Brønnøy

Det er betydelige barskogområder i indre deler av kommunen, særlig i Velfjordområdet, men også innerst i Tosenfjorden. Bortsett fra dette dominerer løvskogen. Av vassdragene i Brønnøy er Lomsdalsvassdraget varig vernet mot utbygging.

Sør for indre del av Velfjorden, øyene og de ytre deler av fastlandet består landskapet av relativt lavt, til dels flatt land. Ellers har Brønnøy et svært fjellendt og vilt terreng, særlig nord og øst for Velfjorden og rundt innerste del av Tosenfjorden. Her er flere fjelltopper på over 1000 meters høyde.

På øya Torget sørvest for Brønnøysund ligger kommunens største severdighet, Torghatten, et hatteformet fjell (258 meter over havet) med hull tvers igjennom.

Berggrunnen i hele kommunen hører til den kaledonske fjellkjedefoldingen (kaledonske orogenese). På kysten ved Brønnøysund opptrer omdannede, opprinnelig sedimentære bergarter som gneis, glimmerskifer og marmor. Innenfor dette går det en rygg av magmatiske bergarter, vesentlig granitt, som er særlig dominerende nord for Velfjorden og i områdene lengst øst i kommunen.

På grensen til Grane ligger kommunens høyeste fjell, Breivasstinden, som rager 1224 meter over havet. I sørøst, mellom indre del av Velfjorden og Lande ved Tosenfjorden er berggrunnen mer sammensatt. Her finnes både sedimentære bergarter og gjennomsatte dyperuptiver. I dette området merkes særlig kalksteinforekomstene ved Hommelstø, som danner grunnlag for kommunens største industribedrift, Brønnøy Kalk AS.

Brønnøy kommune har kystklima, men beliggenhet med fjell og nærhet til store skoger gir også variasjoner som ligner på innlandsklima i deler av kommunen. Høyeste temperatur ved målestasjonen på Brønnøysund lufthavn siste ti år ble målt til 32,1 °C (2019). Laveste temperatur i samme periode ble registrert i 2016 med –12,8 °C. Middeltemperaturen siste ti år har ligget rundt 6,8 °C.

Den største delen av befolkningen bor på strandflaten i den vestlige del av kommunen, og på de nærmeste øyene utenfor. I de tidligere kommunene Brønnøy/Brønnøysund bor for eksempel 90 prosent av kommunens befolkning (2020), 5673 personer (eller 71 prosent) i tettstedet og kommunesenteret Brønnøysund alene. Torget, som er største og tettest bosatte øy og er knyttet til fastlandet med broer, hadde i 2020 rundt 800 innbyggere. Dette inkludert øyene i sør med veiforbindelse til Torget. Områdene nord og øst for Velfjorden, samt øst for Tosenfjorden er nesten ubebodde.

Med dagens grenser hadde Brønnøys folketall en liten nedgang frem til første del av 1970-årene. Siden har folketallet stort sett hatt vekst. I tiårsperioden 2011–2020 har folketallet økt med cirka 2,5 prosent. Dette er til sammenligning høyere enn veksten i fylket for øvrig, som lå på 0,2 prosent. Økningen i folkemengden i Brønnøy har i vesentlig grad skjedd i og rundt kommunesenteret.

Primærnæringene omfatter seks prosent av kommunens arbeidsplasser. Strandflaten danner et godt grunnlag for jordbruk med sine marine avleiringer og sin stedvis kalkholdige berggrunn. Driften er i det alt vesentlige basert på husdyrhold. Det holdes særlig storfe, sau og høns. Sammen med Sømna har Brønnøy størst storfe- og hønsehold i fylket. I de indre delene av kommunen, særlig i Velfjord, er skogbruket viktig. I kommunen ble det i 2020 avvirket 5138 kubikkmeter tømmer.

Fiske drives særlig på øyene. Etter den ilandbrakte fangsten fra båter hjemmehørende i kommunen er Brønnøy viktigste fiskerikommune på Sør-Helgeland. Allikevel ilandføres størstedelen av fangsten utenfor kommunen. Havbruk er en næring i vekst.

Av Brønnøys arbeidsplasser er bare tre prosent industri, tolv prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning. Viktigste industribransjer er (andeler av industrisysselsettingen 2018): bergverk (48), næringsmiddel- (31), tekstil- (9) og verkstedindustri (7). Kommunens største industribedrift er Brønnøy Kalk AS i Hommelstø.

Brønnøy er en svært liten kraftkommune. Per 2020 er det utbygd i alt tre kraftverk med en samlet maskininstallasjon på 10,8 MW og en midlere årsproduksjon på 44,6 GWh. Største enkeltverk er Langfjord (9 MW og 33 GWh) som utnytter et fall på 255 meter i Øyrelva som munner i Langfjorden, Velfjordens sørligste arm.

Brønnøysund er handels- og servicesenter for kommunene på kysten av Sør-Helgeland, og har en livlig handels- og lokaltrafikk. Cruisetrafikken til byen er økende, og stedet har flere hoteller. I Brønnøysund ligger hovedkontoret for Torghatten ASA som har virksomheter innen sjøfart og kollektivtransport over hele verden.

Brønnøysunds Avis utkommer som papiravis fem ganger ukentlig, samt har nettutgave.

Av de bosatte yrkestakerne i Brønnøy har 17 prosent arbeid utenfor kommunen, syv prosent i de andre Helgelandskommunene, særlig i Sømna og Alstahaug.

Brønnøy har relativt gode kommunikasjoner. Riksvei 17 («Kystriksveien i Nordland») går gjennom de vestlige delene av kommunen. Ved Horn i nord går det ferje til Anddalsvåg i Vevelstad kommune. Fra Horn går også ferje til Igerøya som har broforbindelse med Vega.

Fylkesvei 76 går fra Brønnøysund til Mosheim, der den møter fylkesvei 17 og går videre østover langs sørsiden av Velfjorden forbi Hommelstø til Tosbotn, og derfra videre østover gjennom blant annet Tosentunnelen (5831 meter) til E6 i Svenningdalen.

Brønnøysund har kystruteanløp, samt flyplass som betjenes av både kommersielle ruter og ruter på FOT-nettet.

Brønnøy kommune ble opprettet i 1837 som ledd i innføringen av det lokale selvstyret. Fra kommunen ble Velfjord skilt ut i 1875, Sømna i 1901 og Brønnøysund (ladested styrt som bykommune) i 1923. I 1964 ble Brønnøy slått sammen igjen med Velfjord, Sømna og Brønnøysund, og da med tillegg av Tosen-Lande ved indre del av Tosenfjorden. Denne delen har veiforbindelse med Brønnøy, men ikke med Bindal som området tidligere hørte til. Sine nåværende grenser fikk Brønnøy i 1977 da Sømna ble skilt ut fra Brønnøy som egen kommune.

Brønnøysund har bystatus etter kommunalt egenvedtak i 2000. Her ligger den videregående skolen, og Brønnøysundregistrene.

Brønnøy hører til Nordland politidistrikt, Helgeland tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i Sør-Helgeland regionråd, sammen med Bindal, Sømna, Vega og Vevelstad.

Brønnøy kommune tilsvarer de to soknene Brønnøy og Velfjord/Tosen i Sør-Helgeland prosti (Sør-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Brønnøy til Søndre Helgelands fogderi i Nordlands amt.

Velfjord bygdemuseum, som er en avdeling av Helgeland Museum, ligger på Strøm, fem kilometer sørøst for Hommelstø. Museet har egen sørsamisk avdeling.

Nord for Brønnøysund ligger Tilrem, som i gamle dager var en livlig markedsplass. Her er ruiner av Sankt Knutskirkens grunnmur, opprinnelig en klebersteinskirke oppført cirka år 1100 og utgravd i 1934. Stedet var både i førkristen tid og i middelalderen høvdingsete. I nærheten ligger Skarsåsen, et friluftsområde med krigsminner fra andre verdenskrig.

Kommunevåpenet (godkjent i 1988) har en svart seilingsgrind mot en gull bakgrunn. Motivet har sin opprinnelse i Brønnøysunds gamle byvåpen og henspiller på befolkningens tilknytning til havet.

Navnet Brønnøy var opprinnelig navnet på øya, som i dag er landfast, der gården og kirkestedet ligger. Førsteleddet er norrønt brunnr, ‘brønn, oppkomme’. Navnet har sammenheng med at sjøfarende visste de kunne få ferskvann her.

• Brønnøysund
• Brønnøysundregistrene
• Nordland

• Brønnøy kommunes nettsider
• Statistisk sentralbyrå: Kommunefakta Brønnøy

• Blad av Brønnøy historie, utgitt av Brønnøy historielag, 1989-, Finn boken
• Brønnøy : gård og slekt, 2009-, b., isbn 978-82-998125-1-1, Finn boken
• Marsdal, Guttorm: Fra barndomslandet : erindringer fra småbyen Brønnøysund i tjue- og trettiårene, 1991, isbn 82-90963-02-5, Finn boken
• Nordhuus, John A.: Beskrivelse over Brønøe hovedsogn, andre utgave, 1977, isbn 82-90148-12-7, Finn boken
• Pedersen, Lorentz Ulrik: Fra Brønnøys fortid, 1994, isbn 82-90963-04-1, Finn boken
• Strøm, Harald: Velfjord bygdebok, 1971, isbn 82-90030-00-2, Finn boken