Nome

Faktaboks

Landareal
430 km²
Innbyggertall
6 609
Administrasjonssenter
Ulefoss

Kommunevåpen

Plassering

av . Begrenset gjenbruk

Nome. Fra Lunde sluse i Telemarkskanalen. Slusevokterne åpner for «Henrik Ibsen». Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Nome av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse
Kart av /Store norske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Nome er en kommune i Telemark fylke. Kommunen ble opprettet i 1964 ved sammenslåing av tidligere Lunde og Holla kommuner, unntatt Valebø sogn på andre siden av Norsjø. Nome ligger sentralt i fylket, omgitt av kommunene Drangedal, Kviteseid, , Sauherad og Skien, og omfatter området vest for midtre del av Norsjø omkring Bandakvassdragets nedre del.

Natur

Langs vassdragene er det marin leire og sand opp til cirka 150 moh., for en stor del oppdyrket. For øvrig danner grunnfjellet et småkupert åslandskap som stiger til 600–700 moh. mot vest. Fensfeltet sørøst for Ulefoss har en egenartet geologi, med blant annet jernmalm og søvitt (etter gården Søve) som inneholder niob, sombrukes i stållegeringer. Søve Gruver utvant niobkonsentrat i perioden 1953–1965.

Bosetning

Hovedtyngden i bosetningen følger vassdraget vestover fra Norsjø. Her finner en de to tettstedene Ulefoss og Bjervamoen (Lunde). Folketallet var stabilt fram til omkring 1980, men har siden vist nedgang. Fra 2015 til 2016 sank antall innbyggere i kommunen fra 6 630 til 6 534. Dette representerte en reduksjon på 1,4 prosent mot 0,3 prosent økning for fylket som helhet. Av de fem kommuner som fra 2015 til 2016 hadde en reduskjon i innbyggertallet, var Nome den kommunen som hadde den største prosentvise reduksjonen.

Næringsliv

Nome er en betydelig jord- og skogbrukskommune. Kommunen har etter Skien størst jordbruksareal og størst kornareal av fylkets kommuner. Jordbruksarealet utgjorde i 2013 i alt 26 824 daa. Av dette arealet ble bygg benyttet for 4 935 daa, havre 2 979 daa og hvete 1 306 daa, samt eng, slått og beite 14 688 daa. Skogsavvirkningen i 2015 var på 26 508 m³. Av dette utgjorde gran 15 820 m³, furu 10 434 m³ og løv 254 m³.

Vannkraften i Eidselva (Lundeelva) ble tidlig utnyttet ved Ulefoss. Nome er en mellomstor kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 509 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er fem kraftverk i kommunen, blant annet Vrangfoss kraftverk (i drift fra 1962) og Hogga kraftverk (1987). Vassdraget er kanalisert med sluseanlegg (Bandak–Norsjøkanalen).

Skogen og vannkraften la tidlig grunnlag for industri på Ulefoss. De to største industribedriftene, Cappelen-Ulefos Jernværk og Aall-Ulefos Brug, har styrt mye av utviklingen. De har utspring i gamle gods med tilhørende herregårder (Holden og Ulefoss). Det ble brutt jernmalm i Fen-gruvene 1652–1926 som ble brukt i Ulefos Jernværk. Dette jernverket er Nordens største produsent av gategods. Ulefos Brug AS er en av Norges ledende produsenter av brannklassifiserte dører, porter, vinduer og veggpartier.

Samferdsel

Rv. 36 fra Skien/Porsgrunn går gjennom Ulefoss nordvestover til Bø og Seljord. Fra Ulefoss tar Fv. 359 av til Lunde og Bø. Midt gjennom kommunen går Sørlandsbanen med stasjon i Lunde.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

På Søve ved Ulefoss ligger Telemark landbruksskole.

Nome hører til Sør-Øst politidistrikt, Nedre Telemark tingrett og Agder lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Midt-Telemarkrådet sammen med og Sauherad.

Nome kommune tilsvarer de to soknene Holla/Helgen og Lunde/Flåbygd i Øvre Telemark prosti (Agder og Telemark bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Nome til Nedre Telemarken fogderi i Bratsberg amt.

Delområder og grunnkretser i Nome

For statistiske formål er Nome kommune (per 2016) inndelt i tre delområder med til sammen 19 grunnkretser:

  • Lunde: Ulsnes/Røimål, Flåm, Kleppe, Svenseid, Funnemark, Lunde kyrkje, Stokken, Kjeldal, Hanto, Bjerva, Landsmarka
  • Ulefoss: Sandnes, Dagsrud, Heisholt, Holla gård, Ulefoss
  • Fen: Fen, Kolstad, Hjelset

Historikk og kultur

På Hollahaugen ligger ruinen av Holla gamle steinkirke fra før 1100. Nord for Ulefoss ligger Romnes kirke fra middelalderen. Helgen kirke sør for Ulefoss er fra 1735.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet (godkjent 1989) er venstre skrådelt av sølv og blått ved trappesnitt; illustrerer kanaliseringen av Bandak–Norsjøvassdraget.

Navnet er etter et vann som dannes av Lundeelva like øst for Lunde.

Les mer i Store norske leksikon

Ekstern lenke

Litteratur

  • Opheim, Gunnar: Flåbygd : ætter og folkeliv, 1978
  • Opheim, Gunnar: Nokre ætter i Lunde, 1986, Finn boken
  • Sanden, Gunnar: Nomeboka : ei skisse av Nome rundt årtusenskiftet, [2001], isbn 82-996108-1-8, Finn boken
  • Stranna, Olav: Lunde herad med Flaabygd, 1921–1925, 2 b., Finn boken
  • Ytterbøe, Simon: Holla, 1957–1975, 2 b.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg