Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Frøya, kommune i Trøndelag. Frøya ligger ute i havet vest for innløpet til Trondheimsfjorden, og omfatter den store øya Frøya (Fast-Frøya), 152 km2, og flere tusen mindre øyer og holmer i øygruppa Froan, som strekker seg til Halten, 50 km i nordøst og til Sula, 15–20 km i nordvest. 

Berggrunnen består av gneis og granitt. Landskapet er lavt, med over 95 prosent av arealet under 60 moh., med mye nakent berg og småvann i senkningene. Høyeste topp er Piperhaugen og Besselvassheia  (begge 76 moh.). Frøya har også plantefelt.

På øyer nord i kommunen ligger Froan naturreservat og landskapsvernområde.

På østsiden av hovedøya ligger øyene Inntian og Uttian, begge ca. 4 km2.

Frøya har meget gammel bosetning, og det er gjort flere funn fra fosnakulturen. Etter den annen verdenskrig har folketallet variert fra ca. 7100 i 1946, 4245 i 1990, til en senere jevn økning med basis i havbruksnæring. Folkemengden på de mange småøyene har gått ned. Andelen innvandrere knyttet til havbruk er høy, i 2017 utgjør den 24 prosent.

Foruten på Frøya med kommunesenteret Sistranda bor det flest mennesker på Sør- og Nord-Dyrøy, Kvaløy, Auka og Uttian, som alle har broforbindelse til Frøya, samt på Sula med fiskevær og Sula fyr, og Måøya med fiskeværet Mausund. Bosetningen på hovedøya er spredt langs kysten, med tettstedene Hammarvika i sørøst (425 innbyggere 2016) og Sistranda i øst (871 innbyggere 2016).

Frøya er Norges største oppdrettskommune, hvor alle de store oppdrettsaktørene er tilstede sammen med mindre aktører.  Kommunen har en rekke oppdrettsanlegg for laks og regnbueørret. Frøya har etter fangstverdi ett av de to største fiskemottakene i fylket, og fiskeforedling utgjør 71 prosent av industriarbeidsplassene (2015). 

Ellers finnes noen mindre bedrifter innen tekstil-, plastvare- og verkstedindustri.

Fiske og havbruk er en hovednæring i kommunen, og sysselsetter per 2016 fremdeles 12 prosent av de yrkesaktive. Jordbruk drives i stor grad som binæring, og gjennomsnittlig bruksstørrelse er den minste i fylket. Korn dyrkes ikke, det er et relativt stort sauehold. Elektrisk kraft overføres fra fastlandet over Hitra. På Titran i sørvest ligger landets første moderne vindkraftverk (1986/89).

Lokalavisen Hitra-Frøya har kontor på Fillan på Hitra, og kommer to ganger i uka.

Veiforbindelse mellom Frøya og Hitra på Rv. 714 med bro over Dolmsund via Dolmøy, samt undersjøisk veitunnel under Frøyfjorden til Hammervika på Hitra, og videre undersjøisk tunnel (Hitratunnelen) til fastlandet på Hemnskjel i Snillfjord.

Rv. 716 går langs Fast-Frøyas sørside, vestover til Storhallaren, deretter tversover øya og østover igjen langs nordsiden til Rv. 714. Fylkesvei til Titran lengst i vest på øya.

Båtforbindelse mellom Frøya og de andre øyene, hurtigbåtforbindelse med Trondheim.

Guri Kunna videregående skole har avdelinger både på Hitra og på Sistranda, etablert 1980.

Kommunen samarbeider tett med nabokommunen Hitra.

Frøya hører til Trøndelag politidistrikt, Fosen tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Orkdalsregionen sammen med Agdenes,HemneHitraMeldalOrkdalRennebu og Snillfjord.

Frøya kommune tilsvarer soknet Frøya i Orkdal prosti (Nidaros bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Frøya til Fosen fogderi i Søndre Trondhjems amt.

For statistiske formål er Frøya kommune (per 2016) inndelt i tre delområder med til sammen 25 grunnkretser:

  • Sør-Frøya: Titran, Daløy/Kvisten, Kverva, Valen, Bekken, Flatval, Hamarvik
  • Nord-Frøya: Uttian, Inntian, Sistranda, Ervik/Fredagsvik, Dyrvik, Nesset, Stølan, Klubben, Kvaløy, Dyrøy, Vågøya
  • Øyrekken: Sula, Bogøy, Aursøy, Måøy, Gårdsøy, Gjæsingen, Froan

Frøya bygdemuseum ligger i Sistranda. Sletta kirke i Sistranda er en halvsirkelformet kirke i betong, bygd i 1990.

Titran-ulykken i 1899 huskes som et hardt slag for det værharde kystsamfunnet.

Dagens kommune ble opprettet 1964 ved sammenslåing av kommunene Sør-Frøya og Nord-Frøya som var blitt opprettet i 1906 ved deling av daværende Frøya.

Kommunevåpenet (godkjent i 1987) har tre skråstilte sølvangler mot en blå bakgrunn. Det henspiller på at fisket er og har vært det viktigste næringsgrunnlaget i kommunen.

Navnet er det samme som gudenavnet Frøy, gotisk frauja, 'herre, den fremste'.

  • Foss, Johan G.: Gamle Frøya-bilder, 2 bind, 1988-1995. Finn boken (bd 2)
  • Fugelsøy, Maurits: Frøyaboka, 1955-72, 3 bind, Finn boken
  • Festskrift: kommunalt selvstyre i Sør-Trøndelag 150 år : 1837-1987. Utgitt av Sør-Trøndelag fylkeskommune, 1987. Frøya-stoff s 134-176. Finn boken
  • Frøya kommune 50 år, 1964-2014 : stolt fortid - lys framtid. Utgitt av kommunen, 2014. ISBN 9788293071211
  • Kristiansen, Georg. Mausundvær : et levende kystsamfunn. Stockholm, 2011. ISBN 9789163386022
  • Vik, Marie. Vegen til havet : fastlandsforbindelsene til Hitra, Frøya, Fjellværøy og Hemnskjel. Snøfugl forlag, 2002. ISBN 8270832693
  • Oterhals, Leo. Stormhav : uvær over utvær. Molde, 1999. ISBN 8290757123. Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.