Kommunevåpenet til Voss har har en opprett sølv hjort mot rød bakgrunn.

. Begrenset gjenbruk

Voss, kommune i Hordaland fylke, lengst nordøst i fylket, med grense til Sogn og Fjordane i nord.

Kommunen ligger omkring Vossevassdraget mellom grensen til Ulvik øverst i Raundalen i øst og munningen i Bolstadfjorden i vest, samt sidedalene Bordalen, Dalane (dalføret mot Hamlagrø) og Istadelvas dalføre mot Granvin i sør, og Strandaelvas dalføre med sidedaler og Teigdalen i nord, samt de omliggende fjelltrakter.

Sentralt i kommunen ligger Vangsvatnet med administrasjonssenteret Vossevangen i nordøstenden. Kommunen fikk sine nåværende grenser i 1964, da Voss, Vossestrand og Evanger med unntak av Eksingedalen og Bergsdalen ble slått sammen.

Voss og Granvin kommuner vedtok sammenslåing til Voss kommune i forbindelse med regjeringen Solbergs kommunereform. Dette ble godkjent i Stortinget juni 2017.

Berggrunnen i Voss tilhører Kaledonidene, som består av glimmerskifer i de sentrale strøk omkring Vangsvatnet og mellom skyvedekkene som dekker skiferen. Skyvedekkene av gneis, granitt og gabbro (anortositt) danner de høyestliggende partier i kommunen. Høyest rager Olsskavlen (1576 moh) på grensen til Granvin; Blåfjell på grensen til Vik i nord når 1548 moh. Mest kjent er Lønahorgi (1410 moh) like nord for Vossevangen.

Lengst nordvest i kommunen ligger deler av Stølsheimen landskapsvernområde. I nordøst deler av Nærøyfjorden og Bleia-Storebotnen landskapsvernområder som begge er oppført på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv.

Bebyggelsen finner man særlig i de nedre delene av dalene som fører mot Vossevangen, Raundalen fra øst, Strandaelvas dalføre fra nordøst, Bordalen fra sør og eidet over mot Granvin i sørøst, samt i Vossos dalføre ned til Bolstadøyri.

Omkring tettstedet og administrasjonssenteret Vossevangen (6345 innbyggere i 2016) ligger et åpent, fruktbart landskap rundt det idylliske Vangsvatnet. Kommunens andre tettsteder er Skulestadmoen (1473 innbyggere) nord for Vossevangen og Mønshaugen/Bjørgum (731 innbyggere) i sørøst. Andre tettbebyggelser er blant annet Evanger ved Evangervatnet i vest.

Folketallet i kommunen har holdt seg relativt stabilt siden 1970-årene.

Næringslivet på Voss preges av Vossevangens rolle som handels-, administrasjons-, skole-, kommunikasjons- og turistsenter. Servicenæringene sysselsatte i alt 75 prosent av yrkesbefolkningen i 2016. Ellers er jordbruk og industri av betydning.

Jordbruket domineres av husdyrhold, særlig storfe og sau, der kommunen har høyest dyretall blant fylkets kommuner. Også det samlede jordbruksarealet er størst i fylket. Bare to prosent av jordbruksarealet er åker og hage. Skogarealet er størst blant fylkets kommuner, og i 2015 ble det avvirket 24 600 m³, noe som utgjorde 11 prosent av fylkets totale avvirkning.

Industrien er variert med hovedvekt på næringsmiddel-, mineralprodukt- og maskinindustri, med henholdsvis 28, 22 og 10 prosent av industriens sysselsetting (2016).

Voss er en stor kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 1589 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er 13 kraftverk i kommunen, og største fallhøyde er 770 meter. Kraftverkene med høyest snittproduksjon er Evanger kraftverk (i drift fra 1969, med overføring av vann fra Eksingedalen) og Hodnaberg kraftverk (1953, overføring fra Torfinno).

På Vossevangen utkommer avisen Hordaland tre ganger ukentlig.

Bergensbanen går gjennom kommunen; den følger Raundalen/Vossos dalføre. Hardangerbana (Voss–Granvin) ble nedlagt i 1985; strekningen fra Voss stasjon til Palmafossen godsterminal nyttes til godstrafikk.

E 16 går gjennom kommunen, fra grensen mot Sogn og Fjordane i Nærøydalen i øst og til grensen mot Vaksdal kommune ved Kluftafjelltunnelen i vest. Rv. 13, indre stamvei på Vestlandet, går fra grensen mot Granvin til Vossevangen og videre nordover Vikafjellet til Vik i Sogn og Fjordane. Fylkesvei fører opp Raundalen fra Vossevangen, likeledes opp Bordalen og fra Bulken over Hamlagrø til Dale i Vaksdal.

Det er en småflyplass uten rutetrafikk på Bømoen ved Vossevangen.

På Vossevangen ligger Voss sjukehus og en rekke mindre helseinstitusjoner. Kommunen har fem videregående skoler med en rekke studieretninger; foruten allmenne- og økonomiske linjer også husflidsskole, jordbruksskole og helse- og sosialfaglig linje. Det finnes også en folkehøyskole.

Voss hører til Vest politidistrikt, Nordhordland tingrett og Gulating lagmannsrett.

Voss kommune tilsvarer de fem soknene Evanger, Oppheim, Raundalen, Vinje og Voss i Hardanger og Voss prosti (Bjørgvin bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Voss til Hardanger og Voss fogderi i Søndre Bergenhus amt.

For statistiske formål er Voss kommune (per 2016) inndelt i ni delområder med til sammen 58 grunnkretser:

  • Evanger: Rongen, Bolstad/Vassenden, Evanger/Skorve, Teigdalen, Vossadalen, Åburdahorgi, Kringsdalen
  • Bulken: Vestbygdi, Dyrvedalen vest, Dyrvedalen aust, Skjeldal, Viki, Hamlagrø
  • Bordalen: Giljane, Gjerald, Bordalen, Vivås/Mala, Fenne, Mønshaugen, Gråsida, Almenningane, Austfjelli
  • Kvitli: Gjernes, Haugamoen, Kvitli
  • Tjukkebygdi: Tjukkebygda
  • Vossevangen: Gullfjordungen, Finne, Ullestad/Mølster, Rognsbakken, Hagebyen, Vangen, Nordfjelli
  • Borstrondi: Ringheim, Skulestadmarka, Skulestadmoen, Borstrondi, Reppen, Nedkvitne, Kvitheim
  • Raundalen: Kyte, Kløve, Urdland, Lid, Reime, Mjølfjell, Horndalen, Raundalsfjelli
  • Vossestrand: Stalheim, Hauge, Framnes, Vinje, Myrkdalen, Sundve, Egdetveit, Vikafjellet, Kvanndalen, Brandsetdalen

Det er gjort mange og til dels verdifulle gravfunn i kommunen. I høymiddelalderen utgjorde Voss og det omkringliggende land et eget fylke – Vǫrsaveldi («vossaveldet»), som strakte seg fra Sygnafylki til Osterøya. Sentralt på Vossevangen ligger Voss kirke fra rundt 1270 i gotisk stil, inventar og utsmykning vesentlig fra 1600-tallet. Øst for kirken finnes Olavskrossen til minne om vossingenes kristning i 1023.

Finnesloftet, en av Norges eldste profane trebygninger, ble antagelig bygd rundt 1300. Lydvaloftet er om lag 100 år yngre. Magnus Dagestadmuseet har møbler, treskurd, malerier og tegninger. Mølstertunet – Voss Folkemuseum – er et godt bevart vestlandsk tun der de eldste husene er fra rundt 1600. Til Voss Folkemuseum hører også Nesheimtunet, ti kilometer nord for Vossevangen.

På Stalheim Turisthotell er det i tunet, nærmere bestemt på «Fuglahaugen» rett ved hotellet, oppført mange eldre bygninger fra Vosse- og Sognebygder, foruten at det er en verdifull privat samling av eldre gjenstander. I 1892 bygde Stalheim Turisthotell et kraftverk i Stalheimselven, som var kraftverk nummer to i Norge. I 1933 bygde Stalheim Turisthotell eit kraftverk i «Sivleselvi» i nærheten av toppen av Sivlefossen og senere vannverk fra elva i Brekke-/Stalheimsdalen.

Då turismen tok seg opp på slutten av 1800-tallet og Stalheim turisthotell vart bygd (1885), var det mye turisttrafikk, som vart «skyssa» (transportert) med hest og karjol, mellom Gudvangen og bunnen av Stalheimskleiva. Det var hovedsakleg for tungt å køyra turistane opp Stalheimskleiva med hest, men dei som betalte ekstra, kunne få køyrt seg opp, det var det ein kalte «bergaskyss». Ellers måtte turistane gå opp og ned, dertil vart det bygt ein paviljong omtrent midt i Stalheimskleiva. Denne vart seinare flytt opp på ein plass på toppen av Stalheimskleiva, før den seinare vart selt og flytt til Gudvangen, der den står i dag ved ferjekaien. I bunnen av Stalheimskleiva var det holdeplass for hestane, der dei stod og venta på turistane og ei kaffistova der «skyssfolka» (transportørane) kunne få seg kaffi.

Voss er i dag bygd ut som vintersportssenter med særlig godt utbygde alpinanlegg med tilhøyrande stolheiser, svevebaner og skitrekk. Bavallen er en kjent hoppbakke. Det er mange hoteller, pensjonater og gjestgiverier. Årleg jazzfestival og ekstremsportveka.

Den bergenske hovedvei/Kongevegen går forbi Voss frå Bolstad på grensen til Vaksdal kommune i vest, via Vossevangen. Videre østover i Strandaelvas dalføre/Vossestrand og Stalheimskleiva, til grensa mot sogn, der Nerøydalen startar. Deler av strekningane er framleis intakt.

Kommunevåpenet (godkjent 1977) har en opprett sølv hjort mot en rød bakgrunn; motivet har tilhørt Finne-ætten. I forbindelse med at Voss og Granvin blir slått sammen til Voss kommune, er det foreslått at kommunevåpenet skal være Granvins hardingfele plassert i Voss kommunes farger, altså en fele i sølv mot en rød bakgrunn.

Navnet kommer av norrøn form Vǫrs, kan opprinnelig være navnet på Vangsvatnet, til en rot uer-, ‘vann’; en annen, mer tvilsom forklaring er at Vǫrs er en totallsform og betyr ‘høyde’.

  • Gjerdåker, Johannes: Ålmenn soge for Voss: frå 1800 til vår tid, 1990-91, 2 b.
  • Kindem, Lars: Vossaboki, 1933-38, 4 b., Finn boken
  • Kindem, Lars og Ivar Kvarekvål: Vossaætter, 1928-84, 5 b., Finn boken
  • Kommunejubileet 1837-1937: festskrift for Voss herad, 1937, Finn boken
  • Schjærven, Lars & Johannes Gjerdåker: Evangerboka: gards- og ættesoge, 1982-84, 2 b., Finn boken
  • Sæbø, Per: Voss: ei orientering om Vossabygdene i gamal og ny tid, 1951,Finn boken
  • Voss bygdebok, 1971-80, 3 b., Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.