Tjeldsund

Berggrunnen i det aller meste av kommunen består av meget gamle dypbergarter, vesentlig granitt, og tilhører de såkalte Lofoten-eruptivene. I Kongsvikdalen på Hinnøya går det en smal stripe med glimmerskifer/gneis av grunnfjellsalder. Samme bergarter finnes også lengst nord på Tjeldøya, men disse er langt yngre; her er de dannet under den kaledonske fjellkjedefoldingen (kaledonske orogenese). Det er også ulike typer marmor i grunnen langs Sandtorgstraumen i kommunens fastlandsdel, også disse er av kaledonsk opprinnelse. Her er det godt jordsmonn med en frodig vegetasjon.

Kommunen er berglendt med en rekke spisse tinder, dels med dype botner imellom. På Hinnøya når Setertinden 1095 meter over havet, mens Trollfjellet på Tjeldøya når 1010 meter over havet. Kommunens høyeste fjell er Nástečohkka (Skittendalstinden) på fastlandet, 1306 meter over havet. Stedvis er strandflata godt utviklet.

Bosetningen er forholdsvis spredt langs kysten med tydelige konsentrasjoner i tettstedene Evenskjer, Ramsund og Grov, alle på fastlandet, samt i tettbebyggelsene Fjelldal på fastlandet og Kongsvik på Hinnøya.

Folketallet har i lang tid vært synkende, men har stabilisert seg i senere år på grunn av tilflytting.

Jordbruket er viktig i de spredtbygde strøk, og særlig på Tjeldøya har det hatt et oppsving. Husdyrhold er viktigst, og det leveres melk til meieriet i Harstad, mens mange har satset på sauehold. Fiske har mindre betydning. Det drives mest kombinert hvalfangst og kystfiske.

Kommunens hjørnesteinsbedrift er Ramsund orlogsstasjon, Sjøforsvarets forsyningsbase for Nord-Norge. På Fjelldal ligger dessuten Norges brannskole, et nasjonalt kompetansesenter for brann, redning og sikkerhet. Sammen med den kommunale virksomheten gir dette Tjeldsund en andel på hele 70 prosent av arbeidsplassene i offentlig administrasjonen og tjenesteyting, den klart høyeste andelen blant kommunene i Troms og Finnmark.

Kommunen har beskjeden industri. Viktigst er verkstedindustrien med blant annet bygging og reparasjon av fiskebåter i Grov. For øvrig finnes noe trelast-/trevareindustri og næringsmiddelindustri. Turisttrafikken er betydelig.

Kommunen har to vannkraftverk, Helleren og Skoddeberg, begge i Rensåvassdraget. De har en samlet maksimal ytelse på 9,2 MW og midlere årsproduksjon på 36,7 GWh.

Fra kommunesenteret fører E10 sørover til Harstad/Narvik lufthavn Evenes og videre til Narvik. E10 fører over Tjeldsundbrua til Vesterålen og Lofoten. Fra Tjeldsundbrua går riksveg 83 nordover til Harstad, og fylkesveg 825 østover på sørsida av Astafjorden via tettstedet Grov og videre til E6 i Gratangen (Astafjordveien/Kystkulturveien). Fylkesveg 8240 fører fra E10 vestover via Lavangen til Ramsundbrua og tettstedet Ramsund; fra Ramsundbrua fører fylkesveg 7548 over til Tjeldøya der den går rundt hele øya med unntak av en strekning lengst sør.

Tjeldsund hører til Troms politidistrikt, Midtre Hålogaland tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Hålogalandsrådet sammen med Evenes, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen og Narvik.

Kommunen er også med i forvaltningsområdet for samiske språk. Offentlige virksomheter innenfor forvaltningsområdet har en rekke forpliktelser overfor den samiske befolkningen, både gjennom samelovens språkregler og opplæringsloven, barnehageloven og stedsnavnsloven.

Tjeldsund kommune tilsvarer de fire sokna Tjeldsund, Astafjord, Skånland og Tovik i Trondenes prosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Tjeldsund til Salten fogderi i Nordlands amt og Skånland til Senjen og Tromsø fogderi i Tromsø amt.

I Tjeldsund er det funnet en rekke fornminner som vitner om tidlig bosetting og betydelig velstand i vikingtid/middelalder. Ved Balstad (nær Ulvik) på Hinnøya er det en bautastein fra jernalderen, og ved Ripelen på Tjeldøya et større gravfelt med i alt elleve røyser fra eldre jernalder. Store nausttufter fra vikingtiden er funnet på Sand på Tjeldøya; fra samme tid er et av de fineste vikingsverdene her i landet funnet i Steinsvik, også på Tjeldøya. Et større funn av gullgjenstander fra 700-tallet er gjort i Kongsvik. Tjeldsund kirke på Hol er en langkirke fra 1863, restaurert i 1901. I hele dette kystområdet eksisterte det en bosetningsgrense mellom norrøn og samisk befolkning. Allerede i yngre jernalder ble det drevet samisk reindrift i Sør-Troms og Nordre Nordland.

Tjeldsund har et relativt stort samisk innslag i befolkningen, og det er aktive miljøer basert på samisk språk og kultur. En viktig samisk institusjon er Várdobáiki samiske senter, lokalisert i Skánik/Evenskjer sentrum. Senteret har også ansvar for den samiske barnehagen Márkomának i Lántdievva/Planterhaugen.

Handelsstedet på Evenskjærene grodde fram fra slutten av 1860-årene, og stedet ble snart det økonomiske senteret for distriktet. Den sentrale beliggenheten ved Tjeldsundet medførte at Evenskjer tidlig fikk fast anløp av kystruteskip. Likevel hadde det gamle handelsstedet allerede like etter 1900 utspilt sin rolle, og etter første verdenskrig vokste det fram en tettbebyggelse noe opp fra havnen, i området rundt Skånland kirke, i dagens tettsted.

Tjeldsund har kraftverkmuseum i Helleren kraftverk. På gården Søndre Steinsland er et tradisjonelt klyngetun der tre av bygningene inngår i et museumsanlegg som drives i regi av Sør-Troms Museum.

Kommunevåpenet (godkjent i 1990) har et blått antoniuskors mot en sølv bakgrunn; henspiller på kommunenavnets forbokstav, fargene står for hav og land.

Første ledd i navnet Tjeldsund er muligens av norrønt tjald, ‘telt, teppe’, eller av fuglenavnet tjaldr, ‘tjeld’, og brukt som et eldre, usammensatt navn om Tjeldøya. Sund i siste ledd brukt om sundet mellom Tjeldøya og Hinnøya. Det nordsamiske navnet på kommunen, Dielddanuorri, er en oversettelse av det norske navnet.

• Troms og Finnmark
• kommuner i Norge

• Tjeldsund kommune
• Statistisk sentralbyrå: Kommunefakta Tjeldsund
• Geologiske kart – NGU
• forvaltningsområdet for samiske språk
• Várdobáiki samiske senter

• Andersen, Oddmund: Flyttefolk og bofaste: En studie av samisk bosetting i Sør-Troms og Nordre Nordland, doktorgradsavhandling i arkeologi, Universitetet i Tromsø 2002.
• Andersen, Tomas Ole: Markasamiske kombinasjonsnæringer. En undersøkelse på mikronivå 1860-1920. Masteroppgave i historie, Universitetet i Tromsø, 2005.
• Hansen, Lars Ivar: Astafjord bygdebok, Historie, 2000–2003, to bind, isbn 82-995411-0-7.
• Lysaker, Trygve: Trondenes bygdebok, bind 1: Gårdshistorie for Skånland herred, 1956. Les boka på nb.no
• Meyer, Tore: Astafjord bygdebok: nøkkelbind, 1992, fire bind, isbn 82-91257-00-0.
• Naustvik, Konrad: Gårds- og slektshistorie for Tjeldsund, 1990–1994, to bind.