Lødingen, kommune i Nordland fylke, innerst i Vestfjorden, ved grensen mot Troms fylke. Lødingen består av den sørøstlige delen av Hinnøya samt flere småøyer ut mot Vestfjorden. I vest går den 20 km lange Øksfjorden, i øst den 15 km lange Kanstadfjorden. Egen kommune fra 1838, nåværende grenser fra 1962–64, da Lødingens del av Tjeldøya ble overført til Tjeldsund og områdene på sørsiden av Vestfjorden til Ballangen.

Berggrunnen består nesten utelukkende av prekambriske bergarter, hovedsakelig granitter. I fjellene mellom Øksfjorden og Kanstadfjorden finnes det et par jernmalmforekomster, men de er ikke drivverdige. Lødingen er forholdsvis berglendt. Det høyeste partiet er i nordvest der Møysalen på grensen mot Hadsel og Sortland kommuner når 1262 moh. Her finnes flere mindre isbreer (i alt 3 km²). Langs kysten utgjør strandflaten en flat brem hvor bosetningen er.

Folketallet i Lødingen var stort sett stabilt frem til rundt 1980, men har siden vist nedgang, 1995–2005 med 12,2 %. 77 % av kommunens befolkning bor i tettstedet og administrasjonssenteret Lødingen (1808 innb. 2005).

Næringslivet er preget av servicenæringene og er konsentrert til tettstedet Lødingen. Utenom dette er jordbruk og fiske viktigst. De fleste gårdene er små, men i Vestbygd finnes flere større bruk. Her er en betydelig jordbruksproduksjon med vekt på husdyrhold. Melkeproduksjon, hvorav en del er geitemelk, er viktigst.

I enkelte år, med østlig lofotfiske, foregår det et rikt skreifiske helt inn til Kanstadfjorden og Lødingen. Foruten Lofotfisket er vanlig fjordfiske viktig. Lødingen har etter Bodø størst ilandbrakt fangst av sild og makrell blant fylkets kommuner (2002). Fiskeindustri flere steder, oppdrettsanlegg og tangmelfabrikk.

Slipp og mekanisk verksted i Lødingen. Steinindustri med utgangspunkt i lødingengranitten, som bl.a. er brukt i flere av kunstverkene i Skulpturlandskap Nordland.

Lødingen er et kommunikasjonsknutepunkt med stor gjennomgangstrafikk. E 10 går gjennom kommunens nordlige del med forbindelse til Narvik, Vesterålen og Harstad. Fra E 10 fører Rv. 85 til tettstedet hvorfra ferge over Vestfjorden til Bognes ved E 6. Hurtigbåtforbindelse med Narvik og Svolvær. Fra E 10 går Rv. 837 til Rindbø i den vestre delen av kommunen, videre fylkesvei til Øksneshamn, men på vestsiden av Øksfjorden er det fremdeles flere veiløse bygder. Ny, fergefri og forkortet E 10 i den nordre del av Lødingen er planlagt ferdig fra 2007.

Losstasjonen i Lødingen er en av Norges største. Telenor og Post- og teletilsynet har virksomhet her, likeledes Sjøforsvaret. Videregående skole.

Lødingen svarer til Lødingen sogn og prestegjeld, Ofoten prosti i Sør-Hålogaland bispedømme, tilhører Lødingen og Tjeldsund lensmannsdistrikt i Midtre Hålogaland politidistrikt og hører under Ofoten tingrett.

Offersøy er et betydelig turistsenter. Lødingen kirke er en tømret korskirke, sannsynligvis den fjerde kirkebygningen på stedet, sist gjenoppbygd 1897. Norsk Telemuseum og Losmuseet Lødingen i tettstedet. På Nes ved Kanstadfjorden finnes helleristninger, datert til 5000 år f.Kr., de nordligste innslipte helleristninger som kjennes. I nordvest ligger en del av Møysalen nasjonalpark.

Kommunevåpenet (godkjent 1984) har en gull femsøylet valknute mot en rød bakgrunn; henspiller på Lødingen som et knutepunkt.

Navnet kommer av norrønt Lǫðueng, trolig av 'løe' og 'eng'.

• Lødingen kommunes nettsider

• Tettstedet
• Anbefalt litteratur