Rogaland

Rogaland, fylke som utgjør den sørvestligste del av Norge og omfatter kyststrekningen mellom Åna-Sira i sørøst og Ramsholmane nord for Haugesund i nordvest, herunder den åpne havarmen Boknafjorden. Fylket omfatter ellers øyene i Boknafjorden og fjordene som skjærer seg inn i landet fra denne, likeledes hei- og fjelltraktene østover til grensen mot Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder. Rogaland grenser til Hordaland i nord, og har kystlinje mot Nordsjøen i sør og vest.

Rogaland ble i 2002 utvidet ved overføring av Ølen kommune fra Hordaland. Denne kommunen ble så i 2006 slått sammen med Vindafjord til den nye Vindafjord kommune. Endringen i fylkesgrensen innebærer at Rogaland nå omfatter hele halvøya mellom Ålfjorden og Bjoafjorden/Ølsfjorden, to sørgående armer fra Hardangerfjorden.

Rogaland fylke het før 1919 Stavanger amt.

Navnet. Første ledd er genitiv av folkenavnet rygir; roga-, som er en eldre form enn rygja-; jfr. Ryfylke.

Fylkesvåpenet (godkjent 1974) har et svevende utskrådd sølv spissfotet kors mot en blå bakgrunn; illustrerer et steinkors reist i 1028 til minne om Erling Skjalgsson.

Rogaland består geologisk sett av to hovedelementer, grunnfjell i sørøst og områder tilhørende den kaledonske fjellkjede i nordvest. I sistnevnte opptrer flere steder store områder med mer eller mindre omdannede kambrosiluriske sedimentære bergarter som danner en relativt løs berggrunn. I slik berggrunn er den ytre, åpne del av Boknafjorden gravd ut. Denne fjorden danner et avgjørende geografisk skille mellom Jæren/Dalane i sør og Ryfylke og Haugesundshalvøya (Haugalandet) i nord. Øst for Boknafjorden ligger store fjellstrøk, Ryfylkeheiane eller Rogalands høyfjell, som går over i Setesdals- og Sirdalsheiene øst for fylkesgrensen.

I Dalane i sørøst består berggrunnen av forskjellige grunnfjellsbergarter som danner et sterkt kupert og temmelig uoversiktlig landskap. Langs kysten dominerer en feltspatrik bergart, anortositt, som forvitrer langsomt og gir et skrint jordsmonn, og landskapet her har mange steder et goldt preg. Lenger inne i landet blir gneis mer vanlig. Kystlinjen er relativt rettlinjet uten skjærgård. Landet hever seg i indre strøk mot nord og når 1000 moh. på nordsiden av Hunnedalen i overgangen til Ryfylke. Løsmasser av betydning finnes bare i de trange dalene. Betydelige ilmenittforekomster i drift i Sokndal sørøst for Egersund. Nedlagt wolframgruve i Ørsdalen i Bjerkreim.

På Jæren ligger omdannede kambrosiluriske sedimentbergarter (fyllitt) over grunnfjellet. Viktigere for landskapet er imidlertid de mektige løsavsetningene som dekker fyllitten, sannsynligvis avsatt under nest siste istid. Disse danner et lavtliggende, svakt bølget slettelandskap i skarp kontrast til de kuperte heiene i sør og øst.

På øyene i Boknafjorden og Karmøy finner man igjen de kambrosiluriske bergartene, og landskapet her danner på mange måter en fortsettelse av Jærens sletteland. Løsavsetningene her er imidlertid noe mer sparsomme, og slettene er mange steder avbrutt av et småknauset, relativt lavtliggende heilandskap, ofte bestående av kaledonske dypbergarter som har trengt gjennom skifrene. I forbindelse med slik fremtrengning er det enkelte steder dannet kobberforekomster; på Visnes på Karmøy var det gruvedrift frem til 1972. Nikkelforekomst på Feøy utenfor Karmøy i gabbro av kaledonsk alder. Den varierte berggrunnen på og ved Karmøy (med gabbro, granodioritt, grønnskifer, grønnstein og sedimentære bergarter) skyldes at man her har et snitt gjennom gammel havbunn (en ofiolitt-sekvens) som ble skjøvet på land under den kaledonske fjellkjedefoldningen.

Ryfylke utgjør den mest kompliserte del av Rogaland geologisk sett. Her finner man så vel grunnfjell som kambrosiluriske avsetninger og skyvedekker fra kaledonsk tid. Grunnfjellet dominerer i sør, sørøst for en linje Jørpeland–Årdal–Blåfjell. Her er store fjellvidder 800–1100 moh.; Lysekammen nord for botnen av Lysefjorden når 1304 moh.  (se Lyseheiane). Lenger nord forekommer kambrosiluriske skifere hyppig over grunnfjellet, først og fremst sør for Suldalsvatnet og rundt Vindafjorden og dens armer. I disse områdene har forvitringen av skiferne gitt et mer fruktbart jordsmonn enn i grunnfjellsområdet. Områdene med skyvedekker ligger over skiferne igjen og danner på grunn av sin hardhet høytliggende fjellområder med markerte brattkanter mot skiferområdene. Disse fjellområdene når i Sauda og Suldal over 1600 moh.; Vassdalsegga på grensen mot Telemark i nordvest er med 1658 moh. Rogalands høyeste fjell. I mange av de dypt nedskårede dalene er det underliggende grunnfjellet blottlagt, for eksempel i Hellandsdalen i Sauda og i hoveddalføret i Suldal. I Sauda finnes en sinkforekomst som ble drevet i 1882–98; den er nå tilgjengelig for besøk i turistsesongen.

På Haugalandet har man bergarter tilhørende «røttene» av den kaledonske fjellkjede, mest gneis av opprinnelig grunnfjellsalder. Lengst i sør er det innslag av fyllitt (rundt Kårstø og på Austre Bokn), mens gneisene går igjen på Vestre Bokn. Landskapet blir gradvis lavere vestover og når vest for Skjoldafjorden bare unntaksvis over 300 moh. Landskapet er likevel nokså kupert de fleste steder. Både på Haugesundshalvøya og i Ryfylke finner man løsmasser av betydning stort sett bare i bunnen av dalførene og langs fjordsidene.

Fjordene og hoveddalførene i Rogaland er i betydelig grad preget av den kaledonske fjellkjedefolding og sprekkdannelser i det underliggende grunnfjellet og har en fremherskende sørvest–nordøstlig retning eller tilnærmet vinkelrett på dette. Eksempler på det første har man særlig i de indre fjordene som Hylsfjorden, Jøsenfjorden, Årdalsfjorden og Lysefjorden og dalene innenfor samt i Øvstebødalen/Hunnedalen og Gyadalen i sør; eksempler på det siste har man særlig i fjordene på Haugalandet (Førresfjorden, Førlandsfjorden, Skjoldafjorden, Vindafjordens ytre del/Sandeidfjorden, i Erfjordens indre del/Tyssefjorden) samt i Høgsfjorden øst for Stavanger.

Den kraftige iserosjonen i sprekkdannelsene i det harde grunnfjellslandskapet har stedvis i Ryfylkes sørøstlige deler gitt landskapet et dramatisk preg med stedvis stupbratte fjellsider langs fjordene. Særlig er dette fremtredende i Lysefjorden med Preikestolen, en flat, utstikkende fjellhylle midtveis på nordsiden av fjorden, 604 moh., og Kjerag med den berømte Kjeragbolten; Kjeragplatået hever seg rundt 1000 m over sørsiden av fjorden, like utenfor fjordbotnen.

Rogalands eldste bosetting har etter alt å dømme funnet sted i fjelltraktene i Ryfylke for i alle fall 7000 år siden. Antagelig ble Jæren bosatt først 1000 år senere. I de første århundrene av vår tidsregning hadde bosettingen en sterk ekspansjon; på 600–700-tallet gikk den imidlertid tilbake igjen og ble avløst av ny vekstperiode i viking- og sagatiden. Omkring 1700 var folketallet i fylket 26 000, i 1800 41 000. Fra 1800 til slutten av 1840-årene ble folketallet fordoblet; 1920 var det ytterligere fordoblet (166 000). Den sterke veksten på 1800-tallet skyldes de gode tidene i fiske og skipsfart, nydyrking i jordbruket og ikke minst den begynnende industrialiseringen.

Rogaland hadde i 1970-årene sterkest befolkningsvekst av landets fylker. Dette skyldtes ikke bare de kraftige vekstimpulser fra petroleumsutvinningen, men også et dynamisk lokalt næringsliv, i første rekke på Jæren. Fra midten av 1990-årene har imidlertid den årlige relative veksten i folkemengden stort sett vært større i Oslo/Akershus. I tiårsperioden 2007-17 økte Rogaland sitt folketall med 1,7 prosent i årlig gjennomsnitt mot 1,9 prosent i Oslo/Akershus og 1,2 prosent i landet som helhet. Rogaland er med 472 024 innbyggere 2017 nummer fire av landets fylker etter folketall, etter Oslo, Akershus og Hordaland.

Bosetningen i Rogaland er tettest i de ytre strøkene, særlig på Jæren og i Haugalandsområdet. Her bor henholdsvis nesten 67 og 19 prosent av fylkets folkemengde, og befolkningstettheten i disse områdene er henholdsvis 191 og 123 personer per km² mot 50 i fylket som helhet (2017). Ellers i fylket er befolkningstettheten betydelig lavere, og bosetningen er i indre strøk stort sett lokalisert til dalene og fjordsidene. Innenfor fjordbotnene finnes store, nesten folketomme områder. Dalane har fem prosent av fylkets folkemengde, øykommunene i Boknafjorden to prosent og Ryfylke sju prosent (2017).

Jæren har hatt den sterkeste befolkningsveksten etter 1950, og områdets andel av fylkets samlede folkemengde har i denne perioden vært i kontinuerlig vekst. Selv om det er stor forskjell mellom fylkets fem hovedområder når det gjelder befolkningsutvikling, hadde alle et klart høyere folketall i 2017 enn i 1950. Av enkeltkommuner (etter dagens grenser) hadde likevel fem kommuner et lavere folketall i dag enn i 1950: Hjelmeland, Suldal og Sauda i Ryfylke og øykommunene Kvitsøy og Utsira.

Rogaland er blant landets mest urbaniserte fylker, og i 2016 bodde 88 prosent av folkemengden i tettsteder mot 81 prosent i hele landet; av fylkene hadde bare Oslo/Akershus dette året en høyere andel (95 prosent). Urbaniseringen viser store regionale forskjeller i Rogaland; den er høyest på Jæren, som har 28 av fylkets 69 tettsteder (2016). Største tettsted er Stavanger/Sandnes som med 213 313 innbyggere (2016) er Norges tredje største tettsted, etter Oslo og Bergen. Andre tettsteder på Jæren med over 2000 innbyggere (2016) er: Bryne (11 832), Ålgård/Figgjo (11 231), Kleppe/Verdalen (8944), Kvernaland (7272), Nærbø (7055), Tananger (6 528), Hommersåk (6 367), Varhaug (3 162), Lyefjell (2289) og Vigrestad (2110).

Dalane har fem tettsteder, hvorav Egersund og Hauge i Sokndal har over 2000 innbyggere i 2016, henholdsvis 11 477 og 2 158 innbyggere. Øydistriktet i Boknafjorden har åtte tettsteder (2016); størst av disse er Vikevåg på Rennesøy med 962 og Judaberg på Finnøy med 785 innbyggere (2016). Ryfylke hadde dette året 11 tettsteder, hvorav tre hadde over 2000 innbyggere: Jørpeland (7003), Sauda (4254) og Tau (3164). I Haugesundsområdet var det foruten Haugesund (40 152 innbyggere) i alt 16 tettsteder, hvorav fem i tillegg til Haugesund hadde over 2000 innbyggere i 2016: Kopervik (11 335), Åkrehamn (7865), Førdesfjorden (3770), Skudeneshavn (3 399) og Avaldsnes (3004).

Rogaland har et variert næringsliv og spiller en vesentlig rolle i landsmålestokk med hensyn til så vel primærnæringene (jordbruk og fiske) som industri og bergverk/petroleumsutvinning, og flere tjenesteytende næringer. Av sistnevnte merkes i første rekke skipsfart og servicevirksomhet i forbindelse med denne og petroleumsutvinningen.

Sørlandsbanen knytter Rogaland til landets øvrige jernbanenett. Det er atskillig lokaltrafikk på Jærbanen som fra 2009 har dobbeltspor mellom Stavanger og Sandnes. En større godsterminal ved Ganddal stasjon, som utgjør et godsknutepunkt i Rogaland, ble satt i drift i 2008. Sidelinje uten regulær trafikk fra Ganddal sør for Sandnes til Foss-Eikeland (tidligere til Ålgård). Strekningen har aldri vært formelt nedlagt, og det vurderes å reetablere jernbaneforbindelsen til Ålgård, likeledes å etablere en jernbaneforbindelse til Stavanger lufthavn, Sola som sidelinje fra strekningen Stavanger-Sandnes.

Stavanger lufthavn, Sola, og Haugesund lufthavn, Karmøy (flyplassen ligger på Helganes vest på øya) har anløp av stamrutene. Sola, som også har atskillig internasjonal trafikk, er landets tredje største lufthavn målt etter antall passasjerer.

Hovedveiforbindelsene til Østlandet er E 39 fra Stavanger over Høg-Jæren til Kristiansand som går videre som E 18 til Oslo, samt E 134 fra Haugesund over Haukelifjell til Drammen. På E 134 er det ekspressbussforbindelse Haugesund–Skien/Oslo. Den lokale hovedveiforbindelsen fra Stavanger og sørover er Rv./Fv. 44; denne fører langs Gandsfjorden til Sandnes hvor den krysser E 39 og går sentralt over Jæren til Egersund og fortsetter herfra langs kysten til Flekkefjord.

Boknafjorden og dens armer betyr vesentlige hindringer for veitransporten i fylket. Langs østsiden av Boknafjorden går Rv. 13 (Ryfylkeveien) fra Sandnes til Røldal med ferger over Høgsfjorden og Jøsenfjorden. E 39, stamveien på Vestlandet, går nordover fra Stavanger, gjennom tunneler og broer (Rennfastforbindelsen) til Rennesøy, og med ferge videre herfra til Bokn sørøst for Haugesund og videre nordover til Stord og Bergen. Fv. 46 fører fra E 134 i Vats østover til Suldal og er viktigste forbindelse mellom Haugesund og Ryfylke. I sørfylket går to riksveier østover til Sirdal, Fv. 45 fra E 39 i Ålgård som er ledd i en indre og betydelig kortere sommerforbindelse mellom Stavanger og Oslo-området, og Fv. 42 fra Helleland ved Egersund gjennom indre strøk av Sørlandet til Arendal.

Det går en rekke bilferger i Boknafjorddistriktet, så vel på riks- og fylkesveinettet som på mer lokale veiforbindelser. Det foreligger planer om å erstatte flere av disse gjennom to større prosjekter der undersjøiske veiforbindelser inngår som et hovedelement. Det første er Ryfast (forbindelsen Stavanger–Hundvåg–Solbakk i Strand) der utbyggingen startet 2012. Den lengste tunnelen i prosjektet, Hundvåg–Solbakk, vil bli på 14,3 km og dermed være verdens lengste undersjøiske tunnel. Men når Rogfast, som vil gi fergefri krysning av Boknafjorden på stamveien Kristiansand-Trondheim (E 39) mellom Randaberg og Bokn blir ferdig, vil tunnelen Harestad-Arsvågen i dette prosjektet bli enda lenger, 25,5 km, og med et største dyp på 385 m under havoverflaten. Rogfast vil også gi fergefri veiforbindelse til Kvitsøy. Prosjektet ble vedtatt av Stortinget 2017 og antatt byggestart er 2017/18.

Rogaland fikk tidlig ekspressbåtforbindelser i kyst- og fjordstrøkene. De viktigste forbindelsene i dag er rutene fra Stavanger til Haugesund (inkl. Kopervik/Bokn), samt til flere av tettstedene i indre strøk av Ryfylke. Langs kysten en rekke godsruter; faste godsruter også på USA, Storbritannia og kontinentet.

Både Fylkesmannen og fylkeskommunens administrasjon har sete i Stavanger. Av statsadministrasjon merkes også Oljedirektoratet i Stavanger (Ullandhaug) og hovedkontoret til Statoil på Forus.

Rogaland fylkeskommune driver 25 videregående skoler (2017), flere med filialer. I tillegg har fylket 13 private videregående skoler. Det drives dessuten fire folkehøyskoler i ulike deler av fylket (Jæren (Kleppe), Solborg i Stavanger, Karmøy (Kopervik) og Lundheim på Moi).

Fra 2004 er Universitetet i Stavanger i drift med tre fakulteter, Det humanistiske fakultet, Det samfunnsvitenskapelige fakultet og Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet. Høgskolen i Stord/Haugesund har avdelinger for ingeniørfag og sykepleierutdanning i Haugesund. Dessuten drives det i fylket skoler under forsvaret og private skoler på høyere nivå, blant annet Misjonshøyskolen, grunnlagt 1843 og godkjent som vitenskapelig høyskole i 2008. I Stavanger ligger forskningsinstitusjonen International Research Institute of Stavanger A/S (IRIS) (tidligere Rogalandsforskning), som særlig har konsentrert seg om forskning og utvikling innen petroleumsteknologi og samfunnsvitenskap. Stavanger Museum har særlig betydelig virksomhet innen arkeologi og ornitologi. Rogaland Kunstmuseum ligger i Stavanger (billedkunst).

Sykehusene i Rogaland er organisert i det regionale helseforetaket Helse Vest, med Stavanger universitetssykehus (med avdelinger i Egersund og Sandnes) under Helse Stavanger, og Haugesund sykehus med avdeling i Sauda under Helse Fonna. I Haugesund ligger også det private Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus.

Stavanger har et fast symfoniorkester og teater (Rogaland Teater). I Haugesund ligger Haugesund Teater. NRK/Rogaland har distriktskontor i Stavanger, lokalkontor i Haugesund. Fylkets største aviser er Stavanger Aftenblad, Haugesunds Avis og Rogalands Avis (Stavanger).

Rogaland fylke har 26 kommuner. Fylket svarer til Stavanger bispedømme, omfatter ni prostier med i alt 92 sogn (menigheter). Fylket tilhører Sør-Vest politidistrikt, utgjør fire tingrettsdistrikter (Dalane, Jæren, Stavanger og Haugaland) og har 20 lensmanns- og politistasjonsdistrikter.

• Rogaland fylkeskommunes Internett-side

• Klima
• Petroleumsvirksomheten
• Energi
• Anbefalt litteratur
• Språk