Brønnøy

Faktaboks

Landareal
1 000 km²
Innbyggertall
7 917
Administrasjonssenter
Brønnøysund
Fylke
Nordland
Innbyggernavn
brønnøyfjerding, brønnøyværing
Målform
nøytral
Kommunenummer
1813
Høyeste fjell
Breivasstinden (1224 moh.)

Kommunevåpen

Brønnøy. Administrasjonssenteret Brønnøysund. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Kart
/Store norske leksikon ※.

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Brønnøy er en kommune i Nordland fylke. Kommunen ligger på Helgelandskysten, i den sørlige delen av fylket. Brønnøy omfatter området rundt Velfjorden og indre del av Tosenfjorden, samt nordre del av Sømnahalvøya og øyene utenfor. De største av disse er Torget og Sauren.

Brønnøy grenser til kommunene Vevelstad i nord, Vefsn i nordøst, Grane i øst og Bindal og Sømna i sør. I tillegg ligger øykommunen Vega i vest.

Kommunen hadde i 2020 totalt 7917 innbyggere. Dette er en økning på cirka 2,5 prosent i forhold til ti år tidligere.

Natur

Strandflata med Torghatten, sett fra vest.

Berggrunnen i hele kommunen hører til den kaledonske fjellkjedefoldingen (kaledonske orogenese). På kysten ved Brønnøysund opptrer omdannede, opprinnelig sedimentære bergarter som gneis, glimmerskifer og marmor. Innenfor dette går det en rygg av magmatiske bergarter, vesentlig granitt, som er særlig dominerende nord for Velfjorden og i områdene lengst øst i kommunen. På grensen til Grane ligger kommunens høyeste fjell, Breivasstinden, som rager 1224 meter over havet. I sørøst, mellom indre del av Velfjorden og Lande ved Tosenfjorden er berggrunnen mer sammensatt. Her finnes både sedimentære bergarter og gjennomsatte dyperuptiver. I dette området merkes særlig kalksteinforekomstene ved Hommelstø, som danner grunnlag for kommunens største industribedrift, Brønnøy Kalk AS.

Sør for indre del av Velfjorden, øyene, og de ytre deler av fastlandet består av relativt lavt, til dels flatt land. Ellers har Brønnøy et svært fjellendt og vilt terreng, særlig nord og øst for Velfjorden og rundt innerste del av Tosenfjorden. Her er flere fjelltopper på over 1000 meters høyde.

Det er betydelige barskogområder i indre deler av kommunen, særlig i Velfjordområdet, men også innerst i Tosenfjorden. Bortsett fra dette dominerer løvskogen. Av vassdragene i Brønnøy er Lomsdalsvassdraget varig vernet mot utbygging.

På øya Torget sørvest for Brønnøysund ligger kommunens største severdighet, Torghatten, et hatteformet fjell (258 meter over havet) med hull tvers igjennom.

Klima

Brønnøy kommune har kystklima, men beliggenhet med fjell og nærhet til store skoger gir også variasjoner som ligner på innlandsklima i deler av kommunen. Høyeste temperatur ved målestasjonen på Brønnøysund lufthavn siste ti år ble målt til 32,1 °C (2019). Laveste temperatur i samme periode ble registrert i 2016, med –12,8 °C. Middeltemperaturen siste ti år har ligget rundt 6,8 °C.

Bosetning

Den største delen av befolkningen bor på strandflaten i den vestlige del av kommunen, og på de nærmeste øyene utenfor. I de tidligere kommunene Brønnøy/Brønnøysund bor for eksempel 90 prosent av kommunens befolkning (2020), 5673 personer (eller 71 prosent) i tettstedet og kommunesenteret Brønnøysund alene. Torget, som er største og tettest bosatte øy og er knyttet til fastlandet med broer, hadde i 2020 rundt 800 innbyggere. Dette inkludert øyene i sør med veiforbindelse til Torget. Områdene nord og øst for Velfjorden, samt øst for Tosenfjorden er nesten ubebodde.

Med dagens grenser hadde Brønnøys folketall en liten nedgang frem til første del av 1970-årene. Siden har folketallet stort sett hatt vekst. i tiårsperioden 2011–2020 har folketallet økt med cirka 2,5 prosent. Dette er til sammenligning høyere enn veksten i fylket for øvrig, som lå på 0,2 prosent. Økningen i folkemengden i Brønnøy har i vesentlig grad skjedd i og rundt kommunesenteret.

Næringsliv

Primærnæringene omfatter seks prosent av kommunens arbeidsplasser. Strandflaten danner et godt grunnlag for jordbruk med sine marine avleiringer og sin stedvis kalkholdige berggrunn. Driften er i det alt vesentlige basert på husdyrhold, Det holdes særlig storfe, sau og høns. Sammen med Sømna har Brønnøy størst storfe- og hønsehold i fylket. I de indre delene av kommunen, særlig i Velfjord, er skogbruket viktig. I kommunen ble det i 2020 avvirket 5138 kubikkmeter tømmer.

Fiske drives særlig på øyene. Etter den ilandbrakte fangsten fra båter hjemmehørende i kommunen, er Brønnøy viktigste fiskerikommune på Sør-Helgeland. Allikevel ilandføres størstedelen av fangsten utenfor kommunen. Havbruk er en næring i vekst.

Av Brønnøys arbeidsplasser er bare tre prosent industri, tolv prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning. Viktigste industribransjer er (andeler av industrisysselsettingen 2018): bergverk (48), næringsmiddel- (31), tekstil- (9) og verkstedindustri (7). Kommunens største industribedrift er Brønnøy Kalk AS i Hommelstø.

Brønnøy er en svært liten kraftkommune. Per 2020 er det utbygd i alt tre kraftverk med en samlet maskininstallasjon på 10,8 MW og en midlere årsproduksjon på 44,6 GWh. Største enkeltverk er Langfjord (9 MW og 33 GWh) som utnytter et fall på 255 meter i Øyrelva som munner i Langfjorden, Velfjordens sørligste arm.

Brønnøysund er handels- og servicesenter for kommunene på kysten av Sør-Helgeland, og har en livlig handels- og lokaltrafikk. Cruisetrafikken til byen er økende, og stedet har flere hoteller. I Brønnøysund ligger hovedkontoret for Torghatten ASA som har virksomheter innen sjøfart og kollektivtransport over hele verden.

Brønnøysunds Avis utkommer som papiravis fem ganger ukentlig, samt har nettutgave.

Av de bosatte yrkestakerne i Brønnøy har 17 prosent arbeid utenfor kommunen, syv prosent i de andre Helgelandskommunene, særlig i Sømna og Alstahaug.

Samferdsel

Brønnøy har relativt gode kommunikasjoner. Riksvei 17 («Kystriksveien i Nordland») går gjennom de vestlige delene av kommunen. Ved Horn i nord går det ferje til Anddalsvåg i Vevelstad kommune. Fra Horn går også ferje til Igerøya som har broforbindelse med Vega.

Fylkesvei 76 går fra Brønnøysund til Mosheim, der den møter fylkesvei 17 og går videre østover langs sørsiden av Velfjorden forbi Hommelstø til Tosbotn, og derfra videre østover gjennom blant annet Tosentunnelen (5831 meter) til E6 i Svenningdalen.

Brønnøysund har kystruteanløp, samt flyplass som betjenes av både kommersielle ruter og ruter på FOT-nettet.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Brønnøy kommune ble opprettet i 1837 som ledd i innføringen av det lokale selvstyret. Fra kommunen ble Velfjord skilt ut i 1875, Sømna i 1901 og Brønnøysund (ladested styrt som bykommune) i 1923. I 1964 ble Brønnøy slått sammen igjen med Velfjord, Sømna og Brønnøysund, og da med tillegg av Tosen-Lande ved indre del av Tosenfjorden. Denne delen har veiforbindelse med Brønnøy, men ikke med Bindal som området tidligere hørte til. Sine nåværende grenser fikk Brønnøy i 1977 da Sømna ble skilt ut fra Brønnøy som egen kommune.

Brønnøysund har bystatus etter kommunalt egenvedtak i 2000. Her ligger den videregående skolen, og Brønnøysundregistrene.

Brønnøy hører til Nordland politidistrikt, Helgeland tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i Sør-Helgeland regionråd, sammen med Bindal, Sømna, Vega og Vevelstad.

Brønnøy kommune tilsvarer de to soknene Brønnøy og Velfjord/Tosen i Sør-Helgeland prosti (Sør-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Brønnøy til Søndre Helgelands fogderi i Nordlands amt.

Delområder og grunnkretser i Brønnøy

For statistiske formål er Brønnøy kommune (per 2016) inndelt i tre delområder med til sammen 35 grunnkretser:

  • Velfjord: Tosbotn/Urvold, Vassbygda, Saus, Øverbygda, Hongset, Hommelstø, Langfjord, Oppsjøen, Sæterlandet, Nordfjordene, Børja
  • Brønnøy: Trælnes, Reinfjord, Kråknes, Skomo, Sylteren, Skille/Eidet, Horn/Sandvik, Mo/Lund, Mosheim/Tilrem, Lilletorgnes/Stortorgnes, Nordhus vestre, Nordhus østre, Torget
  • Brønnøy midtre: Salhus vest, Salhus øst, Tomaslenningen/Buneset, Valhaugen, Sentrum, Farmen/Lenningen, Hestvadet/Strømmen, Flaggstanghaugen, Kirkhaugen/Flatåsen, Stranda, Kvaløy/Hestøy

Historikk og kultur

Kronologi - Brønnøy

1674

Nøstvik kirke ("Velfjord kirke") innvies

1837

Brønnøy kommune etableres

1870

Brønnøy kirke innvies 

1878

Torghatten Aktieselskab etableres

1917

Brønnøysund Idrettslag stiftes

1946

Idrettslaget Tjalg stiftes

1980

Løsøreregisteret etableres i Brønnøysund

1987

Tosentunnellen åpnes

1988

Brønnøysundregistrene etableres

Velfjord bygdemuseum, som er en avdeling av Helgeland Museum, ligger på Strøm, fem kilometer sørøst for Hommelstø. Museet har egen sørsamisk avdeling.

Velfjord kirke som ligger i Naustvika vest for Hommelstø, er en korskirke i tre fra 1674 og er Nord-Norges eldste trekirke. Brønnøy kirke, som ligger i kommunesenteret, ble bygd rundt 1200 i stein og har korsplan. Den brant i 1772 og 1866 og fikk sin nåværende form ved gjenoppbygging i 1870, der store deler av middelalderkirken ble beholdt.

Nord for Brønnøysund ligger Tilrem, som i gamle dager var en livlig markedsplass. Her er ruiner av Sankt Knutskirkens grunnmur, opprinnelig en klebersteinskirke oppført cirka år 1100 og utgravd i 1934. Stedet var både i førkristen tid og i middelalderen høvdingsete. I nærheten ligger Skarsåsen, et friluftsområde med krigsminner fra andre verdenskrig.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent i 1988) har en svart seilingsgrind mot en gull bakgrunn. Motivet har sin opprinnelse i Brønnøysunds gamle byvåpen og henspiller på befolkningens tilknytning til havet.

Navnet Brønnøy var opprinnelig navnet på øya, som i dag er landfast, der gården og kirkestedet ligger. Førsteleddet er norrønt brunnr, ‘brønn, oppkomme’. Navnet har sammenheng med at sjøfarende visste de kunne få ferskvann her.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Blad av Brønnøy historie, utgitt av Brønnøy historielag, 1989-, Finn boken
  • Brønnøy : gård og slekt, 2009-, b., isbn 978-82-998125-1-1, Finn boken
  • Marsdal, Guttorm: Fra barndomslandet : erindringer fra småbyen Brønnøysund i tjue- og trettiårene, 1991, isbn 82-90963-02-5, Finn boken
  • Nordhuus, John A.: Beskrivelse over Brønøe hovedsogn, andre utgave, 1977, isbn 82-90148-12-7, Finn boken
  • Pedersen, Lorentz Ulrik: Fra Brønnøys fortid, 1994, isbn 82-90963-04-1, Finn boken
  • Strøm, Harald: Velfjord bygdebok, 1971, isbn 82-90030-00-2, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg