Rogaland

Fylkesvåpenet, godkjent i 1974, har et svevende utskrådd sølv spissfotet kors mot en blå bakgrunn. Det illustrerer et steinkors reist i 1028 til minne om Erling Skjalgsson.

Rogaland består geologisk sett av to hovedelementer, grunnfjell i sørøst og områder tilhørende den kaledonske fjellkjede i nordvest. I sistnevnte opptrer flere steder store områder med mer eller mindre omdannede kambrosiluriske sedimentære bergarter som danner en relativt løs berggrunn. I slik berggrunn er den ytre, åpne delen av Boknafjorden gravd ut. Denne fjorden danner et avgjørende geografisk skille mellom Jæren/Dalane i sør og Ryfylke og Haugesundshalvøya (Haugalandet) i nord. Øst for Boknafjorden ligger store fjellstrøk, Ryfylkeheiane eller Rogalands høyfjell, som går over i Setesdals- og Sirdalsheiene øst for fylkesgrensen.

I Dalane i sørøst består berggrunnen av forskjellige grunnfjellsbergarter som danner et sterkt kupert og temmelig uoversiktlig landskap. Langs kysten dominerer en feltspatrik bergart, anortositt, som forvitrer langsomt og gir et skrint jordsmonn, og landskapet her har mange steder et goldt preg. Lenger inne i landet blir gneis mer vanlig. Kystlinjen er relativt rettlinjet uten skjærgård. Landet hever seg i indre strøk mot nord og når 1000 meter over havet på nordsiden av Hunnedalen i overgangen til Ryfylke. Løsmasser av betydning finnes bare i de trange dalene. Betydelige ilmenittforekomster er i drift i Sokndal sørøst for Egersund. Det ligger en nedlagt wolframgruve i Ørsdalen i Bjerkreim.

På Jæren ligger omdannede kambrosiluriske sedimentbergarter (fyllitt) over grunnfjellet. Viktigere for landskapet er imidlertid de mektige løsavsetningene som dekker fyllitten, sannsynligvis avsatt under nest siste istid. Disse danner et lavtliggende, svakt bølget slettelandskap i skarp kontrast til de kuperte heiene i sør og øst.

På øyene i Boknafjorden og Karmøy finner man igjen de kambrosiluriske bergartene, og landskapet her danner på mange måter en fortsettelse av Jærens sletteland. Løsavsetningene her er imidlertid mer sparsomme, og slettene er mange steder avbrutt av et småknauset, relativt lavtliggende heilandskap, ofte bestående av kaledonske dypbergarter som har trengt gjennom skifrene. I forbindelse med slik fremtrengning er det enkelte steder dannet kobberforekomster. På Visnes på Karmøy var det gruvedrift frem til 1972. På Feøy utenfor Karmøy finnes en nikkelforekomst i gabbro av kaledonsk alder. Den varierte berggrunnen på og ved Karmøy med gabbro, granodioritt, grønnskifer, grønnstein og sedimentære bergarter skyldes at man her har et snitt gjennom gammel havbunn (en ofiolittsekvens) som ble skjøvet på land under den kaledonske fjellkjedefoldningen.

Ryfylke utgjør den mest kompliserte delen av Rogaland geologisk sett. Her finner man så vel grunnfjell som kambrosiluriske avsetninger og skyvedekker fra kaledonsk tid. Grunnfjellet dominerer i sør, sørøst for en linje Jørpeland–Årdal–Blåfjell. Her er store fjellvidder 800–1100 meter over havet. Lysekammen nord for botnen av Lysefjorden når 1304 meter over havet, se Lyseheiane. Lenger nord forekommer kambrosiluriske skifere hyppig over grunnfjellet, først og fremst sør for Suldalsvatnet og rundt Vindafjorden og dens armer. I disse områdene har forvitringen av skiferne gitt et mer fruktbart jordsmonn enn i grunnfjellsområdet.

Områdene med skyvedekker ligger over skiferne og danner på grunn av sin hardhet høytliggende fjellområder med markerte brattkanter mot skiferområdene. Disse fjellområdene når i Sauda og Suldal over 1600 meter over havet. Vassdalsegga på grensen mot Vestfold og Telemark i nordvest er med sine 1658 meter over havet Rogalands høyeste fjell. I mange av de dypt nedskårede dalene er det underliggende grunnfjellet blottlagt, for eksempel i Hellandsdalen i Sauda og i hoveddalføret i Suldal. I Sauda finnes en sinkforekomst som ble drevet i 1882–1898. Denne er nå tilgjengelig for besøk i turistsesongen.

På Haugalandet har man bergarter tilhørende «røttene» av den kaledonske fjellkjede, mest gneis av opprinnelig grunnfjellsalder. Lengst i sør, rundt Kårstø og på Austre Bokn, er det innslag av fyllitt, mens gneisene går igjen på Vestre Bokn. Landskapet blir gradvis lavere vestover og når vest for Skjoldafjorden bare unntaksvis høyere enn 300 meter over havet. Landskapet er likevel nokså kupert de fleste steder. Både på Haugesundshalvøya og i Ryfylke finner man løsmasser av betydning stort sett bare i bunnen av dalførene og langs fjordsidene.

Fjordene og hoveddalførene i Rogaland er i betydelig grad preget av den kaledonske fjellkjedefolding og sprekkdannelser i det underliggende grunnfjellet, og har en fremherskende sørvestlig–nordøstlig retning eller tilnærmet vinkelrett på dette. Eksempler på det første har man særlig i de indre fjordene som Hylsfjorden, Jøsenfjorden, Årdalsfjorden og Lysefjorden og dalene innenfor samt i Øvstebødalen/Hunnedalen og Gyadalen i sør. Eksempler på det siste har man særlig i fjordene på Haugalandet (Førresfjorden, Førlandsfjorden, Skjoldafjorden, Vindafjordens ytre del/Sandeidfjorden, i Erfjordens indre del/Tyssefjorden) samt i Høgsfjorden øst for Stavanger.

Den kraftige iserosjonen i sprekkdannelsene i det harde grunnfjellslandskapet har i enkelte av Ryfylkes sørøstlige deler gitt landskapet et dramatisk preg med stedvis stupbratte fjellsider langs fjordene. Særlig er dette fremtredende i Lysefjorden med Preikestolen, en flat, utstikkende fjellhylle midtveis på nordsiden av fjorden på 604 meters høyde over havet, og Kjerag med den kjente Kjeragbolten. Kjeragplatået hever seg til vel 1000 meter over sørsiden av fjorden, like utenfor fjordbotnen og har stedvis nesten 1000 meter vertikale fall mot fjorden.

Rogalands eldste bosetting har etter alt å dømme funnet sted i fjelltraktene i Ryfylke for i alle fall 7000 år siden. Antagelig ble Jæren bosatt først 1000 år senere. I de første århundrene av vår tidsregning ekspanderte bosettingen sterkt. På 600–700-tallet gikk den imidlertid tilbake igjen og ble avløst av en ny vekstperiode i vikingtiden og middelalderen. Omkring 1700 var folketallet i fylket 26 000, i 1800 41 000. Fra 1800 til slutten av 1840-årene ble folketallet fordoblet, og i 1920 var det ytterligere fordoblet til 166 000. Den sterke veksten på 1800-tallet skyldes de gode tidene i fiske og skipsfart, nydyrking i jordbruket og ikke minst den begynnende industrialiseringen.

Rogaland hadde i 1970-årene sterkest befolkningsvekst av landets fylker. Dette skyldtes ikke bare de kraftige vekstimpulsene fra petroleumsutvinningen, men også et dynamisk lokalt næringsliv, i første rekke på Jæren. Fra midten av 1990-årene har imidlertid den årlige relative veksten i folkemengden gått noe ned, og i tiårsperioden 2010–2020 økte Rogaland sitt folketall med 1,2 prosent i årlig gjennomsnitt mot 1,7 prosent i Oslo, 1,6 prosent i Viken og 1,0 prosent i landet som helhet. Etter endringene i fylkesinndelingen i 2020, er Rogaland med 479 892 innbyggere nummer fire av landets fylker etter folketall, etter Viken, Oslo og Vestland.

Bosetningen i Rogaland er tettest i de ytre strøkene, særlig på Jæren og i Haugalandsområdet. Her bor henholdsvis 69 og 21 prosent av fylkets folkemengde. Til sammenligning har Dalane og Ryfylke fem prosent hver av fylkets folkemengde (2020).

Befolkningstettheten er størst i områdene Jæren og Haugalandet. I disse områdene bor det henholdsvis 129 og 72 personer per kvadratkilometer mot 51 i fylket som helhet (2020). Bosetningen i indre strøk er stort sett lokalisert til dalene og fjordsidene. Innenfor fjordbotnene finnes store, nesten folketomme områder.

Jæren har hatt den sterkeste befolkningsveksten etter 1950, og områdets andel av fylkets samlede folkemengde har i denne perioden vært i kontinuerlig vekst. Selv om det er stor forskjell mellom fylkets fire hovedområder når det gjelder befolkningsutvikling, hadde alle et klart høyere folketall i 2019 enn i 1950. Av enkeltkommuner (etter grensene 2019) hadde likevel fem kommuner et lavere folketall i 2019 enn i 1950: Hjelmeland, Suldal og Sauda i Ryfylke og øykommunene Kvitsøy og Utsira.

Rogaland er blant landets mest urbaniserte fylker, og i 2020 bodde 88,5 prosent av folkemengden i tettsteder mot 82,4 prosent i hele landet. Av fylkene hadde bare Oslo dette året en høyere andel med 99,8 prosent.

Urbaniseringen viser store regionale forskjeller i Rogaland. Den er høyest på Jæren, som i 2020 hadde 35 av fylkets 65 tettsteder. Dette er inkludert øydistriktet i Boknafjorden som fra 2020 hovedsakelig ligger i Stavanger kommune. Her var det i 2020 åtte tettsteder; størst av disse er Vikevåg på Rennesøy med 1015 og Judaberg på Finnøy med 885 innbyggere (2020). Størst av tettstedene på Jæren og i Rogaland er Stavanger/Sandnes som med 228 284 innbyggere i 2020 er Norges tredje største tettsted, etter Oslo og Bergen. Andre tettsteder på Jæren med over 2000 innbyggere (folketall 2020) er: Bryne (12 308), Ålgård/Figgjo (11 520), Kleppe/Verdalen (9366), Kvernaland (7502), Nærbø (7300), Hommersåk (6495), Varhaug med 3283, Lyefjell (2297) og Vigrestad (2110).

Dalane har fem tettsteder, hvorav Egersund (11 484 innbyggere) og Hauge i Sokndal (2115 innbyggere) har over 2000 innbyggere i 2020. Ryfylke hadde dette året fem tettsteder, hvorav tre hadde over 2000 innbyggere: Jørpeland med 7248, Sauda med 4180 og Tau med 3279 innbyggere.

I Haugesundsområdet var det foruten Haugesund med 45 352 innbyggere 19 andre tettsteder, hvorav fem hadde over 2000 innbyggere i 2020: Kopervik med 11 574, Åkrehamn med 7843, Førdesfjorden med 3879, Skudeneshavn med 3310 og Avaldsnes med 2856 innbyggere.

Rogaland har et variert næringsliv og spiller en vesentlig rolle i landsmålestokk med hensyn til så vel primærnæringene jordbruk og fiske som industri og bergverk/petroleumsutvinning, og flere tjenesteytende næringer. Av sistnevnte merkes i første rekke skipsfart og servicevirksomhet i forbindelse med denne og petroleumsutvinningen.

Sørlandsbanen knytter Rogaland til landets øvrige jernbanenett. Det er atskillig lokaltrafikk på Jærbanen som fra 2009 har dobbeltspor mellom Stavanger og Sandnes. En større godsterminal ved Ganddal stasjon, som utgjør et godsknutepunkt i Rogaland, ble satt i drift i 2008. Det går også en sidelinje uten regulær trafikk fra Ganddal sør for Sandnes til Foss-Eikeland (tidligere til Ålgård). Strekningen har aldri vært formelt nedlagt, og det vurderes å reetablere jernbaneforbindelsen til Ålgård, likeledes å etablere en forbindelse til Stavanger lufthavn, Sola som sidelinje fra strekningen Stavanger–Sandnes.

Stavanger lufthavn, Sola, og Haugesund lufthavn, Karmøy (flyplassen ligger på Helganes vest på øya) har anløp av stamrutene. Sola, som også har atskillig internasjonal trafikk, er landets tredje største lufthavn målt etter antall passasjerer.

Stavanger har fast stopp på bilfergen Bergen–Stavanger–Hirtshals i Damnmark; Stavanger-anløpet er i Risavika i Sola.

Hovedveiforbindelsene til Østlandet er E39 fra Stavanger over Høg-Jæren til Kristiansand som går videre som E18 til Oslo, samt E134 fra Haugesund over Haukelifjell til Drammen. På E134 er det ekspressbussforbindelse Haugesund–Skien/Oslo. Den lokale hovedveiforbindelsen fra Stavanger og sørover er riksvei/fylkesvei 44. Denne fører langs Gandsfjorden til Sandnes hvor den krysser E39 og går sentralt over Jæren til Egersund og fortsetter herfra langs kysten til Flekkefjord.

Boknafjorden og dens armer betyr vesentlige hindringer for veitransporten i fylket. Langs østsiden av fjorden går riksvei 13 (Ryfylkeveien) fra Sandnes til Røldal med ferger over Høgsfjorden og Jøsenfjorden. E39, stamveien på Vestlandet, går nordover fra Stavanger, gjennom tunneler og broer (Rennfastforbindelsen) til Rennesøy, og med ferge videre herfra til Bokn sørøst for Haugesund og videre nordover til Stord og Bergen. Fylkesvei 46 fører fra E134 i Vats østover til Suldal og er viktigste forbindelse mellom Haugesund og Ryfylke. I sørfylket går to riksveier østover til Sirdal; fylkesvei 45 fra E39 i Ålgård som er ledd i en indre og betydelig kortere sommerforbindelse mellom Stavanger og Oslo-området, og fylkesvei 42 fra Helleland ved Egersund gjennom indre strøk av Sørlandet til Arendal.

Det går en rekke bilferger i Boknafjorddistriktet, så vel på riks- og fylkesveinettet som på mer lokale veiforbindelser. En rekke av disse bilfergeforbindelsen er i de siste tiårene erstattet med broer og fremfor alt undersjøiske veitunneler. Veiprosjektet Ryfast (forbindelsen Stavanger–Hundvåg–Solbakk i Strand) ble åpnet i i 2019/2020. Den lengste tunnelen i dette prosjektet, Hundvåg–Solbakk, er 14,3 kilometer og er med det verdens lengste undersjøiske tunnel.

Men enda lenger og dypere vil tunnelen i prosjektet Rogfast bli. Denne vil gi fergefri krysning av Boknafjorden på stamveien Kristiansand-Trondheim (E39) mellom Randaberg og Bokn. Her vil tunnelen Harestad-Arsvågen bli 26,7 kilometer lang, og ha gå ned til en dybde på 392 meter under havoverflaten. Rogfast vil ha en arm til Kvitsøy og dermed også gi denne kommunen fergefri veiforbindelse. Prosjektet ble vedtatt av Stortinget i 2017 og hadde byggestart ved årsskiftet 2017/2018 med mulig ferdigstilling i 2026.

Rogaland fikk tidlig ekspressbåtforbindelser i kyst- og fjordstrøkene. De viktigste forbindelsene i dag er rutene fra Stavanger til Haugesund inkludert Kopervik/Bokn, samt til flere av tettstedene i indre strøk av Ryfylke. Langs kysten går en rekke godsruter. Det er også faste godsruter på USA, Storbritannia og kontinentet.

Både Fylkesmannen og fylkeskommunens administrasjon har sete i Stavanger. Av statsadministrasjon merkes også Oljedirektoratet på Ullandhaug i Stavanger og hovedkontoret til Equinor (Statoil) på Forus.

Rogaland fylkeskommune driver 25 ordinære videregående skoler, flere med filialer. I tillegg har fylkeskommunen flere tilbud i videregående skole til elver med spesielle behov. I Rogaland finnes det en rekke peivate videregående skoler og fire folkehøyskoler i ulike deler av fylket: Kleppe på Jæren, Solborg i Stavanger, Kopervik på Karmøy og Lundheim på Moi.

Fra 2004 er Universitetet i Stavanger i drift med tre fakulteter, Det humanistiske fakultet, Det samfunnsvitenskapelige fakultet og Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet. Høgskolen Stord/Haugesund har avdelinger for ingeniørfag og sykepleierutdanning i Haugesund. Dessuten drives det i fylket skoler under Forsvaret og private skoler på høyere nivå.

Misjonshøgskolen, grunnlagt i 1843 og godkjent som vitenskapelig høyskole i 2008, fusjonerte i 2016 med tre andre høyskoler til VID vitenskapelige høgskole. Forskningsinstitusjonen International Research Institute of Stavanger (IRIS) (det tidligere Rogalandsforskning), som særlig har konsentrert seg om forskning og utvikling innen petroleumsteknologi og samfunnsvitenskap, ble fra 1. januar 2018 en del av NORCE Norwegian Research Centre AS. Stavanger Museum har særlig betydelig virksomhet innen arkeologi og ornitologi. Rogaland Kunstmuseum for billedkunst ligger i Stavanger.

Sykehusene i Rogaland er organisert i det regionale helseforetaket Helse Vest, med Stavanger universitetssykehus (med avdelinger i Egersund og Sandnes) under Helse Stavanger, og Haugesund sykehus med avdeling i Sauda under Helse Fonna. I Haugesund ligger også det private Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus.

Stavanger har et fast symfoniorkester og teater (Rogaland Teater). I Haugesund ligger Haugesund Teater. NRK/Rogaland har distriktskontor i Stavanger og lokalkontor i Haugesund. Fylkets største aviser er Stavanger Aftenblad, Haugesunds Avis og Rogalands Avis (Stavanger).

Rogaland fylke har 23 kommuner. Fylket svarer til Stavanger bispedømme, og omfatter ni prostier med i alt 92 sogn (menigheter). Fylket tilhører Sør-Vest politidistrikt som også omfatter Sirdal i Agder fylke og Sunnhordland i Vestland fylke. Fylket tilhører fire tingrettsdistrikter (Dalane, Jæren, Stavanger og Haugaland) og har 20 lensmanns- og politistasjonsdistrikter.

• klima i Rogaland
• petroleumsvirksomhet i Rogaland
• energi i Rogaland
• dialekter i Rogaland

• Rogaland fylkeskommunes Internett-side

• Særheim, Inge: Stadnamn i Rogaland, 2007, isbn 978-82-7674-879-6, Finn boken
• Thomsen, Hanne, red.: Rogaland: historien, landskapet, menneskene, kulturen: en kulturhistorisk reise gjennom fylkets 27 kommuner, 2003, isbn 82-91370-48-6, Finn boken
• Aadnøy, Alf, red.: Rogaland, 1979 (Bygd og by i Norge), isbn 82-05-10967-2, Finn boken