Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Voss, kommune i Hordaland fylke, lengst nordøst i fylket, med grense til Sogn og Fjordane i nord.

Kommunen ligger omkring Vossevassdraget mellom grensen til Ulvik øverst i Raundalen i øst, og munningen i Bolstadfjorden i vest, samt sidedalene Bordalen, Dalane (dalføret mot Hamlagrø) og Istadelvas dalføre mot Granvin i sør, og Strandaelvas dalføre med sidedaler og Teigdalen i nord, samt de omliggende fjelltrakter.

Sentralt i kommunen ligger Vangsvatnet med administrasjonssenteret Vossevangen i nordøstenden. Kommunen fikk sine nåværende grenser i 1964 da Voss, Vossestrand og Evanger med unntak av Eksingedalen og Bergsdalen ble slått sammen.

Voss og Granvin kommuner vedtok sammenslåing til Voss kommune i forbindelse med regjeringen Solbergs kommunereform. Dette ble godkjent i Stortinget juni 2017.

Berggrunnen i Voss tilhører Kaledonidene, som består av glimmerskifer i de sentrale strøk omkring Vangsvatnet og mellom skyvedekkene som dekker skiferen. Skyvedekkene av gneis, granitt og gabbro (anortositt) danner de høyestliggende partier i kommunen. Høyest rager Olsskavlen (1576 moh) på grensen til Granvin; Blåfjell på grensen til Vik i nord når 1548 moh. Mest kjent er Lønahorgi (1410 moh) like nord for Vossevangen.

Lengst nordvest i kommunen ligger deler av Stølsheimen landskapsvernområde. I nordøst deler av Nærøyfjorden og Bleia-Storebotnen landskapsvernområder som begge er oppført på UNESCO's Liste over verdens kultur- og naturarv.

Bebyggelsen finner man særlig i de nedre delene av dalene som fører mot Vossevangen, Raundalen fra øst, Strandaelvas dalføre fra nordøst, Bordalen fra sør og eidet over mot Granvin i sørøst, samt i Vossos dalføre ned til Bolstadøyri.

Omkring tettstedet og administrasjonssenteret Vossevangen (6345 innbyggere i 2016) ligger et åpent, fruktbart landskap rundt det idylliske Vangsvatnet. Kommunens andre tettsteder er Skulestadmoen (1473 innbyggere) nord for Vossevangen og Mønshaugen/Bjørgum (731 innbyggere) i sørøst. Andre tettbebyggelser er blant annet Evanger ved Evangervatnet i vest.

Folketallet i kommunen har holdt seg relativt stabilt siden 1970-årene.

Voss' næringsliv preges av Vossevangens rolle som handels-, administrasjons-, skole-, kommunikasjons- og turistsenter. Servicenæringene sysselsatte i alt 75 prosent av yrkesbefolkningen 2016. Ellers er jordbruk og industri av betydning.

Jordbruket domineres av husdyrhold, særlig storfe og sau der kommunen har høyest dyretall blant fylkets kommuner. Også det samlede jordbruksarealet er størst i fylket. Bare to prosent av jordbruksarealet er åker og hage. Skogarealet er størst blant fylkets kommuner, og i 2015 ble det avvirket 24 600 m³, noe som utgjorde 11 prosent av fylkets totale avvirkning.

Industrien er variert med hovedvekt på næringsmiddel-, mineralprodukt- og maskinindustri med henholdsvis 28, 22 og 10 prosent av industriens sysselsetting (2016).

Voss er en stor kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 1589 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er 13 kraftverk i kommunen, største fallhøyde er 770 meter. Kraftverkene med høyest snittproduksjon er Evanger kraftverk (i drift fra 1969, med overføring av vann fra Eksingedalen) og Hodnaberg kraftverk (1953, overføring fra Torfinno).

På Vossevangen utkommer avisen Hordaland tre ganger ukentlig.

Bergensbanen går gjennom kommunen; den følger Raundalen/Vossos dalføre. Hardangerbana (Voss–Granvin) nedlagt 1985, strekningen fra Voss stasjon til Palmafossen godsterminal nyttes til godstrafikk.

E 16 går gjennom kommunen, fra grensen mot Sogn og Fjordane i Nærøydalen i øst og til grensen mot Vaksdal kommune ved Kluftafjelltunnelen i vest. Rv. 13, indre stamvei på Vestlandet, går fra grensen mot Granvin til Vossevangen og videre nordover Vikafjellet til Vik i Sogn og Fjordane. Fylkesvei fører opp Raundalen fra Vossevangen, likeledes opp Bordalen og fra Bulken over Hamlagrø til Dale i Vaksdal.

Småflyplass uten rutetrafikk på Bømoen ved Vossevangen.

På Vossevangen ligger Voss sjukehus og en rekke mindre helseinstitusjoner. Kommunen har fem videregående skoler med en rekke studieretninger; foruten allmenne- og økonomiske linjer også husflidsskole, jordbruksskole og helse- og sosialfaglig linje. Folkehøyskole.

Voss hører til Vest politidistrikt, Nordhordland tingrett og Gulating lagmannsrett.

Voss kommune tilsvarer de fem soknene Evanger, Oppheim, Raundalen, Vinje og Voss i Hardanger og Voss prosti (Bjørgvin bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Voss til Hardanger og Voss fogderi i Søndre Bergenhus amt.

For statistiske formål er Voss kommune (per 2016) inndelt i ni delområder med til sammen 58 grunnkretser:

  • Evanger: Rongen, Bolstad/Vassenden, Evanger/Skorve, Teigdalen, Vossadalen, Åburdahorgi, Kringsdalen
  • Bulken: Vestbygdi, Dyrvedalen vest, Dyrvedalen aust, Skjeldal, Viki, Hamlagrø
  • Bordalen: Giljane, Gjerald, Bordalen, Vivås/Mala, Fenne, Mønshaugen, Gråsida, Almenningane, Austfjelli
  • Kvitli: Gjernes, Haugamoen, Kvitli
  • Tjukkebygdi: Tjukkebygda
  • Vossevangen: Gullfjordungen, Finne, Ullestad/Mølster, Rognsbakken, Hagebyen, Vangen, Nordfjelli
  • Borstrondi: Ringheim, Skulestadmarka, Skulestadmoen, Borstrondi, Reppen, Nedkvitne, Kvitheim
  • Raundalen: Kyte, Kløve, Urdland, Lid, Reime, Mjølfjell, Horndalen, Raundalsfjelli
  • Vossestrand: Stalheim, Hauge, Framnes, Vinje, Myrkdalen, Sundve, Egdetveit, Vikafjellet, Kvanndalen, Brandsetdalen

Det er gjort mange og til dels verdifulle gravfunn i kommunen. I høymiddelalderen utgjorde Voss og det omkringliggende land et eget fylke – Vǫrsaveldi (vossaveldet), som strakte seg fra Sygnafylki til Osterøya. Sentralt på Vossevangen ligger Voss kirke fra rundt 1270 i gotisk stil, inventar og utsmykning vesentlig fra 1600-tallet. Øst for kirken Olavskrossen til minne om vossingenes kristning 1023.

Finnesloftet, en av Norges eldste profane trebygninger, antagelig bygd rundt 1300. Lydvaloftet er om lag 100 år yngre. Magnus Dagestadmuseet med møbler, treskurd, malerier og tegninger. Mølstertunet – Voss Folkemuseum – er et godt bevart vestlandsk tun der de eldste husene er fra rundt 1600. Til Voss Folkemuseum hører også Nesheimtunet, ti kilometer nord for Vossevangen.

På Stalheim Turisthotell er det i tunet, nærmere bestemt på «Fuglahaugen» rett ved hotellet, oppført mange eldre bygninger fra Vosse- og Sognebygder, foruten at det er en verdifull privat samling av eldre gjenstander. På begynnelsen av 1890-tallet, nærmere bestemt 1892, bygde Stalheim Turisthotell et kraftverk i Stalheimselven, som var kraftverk nummer to i Norge. I 1933 bygde Stalheim Turisthotell et kraftverk i "Sivleselvi" i nærheita av toppen av Sivlefossen og seinare vannverk frå elva i Brekke-/Stalheimsdalen. Ludvig Holberg var en tid huslærer på Voss. Voss er bygd ut som vintersportssenter med særlig godt utbygde alpinanlegg med tilhørende stolheiser, svevebaner og skitrekk . Bavallen er en kjent hoppbakke. Det er mange hoteller, pensjonater og gjestgiverier. Årlig jazzfestival.

Den bergenske hovedvei/Kongevegen går forbi Voss fra Bolstad på grensen til Vaksdal kommune i vest, via Vossevangen. Videre østover i Strandaelvas dalføre/Vossestrand og Stalheimskleiva, til grensa mot sogn i Nærøydalen i øst. Deler av strekningene er fremdeles intakt.

Kommunevåpenet (godkjent 1977) har en opprett sølv hjort mot en rød bakgrunn; motivet har tilhørt Finne-ætten. I forbindelse med at Voss og Granvin blir slått sammen til Voss kommune, er det foreslått at kommunevåpenet skal være Granvins hardingfele plassert i Voss kommunes farger; fele i sølv mot en rød bakgrunn.

Navnet kommer av norrøn form Vǫrs, kan opprinnelig være navnet på Vangsvatnet, til en rot uer-, 'vann'; en annen, mer tvilsom forklaring er at Vǫrs er en totallsform og betyr 'høyde'.

  • Gjerdåker, Johannes: Ålmenn soge for Voss: frå 1800 til vår tid, 1990-91, 2 b.
  • Kindem, Lars: Vossaboki, 1933-38, 4 b., Finn boken
  • Kindem, Lars og Ivar Kvarekvål: Vossaætter, 1928-84, 5 b., Finn boken
  • Kommunejubileet 1837-1937: festskrift for Voss herad, 1937, Finn boken
  • Schjærven, Lars & Johannes Gjerdåker: Evangerboka: gards- og ættesoge, 1982-84, 2 b., Finn boken
  • Sæbø, Per: Voss: ei orientering om Vossabygdene i gamal og ny tid, 1951,Finn boken
  • Voss bygdebok, 1971-80, 3 b., Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.