374).

I fjellet i nordøst går Bergensbanen på en del av høyfjellsstrekningen gjennom kommunen (Finse og Hallingskeid stasjoner).

I kommunen ligger Hjeltnes vidaregåande skule (fylkeskommunal gartnerskole) med røtter tilbake til en planteskole for frukttrær som var landets eldste i sitt slag, grunnlagt 1765. Noen få år tidligere startet potetdyrkingen i Ulvik.

Ulvik hører til Vest politidistrikt, Hardanger tingrett og Gulating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Hardangerrådet sammen med Eidfjord, Voss, Kvam og Ullensvang.

Ulvik kommune tilsvarer soknet Ulvik i Hardanger og Voss prosti (Bjørgvin bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Ulvik til Hardanger og Voss fogderi i Søndre Bergenhus amt.

Under andre verdenskrig brant tettbebyggelsen rundt kirken i Ulvik som en følge av et tysk bombardement fra sjøen 25. april 1940. Dette var i sin tur en hevnaksjon for angrep på den tyske flåten.

Ulvik kirke, som er en trekirke fra 1859, er vakkert dekorert av Ulvik-maleren Lars Osa. Kirken har altertavle fra 1630, flere malerier fra 1600-tallet og kopi av et antemensale fra 1250, antagelig landets eldste, fra en tidligere stavkirke (originalen er på Historisk Museum i Bergen). I Osa ligger Hjadlane Galleri for samtidskunst; Olav H. Hauge-senteret finner en i heradshuset i Ulvik.

Langs Bergensbanen går Rallarvegen fra Haugastøl i Hol kommune via Finse, Hallingskeid, Myrdal og ned til Flåm (de to sistnevnte i Aurland kommune). Veien ble opprinnelig bygd som anleggsvei for Bergensbanen. Den er mye benyttet som sykkelvei om sommeren.

Kommunevåpenet (godkjent i 1986) har åtte gullfargede spissruter i rosett mot en rød bakgrunn og gjenspeiler husflid og folkekunst.

Navnet er opprinnelig sannsynligvis navnet på prestegården, på norrønt skrevet Ulfvík, første ledd av dyrenavnet ulv.

• Ulvik kommune

• Kolltveit, Olav: Granvin, Ulvik og Eidfjord i gamal og ny tid. Bygdesoga, 1977, 2 b. + kartb., Finn boken
• Kolltveit, Olav, Johannes Kvestad, Torbjørn Dyrvik, red.: Ulvik : gards- og ættesoga, 1987, 2 b., Finn boken