Fylkesvåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Preikestolen på nordsiden av Lysefjorden er et populært turistmål.

KF-arkiv. fri

Rogaland, fylke som utgjør den sørvestligste del av Norge og omfatter kyststrekningen mellom Åna-Sira i sørøst og Ramsholmane nord for Haugesund i nordvest, herunder den åpne havarmen Boknafjorden og fjordene som skjærer seg inn i landet fra denne. Rogaland grenser i nord til Hordaland, i øst til Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder; i sør og vest har fylket kystlinje mot Nordsjøen.

Rogaland ble i 2002 utvidet ved overføring av Ølen kommune fra Hordaland. Denne kommunen ble så i 2006 slått sammen med Vindafjord til den nye Vindafjord kommune. Endringen i fylkesgrensen innebærer at Rogaland nå omfatter hele halvøya mellom Ålfjorden og Bjoafjorden/Ølsfjorden, sørgående armer fra Hardangerfjorden.

Rogaland fylke het før 1919 Stavanger amt.

Navnet. Første ledd er genitiv av folkenavnet rygir; roga-, som er en eldre form enn rygja-; jfr. Ryfylke.

Fylkesvåpenet (godkjent 1974) har et svevende utskrådd sølv spissfotet kors mot en blå bakgrunn; illustrerer et steinkors reist i 1028 til minne om Erling Skjalgsson.

Rogaland består geologisk sett av to hovedelementer, grunnfjell i sørøst og områder tilhørende den kaledonske fjellkjede i nordvest. I sistnevnte opptrer flere steder store områder med mer eller mindre omdannede kambrosiluriske sedimentære bergarter som danner en relativt løs berggrunn. I slik berggrunn er den ytre, åpne del av Boknafjorden gravd ut. Denne fjorden danner et avgjørende geografisk skille mellom Jæren/Dalane i sør og Ryfylke og Haugesundshalvøya (Haugaland) i nord. Øst for Boknafjorden ligger store fjellstrøk, Ryfylkeheiane eller Rogalands høyfjell, som går over i Setesdals- og Sirdalsheiene øst for fylkesgrensen.

I Dalane i sørøst består berggrunnen av forskjellige grunnfjellsbergarter som danner et sterkt kupert og temmelig uoversiktlig landskap. Langs kysten dominerer en feltspatrik bergart, anortositt, som forvitrer langsomt og gir et skrint jordsmonn, og landskapet her har mange steder et goldt preg. Lenger inne i landet blir gneis mer vanlig. Kystlinjen er relativt rettlinjet uten skjærgård. Landet hever seg i indre strøk mot nord og når 1000 moh. på nordsiden av Hunnedalen i overgangen til Ryfylke. Løsmasser av betydning finnes bare i de trange dalene. Betydelige ilmenittforekomster i drift i Sokndal sørøst for Egersund. Nedlagt wolframgruve i Ørsdalen i Bjerkreim.

Jæren ligger omdannede kambrosiluriske sedimentbergarter (fyllitt) over grunnfjellet. Viktigere for landskapet er imidlertid de mektige løsavsetningene som dekker fyllitten, sannsynligvis avsatt under nest siste istid. Disse danner et lavtliggende, svakt bølget slettelandskap i skarp kontrast til de kuperte heiene i sør og øst.

øyene i Boknafjorden og Karmøy finner man igjen de kambrosiluriske bergartene, og landskapet her danner på mange måter en fortsettelse av Jærens sletteland. Løsavsetningene her er imidlertid noe mer sparsomme, og slettene er mange steder avbrutt av et småknauset, relativt lavtliggende heilandskap, ofte bestående av kaledonske dypbergarter som har trengt gjennom skifrene. I forbindelse med slik fremtrengning er det enkelte steder dannet kobberforekomster; på Visnes på Karmøy var det gruvedrift frem til 1972. Nikkelforekomst på Feøy utenfor Karmøy i gabbro av kaledonsk alder. Den varierte berggrunnen på og ved Karmøy (med gabbro, granodioritt, grønnskifer, grønnstein og sedimentære bergarter) skyldes at man her har et snitt gjennom gammel havbunn (en ofiolitt-sekvens) som ble skjøvet på land under den kaledonske fjellkjedefoldningen.

Ryfylke utgjør den mest kompliserte del av Rogaland geologisk sett. Her finner man så vel grunnfjell som kambrosiluriske avsetninger og skyvedekker fra kaledonsk tid. Grunnfjellet dominerer i sør, sørøst for en linje Jørpeland–Årdal–Blåfjell. Her er store fjellvidder 800–1100 moh.; Lysekammen nord for botnen av Lysefjorden når 1304 moh. Lenger nord forekommer kambrosiluriske skifere hyppig over grunnfjellet, først og fremst sør for Suldalsvatnet og rundt Vindafjorden og dens armer. I disse områdene har forvitringen av skiferne gitt et mer fruktbart jordsmonn enn i grunnfjellsområdet. Områdene med skyvedekker ligger over skiferne igjen og danner på grunn av sin hardhet høytliggende fjellområder med markerte brattkanter mot skiferområdene. Disse fjellområdene når i Sauda og Suldal over 1600 moh.; Vassdalsegga på grensen mot Telemark i nordvest er med 1658 moh. Rogalands høyeste fjell. I mange av de dypt nedskårede dalene er det underliggende grunnfjellet blottlagt, f.eks. i Hellandsdalen i Sauda og i hoveddalføret i Suldal. I Sauda finnes en sinkforekomst som ble drevet i 1882–98; den er nå tilgjengelig for besøk i turistsesongen.

Haugalandet har man bergarter tilhørende «røttene» av den kaledonske fjellkjede, mest gneis av opprinnelig grunnfjellsalder. Lengst i sør er det innslag av fyllitt (rundt Kårstø og på Austre Bokn), mens gneisene går igjen på Vestre Bokn. Landskapet blir gradvis lavere vestover og når vest for Skjoldafjorden bare unntaksvis over 300 moh. Landskapet er likevel nokså kupert de fleste steder. Både på Haugesundshalvøya og i Ryfylke finner man løsmasser av betydning stort sett bare i bunnen av dalførene og langs fjordsidene.

Fjordene og hoveddalførene i Rogaland er i betydelig grad preget av den kaledonske fjellkjedefolding og sprekkdannelser i det underliggende grunnfjellet og har en fremherskende sørvest–nordøstlig retning eller tilnærmet vinkelrett på dette. Eksempler på det første har man særlig i de indre fjordene som Hylsfjorden, Jøsenfjorden, Årdalsfjorden og Lysefjorden og dalene innenfor samt i Øvstebødalen/Hunnedalen og Gyadalen i sør; eksempler på det siste har man særlig i fjordene på Haugalandet (Førdesfjorden, Førlandsfjorden, Skjoldafjorden, Vindafjordens ytre del/Sandeidfjorden, i Erfjordens indre del/Tyssefjorden) samt i Høgsfjorden øst for Stavanger.

Den kraftige iserosjonen i sprekkdannelsene i det harde grunnfjellslandskapet har stedvis i Ryfylkes sørøstlige deler gitt landskapet et dramatisk preg med stedvis stupbratte fjellsider langs fjordene. Særlig er dette fremtredende i Lysefjorden med Preikestolen, en flat, utstikkende fjellhylle midtveis på nordsiden av fjorden, 604 moh., og Kjerag med den berømte Kjeragbolten; Kjeragplatået hever seg rundt 1000 m over sørsiden av fjorden, rett utenfor fjordbotnen.

Rogalands eldste bosetting har etter alt å dømme funnet sted i fjelltraktene i Ryfylke for i alle fall 7000 år siden. Antagelig ble Jæren bosatt først 1000 år senere. I de første århundrene av vår tidsregning hadde bosettingen en sterk ekspansjon; på 600–700-tallet gikk den imidlertid tilbake igjen og ble avløst av ny vekstperiode i viking- og sagatiden. Omkring 1700 var folketallet i fylket 26 000, i 1800 41 000. Fra 1800 til slutten av 1840-årene ble folketallet fordoblet; 1920 var det ytterligere fordoblet (166 000). Den sterke veksten på 1800-tallet skyldes de gode tidene i fiske og skipsfart, nydyrking i jordbruket og ikke minst den begynnende industrialiseringen.

Rogaland hadde i 1970-årene sterkest befolkningsvekst av landets fylker. Dette skyldtes ikke bare de kraftige vekstimpulser fra petroleumsutvinningen, men også et dynamisk lokalt næringsliv, i første rekke på Jæren. Fra midten av 1990-årene har imidlertid den årlige relative veksten i folkemengden stort sett vært større i Oslo/Akershus. I tiårsperioden 2004-14 økte således Rogaland sitt folketall med 1,7 prosent i årlig gjennomsnitt mot 1,8 prosent i Oslo/Akershus og 1,1 prosent i landet som helhet. Rogaland er med 459 625 innbyggere i 2014 nr. 4 av landets fylker etter folketall, etter Oslo, Akershus og Hordaland.

Bosetningen i Rogaland er tettest i de ytre strøkene, særlig på Jæren og i Haugalandsområdet. Her bor henholdsvis 66 og 20 prosent av fylkets folkemengde, og befolkningstettheten i disse områdene er henholdsvis 185 og 115 personer per km2 mot 49 i fylket som helhet (2014). Ellers i fylket er befolkningstettheten betydelig lavere, og bosetningen er i indre strøk stort sett lokalisert til dalene og fjordsidene. Innenfor fjordbotnene finnes store, nesten folketomme områder. Dalane har vel 5 prosent av fylkets folkemengde, øykommunene i Boknafjorden 2 prosent og Ryfylke 7 prosent.

Jæren har hatt den sterkeste befolkningsveksten etter 1950, og områdets andel av fylkets samlede folkemengde har i denne perioden vært i kontinuerlig vekst. Selv om det er stor forskjell mellom fylkets fem hovedområder når det gjelder befolkningsutvikling, hadde alle et klart høyere folketall i 2014 enn i 1950. Av enkeltkommuner hadde likevel fem kommuner et lavere folketall i dag enn i 1950; disse er Hjelmeland, Suldal og Sauda i Ryfylke og øykommunene Kvitsøy og Utsira.

Rogaland er blant landets mest urbaniserte fylker, og i 2013 bodde 87 prosent av folkemengden i tettsteder mot 80 prosent i hele landet; bare Oslo/Akershus hadde dette året en høyere andel (95 prosent). Urbaniseringen viser store regionale forskjeller Rogaland; den er høyest på Jæren, som har 24 av fylkets 63 tettsteder (2013). Størst er Stavanger/Sandnes (203 771 innbyggere 2013), Norges tredje største tettsted etter Oslo og Bergen. Andre tettsteder på Jæren med over 2000 innbyggere (2013) er: Bryne (11 084), Ålgård/Figgjo (10 357), Kleppe/Verdalen (8 240), Kvernaland (6 969), Nærbø (6 623), Tananger (6 152), Hommersåk (6 042), Varhaug (3 002) og Lyefjell (2172). Dalane har fem tettsteder, hvorav Egersund og Hauge i Sokndal har over 2000 innbyggere i 2013, henholdsvis 11 279 og 2 163 innbyggere. Øydistriktet i Boknafjorden har fire tettsteder; størst er Vikevåg på Rennesøy med 761 innbyggere (2013). Ryfylke hadde dette året elleve tettsteder, hvorav Jørpeland, Sauda og Tau hadde over 2000 innbyggere, henholdsvis 6 640, 4 253 og 3 004 innbyggere. I Haugesunds- og Karmøydistriktet var det foruten Haugesund (40 152 innbyggere 2013) 16 tettsteder, hvorav seks i tillegg til Haugesund hadde over 2000 innbyggere i 2013: Åkrehamn/Vedavågen (10 540), Kopervik (8 038), Førdesfjorden (5 178), Skudeneshavn (3 327), Avaldsnes (2 978) og Vormedal (2 720).

Rogaland har et variert næringsliv og spiller en vesentlig rolle i landsmålestokk med hensyn til så vel primærnæringene (jordbruk og fiske) som industri og bergverk/petroleumsutvinning, og flere tjenesteytende næringer. Av sistnevnte merkes i første rekke skipsfart og servicevirksomhet i forbindelse med denne og petroleumsutvinningen.

Jordbruket har en fremtredende posisjon. Næringens store betydning i landsmålestokk skyldes både bøndenes faglige dyktighet, klima og jordsmonn og en allsidig og effektiv bruk av jorden. Siden slutten av 1800-tallet har det til tross for tettstedsveksten vært en nesten kontinuerlig økning i jordbruksarealet i fylket, først og fremst på Jæren, og det har vært satset sterkt på et variert og intensivt husdyrhold. En viktig forutsetning for det intensive husdyrbruket er ved siden av en effektiv drift av kulturjorden, god utnyttelse av utmarksarealene og et høyt forbruk av kraftfôr. I saueholdet benyttes store arealer så vel på Høg-Jæren og søndre deler av Ryfylke som utenfor fylket (Sirdals- og Setesdalsheiene) til beite. Gjennomsnittsstørrelsen på brukene (driftsenhetene) er ikke spesielt høy; av brukene med over 5 dekar jordbruksareal er gjennomsnittsstørrelsen 217 dekar, mot 222 for hele landet (2012). Rogaland har høyest antall av både storfe, sau og svin av landets fylker og overgås så vidt av Nord-Trøndelag med hensyn til høns.

Rogalands fremtredende posisjon som jordbruksfylke skyldes særlig Jæren, som har bortimot halvparten av fylkets jordbruksareal. Melkeproduksjon spiller en vesentlig rolle i alle deler av fylket. Saueholdet betyr særlig mye i Dalane, Ryfylke og enkelte områder på Haugalandet i tillegg til de høyereliggende deler av Jæren. På Jæren merkes ellers et meget betydelig svine- og hønsehold. 

Rogaland har nesten 1/3 av det totale arealet under glass her i landet. I denne sammenhengen merkes særlig dyrkingen av tomater og agurker på øyene i Boknafjorden. De to kommunene Finnøy og Rennesøy har i alt om lag halvparten av landets tomatareal under glass; disse øyene har helt siden mellomkrigstiden vært landets viktigste område for denne dyrkingen. Ellers noe fruktdyrking stedvis i Ryfylke og på de indre øyene i Boknafjorden. Fylket har også atskillig pelsdyroppdrett, vesentlig mink.

Den produktive skogen dekker bare 15 prosent av totalarealet i Rogaland, og skogbruket er av relativt liten betydning i i fylket. Det ble i 2012 avvirket 79 300 m³ skog for salg, og av fylkene har bare Finnmark, Oslo, Troms og Sogn og Fjordane en mindre årlig avvirkning.

I Rogaland ilandføres 10 prosent av den fisken som ilandføres i Norge (2013). Haugesunds- og Egersundsdistriktet dominerer fylkets fiskerier når en ser på ilandbrakt fangst. Av den ilandbrakte fangsten i fylket ble 36 prosent landet i Karmøy/Haugesund og 63 prosent i Eigersund/Hå (2012). Det fiskes mest lodde, sild, tobis, makrell og kolmule. Den tradisjonelle fangsten av skalldyr/bløtdyr har gått noe tilbake de senere årene og representerte i 2012 mindre enn en prosent av samlet ilandført fangst, men likevel 6 prosent av den samlede fangstverdien.

Det drives atskillig fiskeoppdrett i fylket; 2012 ble det slaktet laks og ørret til en verdi av 1,8 mrd. kroner. Dette utgjør 5,9 prosent av verdien av samlet slaktet mengde ved landets oppdrettsanlegg.

Rogaland har en rekke lakse- og sjøørretsførende elver, og i 2013 ble rundt 45 tonn eller 11 prosent av fangsten i vassdragene her i landet tatt i fylket. Det er lakseførende elver i de fleste delene av fylket; viktigste vassdrag etter oppfisket kvantum er Bjerkreimsvassdraget med 1/4 av den oppfiskede mengden laks, sjøørret og røye i Rogaland (2013).

Rogaland hadde i 2011 26 152 sysselsatte i industri og er med det landets viktigste industrifylke målt etter sysselsetting. Dette er en posisjon fylket har hatt siden 1995. Når Rogaland gjennom flere tiår har hatt en økende andel av landets industrisysselsetting, skyldes det i stor grad petroleumsutvinningen som både direkte og indirekte har gitt betydelige vekstimpulser for fylkets industri. Industrien i Rogaland har i det hele tatt et stort innslag av bransjer som på landsbasis har hatt en relativt sett gunstig utvikling. For eksempel hadde bygging av skip og oljeplattformer, som er en av Rogalands viktigste industribransjer, i 2011 17,4 prosent av industriens samlede sysselsetting i fylket.

Industrien har tradisjonelt vært basert på fylkets egne råstoffer som fisk og landbruksprodukter, samt tilgangen på lokal elektrisk kraft (jern- og metallindustrien), og ikke minst produksjon for fylkets øvrige hovednæringer, sjøfart, landbruk og fiske (verkstedindustrien). Næringsmiddelindustrien er fortsatt største industribransje med 18,8 prosent av fylkets industrisysselsetting (2011). Dertil merkes en betydelig verkstedindustri som foruten produksjon av skip og oljeplattformer omfatter bl.a. jern- og metallvare- og maskinindustri, samt maskinreparasjon og -installasjon med henholdsvis 11,0, 10,7 og 10,4 prosent av industriens sysselsetting i 2011. Samlet har verkstedindustrien rundt halvparten av fylkets industrisysselsetting.

Produksjonen av oljeplattformer er i særlig grad lokalisert til Stavanger og Haugesund, men det er anlegg for delleveranser og utrustning av plattformene flere andre steder i fylket. Verkstedindustrien for øvrig er også sterkt representert i tettstedene på Jæren, der man finner en rekke av landets største fabrikker for landbruksredskaper og -maskiner. Ellers betydelig virksomhet i disse bransjene også på Karmøy og i Eigersund.

Næringsmiddelindustrien er svært variert (meierier, slakterier, fiskeforedling, frukt- og bærkonservering, møllevirksomhet, osv.), og dette har bidratt til at den har en betydelig geografisk spredning, likevel med et tyngdepunkt på Jæren. Ellers merkes møllevirksomhet i Ryfylke (Tau) og fisketilvirkning særlig i Haugesund/Karmøy og Eigersund.

Jern- og metallindustrien domineres av fabrikkene til Hydro Aluminium på Karmøy og Eramet Sauda (jern- og stållegeringer). Viktig virksomhet i bransjen også på Jørpeland i Ryfylke. Størsteparten av den grafiske industrien ligger i Stavanger.

Selv om tekstil- og bekledningsindustrien bare sysselsetter 1,6 prosent av industriens arbeidstakere (2011), er de bedriftene man finner på Nord-Jæren (Sandnes, Ålgård og Stavanger) av stor betydning i landsmålestokk, med bl.a. et par av Norges største ullvarefabrikker. Av andre industribransjer med betydning i landssammenheng er produksjon av vitroporselen i Sandnes (Figgjo) og bergverksindustri med Europas største ilmenittprodusent ved Hauge i Dalane (Titania). For øvrig betydelige steinbrudd i Sokndal og Eigersund.

Det ligger et større ilandføringsanlegg for gass på Kårstø i Tysvær. Her er også prosesseringsanlegg, samt gasskraftverk. Oljeraffineriet på Sola ble nedlagt i 2000.

Også bergverksvirksomhet i fylket er av stor betydning. I denne sammenheng bør nevnes både malmutvinning (ilmenittgruve i Sokndal), steinbrudd (Jelsa, Eigersund og Hå) og grusuttak (Årdal i Hjelmeland).

Den tradisjonelle turisttrafikken har ikke helt den samme betydning i Rogaland som i de øvrige vestlandsfylkene, noe som avspeiles på flere måter. Hotellene er for eksempel i vesentlig grad lokalisert til byene og uten noen typisk toppsesong om sommeren, og overnattingene er i stor grad yrkesrelaterte, i 2012 59 prosent, den største andelen yrkesrelaterte overnattinger blant landets fylker (landsgjennomsnitt 39 prosent). Rogaland har likevel en ikke ubetydelig tradisjonell turisttrafikk, og fylkets overnattingssteder hadde i 2012 nesten 1,5 mill. gjestedøgn, 7,4 prosent av gjestedøgnene ved landets overnattingssteder.

Av severdigheter kan særlig nevnes Stavanger domkirke (byggestart 1125, større utvidelse på 1200-tallet), Jernaldergården på Ullandhaug i Stavanger, Utstein kloster og utsiktspunktene Preikestolen og Kjerag i Lysefjorden med hhv. 604 og ca. 1000 meter loddrett fall ned i fjorden. Sistnevnte er et av Norges mest kjente område for basehopping. Ved Haugesund Haraldsstøtten, minnesmerke for samlingen av Norge, avduket ved 1000-årsjubileet 1872. Ved Hafrsfjord er reist monumentet "Sverd i stein" til minne om slaget her i 872 som førte til samlingen av Norge. Rogaland byr ellers på atskillig sommerturisme på kysten, først og fremst på øyene i Boknafjorden og i nordfylket, og det er atskillig både sommer- og vinterturisme i dal- og fjellstrøkene i Ryfylke.

Sørlandsbanen knytter Rogaland til landets øvrige jernbanenett. Det er atskillig lokaltrafikk på Jærbanen som fra 2009 har dobbeltspor mellom Stavanger og Sandnes. En større godsterminal ved Ganddal stasjon ble satt i drift i 2008. Denne utgjør et godsknutepunkt i Rogaland. Sidelinje uten regulær trafikk fra Ganddal sør for Sandnes til Foss-Eikeland (tidligere til Ålgård). Strekningen har aldri vært formelt nedlagt, og det vurderes å reetablere jernbaneforbindelsen til Ålgård, likeledes å etablere en jernbaneforbindelse til Stavanger lufthavn, Sola som sidelinje fra strekningen Stavanger-Sandnes.

Stavanger lufthavn, Sola, og Haugesund lufthavn, Helganes på Karmøy, har anløp av stamrutene. Sola, som også har atskillig internasjonal trafikk, er landets tredje største lufthavn målt etter antall passasjerer.

Hovedveiforbindelsene til Østlandet er E 39 fra Stavanger over Høg-Jæren til Kristiansand og videre E 18 til Oslo, samt E 134 fra Haugesund over Haukelifjell til Drammen. På E 134 er det ekspressbussforbindelse Haugesund–Skien/Oslo. Den lokale hovedveiforbindelsen fra Stavanger og sørover er Rv./Fv. 44; denne fører langs Gandsfjorden til Sandnes hvor den krysser E 39 og går sentralt over Jæren til Egersund og fortsetter herfra langs kysten til Flekkefjord.

Boknafjorden og dens armer betyr vesentlige hindringer for veitransporten i fylket. Langs østsiden av Boknafjorden går Rv. 13 (Ryfylkeveien) fra Sandnes til Røldal med ferger over Høgsfjorden og Jøsenfjorden. E 39, stamveien på Vestlandet, går nordover fra Stavanger, gjennom tunneler og broer (Rennfastforbindelsen) til Rennesøy, og med ferge videre herfra til Bokn sørøst for Haugesund og videre nordover til Stord og Bergen. Fv. 46 fører fra E 134 i Vats østover til Suldal og er viktigste forbindelse mellom Haugesund og Ryfylke. I sørfylket går to riksveier østover til Sirdal, Fv. 45 fra E 39 i Ålgård som er ledd i en indre og betydelig kortere sommerforbindelse mellom Stavanger og Oslo-området, og Fv. 42 fra Helleland ved Egersund gjennom indre strøk av Sørlandet til Arendal.

Det går en rekke bilfergeforbindelser i Boknafjorddistriktet, så vel på riks- og fylkesveinettet som på mer lokale veiforbindelser. Det foreligger planer om å erstatte flere av disse gjennom to større prosjekter der undersjøiske veiforbindelser inngår som et hovedelement. Det første er Ryfast (forbindelsen Stavanger–Hundvåg–Solbakk i Strand) der utbyggingen startet 2012. Den lengste tunnelen i prosjektet, Hundvåg–Solbakk, vil bli på 14,3 km og dermed være verdens lengste undersjøiske tunnel. Men når Rogfast, som vil gi fergefri krysning av Boknafjorden på stamveien Kristiansand-Trondheim (E 39) mellom Randaberg og Bokn blir ferdig, vil tunnelen Harestad-Arsvågen i dette prosjektet bli enda lenger, 25,5 km, og med et største dyp på 385 m under havoverflaten. Rogfast vil også gi fergefri veiforbindelse til Kvitsøy. Antatt byggestart 2015.

Rogaland fikk tidlig ekspressbåtforbindelser i kyst- og fjordstrøkene. De viktigste forbindelsene i dag er rutene fra Stavanger til Haugesund (inkl. Kopervik/Bokn), samt til flere av tettstedene i indre strøk av Ryfylke. Langs kysten en rekke godsruter; faste godsruter også på USA, Storbritannia og kontinentet.

Både Fylkesmannen og fylkeskommunens administrasjon har sete i Stavanger. Av statsadministrasjon merkes også Oljedirektoratet i Stavanger (Ullandhaug).

Rogaland fylkeskommune driver 27 videregående skoler (2014), flere med filialer. I tillegg har fylket 13 private videregående skoler. Det drives dessuten fire folkehøyskoler i ulike deler av fylket.

Fra 2004 er Universitetet i Stavanger i drift med tre fakulteter, Det humanistiske fakultet, Det samfunnsvitenskapelige fakultet og Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet. Høgskolen i Stord/Haugesund med avdelinger for ingeniørfag og sykepleierutdanning i Haugesund. Dessuten drives det i fylket skoler under forsvaret og private skoler på høyere nivå, bl.a. Misjonshøyskolen, grunnlagt 1843 og godkjent som vitenskapelig høyskole i 2008. I Stavanger ligger forskningsinstitusjonen International Research Institute of Stavanger A/S (IRIS) (tidligere Rogalandsforskning), som særlig har konsentrert seg om forskning og utvikling innen petroleumsteknologi og samfunnsvitenskap. Stavanger Museum har særlig betydelig virksomhet innen arkeologi og ornitologi. Rogaland Kunstmuseum i Stavanger (billedkunst).

Sykehusene i Rogaland er organisert i det regionale helseforetaket Helse Vest, med Stavanger universitetssykehus (med avd. i Egersund og Sandnes) under Helse Stavanger, og Haugesund sykehus med avd. i Sauda under Helse Fonna. I Haugesund ligger også det private Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus. Stavanger har et fast symfoniorkester og teater (Rogaland Teater). I Haugesund Haugesund Teater. NRK/Rogaland har distriktskontor i Stavanger, lokalkontor i Haugesund. Fylkets største aviser er Stavanger Aftenblad, Haugesunds Avis og Rogalands Avis (Stavanger).

Rogaland fylke har 26 kommuner. Fylket svarer til Stavanger bispedømme, omfatter ni prostier med i alt 92 sogn (menigheter). Fylket er delt i to politidistrikter (Rogaland og Haugaland og Sunnhordland; sistnevnte omfatter også fem kommuner i Hordaland), fire tingrettsdistrikter og 24 lensmanns- og politistasjonsdistrikter (Utsira og Bokn har ikke egne lensmannskontorer).

Areal (km2) Innb. 2014
Eigersund 432 14 811
Sandnes 304 71 900
Stavanger 71 130 754
Haugesund 73 36 099
Sokndal 295 3 303
Lund 408 3 225
Bjerkreim 651 2 820
258 18 115
Klepp 113 18 485
Time 183 17 897
Gjesdal 618 11 317
Sola 69 25 083
Randaberg 25 10 416
Forsand 780 1 242
Strand 218 12 139
Hjelmeland 1 089 2 787
Suldal 1 737 3 881
Sauda 546 4 760
Finnøy 104 3 058
Rennesøy 66 4 755
Kvitsøy 6 531
Bokn 47 868
Tysvær 425 10 668
Karmøy 230 41 753
Utsira 6 211
Vindafjord 621 8 757
I alt 9 377 459 625
Innb. 2013
Stavanger/Sandnes 203 771
Haugesund 40 152
Egersund 11 279
Bryne 11 084
Åkrehamn/Vedavågen 10 540
Ålgård/Figgjo 10 357
Kleppe/Verdalen 8 240
Kopervik 8 038
Kvernaland 6 969
Nærbø 6 623
Jørpeland 6 640
Tananger 6 152
Hommersåk 6 042
Sauda 4 253
Førdesfjorden 5 178
Skudeneshamn 3 327
Tau 3 004
Varhaug 3 002
Avaldsnes 2 978
Vormedal 2 720
Lyefjell 2 172
Hauge 2 163
Vigrestad 1 970
Moi 1 909
Sand 1 149

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.