Ulvik

Ulvik, kommune i Hordaland fylke, på nordsiden av Eidfjorden, Hardangerfjordens innerste, østlige del, omkring Osafjorden og dens arm Ulvikfjorden med dalene og fjelltraktene innenfor, likeledes fjellområdene nordøstover til Hardangerjøkulen, Finse og vestre del av Hallingskarvet.

Ulvik ble opprettet som kommune ved delingen av daværende Granvin i 1891 i henholdsvis Ulvik og Granvin kommuner. Fra Ulvik ble så Eidfjord kommune utskilt i 1895. Siden har Ulvik hatt uendrete grenser.

Kommunen grenser til Eidfjord i sør, Ullensvang i sørvest, Granvin i vest, Voss i nordvest, Aurland kommune i Sogn og Fjordane i nordøst og Hol kommune i Buskerud i øst.

Berggrunnen består for en stor del av grunnfjell, særlig granitt. Over dette finner en innenfor fjordbotnen av Ulvikfjorden, og særlig i fjellområdene, omdannede kambrosiluriske sedimenter (fyllitt og glimmerskifer). I de høyestliggende områdene er hardere dypbergarter av kaledonsk opprinnelse mange steder skjøvet over disse sedimentene. Skyvedekkene når 1861 moh. på Hardangerjøkulen nær grensen til Eidfjord, noe som også er Hordalands høyeste fjell.

Skyvedekkene danner en nesten sammenhengende fjellrekke i nordre del av kommunen, ofte med bratt fall mot de underliggende, løsere kambrosiluriske avsetningene på sørsiden. En slik nesten sammenhengende brattkant mot sør opptrer helt fra grensen mot Granvin i vest til Hallingskarvet i øst. I dette området merkes topper som Vassfjøro nord for Osafjorden (1633 moh.), og Kyrkjedørsnutane i Hallingskarvet (sørtoppen 1816 moh.).

Rundt de innerste delene av Ulvikfjorden er det terrasser med høyder opp til 120 meter; i Osadalen når terrassene opp til 100 meter. De fleste gårdene ligger på dette terrasselandet der matjordlaget til dels er leirholdig sandmold.

Ti prosent av arealet i Ulvik ligger over 1500 moh., en høyere andel enn i noen annen kommune i Hordaland.

Storparten av bosetningen er konsentrert til terrasseområdene rundt de innerste delene av Ulvikfjorden med tettstedet og administrasjonssenteret Ulvik og rundt botnen av Osafjorden. Ulvik tettsted, som er kommunes eneste tettsted, hadde 516 innbyggere i 2016, 46 prosent av kommunens befolkning; tettstedsandelen i fylket som helhet var til sammenligning 83 prosent dette året.

Folkemengden i Ulvik har stort sett gått tilbake i hele etterkrigstiden og lå i 2017 25 prosent lavere enn ved krigens slutt. I tiårsperioden 2007–2017 var imidlertid nedgangen beskjeden, gjennomsnittlig 0,1 prosent årlig. Til sammenligning hadde Hardanger-kommunene samlet en stabil folkemengde i denne perioden og Hordaland fylke en vekst på 1,3 prosent gjennomsnittlig årlig.

Etter offentlig forvaltning og tjenesteyting er næringen varehandel/overnattings- og serveringsvirksomhet (i første rekke turisttrafikk) viktigste næring med 19 prosent av kommunens arbeidsplasser (2015). Til sammenligning hadde primærnæringene dette året 11 prosent.

Etter Kvam og Ullensvang har Ulvik størst jordbruksareal blant Hardanger-kommunene (2016). Viktigste driftsformer er husdyrhold (storfe og sau) og hagebruk. Ulvik er etter Ullensvang den viktigste fruktkommunen i Hordaland. Også annet hagebruk, som bær- og grønnsakdyrking er av betydning.

Kommunen har atskillig turisttrafikk, både gjennomgangstrafikk, ved fjorden (Ulvik med flere hoteller og pensjonater, samt campingplass) og i fjellet (særlig Finse-området).

Industrien i kommunen er beskjeden og begrenser seg til produksjon av næringsmidler, særlig drikkevarer (Isbre Water AS i Osa og Hardanger Saft- og Siderfabrikk), og trevareproduksjon (Skeie Tre AS som lager paller og kasser). Disse to bransjene har i alt 79 prosent av de sysselsatte i industrien (2015).

Ulvik er er en liten kraftkommune med to kraftverk, begge i Tysso som munner ut i Ulvikfjorden ved kommunesenteret; dette er Ulvik I og II (se Ulvik kraftverk) som har en samlet maskininstallasjon på 21,4 MW og 100 GWh i midlere årsproduksjon per 2016. Øst i kommunen er deler av Osavassdraget overført til Lang-Sima kraftverk i Eidfjord.

Av de bosatte yrkestakerne i Ulvik har 36 prosent arbeid utenfor kommunen, 14 prosent i Voss. åtte prosent i de øvrige kommunene i Hardanger og fem prosent i Bergen.

Hovedveiforbindelsen til Ulvik er Fv. 572 som knytter Ulvik tettsted med Fv. 7./Rv. 13 i Hollve i Granvin, og som fortsetter sørover fra tettstedet til Hardangerbrua. Både Fv. 7. og Rv. 13 går gjennom Vallaviktunnelen i den sørvestligste delen av kommunen. Fra Ulvik tettsted er det forbindelse østover til Osa (Fv. 300).

I fjellet i nordøst går Bergensbanen på en del av høyfjellsstrekningen gjennom kommunen (Finse og Hallingskeid stasjoner).

I kommunen ligger Hjeltnes vidaregåande skule (fylkeskommunal gartnerskole) med røtter tilbake til en planteskole for frukttrær som var landets eldste i sitt slag, grunnlagt 1765. Noen få år tidligere startet potetdyrkingen i Ulvik.

Ulvik hører til Vest politidistrikt, Hardanger tingrett og Gulating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Hardangerrådet sammen med Eidfjord, Granvin, Jondal, Kvam, Odda og Ullensvang.

Ulvik kommune tilsvarer soknet Ulvik i Hardanger og Voss prosti (Bjørgvin bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Ulvik til Hardanger og Voss fogderi i Søndre Bergenhus amt.

Under andre verdenskrig brant tettbebyggelsen rundt kirken i Ulvik som en følge av et tysk bombardement fra sjøen 25. april 1940. Dette var i sin tur en hevnaksjon for angrep på den tyske flåten.

Ulvik kirke, som er en trekirke fra 1859, er vakkert dekorert av Ulvik-maleren Lars Osa. Kirken har altertavle fra 1630, flere malerier fra 1600-tallet og kopi av et antemensale fra 1250, antagelig landets eldste, fra en tidligere stavkirke (originalen er på Historisk Museum i Bergen). I Osa ligger Hjadlane Galleri for samtidskunst i Osa. Olav H. Hauge-senteret finner en i heradshuset i Ulvik.

Langs Bergensbanen går Rallarvegen fra Haugastøl i Hol kommune via Finse, Hallingskeid, Myrdal og ned til Flåm (de to sistnevnte i Aurland kommune). Veien ble opprinnelig bygd som anleggsvei for Bergensbanen. Den er mye benyttet som sykkelvei om sommeren.

Kommunevåpenet (godkjent i 1986) har åtte gullfargede spissruter i rosett mot en rød bakgrunn og gjenspeiler husflid og folkekunst.

Navnet. Opprinnelig sannsynligvis navnet på prestegården, på norrønt skrevet Ulfvík, første ledd av dyrenavnet ulv.

• Ulvik kommunes nettsider

• Kolltveit, Olav: Granvin, Ulvik og Eidfjord i gamal og ny tid. Bygdesoga, 1977, 2 b. + kartb., Finn boken
• Kolltveit, Olav, Johannes Kvestad, Torbjørn Dyrvik, red.: Ulvik : gards- og ættesoga, 1987, 2 b., Finn boken