Lødingen

Landskapet i Lødingen er til dels svært berglendt. Det høyeste partiet finner en i nordvest, der Møysalen på grensen mot Sortland kommune strekker seg 1262 meter over havet. Her finnes også noen mindre isbreer (i alt tre kvadratkilometer).

Langs kysten, først og fremst i sør, utgjør strandflaten en flat brem hvor det meste av dyrkingsjorda og bosetningen er.

Berggrunnen består nesten utelukkende av prekambriske bergarter, og disse er blant de eldste bergartene som er påvist her i landet. Eldst er gneisene i de nordre delene av kommunen. Disse er opptil 2900 millioner år gamle. I søndre del av kommunen dominerer granitt og lignende bergarter. Disse er opptil 1750 millioner år gamle. I fjellområdet mellom Øksfjorden og Kanstadfjorden finnes det et par jernmalmforekomster, men de er ikke drivverdige.

Lødingen har en overvekt av kystklima, men ligger samtidig så langt inn i landet at den kommer i le for det verste vestaværet.

Middeltemperaturen i kommunen er målt til 4,39 °C. Denne er beregnet ut fra målestasjonene på Offersøy, Lødingen og Rotvær, og spenner over en periode fra 1873 til 2022. Middeltemperaturen på slutten av 1800-tallet var rundt 0,8 °C lavere enn på 2000-tallet.

Det ble i 1957 målt 29,0 °C på Offersøy, og dette er høyeste registrerte temperatur i kommunen etter andre verdenskrig. Laveste temperatur er målt til –15,4 °C på samme sted i 1963.

Gjennomsnittlig årsnedbør målt i kommunen siste 100 årene er 1269 millimeter.

Det aller meste av bosetningen i kommunen finner en i sør. På strekningen mellom Øksneshamn innenfor munningen av Øksfjorden og Lødingen bor hele 96 prosent av kommunens befolkning (2022). Bosetningen er fremfor alt konsentrert til kommunens eneste tettsted, administrasjonssenteret Lødingen som i 2021 hadde 1613 innbyggere. Dette gir kommunen en tettstedsandel i befolkningen på 82 prosent mot 71 prosent i fylket som helhet.

Folketallet i Lødingen var stort sett stabilt frem til først på 1980-tallet, men har siden vist nedgang, og det lå 36 prosent lavere i 2022 enn i 1981 (etter dagens grenser). I tiårsperioden 2012–2022 gikk folketallet i kommunen tilbake med gjennomsnittlig én prosent årlig mot en vekst på 0,2 prosent i fylket som helhet.

Næringslivet i Lødingen er i stor grad preget av servicenæringene og er i vesentlig grad konsentrert til kommunesenteret.

Jordbruk og fiske er viktige næringer, og i alt åtte prosent av arbeidsplassene i kommunen var i 2021 innen primærnæringene mot fem prosent i Nordland. De fleste gårdene er små, men i Lødingen Vestbygd finnes flere større bruk. Her er en betydelig jordbruksproduksjon med vekt på husdyrhold. Melkeproduksjon er størst i kommunen, men det holdes også noe geit.

I enkelte år med såkalt østlig lofotfiske foregår det et rikt skreifiske helt inn til Kanstadfjorden og Lødingen. Foruten Lofotfisket er vanlig fjordfiske viktig i kommunen. Fartøyer hjemmehørende i Lødingen ilandbrakte i 2021 fangster til en førstehåndsverdi av 238,5 millioner kroner. En stor del av denne fangsten er torsk og lignende fiskeslag. Lødingen har etter Værøy, Træna og Sortland størst ilandbrakt fangst blant fylkets kommuner. En betydelig andel av denne er pelagisk fangst, det vil si fiskeslag som sild, lodde, makrell og liknende. Kommunen har ellers adskillig oppdrettsvirksomhet, blant annet Norway Pelagic Lødingen AS.

Industrien sysselsetter i alt åtte prosent av Lødingens arbeidstakere. Inkluderer man bygge- og anleggsvirksomhet, og kraft- og vannforsyning, kommer andelen opp i 19 prosent (2021). Den klart viktigste industribransjen er næringsmiddelindustrien med mer enn 60 prosent av de sysselsatte i industrien (2021). Dette er et resultat av at det er fiskeindustri flere steder i kommunen, inkludert en tangmelfabrikk.

To andre industribransjer merkes også godt i kommunen. Verkstedindustrien med blant annet slipp og mekanisk verksted står for opp mot 30 prosent av industribedriftene, og bergverk med rundt 10 prosent. Dette er utgangspunkt i Lødingengranitt som er brukt i flere av kunstverkene i Skulpturlandskap Nordland.

Det drives et aktivt arbeid i Lødingen med sikte på nyetableringer for å kompensere bortfallet av offentlige og halvoffentlige arbeidsplasser som i Telenor, Sjøforsvaret og Post- og teletilsynet. I denne sammenheng er blant annet Telenors tidligere administrasjonsbygg benyttet til ny virksomhet i det som nå er Lødingen næringshage.

Av de bosatte arbeidstakerne i Lødingen arbeider 19 prosent utenfor kommunen. Disse er hovedsakelig spredt likt mellom kommunene Sortland, Harstad og Tromsø.

Tettstedet Lødingen er et kommunikasjonsknutepunkt, og kommunen har stor gjennomgangstrafikk. E10 (Kong Olavs vei) går gjennom kommunens nordlige del og gir ferjefri forbindelse med Narvik, Vesterålen, Harstad og Lofoten (se egen artikkel om Lofast).

Fra Kåringen på E10 fører riksvei 85 sørover til kommunesenteret, og herfra går det ferje over Vestfjorden til Bognes ved E6. Dette representerer den korteste forbindelsen sørover fra Harstad og Vesterålen. Fra E10 i Austre Kanstad går fylkesvei 837 til Rindbø i den vestre delen av kommunen. Herfra går fylkesvei 691 videre til Øksneshamn like innenfor munningen av Øksfjorden.

Tettstedet Lødingen har også hurtigbåtforbindelse med Svolvær og med de veiløse bygdene på vestsiden av Øksfjorden.

Lødingen har lange tradisjoner som losstasjon, og på 1950-tallet var stasjonen her Norges største. Fortsatt er det en betydelig virksomhet her.

Sjøforsvaret har øvingsavdeling i Lødingen.

Lødingen hører til Nordland politidistrikt, Midtre Hålogaland tingrett og Hålogaland lagmannsrett. Kommunen er med i Vesterålen regionråd sammen med Andøy, Bø, Hadsel, Sortland og Øksnes.

Lødingen kommune svarer til soknet Lødingen i Ofoten prosti i Sør-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Lødingen til Salten fogderi i Nordlands amt.

Lødingen ble opprettet som egen kommune i 1837 ved innføringen av det kommunale selvstyret. To nye kommuner ble senere opprettet ved utskilling fra Lødingen: Tysfjord på sørsiden av Vestfjorden i 1869 (1402 innbyggere ved utskillingen) og Tjeldsund på nordsiden i 1909 (1261 innbyggere ved utskillingen). I 1962 ble Efjord-området på sørsiden av Vestfjorden overført til Ballangen (433 innbyggere ved utskillingen) og i 1964 fikk kommunen sine nåværende grenser da Lødingens del av Tjeldøya på nordsiden av fjorden ble overført til Tjeldsund (297 innbyggere ved utskillingen).

Lødingen kirke er en tømret korskirke, og dette er sannsynligvis den fjerde kirkebygningen på stedet. Den ble sist gjenoppbygget i 1897, og har sitteplass for 350 personer.

Ved Vågehamn finner man Vestbygd kirke. Dette er en langkirke i tre som sto ferdig i 1885. Kirka har kapasitet til 230 personer.

I tettstedet Lødingen finner man Losmuseet – et spesialmuseum for historien om losvirksomheten langs kysten mellom Honningsvåg i nord og Kopervik i sør, med Lødingen som sentralt losformidlingssted. Museet er samlokalisert med Telemuseet Lødingen i «Gammelstasjonen», telegrafstasjonen fra 1895. Telemuseet har hovedvekt på telegrafiens historie.

På Nes ved Kanstadfjorden finnes helleristninger, datert til 5000 år før vår tidsregning. Disse er de nordligste innslipte helleristninger man kjenner til.

Kommunevåpenet (godkjent i 1984) har en femsøylet valknute i gull mot en rød bakgrunn og henspiller på Lødingen som et knutepunkt.

Navnet kommer av norrønt Lǫðueng, trolig av ‘løe‘ og ’eng’.

• Lødingen – tettstedet
• Nordland
• norsk fiskerihistorie
• bergverksdrift i Norge
• jordbruk i Norge

• Lødingen kommunes nettsider
• Statistisk sentralbyrå: Kommunefakta Lødingen

• Fjordholm, Vivian med flere (1987): Lødingen, Tjeldsund og Tysfjords historie