Voss

Faktaboks

også kjent som:

Voss herad

landareal:
1 933 km²
innbyggertall:
15 543
fylke:
Vestland (fra 01.01.2020, tidligere Hordaland)
innbyggernavn:
vossing, voss (mann), vosse (kvinne), vesser (fleirtal), gravensar
målform:
nynorsk
kommunenummer:
4621 (fra 01.01.2020, tidligere 1235)
høyeste fjell:
Olsskavlen (1576 moh.) på grensa til Granvin
Kommunevåpen fra 2020

Voss. Utsikt over Voss sentrum med Vangsvatnet til venstre. I bakgrunnen Hanguren og Lønahorgi. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Plassering av Voss kommune. 
Av /Store norske leksikon ※.

Kommunevåpenet før 2020 hadde en opprett sølv hjort mot rød bakgrunn.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Voss er en kommune i Vestland fylke. Kommunen ligger omkring Vossevassdraget mellom grensen til Ulvik øverst i Raundalen i øst og munningen i Bolstadfjorden i vest, samt sidedalene Bordalen, Dalane (dalføret mot Hamlagrø) og Istadelvas dalføre. Voss kommune grenser mot Ullensvang i sør og Kvam i vest, ved Hardangerfjorden og Strandaelvas dalføre med sidedaler og Teigdalen i nord, samt de omliggende fjelltrakter.

Sentralt i kommunen ligger Vangsvatnet med administrasjonssenteret Vossavangen i nordøstenden. Kommunen ble i 1964 slått sammen med Vossestrand og Evanger med unntak av Eksingedalen og Bergsdalen. Voss fikk sine nåværende grenser i 2020, da Granvin ble innlemmet i kommunen.

Natur

Berggrunnen i Voss tilhører Kaledonidene, som består av glimmerskifer i de sentrale strøk omkring Vangsvatnet og mellom skyvedekkene som dekker skiferen. Skyvedekkene av gneis, granitt og gabbro (anortositt) danner de høyestliggende partier i kommunen. Høyest rager Olsskavlen (1576 meter over havet) på grensen til tidligere Granvin herad; Blåfjell på grensen til Vik i nord når 1548 meter over havet. Mest kjent er Lønahorgi (1410 meter over havet) like nord for Vossavangen.

Lengst nordvest i kommunen ligger deler av Stølsheimen landskapsvernområde. I nordøst deler av Nærøyfjorden og Bleia-Storebotnen landskapsvernområder som begge er oppført på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv.

Bosetning

Bebyggelsen finner man særlig i de nedre delene av dalene som fører mot Vossavangen, Raundalen fra øst, Strandaelvas dalføre fra nordøst, Bordalen fra sør og Eidet i Granvin i sørøst, samt i Vossos dalføre ned til Bolstadøyri.

Omkring tettstedet og administrasjonssenteret Vossavangen (6345 innbyggere i 2016) ligger et åpent, fruktbart landskap rundt det idylliske Vangsvatnet. Kommunens andre tettsteder er Skulestadmoen (1473 innbyggere) nord for Vossavangen og Mønshaugen/Bjørgum (731 innbyggere) i sørøst. Andre tettbebyggelser er blant annet Evanger ved Evangervatnet i vest og Eide, Røynstrand i Granvin i sør.

Folketallet i kommunen har holdt seg relativt stabilt siden 1970-årene.

Næringsliv

Næringslivet på Voss preges av Vossavangens rolle som handels-, administrasjons-, skole-, kommunikasjons- og turistsenter. Servicenæringene sysselsatte i alt 75 prosent av yrkesbefolkningen i 2016. Ellers er jordbruk og industri av betydning.

Jordbruket domineres av husdyrhold, særlig storfe og sau, der kommunen har høyest dyretall blant fylkets kommuner. Også det samlede jordbruksarealet er størst i fylket. Bare to prosent av jordbruksarealet er åker og hage. Skogarealet er størst blant fylkets kommuner, og i 2015 ble det avvirket 24 600 kubikkmeter, noe som utgjorde 11 prosent av daværende Hordaland fylkes totale avvirkning.

Industrien er variert med hovedvekt på næringsmiddel-, mineralprodukt- og maskinindustri, med henholdsvis 28, 22 og 10 prosent av industriens sysselsetting (2016).

Voss er en stor kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 1589 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er 14 kraftverk i kommunen, og største fallhøyde er 770 meter. Kraftverkene med høyest snittproduksjon er Evanger kraftverk (i drift fra 1969, med overføring av vann fra Eksingedalen) og Hodnaberg kraftverk (1953, overføring fra Torfinno). Folkedal kraftverk, som utnytter et fall på 336 meter i Folkedalselva, ble opprinnelig bygget i 1939, opprustet i 1962 og et helt nytt bygget i 2013. Eier er Hardanger Energi AS (som tidligere het Indre Hardanger Kraftlag).

På Vossavangen utkommer avisen Hordaland tre ganger ukentlig.

Samferdsel

Bergensbanen går gjennom kommunen; den følger Raundalen/Vossos dalføre. Hardangerbana (Voss–Granvin) ble nedlagt i 1985; strekningen fra Voss stasjon til Palmafossen godsterminal nyttes til godstrafikk.

E16 går gjennom kommunen, fra grensen mot Sogn og Fjordane i Nærøydalen i øst og til grensen mot Vaksdal kommune ved Kluftafjelltunnelen i vest. Riksvei 13, indre stamvei på Vestlandet, går fra grensen mot Ullensvang kommune til Vossavangen og videre nordover Vikafjellet til Vik i Sogn og Fjordane. Fylkesvei fører opp Raundalen fra Vossavangen, likeledes opp Bordalen og fra Bulken over Hamlagrø til Dale i Vaksdal.

Det er en småflyplass uten rutetrafikk på Bømoen ved Vossavangen.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

På Vossavangen ligger Voss sjukehus og en rekke mindre helseinstitusjoner. Kommunen har fem videregående skoler med en rekke studieretninger; foruten allmenne- og økonomiske linjer også husflidsskole, jordbruksskole og helse- og sosialfaglig linje. Det finnes også en folkehøyskole.

Voss hører til Vest politidistrikt, Nordhordland tingrett og Gulating lagmannsrett.

Voss tilsvarer de seks soknene Evanger, Oppheim, Raundalen, Vinje, Granvin og Voss i Hardanger og Voss prosti (Bjørgvin bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Voss til Hardanger og Voss fogderi i Søndre Bergenhus amt.

Delområder og grunnkretser i Voss

For statistiske formål er Voss (per 2016) inndelt ni delområder med til sammen 58 grunnkretser:

  • Evanger: Rongen, Bolstad/Vassenden, Evanger/Skorve, Teigdalen, Vossadalen, Åburdahorgi, Kringsdalen
  • Bulken: Vestbygdi, Dyrvedalen vest, Dyrvedalen aust, Skjeldal, Viki, Hamlagrø
  • Bordalen: Giljane, Gjerald, Bordalen, Vivås/Mala, Fenne, Mønshaugen, Gråsida, Almenningane, Austfjelli
  • Kvitli: Gjernes, Haugamoen, Kvitli
  • Tjukkebygdi: Tjukkebygda
  • Vossevangen: Gullfjordungen, Finne, Ullestad/Mølster, Rognsbakken, Hagebyen, Vangen, Nordfjelli
  • Borstrondi: Ringheim, Skulestadmarka, Skulestadmoen, Borstrondi, Reppen, Nedkvitne, Kvitheim
  • Raundalen: Kyte, Kløve, Urdland, Lid, Reime, Mjølfjell, Horndalen, Raundalsfjelli
  • Vossestrand: Stalheim, Hauge, Framnes, Vinje, Myrkdalen, Sundve, Egdetveit, Vikafjellet, Kvanndalen, Brandsetdalen

Historikk og kultur

Hyttetun på Bavallen foran det ruvende fjellet Lønahorgi.
Hyttetun på Bavallen foran det ruvende fjellet Lønahorgi.
Lisens: CC BY SA 3.0

Det er gjort mange og til dels verdifulle gravfunn i kommunen. I høymiddelalderen utgjorde Voss og det omkringliggende land et eget fylke – Vǫrsaveldi («vossaveldet»), som strakte seg fra Sygnafylki til Osterøya. Sentralt på Vossavangen ligger Voss kirke fra rundt 1270 i gotisk stil, inventar og utsmykning vesentlig fra 1600-tallet. Øst for kirken finnes Olavskrossen til minne om vossingenes kristning i 1023.

Finnesloftet, en av Norges eldste profane trebygninger, ble antagelig bygd rundt 1300. Lydvaloftet er om lag 100 år yngre. Magnus Dagestadmuseet har møbler, treskurd, malerier og tegninger. Mølstertunet – Voss Folkemuseum – er et godt bevart vestlandsk tun der de eldste husene er fra rundt 1600. Til Voss Folkemuseum hører også Nesheimtunet, ti kilometer nord for Vossavangen.

På Stalheim Turisthotell er det i tunet, nærmere bestemt på «Fuglahaugen» rett ved hotellet, oppført mange eldre bygninger fra Vosse- og Sognebygder, foruten at det er en verdifull privat samling av eldre gjenstander. I 1892 bygde Stalheim Turisthotell et kraftverk i Stalheimselven, som var kraftverk nummer to i Norge. I 1933 bygde Stalheim Turisthotell et kraftverk i «Sivleselvi» i nærheten av toppen av Sivlefossen og senere vannverk fra elva i Brekke-/Stalheimsdalen.

Da turismen tok seg opp på slutten av 1800-tallet og Stalheim turisthotell ble bygd (1885), var det mye turisttrafikk, som ble «skyssa» (transportert) med hest og karjol, mellom Gudvangen og bunnen av Stalheimskleiva. Det var hovedsaklig for tungt å kjøre turistene opp Stalheimskleiva med hest, men de som betalte ekstra, kunne få kjørt seg opp, det var det man kalte «bergaskyss». Ellers måtte turistene gå opp og ned, dertil ble det bygd en paviljong omtrent midt i Stalheimskleiva. Denne vart seinere flyttet opp på en plass på toppen av Stalheimskleiva, før den seinere ble solgt og flyttet til Gudvangen, der den står i dag ved ferjekaien. I bunnen av Stalheimskleiva var det holdeplass for hestene, der de stod og venta på turistene og ei kaffistove der «skyssfolka» (transportørene) kunne få seg kaffe.

Voss er i dag bygd ut som vintersportssenter med særlig godt utbygde alpinanlegg med tilhørende stolheiser, svevebaner og skitrekk. Bavallen er en kjent hoppbakke. Det er mange hoteller, pensjonater og gjestgiverier. Årlig jazzfestival og ekstremsportveke.

Den bergenske hovedvei/Kongevegen går forbi Voss fra Bolstad på grensen til Vaksdal kommune i vest, via Vossavangen. Videre østover i Strandaelvas dalføre/Vossestrand og Stalheimskleiva, til grensa mot sogn, der Nerøydalen starter. Deler av strekningene er fremdeles intakte.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet er en fele i sølv mot en rød bakgrunn. I forbindelse med at Voss og Granvin ble slått sammen til Voss kommune i 2020, ble tidligere Granvin kommunes hardingfele plassert i Voss kommunes farger.

Kommunevåpenet (godkjent i 1977) var tidligere en opprett sølv hjort mot en rød bakgrunn; motivet har tilhørt Finne-ætten.

Navn

Navnet kommer av norrøn form Vǫrs, kan opprinnelig være navnet på Vangsvatnet, til en rot uer-, «vann»; en annen, mer tvilsom forklaring er at Vǫrs er en totallsform og betyr «høyde».

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Gjerdåker, Johannes: Ålmenn soge for Voss: frå 1800 til vår tid, 1990-91, 2 b.
  • Kindem, Lars: Vossaboki, 1933-38, 4 b., Finn boken
  • Kindem, Lars og Ivar Kvarekvål: Vossaætter, 1928-84, 5 b., Finn boken
  • Kommunejubileet 1837-1937: festskrift for Voss herad, 1937, Finn boken
  • Schjærven, Lars & Johannes Gjerdåker: Evangerboka: gards- og ættesoge, 1982-84, 2 b., Finn boken
  • Sæbø, Per: Voss: ei orientering om Vossabygdene i gamal og ny tid, 1951,Finn boken
  • Voss bygdebok, 1971-80, 3 b., Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg