Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Hægebostad, kommune i Vest-Agder fylke, omfatter øvre del av Lyngdalen og heiene omkring, fra Gysland sør for Snartemo i sør til Oddevassheia med vannskillet mot Kvina og Mandalselva i nord.

Hægebostad ble opprettet 1837 som ledd i innføringen av det lokale selvstyret. Kommunen ble 1916 delt i to nye kommuner ved utskilling av Eiken. De to kommunene ble 1963 slått sammen igjen.

Hægebostad grenser i nordøst til Åseral, i øst til Audnedal, i sør og sørøst til Lyngdal og i vest og nord til Kvinesdal.

Hægebostad ligger i sin helhet innen det sørvestlige grunnfjellsområdet, og berggrunnen består overveiende av gneis, i stor grad med en nord-sørlig strøkretning. Fra dalbunnen hever terrenget seg bratt opp på begge sider og danner et kupert heilandskap på begge sider. Fra høyder på 400–600 moh. i sør stiger heiene mot nord til over 900 moh. Mellom kollene er det en rekke elver og vann som tas opp av Lygna som renner nord-sør gjennom kommunen. Høyeste topp i Hægebostad er Oddevassheia (966 moh.) nær grensen mot Kvinesdal og Åseral i nord, på vannskillet mellom Knabeåni (Kvina), Skjerka (Mandalselva) og Lygna. 

Bosetningen følger i hovedsak hoveddalføret med konsentrasjoner omkring administrasjonssenteret Tingvatn midt i kommunen og Snartemo stasjon i sør. For øvrig merkes jevn bosetning langs Fv. 42 i nord, særlig i området Skeie–Eiken kirkested–Handeland, likeledes i to sidedaler sentralt i kommunen: i vest langs Lisleåna og Fv. 751 til Laukroken, og i øst i Skrubbedalen øst for Tingvatn, langs Fv. 752/Fv. 755. Kommunen har ingen tettsteder.

Folketallet i Hægebostad nådde sitt høyeste nivå 1890 med 2125 innbyggere (etter dagens grenser). Siden gikk det tilbake helt til 1970-årene, bare avbrutt av en oppgang 1930–46 under arbeidet med Sørlandsbanen; laveste folketall hadde kommunen i 1974 med 1486 innbyggere. Siden har folketallet stort sett vært stabilt eller i svak vekst, i tiårsperioden 2007–17 med gjennomsnittlig 0,6 prosent årlig mot 1,2 prosent i fylket som helhet. Folketallet i 2017 på 1702 innbyggere er etter dette på nivå med midten av 1950-tallet.

Jord- og skogbruk er en viktig næring i Hægebostad og omfatter knapt ni prosent av kommunens arbeidsplasser (2016). Jordbruket er basert på husdyrhold (melkeproduksjon) og sauehold hvor heiene benyttes til beite. I Eiken spiller turisttrafikken en viss rolle; her er hotell, hytter, campingplass og andre turistanlegg. 

Viktigste næring i kommunen etter sysselsetting er industrien, og næringen omfattet 23 prosent av kommunens arbeidsplasser (2016), 41 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon; sistnevnte andel er den høyeste blant fylkets kommuner. Dominerende industribransjer er trelast- og trevareindustri og verkstedindustri (først og fremst metallvareindustri) med henholdsvis 44 og 30 prosent av industriens arbeidsplasser (2015). 

Det meste av utbyggingen i kommunen foregår i området Snartemo–Birkeland i sør og Skeie–Eiken ved innsjøen Lygne i nord. Begge steder er det etablert kommunale industriutleiebygg og boligfelter.

Sørlandsbanen krysser Lyngdalen ved Snartemo stasjon. Dalen er smal, og her er to av landets lengste jernbanetunneler, i øst Hægebostadtunnelen (8474 m) og i vest Kvinesheitunnelen (9065 m). På Snartemo stasjon er minnestein over de 24 arbeiderne som mistet livet under anleggstiden. Fv. 42 (Arendal–Evje–Egersund) går gjennom kommunen nord for Lygne. Fv. 43 går fra Eiken ved Fv. 42 ned dalen til E 39 i Lyngdal og videre til Farsund.

I Eiken ligger Sørlandets rehabiliteringssenter, som drives på ideell basis. Det har avtale med Helse Sør-øst og NAV.

Hægebostad hører til Agder politidistrikt, Lister tingrett og Agder lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Listerrådet sammen med Farsund, FlekkefjordKvinesdalLyngdal og Sirdal.

Hægebostad kommune tilsvarer de to soknene Eiken og Hægebostad i Lister prosti (Agder og Telemark bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Hægebostad til Lister fogderi i Lister og Mandals amt.

For statistiske formål er Hægebostad kommune (per 2016) inndelt i to delområder med til sammen 12 grunnkretser:

  • Hægebostad: Snartemo, Gyberg, Birkeland, Lauen, Tingvatn, Naglestad
  • Eiken: Neset, Kvåle, Eiken, Hobbesland, Bryggeså, Nøkland

Kommunen har rike gravfunn fra folkevandringstiden (blant annet Snartemofunnene), likeledes gravhauger, steinsetninger og bautasteiner fra jernalderen ved Tingvatn. Ved Tingvatn besøkssenter med utstillingslokaler i tilknytning til funnstedet.

Hægebostad kirke som ligger like nord for Snartemo er en åttekantet trekirke fra 1844. Eiken kirke fra 1817 har en del eldre inventar og utstyr.

Kommunevåpenet (godkjent 1986) har to gull sverd med oddene ned mot en rød bakgrunn; gjenspeiler funn av sverd i graver fra folkevandringstiden.

Navnet kommer av norrønt Helgabólstaðir, 'hellig bosted'.

  • Eiken kyrkje 1818–1968: festskrift ved 150 års jubileet, 1993, Finn boken
  • Fornminne i Hægebostad kommune, 1992, Finn boken
  • Hægebostad kyrkje 150 år, utg. av Hægebostad menighetsråd, 1994, Finn boken
  • Lauen, Ånen: Hægebostad: ei bygdebok; gards- og ættesoge, 1975, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.