Brønnøy

Berggrunnen i hele kommunen hører til den kaledonske fjellkjedefoldingen (kaledonske orogenese). På kysten ved ved Brønnøysund opptrer omdannete, opprinnelig sedimentære bergarter som gneis, glimmerskifer og marmor. Innenfor dette går det en rygg av magmatiske bergarter, vesentlig granitt; denne er særlig dominerende nord for Velfjorden og i områdene lengst øst i kommunen. Her finner en på grensen til Grane kommunens høyeste fjell, Breivasstinden på 1224 moh. I sørøst, mellom indre del av Velfjorden og Lande ved Tosenfjorden er berggrunnen mer sammensatt; her finner både sedimentære bergarter og gjennomsatte dyperuptiver. I dette området merkes særlig kalksteinforekomstene ved Hommelstø som danner utgangspunktet for kommunens største industribedrift, Brønnøy Kalk AS.

Sørsiden av indre del av Velfjorden, øyene og de ytre deler av fastlandet består av relativt lavt, til dels flatt land. Ellers har Brønnøy et svært fjellendt og vilt terreng, særlig nord og øst for Velfjorden og rundt innerste del av Tosfjorden. Her er flere fjelltopper på over 1000 moh..

Det er betydelige barskogsområder i indre deler av kommunen, særlig i Velfjordområdet, men også innerst i Tosenfjorden. Ellers dominerer løvskogen. Av vassdragene i Brønnøy er Lomsdalsvassdraget varig vernet mot utbygging.

På øya Torget sørvest for Brønnøysund ligger kommunens største severdighet, Torghatten, et hattformet fjell (258 moh.) med hull tvers igjennom.

Storparten av befolkningen bor på strandflaten i den vestlige del av kommunen og på de nærmeste øyene utenfor. I de tidligere kommunene Brønnøy/Brønnøysund bor for eksempel 90 prosent av kommunens befolkning (2015), 5054 personer eller 64 prosent i tettstedet og kommunesenteret Brønnøysund alene. Torget som er største og tettest bosatte øy og er knyttet til fastlandet med broer, hadde 2015 815 innbyggere (inkludert øyene i sør med veiforbindelse til Torget). Områdene nord og øst for Velfjorden og øst for Tosenfjorden er nesten ubebodde. I alt 71 prosent av kommunens befolkning bodde 2015 i tettsteder, samme andel som i fylket som helhet.

Med dagens grenser hadde Brønnøys folketall en liten nedgang frem til første del av 1970-årene. Siden har folketallet stort sett hatt vekst, i tiårsperioden 2005-15 med gjennomsnittlig 0,5 prosent årlig mot en vekst 0,2 prosent i fylket som helhet og en nedgang på gjennomsnittlig 0,1 prosent for Helgeland. Økningen i folkemengden i Brønnøy har i vesentlig grad skjedd i og rundt kommunesenteret.

Primærnæringene omfatter 6 prosent av kommunens arbeidsplasser. Strandflaten danner et godt grunnlag for jordbruk med sine marine avleiringer og sin stedvise kalkholdige berggrunn. Driften er i det alt vesentlige basert på husdyrhold, Det holdes særlig storfe, sau og høns; sammen med Sømna har Brønnøy størst storfe- og hønsehold i fylket. I de indre delene av kommunen, særlig i Velfjord, er skogbruket viktig. I kommunen ble det 2014 avvirket 13 600 m³ tømmer, mest blant kommunene på kysten av Sør-Helgeland. Fiske drives særlig på øyene. Etter den ilandbrakte fangsten fra båter hjemmehørende i kommunen er Brønnøy viktigste fiskerikommune på Sør-Helgeland, men størstedelen ilandføres utenfor kommunen. Havbruk er en næring i vekst.

Av Brønnøys arbeidsplasser er bare 3 prosent industri, 12 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning. Viktigste industribransjer er (andeler av industrisysselsettingen 2013): bergverk (48), næringsmiddel- (31), tekstil- (9) og verkstedindustri (7). Kommunens største industribedrift er Brønnøy Kalk AS i Hommelstø.

Brønnøy er er en svært liten kraftkommune. Per 2015 er det utbygd i alt tre kraftverk med en samlet maskininstallasjon på 10,8 MW og en midlere årsproduksjon på 44,6 GWh. Største enkeltverk er Langfjord (9 MW og 38,9 GWh) som utnytter et fall på 255 m i Øyrelva som munner i Langfjorden, Velfjordens sørligste arm.

Brønnøysund er handels- og servicesenter for kommunene på kysten av Sør-Helgeland og har en livlig handel og lokaltrafikk. Cruisetrafikken til byen er økende. Flere hoteller. I Brønnøysund ligger hovedkontoret for Torghatten Trafikkselskap som har virksomhet en rekke steder på kysten.

Brønnøysunds Avis utkommer fem ganger ukentlig.

Av de bosatte yrkestakerne i Brønnøy har 17 prosent arbeid utenfor kommunen, 7 prosent i de andre Helgelandskommunene, særlig i Sømna og Alstahaug.

Brønnøy har relativt gode kommunikasjoner. Kystriksveien, Rv. 17, går gjennom vestlige deler av kommunen. Ved Horn i nord er går det ferge til Anddalsvåg i Vevelstad kommune. Fra Horn går også ferge til Igerøya som har broforbindelse med Vega. Fv. 76 går fra Brønnøysund til Mosheim på Fv. 17 og videre østover langs sørsiden av Velfjorden forbi Hommelstø til Tosbotn og videre østover gjennom blant annet Tosentunnelen (5831 m) til E 6 i Svenningsdalen.

Brønnøysund har hurtigruteanløp og kortbaneflyplass med direktefly til Bodø, Bergen, Trondheim og Oslo.

Brønnøysund er sete for Brønnøy tingrett. Her er videregående skole, og her ligger Brønnøysundregistrene. Brønnøysund har bystatus etter kommunalt egenvedtak i 2000.

Brønnøy hører til Nordland politidistrikt, Brønnøy tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Sør-Helgeland regionråd sammen med Bindal, Sømna, Vega og Vevelstad.

Brønnøy kommune tilsvarer de to soknene Brønnøy og Velfjord/Tosen i Sør-Helgeland prosti (Sør-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Brønnøy til Søndre Helgelands fogderi i Nordlands amt.

Velfjord bygdemuseum, avdeling av Helgeland museum, ligger på Strøm, 5 km sørøst for Hommelstø. Museet har egen sørsamisk avdeling. Velfjord kirke som ligger i Naustvika vest for Hommelstø, er en korskirke i tre fra 1674 og er Nord-Norges eldste trekirke. Brønnøy kirke, som ligger i kommunesenteret, ble bygd 1200 i stein og har korsplan. Den brant 1772 og 1866 og fikk sin nåværende form ved gjenoppbygging 1870 med bibehold av deler av middelalderkirken.

Nord for Brønnøysund ligger Tilrem, som i gamle dager var en livlig markedsplass. Her er ruiner av St. Knutskirkens grunnmur, opprinnelig en klebersteinskirke oppført ca. 1100 og utgravd i 1934. Stedet var både i førkristen tid og i middelalderen høvdingsete. I nærheten ligger Skarsåsen, et friluftsområde med krigsminner fra den annen verdenskrig.

Kommunevåpenet (godkjent 1988) har en svart seilingsgrind mot en gull bakgrunn. Motivet har sin opprinnelse i Brønnøysunds gamle byvåpen og henspiller på befolkningens tilknytning til havet.

Navnet Brønnøy var opprinnelig navnet på øya, som i dag er landfast, der gården og kirkestedet ligger. Førsteleddet er norrønt brunnr, ‘brønn, oppkomme’. Navnet har sammenheng med at sjøfarende visste de kunne få ferskvann her.

• Brønnøy kommunes nettsider

• Blad av Brønnøy historie, utg. av Brønnøy historielag, 1989-, Finn boken
• Brønnøy : gård og slekt, 2009-, b., isbn 978-82-998125-1-1, Finn boken
• Marsdal, Guttorm: Fra barndomslandet : erindringer fra småbyen Brønnøysund i tjue- og trettiårene, 1991, isbn 82-90963-02-5, Finn boken
• Nordhuus, John A.: Beskrivelse over Brønøe hovedsogn, 2. utg., 1977, isbn 82-90148-12-7, Finn boken
• Pedersen, Lorentz Ulrik: Fra Brønnøys fortid, 1994, isbn 82-90963-04-1, Finn boken
• Strøm, Harald: Velfjord bygdebok, 1971, isbn 82-90030-00-2, Finn boken